Sentralbord: 51 42 98 00 / epost

Facebook Facebook  

Eg treng råd
  • Language

Ordførarens forord

Regionen og Klepp har sidan førre budsjett vart vedteke opplevd store endringar i oljenæringa, fleire utan arbeid og redusert folkevekst. Landet og regionen er inne i ei tid med store endringar som påverkar kommunen sitt handlingsrom. Utviklinga dei neste åra er meir usikre enn på lenge. Dette gjer det vanskelegare å planleggja. Me må ta stilling til kva prognosar me skal tru på og ha vilje til å endre planar og prioriteringar dersom det ikkje vert som venta.

Folkeveksten i Klepp har roa seg dei siste to åra. Prognosane for dei neste åra ligg på mellom 1 og 2,5 %. Dette er lågare enn det har sett ut tidlegare, og det er uvisst korleis veksten vert både i flytting og fødselstal. Vi trur at veksten tar seg opp i slutten av perioden, men er forberedt på at det ikkje vert slik. Sandnes Øst er tenkt til å ta seg av veksten i regionen i lag med Bybandet Sør. Blir det noko av Sandnes Øst? Blir Bybandet Sør det einaste store regionale vekstområdet?

Kommunestyret ser at etatane/tenesteområdet arbeider grundig med prioriteringar og innsparingar slik dei har venta. Budsjettrammane vert haldne og avdelingane har i stor grad fått eit økonomisk handlingsrom. Det er gjort prioriteringar og val som gjer det muleg å gje gode tenester til innbyggjarane, og samtidig vera klar for nye utfordringar som kjem.

Dette er utfordringar som alle kommunar må arbeida seg gjennom. Andelen eldre innbyggjarar skal stige, folk lever lenger, folk vil gjerne bu heime lenger og kommunen må tilby tenestane på ein annan måte. Gjerne ein mindre invaderande måte enn før. Det krev at ein tenkjer nytt. Her kjem blant anna velferdsteknologi inn.

I kommunestyret si innstilling til budsjett og handlingsplan er det fordelt 1,25 mrd kroner til drift av kommunen sine tenester. Om lag halvparten av dette går til skule og barnehage. I tillegg er det lagt opp til om lag 140 mill kroner i investeringar årleg dei fire neste åra. Her er det både stort og smått. Dei største investeringane i perioden er på skular. Vardheia skule vert bygd saman med Time kommune i slutten av perioden. Det er avsett løyvingar til løysing av skuleutfordringane på Kleppe og Bore. Alternativa er mange og val av løysing vert avklart i eiga sak i februar 2016.

Det er lagt opp til stram drift, med minkande overskot, lågt låneopptak og hard nedbetaling på lån. Det har vore viktig for kommunestyret å sørga for ein sunn økonomi som gjer kommunen i stand til å ta større investeringar som kjem i slutten av perioden og åra etter det.

Klepp har svært høg andel barn og unge innbyggjarar. Det er dei som skal rustast for framtida, med både barnehage, skulegang, helse, fritid og støttetenester som ppt og barnevern. Eldrebølgja kjem og til Klepp, men lengre frem enn denne planperioden. Kommunen hevdar seg godt på mange tenesteområde når ein måler mot andre kommunar.

Regjeringa har lagt opp til ei satsing på barnehage, fleire timar i skulen, rus, og helsestasjon/skulehelseteneste. Dette passar godt med utfordringane i Klepp. Me treng sårt ei styrking av jordmortenesta og det andre arbeidet som helsestasjon og skulehelsetenesta gjer. Det er mange som slit med rusavhengighet, og det er stort behov for å møta dei endå betre. Brukarstyrt personleg assistent er ei ordning som ikkje er så mykje etterspurt endå, men som er ein god løysing for menneske som treng mange tenester frå kommunen.

Kommunestyret si innstilling betyr framleis stramme rammer i alle etatar/tenesteområda. Det krev omstilling internt, endring av forventningar, og nye løysingar. Nokre som allereie er tenkt ut, og andre som må koma. Men ei stram styring vil gjera kommunen i stand til å ta dei utfordringane som kjem, og det vil gje innbyggjarane trygghet for at dei får hjelp når dei treng det.

 


For kommunestyret

Ane Mari Braut Nese

Ordførar


Målkart

Eit sunt og inkluderande lokalsamfunn

Klepp kommune skal vere eit samfunn der innbyggjarane kjenner seg trygge. Inkludering og integrering er viktig. For at innbyggjarane skal oppleva tilhørighet, må alle kjenna at det er bruk for dei. Slike ikkje-materielle verdiar, saman med god fysisk planlegging og utforming, vil danna basis for trivelege og gode oppvekst- og bumiljø. Frivillig arbeid er ein viktig bærebjelke i lokalsamfunnet.

Slik vil me ha det:
• God oversikt over dei faktorane i kommunen som påverkar helsetilstanden til innbyggjarane.
• Alle skal bu trygt og ha gode møteplassar.
• Kommunale tenester skal bygga på prinsippet om sosial utjamning.
• Rekruttera godt og ha mange frivillige samarbeidspartnarar.

Barn og unge i første rekke

Barn og unge skal prioriterast jf kommunevisjonen. Dette inneber at barn og unge skal ha gode oppvekst- og læringsvilkår og gode fritidstilbod. Kommunen skal særleg via merksemd til barn og unge som av ulike grunnar står i fare for å utvikla vanskar. Tidleg oppdaging og tidlege tiltak er viktig.

Slik vil me ha det:

• Tidleg oppdaging og tilpassa tiltak er på plass med god samhandling med dei føresette.
• Oppvekstvilkåra til born og unge i kommunen er gode.
• Læringsresultata syner framgang.
• Kultur og fritidstilboda har breidde og kvalitet.

Tydeleg miljøprofil

Livsgrunnlag og trivsel er avhengig av miljøet rundt oss. Produksjon av matvarer med høg kvalitet er vikig i kommunen. Vern av matjord skal difor vega tungt i arealforvaltninga.
Klimautfordringane og tap av biologisk mangfald er blant dei største globale utfordringane i dag. Klepp skal gjennom si planlegging og forvaltning vera med på å ta sin del av ansvaret for desse utfordringane. Klepp skal vere bevisst sin rolle som forbrukar med tanke på ressursbruk og bærekraft.

Slik vil me ha det:

• Fleire enn før går eller syklar til skule og arbeid.
• Produksjonen av matvarer frå landbruket i Klepp skal auka.
• Gode innsamlings- og gjenvinningsordningar for avfall.
• Energiforbruket i kommunale bygg skal reduserast pr. m2.

Ein sunn økonomi som sikrar handlingsrom

Økonomi er eit middel for å kunna etablera og oppretthalda dei kommunale tenestetilboda til innbyggarar og brukarar. Å ha ein sunn økonomi inneber m.a. at kommunen kan tåla svingingar i inntekts- og utgiftsgrunnlaget - utan at det truar tenestetilbodet. Å styre økonomien og ressursbruken er ein nøkkelfaktor, gjennom løpande rapportering og måling av kostnadseffektivitet. Stram styring og kloke økonomiske val gir handlingsrom. 

Slik vil me ha det:
• Netto driftsresultat på minst 1,5 % av driftsinntektene.
• Mindre enn 70 % av investeringane vert finansiert med lån.
• Lånegjelda skal vera mindre enn 60 % av driftsinntektene.
• Disposisjonsfonda skal vera meir enn 5 % av driftsinntektene

Nyskaping og samhandling

Ein effektiv kommune bør vera nytenkande å ta i bruk ny teknologi i jakta på gode løysingar. Dei gode løysingane finn ein og saman med gode samarbeidspartnarar i interkommunalt og regionalt samarbeid.

Slik vil me ha det:

• Innbyggarane får raskt svar på sine henvendingar på nett og e-post.
• Kommunen sine e-tenester skal opplevast som effektive og gode av både innbyggarar og tilsette.
• Kommunen hentar idear og utviklar tenestetilbodet i samarbeid med andre aktørar.


Økonomiske føresetnadar

Vekst på 1,4 % i statens løyvingar til kommunane bør gje rom for lokale satsingar.  Svikt i lokale skatteinntekter og auka arbeidsløyse reduserer skatteinntektene og handlingsrommet. Bortfall av veksttilskot reduserer handlingsrommet ennå meir.

Statsbudsjettet - kommunedelen

Regjeringens tall  Landet  Klepp* 
Samlet realvekst  7,3 mrd.   
Realvekst frie inntekter  4,7 mrd.   
Realvekst frie kommunene  4,2 mrd.  14,8 millioner 
Realvekst i %  1,4 %  
Til dekning demografi  1,7 mrd. 6,0 millioner
Til dekning pensjonskostnader  0,9 mrd. 3,1 millioner
Satsinger i frie inntekter  1 mrd.  3,5 millioner 
Fri disponibel vekst 0,8 mrd. 3,0 millioner
Videreføring diverse satsinger  0,8 mrd.  3,0 millioner 
* Tala er rekna til Klepp sin andel av landet før justering for ulik skatteandel, folketal og andre kriteriar i rammetilskotet. Tala er meint som ein illustrasjon. Reelt fell den disponible veksten bort som følgje av bortfall av veksttilskotet i 2017 og "tap" i samband med overføring av Kemner på 1,7 millioner.

Skatteutvikling

Skatteutviklinga i Klepp har vore svak i 2015.  Samla skatteinntekt ligg an til å verta rundt 498 millionar, tilsvarande ein vekst på omlag 1,5 %. I opprinneleg budsjett for 2015 var det lagt til grunn ein vekst på 5,16 % rekna frå faktisk skatteinntektar i 2014. Skatteanslaget vart i rapport for 1. tertial nedjustert til 507 millionar, ein vekst på 3,3 % frå 2014.  Anslaget er uendra i 2. tertialrapport.

Siste opplysningar frå Kemnaren viser at kommunen får ei korrigering av fordelingstal som er 5,4 millionar lågare, og eit oppgjer av margin på 0,7 millionar meir enn i fjor.  Samla er korrigeringa venta å bli negativ i november med 4,7 millioner.  Skattetrekket for lønnstakarane i Klepp har vore svakt hittil i år.  Ved utgangen av september var veksten samla på 2,89 %, mens veksten i september var på 0,38 %.  Det er venta at vekst skattetrekk i november vil vera på nivå med september som følgje av stigande ledighet, lågare sysselsetting og lågare lønnsvekst enn venta.

Med bakgrunn i dette legg ein til grunn ei forventa skattinntekt for Klepp på 498 millionar i 2015.  Dette er lagt til grunn for utrekninga av forventa skatteinntekter og skatteutjamning i planperioden.

Skatteinngang pr sept 2015

Figuren over viser at skatteutviklinga i Klepp er svak samanlikna med resten av fylket og landet, samt eigne og nasjonale prognoser.

Skatt pr innbyggjar i forhold til landet

Samanlikna med andre kommuner i regionen har Klepp låge skatteinntekter pr. innbygger.  Den har vore stigande dei siste åra, men er redusert.  Utviklinga i Klepp og Time har dei siste månadene vært svært lik.

Arbeidsmarknad

Bustadstatistikk


Makroøkonomiske føresetnader

Redusert rentenivå reduserer låneutgiftene og renteinntektene i perioden.  Etter ein lengre periode med børsoppgang er marknadan nå usikker på utviklinga vidare.

Renter

RenterPengemarknadsrenta er nå på det lågaste nivå historisk og trenda dei siste åra har vore nedover.  Også fastrentane (vist som 5 års og 10 års swap) er på låge nivå, og kommunen forventer lågt rentenivå i planperioden.

Børs

Oslo børsOslo børs har sidan finanskrisa i 2008 stege. Spesielt viste perioden frå 2012 til 2014 ein stabil opgangsperiode. Det siste året har børsen vore prega av svingningar som følgje av internasjonal usikkerhet og nedgang i oljeprisen.

Nasjonalbudsjettet 2016

 Nasjonalbudsjettet 2016Nasjonalbudsjettet er regjeringa sitt anslag på økonomisk utvikling for landet samla. Regjeringa venter mellom anna lågare økonomisk vekst, stigande arbeidsløyse, lågare rente og lågare lønnsvekst.


Folketal

Veksten i folketalet har stor betydning for inntekter og utgifter.  Veksten har dei siste åra falt. Det er laga ulike prognoser for forventa utvikling.  På bakgrunn av desse er det lagt til grunn ei prognose med vekst på 1 % i 2015, 1,3 % i 2016, 1,5 % i 2017 og 2,4 % i 2018.

Folketalsvekst i Klepp 2000-2015

Folketalsvekst Klepp 2000-2015Folkeveksten er redusert dei siste åra.  Det er spesielt innflyttinga som er lågare, men og fødselsoverskotet er redusert.

Folketalsvekst i kommunar på Jæren 2009-2015

Folketalsvekst Jæren

Utvikling i folketalsvekst på Jæren 2009-2015

Utvikling i folketalsvekst Jæren

Ulike modellar for framskreven folketalsvekst

Modellar for framskrivingDet er svært usikkert kva veksten vert dei neste åra.  Det er difor laga ulike prognosar for å sjå konsekvenane av desse.  Figuren over viser gjennomsnittleg folketalsvekst frå 2016-2025 for dei ulike alternativa.  Alternativa er i dei neste figurane fordelt på alderskulla i samsvar med kriteria i rammetilskotet.

Antal barn i alder 1-5 år

Antal barn 1-5 årDei ulike framskrivningane viser at det mest sannsynleg vert ein nedgang i antall barn i barnehagealder.  Grunnlaget for dette er lågare fødselstal og mindre tilflytting. Antall barn som vert født er saman med netto innflytting dei største faktorane som er mest usikre i prognosane.

Antal barn i alder 6-12 år

Antal barn 6-12 årAntal barn på barnetrinna i skulen stig dei neste åra og avvike mellom dei ulike alternativa er små i planperioden.

Antal barn i alder 13-15 år

Antal barn 13-15 årDet er og vekst i antal ungar på ungdomstrinna etter nokre år med nedgang.

Antal personar i alder 16-22 år

Antal personar i alder 16-22 årAldersgruppa som omfatter ungdom på vidaregåande skule held seg omlag på same nivå. Denne gruppa betyr lite for kommunen sine inntekter og utgifter.

Antal personar i alder 23-66 år

Antal personar 23-66 årGruppa vaksne i arbeidsfør alder vekst jamt dei neste åra.  Denne gruppa er den som vert mest påverka av inn- og utflytting og som gjev det største grunnlaget for skatteinntektene.

Antal personar i alder 67-79 år

Antal personar 67-79 årTalet på dei som er 67-79 år veks markert i perioden for så å avta.  Det viser at kommunen på sikt vil merke "eldrebølga", men at den ligg litt fram i tid.  Talet på personar i gruppa over 67 år er venta å ligge nær prognosa då dei i mindre grad enn andre flytter.

Antal personar i alder 80-89 år

Antal personar 80-89 årAldersgruppa 80-89 veks svakt i denne perioden, men veksten kjem i åra etter denne planperioden.

Antal personar i alder 90 år og over

Antal personar 90+ årAntal personar over 90 år held seg truleg på same nivå som i dag.

Folketal brukt i berekning for rammetilskot 2016-2019

Folketal brukt i berekning for rammetilskot 2016-2019
Folketal pr 1.januar 2015 2016 2017 2018 2019
Folketal pr 1.januar nyttast ved berekning av skatte-/inntektsutjamninga.
Innbyggarar totalt pr 1.januar (framskriven) 18741 18922 19169 19461 19933
Folketalsauke i året % 1,0 % 1,3 % 1,5 % 2,4 %  
Vald modell for vekst  låg middels middels høg  
      
Folketal pr 1.juli 2015 2016 2017 2018  
Folketal pr 1.juli nyttast ved utrekning av utgiftsdelen av rammetilskotet (innbyggertilskot og utgiftsutjamning). Framskrivinga er eit gjennomsnitt av folketal 1.januar inneværande år og 1.januar påfølgande år.
Innbyggarar 0-1 år 517 514 540 569  
Innbyggarar 2-5 år 1158 1120 1105 1107  
Innbyggarar 6-15 år 2772 2822 2860 2928  
Innbyggarar 16-22 år 1896 1913 1919 1916  
Innbyggarar 23-66 år 10515 10619 10769 11006  
Innbyggarar 67-79 år 1492 1570 1631 1671  
Innbyggarar 80-89 år 390 394 398 407  
Innbyggarar 90 år og over 83 84 84 85  
Innbyggarar totalt pr 1.juli 18823 19036 19306 19689  
Auke % 1,0 % 1,1 % 1,4 % 2,0 %  


Økonomiske mål, resultat og analyse

Netto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter

Netto driftsresultat har stort sett vore over målsettinga fram til 2014, og er venta å ligge over også i 2015. Målsetting vert vanskelegare å nå i planperioden som følgje av lågare vekst enn lagt til grunn i tidlegare planar.  For å nå målsettinga på 1,5 % må inntekter aukast, utgiftar reduserast eller investeringsnivået tas ned.  Sett i lys av den usikre økonomiske situasjonen, usikker vekst i folketalet dei neste åra, rask nedbetaling av gjelda og disponible reserver er det likevel forsvarleg med fallande driftsresultat dei neste åra.

Teknisk berekningsutval har fram til nå tilrådd minimum 1,75 % i resultatgrad. Denne tilrådinga vart nedjustert frå 3 % i november 2014 som følgje av at Mva-kompensasjonen på investeringane, som vart innført i 2004, frå 2014 vert inntektsført i investeringsbudsjettet.

Netto driftsresultat

Lånefinansiering

Målsetting er at maksimalt 70 % av investeringane skal vera finansiert med lån. I anslaget er det høgare som følgje av auka investeringsnivå på investeringar utan tilskot, og litt som følgje av lågare tilskot frå Husbanken på kjøp av bustader. Det er i slutten av perioden lagt opp til sal av tomteområder for å redusere låneopptaket.

Lånefinansiering

Lånegjeld i % av brutto driftsinntekter

Lånegjelda i Klepp er moderat sett i høve til dei andre kommunane. Gjelda har vore lågare enn målsettinga fram til 2014. Kommunestyret har heva målsettinga til 60 % for å vera i samsvar med faktisk nivå i vedteken plan for 2015-18.  Netto lånegjeld held seg under den grensa fram til 2019 og vil stige vesentleg i 2020.

Riksrevisjonen har i sin gjennomgang av låneopptaka i kommunene dei siste åra signalisert uro over høge låneopptak og veksande kommunegjeld.  Riksrevisjonen vurderer ei gjeldsgrad over 75 % til å være "Høg".

Netto lånegjeld

Disposisjonsfonda

Klepp har meir disponible fondsmidlar enn dei fleste av kommunane kring oss. Desse vert halde som reserve mot skattesvikt  dei enkelte budsjettåra.

Disposisjonsfond


Prioriterte driftstiltak

I tabellen finnes oversikt over endringar og prioriteringar foreslått av økonomiutvalet i samband med salderinga.

Prioriterte driftsendringar
Salderingsforslag 2016 2017 2018 2019
Diverse forslag        
Auka stilling varaordfører 170 170 170 170
Det vart i samband med valet fremja forslag om auke av stillinga som varaordførar til 35 %, ei auke på 13 %.
Val 500 700 0 700
Det avviklast stortingsval i 2017 og kommuneval i 2019.  I tillegg kjem folkerøystinga om kommunesamanslåing i 2016.
Tilskot trussamfunn 1140 180 180 30
Som følge av auke i løyvingane til Kyrkja må og tilskot til andre trusamfunn aukast. Både drifts- og investeringsutgifter inngår i utrekninga og beløpet varierer difor frå år til år.
Ikt- styrking som vedtatt 800 800 800 800
Auke av ressursane til IKT i samsvar med AMU-3/15
Lærlingar - auke til målsetting 2 pr 1000 innbyggere 100 400 700 700
Klepp har ei målsetting om å ha 2 lærlingar pr. 1000 innbyggjare.  Utrekninga legg til grunn at ein får 38 lærlingar i 2019.  Det er lagt til grunn forventa noke vakanser.
Idrettskonsulent 300 400    
I samband med behandlinga av 1. tertialrapport for 2015 vart administrasjonen bedne om å vurdera innarbeiding av stilling som idrettskonsulent.  Økonomiutvalet har innarbeida ei prosjektstilling frå 2016 med evaluering i 2017.
Lokaler kyrkje 200 200 200 200
Formannskapet vedtok i F-sak 12/15 auka midler for 2015 til lokaler for Bore Sokn grunna lite plass i eksisterande lokale.  Auka er ikkje innarbeid i økonomiplanen.
Midlar til tiltak mot barnefattigdom 300 400    
 
         
Vidareførde forslag og vedlikehald        
Omstillingsmidler Helse og velferd     -500 -500
Det vart løyva 500.000,- for 2015-17 i vedteken handlingsplan.  Desse vert trekt ut av ramma igjen i 2018.
Auka tilskot Brannvern   1500 3000 4500
Syner til saka om framtidig brannordning og venta auka kostnadar, samt etaten sine kommentarar kring brannvern.
Auka vedlikehald Bygg 2000 500 1000 1000
Driftskonsekvensar av auka areal på bygg i investeringsplanen.  Deler av vedlikehaldsmidla flyttast fram til 2016 som følge av konjungtursituasjonen og for å betre resultatet i slutten av økonomiplanperioden.
Auka vedlikehald Grøntanlegg   200 200 200
Driftskonsekvensar som følgje av auka grøntareal i investeringsplanen. 
Vedlikehald Kyrkjegarder 200 400 400 400
Driftskonsekvensar som følgje av ny kyrkjegard på Klepp og underbudsjettering dei siste åra.
Auka andel barnehagelærarar i barnehagane   313 1063 1813
Det er lagt opp til ei styrking av den faglege kompetansen i barnehagane slik at halvparten av dei tilsette i barnehagane er utdanna barnehagelærarar i 2020. Klepp har for tiden lågare del en lovens minimumskrav. Fleire tilsette er i gang med studier og ein reknar med at lovens minimumskrav på 33 % vert nådd hausten 2016 (finansiert i ramma), og at opptrappinga til 50 % vert gjort ved 5 nye barnehagelærarer i året frå 2017.
         
Regjeringas satsingar og endringar        
Satsing helsestasjon og skulehelse 1268 1268 1268 1268
Regjeringa har lagt inn 200 millionar til kommunane samla til ytterlegare opptrapping av satsinga på helsestasjon og skulehelsetenesta. Klepp sin del av dette er utrekna til 1,2 millionar.  Midla inngår i dei frie midla i rammetilskotet.  Midla tilførast tjenesterområdet velferd.  Nærare disponering av midla vert gjort av oppvekstgruppa.
Satsing rus og psykiatri 1414 1414 1414 1414
Regjeringa har  lagt inn 400 millionar til kommunane samla til yttelerlegare opptrapping av satsinga på rus og psykiatri.  Klepp sin del av dette er utrekna til 1,4 millionar. Midla inngår i dei frie midla i rammetilskotet.  Middla vert tilført tenesterområdet helse og velferd til styrking av rus og psykiatri.
Fleksibelt barnehageopptak 1785 1785 1785 1785
Regjeringa har lagt inn 400 millionar til kommunane samla i samband med innføring av fleksibelt barnehageopptak. Middla tilførast etat for skule og barnehage.
Naturfagtime 267 267 267 267
Regjeringa har lagt inn midler til dekking av ein auka time i naturfag på eit av trinna 5-7 frå hausten 2016.  Heilårsverknad vert løyva i statsbudsjett for 2017.  Middla tilførast ramma til etat for skule og barnehage.
Minstekrav foreldrebetaling 551 551 551 551
Regjeringa har tilført midler for heilårsverknaden av ny forskrift for foreldrebetaling i barnehage som var iverksatt frå 1. mai 2015.   Middla tilførast ramma til etat for skule og barnehage.
Makspris barnehager - auka administrasjonskostnader 0 0 0 0
Det vart gitt eit eingongstilskot til dette i 2015.  Tilskotet er ikkje innarbeid i ramma og har difor ikkje verknad for etaten i 2016.
Gratis kjernetid barnehage - helårsverknad 186 186 186 186
Regjeringa har lagt inn kompensasjon for heilårsvikeknaden av innføringa av gratis kjernetid.  Ordninga gjeld frå 1. august 2015.  Midla tilførast ramma for etat for skule og barnehage.
Likeverd private og kommunale barnehager 619 619 619 619
I samband med gjennomgang av finansieringsordninga for private barnehager har regjeringa lagt til grunn at dei private barnehagane nå skal kompenserast 100 % samanlikna med det kommunale, mot 98 % som gjeld nå.  Regjeringa har rekna og lagt inn kompensasjon som vert fordelt via dei fri midlane til kommunane.  Midla tilførast etat for skule og barnehage.
Endring finansiering av private barnehager -1163 -1163 -1163 -1163

Regjeringa har foreslått ny ordning for finansiering av dei private barnehagane. Ordninga er ei viareføring av den eksisterande modellen kor tilskot reknast ut frå kommunens utgifter i rekneskapet 2 år før tilskottet. Det er no lagt opp til at dei private skal kompenserast tilsvarande ein pensjonssats på 13 %, mot kommunens sats (pt 16 %), samt ein ny modell for utrektning av tilskot til kapitalutgifter. Den nye modellen reduserer kommunanes samla kostander og regjeringa trekk kommunane for forventa innsparing.  Middla vert trekt frå ramma til etat for skule og barnehage.

Brukarstyrt personleg assistent - heilårsverknad 707 707 707 707
Regjeringa har innarbeida midler for å dekkja heilårsverknaden av ordninga som blei innført frå 2015. Middla vert tilført ramma til etat for skule og barnehage.
Ø-hjelp 3466 3466 3466 3466
Øyeblikkeleg hjelp har vore finansiert via 2 øyremerka tilskot. Ett frå departementet til kommunane og eit som har gått til helseforetaka, for så å ha vore overført til kommunane. Frå 2016 er begge desse tilskota innarbeidd i rammetilskotet og forsvinn som inntekt i ramma til tjenesteområdet helse og velferd. Middla vert tilført ramma til tjenesteområdet helse og velferd.
Vedlikeholdstilskudd -2200      
Regjeringa har foreslått eit tilskot på 200 millionar til ekstra vedlikehald på skular og helseboligar i 2015. Midla er øyremerka kommunar i vestlandsfylka som følgje av nedgangen i oljesektoren, og må betalast tilbake dersom dei ikkje vert brukt.  Midla er disponert i neste pkt.  Middla er budsjettert som inntekt og utgift i ramma til etat for lokal utvikling.
Vedlikehold 2200      
 Viser til kommentar over.
Kemner reduserte kostnader -1198 -2054 -2054 -2054
Regjeringa foreslår at kemnaren vert overført til staten og flytta til Stavanger frå 1. juni 2015.  Regjeringa har vurdert samla utgifter kommunene har til dette, og trekt kommunan via rammetilskotet.  For Klepp ligg årskostnaden for Kemnaren på 2.058.000,- pr år, mot eit trekk med heilårsverknad frå 2017 utgjer 3,8 millionar, eit tap på omlag 1,7 millionar årleg som følge av at Klepp har hatt lågare kostnader enn regjeringas utrekning og fordelinga legg til grunn.  Middla er trukke frå ramma til sentraladministrasjonen.
Husbanken - digitalt verktøy -39 -39 -39 -39
Regjeringa trekk kommunane for 39.000,- for å finansiera eit web-basert system for søknad om Startlån. Det er venta ei innsparing for kommunane når dette vert satt i drift.  Middla er trukket frå ramma til etat for lokal uvikling.
         
Sum salderingsforslag eks. renter og avdrag 13573 13170 14220 17020
Auka rente nye investeringar 1763 3179 5079 8739
Auka renteutgiftar for å dekke finasieringa av investeringane i investeringsoversikta.
Auka avdrag nye investeringar 2204 6016 9605 15103
Auka avdragsutgifter for å dekka finansieringa av investeringane i investeringsoversikta.
Sum salderingsforslag inkl. renter og avdrag 17539 22365 28903 40861

Tal i raudt er nye frå vedteken plan.
Tal i blått er endra frå vedteken plan.
Tal i sort er uendra frå vedteken plan

Alle tal i heile 1.000,-.


Bevilgningsoppsett drift (1A og 1B)

Oversiktene viser inntekter (-) og utgifter for driftssiden av budsjettet fordelt på fellesposter (1A) og budsjettrammen (1B).

Bevilgningsoppsett drift (1A og 1B)
Skjema 1A R 2014 VB 2015 P 2015 2016 2017 2018 2019
Skatt på inntekt og formue -490,7 -516,0 -507 -546 -547 -549 -557
Viser til eigen oversikt med analyse og oversikt over skatteutvikling og anslag.
Rammetilskot -376,8 -392,2 -393,5 -389 -386 -385 -386
Viser til prognosar på utvikling i folketal for grunnlag for tilskotet. Endringa frå 2016 til dei påfølgande åra skuldast i hovedsak bortfall av veksttilskotet som er utrekna til 4,5 millionar i 2015 og 3,5 millionar i 2016.
Språkdeling       -3 -3 -3 -3
Språkdeling inngår i skjønnsdelen av rammetilskotet tilbake i tid.  For budsjettåra er det anslått kva fylkesmannen vil tildela til våren.
Skatt på eigedom              
Andre skattar              
Sal frikraft (Klepp energi AS) -1,1 -1,3 -1,1 -1,1 -1,1 -1,1 -1,1
Klepp kommune har ein liten rettighet på frikraft som siste åra har vore omlag 1,1 millionar.
Andre tilskot              
Tilskot flyktningar -18,2 -17,0 -19,3 -21,3 -20,8 -19,3 -14,1
Integreringstilskotet for flyktningar er utrekna ut frå kor mange flyktningar Klepp har teke imot, og kor mange det er vedteke å ta imot. Tilskotet er ikkje endra i statsbudsjettet for 2016, men regjeringa har varsla eiga sak seinare i haust i samband med "flyktningekrisa".  Tilskotet vert avsett til flyktningefond (sjå eigen post lenger ned), og vert tilført etatane i samsvar med bruk av ressursar til flyktningane dei første 5 åra etter integrering.  Posten bør vurderast overført til tjenesteområde helse og velferd i 2016 når ny organisering av flyktningetenesta er på plass.
Rentekompensasjon -3,9 -4,7 -4 -3,9 -3,5 -3,4 -3,8
Klepp mottek rentekompensasjon gjennom fleire ordningar til skulebygg, omsorgsbustader og kyrkjer.  Den eldste ordninga frå 1997 utgår i 2017.
Diverse inntekter -0,6 0 0        
Det er avsett 300.000,- til reserverte tilleggsløyvingar.  Dette er same nivå som tidlegare år.
Sum frie disponible inntekter -891,3 -931,2 -924,9 -964,3 -961,4 -960,8 -965,0
Renteinntekter              
Ordinære renteinntekter -6,7 -3,8 -3,6 -2,2 -2,2 -2,2 -2,2
Renteinntekter på innskot i bank, plasseringar og liknande.  Er nedjustert i perioden som følje av lågare rentenivå.
Rentinnt. lån Klepp energi AS -5,3 -1,5 -1,5 -1,1 -1,1 -1,1 -1,2
Det er budsjettert med renteavkastning i samsvar med avtale og lågare rentenivå.
Renteinnt. lån Lyse energi AS   -3,7 -3,7 -2,6 -2,5 -2,6 -2,7
Det er budsjettert med renteavkastning i samsvar med avtale og lågare rentenivå.
Renteinnt. Etableringslån/Startlån -2,3 -2,8 -1,7 -2,5 -2,4 -2,3 -2,3
Det er budsjettert med forventa rentebetaling på utlånte midler i samsvar med eksisterande og forventa utlån i perioden, samt lågare rentenivå.
Kalk.renter og avskrivninger (VA) -2,5 -2,8 -1,9 -2,1 -2,1 -2,1 -2,1
I samband med fastsetting av betalingssatsane for VA vert det utrekna kalkulatoriske renter til dekning av kommunen sine lånerenter i samsvar med gjeldande reglar.
Utbytte Klepp energi AS -7 -8,0 -8 -8,0 -8,0 -8,0 -8,0
Det er budsjettert med utbytte i samsvar med tidligere vedtak.
Utbytte Lyse energi AS -16,2 -16,1 -18,3 -17,8 -18,2 -21,1 -23,3
Det er budsjettert med utbytte på 420 millionar samla for 2016, men opptrapping vidare i perioden.
Gevinst finansielle instrument -1,9            
Renteutgifter              
Ordinærer renteutgifter 22,8 22,4 19 16,7 15,3 17,1 21,3
Renteutgifter på eksisterande lån fell som følgje av nedgang i marknadsrenta, utløp av fastrenteavtalar, og endra samansetning av låneportefølja.  Viser og til oversikt over renteutviklinga.
Renteutg. Etableringslån/Startlån 3,2 2,6 2,8 2,9 2,7 2,4 2,5
Renteutgifter til lån frå Husbanken til vidareutlån.  Må sjåast saman med renteinntekta lengre opp i oversikta.
Tap finansielle instrumenter              
Avdrag på lån 54,4 61,1 55,4 58,6 62,5 66,1 71,7
Avdragsutgifter på eksisterande lånegjeld.  Nedbetaling i samsvar med vedtatte planar.
Netto finansinnt./utgifter 38,5 47,7 38,5 42,0 44,1 46,2 53,8
Til ubundne avsetningar              
Avsett flyktningefond (overføres etater) 18,2 17,0 19,3 21,3 20,8 19,3 14,1
Viser til kommentarar kring tilskot til flyktningar.
Avsett forsikringsfond 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1
Det vert avsett 0,1 million som tidlegare til eigenandeler i samband med forsikringsskadar.
Avsett disposisjonsfondet 0,2 1,3 1,3 0 0 0 0
Det er ikkje budsjettert med avsetningar til disposisjonsfondet i perioden.
Til bundne avsetningar 0,1            
Bruk av tidlegare mindreforbruk              
Bruk av ubundne avsetningar              
Bruk av dispfond pensjon -1 0 0 0 0 0 0
Bruk av bundne avsetningar              
Netto avsetningar 17,6 18,4 20,7 21,4 20,9 19,4 14,2
Overført til investeringar 0 0,8 0,8 17,3 10,1 4,4
Ubrukte midlar/driftsresultat kan overførast til investeringsrekneskapet for å redusera låneopptak og framtidige rente- og avdragsutgifter.
Seniortiltak 1,9 1 2 2,0 2,0 2,0 2,0
Posten til seniortiltak er auka i samsvar med faktiske utgifter.
AFP 62-65 4 4,2 3,8 4,0 4,0 4,0 4,0
Uttaket av AFP på delen som vert dekt direkte av kommunen er litt lågare enn dei siste åra.
Bruk av premiefond i KLP -10 -1,5 0        
Det er ikkje lagt opp til direkte bruk av premiefondet i KLP i perioden.  Det er budsjettert med ein flat pensjonssats på 16 % for kvart av åra, og dersom lønnsoppgjøra og G-oppgjøra vert dyrere enn anslått kan dette dekkast av premiefondet i staden for å auke pensjonspremien desse åra.
Tidlegare års premieavvik 3,6 6,5 6,2 8,3 11,4 14,8 18,5
Utgiftane for å dekke tidlegarer års premieavvik aukar for kvart år som følgje av at ein tidlegare har inntektsført premieavviket. Premieavvik fram til 2009 vert dekka over 15 år, frå 201-2013 over 10 år, og frå 2014 over 7 år. 
Årets premieavvik -18,4 -12,2 -13,7 -25,6 -25,6 -25,6 -25,6
Årets premie, kostnad og premieavvik er utrekna ut frå prognosar frå KLP og SPK i september.  Pensjonspremien innarbeida i etatanes rammer er på 16 % for KLP i alle åra, og premieavviket er utrekna ut frå det. Forutsetningane for utrekningane til SPK og KLP vil verta endra i planperioden, og ein må og i åra som kjem vente positive og negative avvik.
Diverse utgifter -0,2 0,3 0 0,3 0,3 0,3 0
Det er avsett 300.000,- til reservete tilleggsløyvinger.  Dette er same nivå som tidlegare år.
Rest lønnsfordeling 2015 0 15,0 2,2 3 3 3 3
Lønnsreserve til fordeling av ikkje fordelte resultat av lønnsforhandlingane i 2015. Vert fordelt ut på etatane/tjenesteområde i januar.
Rest lønnsreserve 2014   14,0          
Lønsreserve 2016   0 0 16 16 16 16
Det er sett av lønnsreserve for eit oppgjer på 2,7 % frå 1. mai neste år. Lønsveksten er i samsvar med regjeringa sitt anslag og kompensasjon i deflatoren (løns- og priskompensasjon).  Vert fordelt ut på etatane når lønsoppgjøret er gjennomført.
Sum diverse -19,1 28,1 1,3 25,3 21,2 18,9 17,9
               
Til fordeling drift/rammene -854,3 -837,1 -864,4 -875,7 -875,3 -876,3 -879,1
               
Som fordelt i rammene (frå skjema 1B) 853,9 837,1 846,9 875,7 875,3 876,3 879,1
Sum fordelt på etatane/tjenesteområdet slik det framgår av siste linje i Skjema 1B nedenfor
Meir-/mindreforbruk -0,4 0,0 -17,5 0,0 0,0 0,0 0,0
Viser forskjell mellom inntekter og utgifter i driftsbudsjettet.  Skal være i 0,- for å være i balanse i samsvar med kommuneloven. 
               
Skjema 1B R 2014 VB 2015 P 2015 2016 2017 2018 2019
Sentraladministrasjonen 39,3 39,5 42,3 45,3 44,0 43,6 44,2
Viser til kommentarane frå sentraladministrasjonen
Etat for skule og barnehage 405,1 401,4 410,1 418,6 418,9 419,7 420,4
Viser til kommentarane frå skule og barnehage
Tjenesteområde helse og velferd 323,7 306,4 304,7 318,2 318,3 317,4 317,4
Viser til kommentarane frå helse og velferd
Etat for lokal utvikling 77 81,4 81,2 84,4 84,7 86,3 87,8
Viser til kommentarane frå lokal utvikling
Kyrkja 8,8 8,4 8,6 9,1 9,3 9,3 9,3
Viser til delen om Kyrkja
VAR 0 0 0 0 0 0 0
Viser til kommentarer fra lokal utvikling
Sum fordelt 853,9 837,1 846,9 875,7 875,3 876,3 879,1

Alle tal i heile millionar.

R 2014    = Regnskap 2014
VB 2015 = Vedtatt budsjett 2015
P 2015    = Prognose 2015 (som i siste tertialrapport)


Finansieringsplan investeringar (2A)

Oppstillinga viser finansiering av investeringene i 2B

Finansieringsplan investeringar (2A)
Skjema 2A - Investeringar Finansiering handlingsplan 
Alle beløp i 1000 kr. 2016 2017 2018 2019
Investeringar i anleggsmidler 139000 107900 115000 201200
Viser til kommentarar til de enkelte investeringane
Utlån og forskutteringar        
Utlån Husbankmidler 25000 25000 25000 25000
Det er lagt opp til samme utlån av startlån som i tidigare planperiode, 25 millionar pr. år.  Renter og avdrag på desse låna vert i hovedsak dekka av motekne avdrag og renter frå lånetakarane.
Avdrag på lån 6443 6701 6686 6686
Avdrag på utlånte husbankmidler
Dekning tidligere års udekka meirforbruk        
Avsetningar        
Årets finansieringsbehov 170443 139601 146686 232886
Samla finansieringsbehov av postane over.
         
Finansiert slik:        
Bruk av lån        
Husbanklån bustader -33200 -34000 -26200 -21200
Husbankfinansiering til kjøp av kommunale bustader
Ordinært låneopptak  -54944 -30364 -52964 -120564
Lånefinansiering av ordinære investeringar
Lån til VAR -8000 -8000 -8000 -8000
Lånefinansiering av anlegg VAR-sektoreren.  Avdrag og renter vert i hovedsak dekka via gebyrinntektane.
Lån til videreutlån/Startlån -25000 -25000 -25000 -25000
Lån i Husbanken til viderelån. Se og Utlån Husbankmildler lengre oppe.
Sal av anleggsmidlar       -15000
Forvanta sal av tomter eller tomteområder mot slutten av perioden. Konkrete områder vært vurdert i samband med rullering av planen.
Tilskot til investeringar -13300 -10500 -5300 -5300
Forventa tilskot til investeringane i 2B. I hovedsak tilskot frå Husbanken til kjøp av bustader.
Mottatte avdrag på utlån og refusjonar        
Avdrag på vidareutlån/Startlån -6443 -6701 -6686 -6686
Mottekne avdrag frå utlån av Startlån. Motsvarer posten for avdragsbetaling lengre oppe.
Avdrag frå Lyse  -4229 -4229 -4229 -4229
Avdrag på ansvarleg lån i samsvar med låneavtale.
Avdrag frå Klepp Energi  -667 -667 -667 -667
Avdrag på ansvarleg lån i samsvar med låneavtale.
Momskomp. Investeringar -7320 -10040 -13240 -26240
Forventa kompensasjon på investeringane med mva-kompensasjon i oversikt 2B.
Andre inntekter        
Sum ekstern finansiering -153143 -129501 -142286 -232886
Sum av finansieringspostane med innbetaling til kommunen.
Overført frå driftsrekneskapet  -17300 -10100 -4400  
Middel overført frå driftsbudsjettet (netto driftsresultat) til å finansiere investeringar. Fell ut over i perioden som følgje av at netto driftsresultat vert redusert.
Bruk av tidlegere års udisponert overskot        
Bruk av avsetningar        
Udekka/udisponert 0 0 0 0
Udekka/udisponert skal vera i 0 for å ha balanse mellom inntekter, utgifter og finansiering av investeringane.


Prioriterte investeringar (2B)

Oppstillinga viser forslag til investeringsplan med kommentarar.

Investeringar 2016-2019
Prosjekt 2016 2017 2018 2019
IKT - felles   4000 4000 4000 4000

Vidareføring av midla til IKT system og utstyr.  Vekst i aktivitet og teknologiske endringar gjer behov for fornying og investering.  Ein reknar med fornying av programlisensar til Microsoft i 2016. Truleg vil det verta rimelegare å leiga enn å kjøpa desse.  Det er difor overført 1 mill. i frå investerings til driftsbudsjettet i samsvar med vedtak i 2015.

IKT folkevalde       300

Det er sett av midler i samband med val av nye folkevalde i neste valperiode.

Telefoni/IP/kabling 1000      
Vidareføring av tidlegare løyvde midlar.  
Eigenkapitaltilskot KLP 2600 2700 2800 3000
Kapitalen i KLP veks. Som eigar må me årleg tilføra selskapet eigenkapital.
Flyktningbustader  26500 26500 26500 26500
Kommunestyret gjorde i 2013 vedtak om å ta opp inntil 10 mill kr i lån til kjøp av bustader i samband med flykningmottaket. Det er usikker kor store tilskot ein vil få dei neste åra og ramma for kjøp av bustader er i budsjettet auka med 10 millionar. Anslag på tilskot er justert ned frå 40 % til 20 % for både tidlegare vedtekne bustader og dei som ev vedteke i K.sak 52/15 ØKT MOTTAK AV FLYKTNINGER I 2015 OG 2016
Bustader funksjonshemma 20000 13000    

Det er lagt opp til kjøp av nokre bustader til menneske med psykisk utviklingshemming over fleire år. Målet er å finna løysingar som gjer god integrering i bumilø og i minst muleg grad utløyser behov for nye basar med heildøgnsbemanning.

Boligsosial handlingsplan   5000 5000  
Det er sett av midlar til kjøp av bustader i samband med boligsosial handlingsplan.
IKT - skular og barnehagar 2000 2200 2400 2600

Vidareføring og opptrapping på 10 % av IKT i skular og barnehagar i planperioden. Investeringane følgjer godkjend IKT-plan. 

Fellespost skulene (uteområde, søppel, brann og klima) 2300 2300 2300 2300

Løyving på skulesektoren med tiltak for søppelsikring, inneklima/brannsikring, og tiltak for elevar med rørslehemming (UU-tiltak).

Engelsvoll rehab/tilbygg  8000      
Vidareføring av løyving frå hp 2015-18 på 3 000, og tillagt 5 000 for forventa meirforbruk som varsla tidlegare.
Skuleutfordring og idrettshall  1000 3000 50000 100000
Det er lagt inn midler til framtidig skuleløysing. Val av løysing vert avklart i eiga sak. Det et og lagt til grunn ein ny idrettshall enten i samband med ny skule eller på annan stad.
Mellombels løysing skulelokal   3000    
Det vert truleg nødvendig med mellombels løysingar fram til skuleutfordringa vert løyst og det er lagt inn noko middel til dette i 2017.
Uteområde skular 2000 2000 2000 2000
Vidareføring av løyving for tilrettelegging og opprusting av uteområda på skulane.
Vardheia ungdomsskule  15000   4000 30000
K.sak 59/14 FELLES UNGDOMSSKULE TIME OG KLEPP.  Time kommune har gjort avtale om kjøp av tomt og Klepp sin del av dette er innarbeidd i 2016.
Soveskur barnehagar  400 200    
Det er behov for utvendig plass under tak når barna skal sove i fleire av barnehagane.
Midlertidige tiltak barnehage  600     500

Det er i vedteken plan lagt til grunn bygging av ny stor barnehage for å auke antal plassar og erstatte barnehagene på Bore og Myrsnipa. Nye tal viser auka kostnader samanlikna med eksisterande plan, og nedgang i venta barnetal.  Ny barnehage på Sporafjell er teke ut av planen i denn omgang, og det er behov for midlertidige tiltak i 2016 samt planmidler i slutten av perioden.

Tomt barnehage Sporafjell 8200      
K.sak 34/15 GRUNNINNLØYSING - BARNEHAGETOMT SPORAFJELL
Avlastning og barnebustad     1000 14000

Denne blei flytta frå Kleppestemmen til 1.etg, Sirkelen, vår/sommar 2014. Planen om å byggja ny avlastningsbustad ble derfor flytta fram i tid. Det ble bede om ein årlig tilbakemelding ift drift og kapasitet. Pr dags dato fungerar drifta i Sirkelen greitt. Det vert gjennomført brukerundersøkelse i 2015/16 for å avklare brukarane sine erfaringar.  Det er lagt inn midlert til eventuell bygging i slutten av perioden. Eventuell bygging vert vurdert i samband med rullering av planen.

Gravplass Kleppe   12000    

Planlagde arbeid med ny kyrkjegard Kleppe i 2016/17 er:

• Full opparbeiding av øvre del av gravplassen med plen, beplantning, lys og vannpostar.
• Hekk for å dele øvre og nedre del av plassen.
• Støyvoll mot Orrevegen.
• Steingardar hele.
• Interne vegar på gravplassen med forbindelse mot Kleppeloen.
• Servicebygg og parkeringsplass.

Arbeida i 2016/2017 er kostnadsrekna til 25 mill. Rådmannen legg til grunn at 13 mill blir rebudsjettert i 2016 frå tidlegare år, og fører opp 12 mill i 2017.  Det vil koma kostnader før nedre del av gravplassen skal takast i bruk, men det ligg truleg fleire 10-år inn i framtida.

Gravplass Orstad        1000
Det er sett av midlar til gravplass på Orstad i slutten av perioden og etter at gravplassen på Kleppe er gjort klar.
Kyrkjelydsal Orre  6400      

Det er tatt løyvinga til ny kyrkjelydssal på Orre med 3,4 mill kr i 2016, og resten 3 mill kr i 2017. Dette i samsvar med hp 14-17. 

Ny kyrkje Kleppe 1000 1000 1000 1000 
Vidareføring av løyving. Arbeidet med avklaring om plassering av kyrkja pågår gjennom reguleringsarbeid. For tida har ikkje Klepp kommune økonomisk evne til å løfte ei ny kyrkje på Kleppe. Det bør etter 2016 vurderast om ein har grunnlag for å utarbeida ein intensjonsavtale mellom Klepp kyrkjelege fellesråd og Klepp kommune om ramme for bygging og finansiering.
Trafikksikring 400 400 400 400

Det er lagt inn 400 000 kr kvart år til trafikksikring som før.

Sentrum/Meieriet 7000 1000 1000 1000

Det er sett av 5 millioner til riving av meieriet i 2016, samt middel til sentrumsplan og trafikksikring.

Klimaplan/ENØK 1000 1000 1000 1000

Vil bli nytta i samsvar med vedteken klima- og miljøplan.

Diverse grunnerverv 1500 1500 1500 1500

Rammeløyving som blir nytta i samråd med Kommunestyret.

Veg utbyggingsavtale Sporafjell 12000      
Kommunestyret godkjende i eigne saker i 2015 bidrag til bygging av Boreringen mot Sporafjell (netto ca 12 mill kr) og til bidrag til utbygging område 12 og 18 på Orstad (netto 1 mill) . Dette er innarbeidd i budsjettforslaget. K.sak 13/15
Veg utbyggingsavtale Orstad 1000      
Kommunestyret godkjende i eigne saker i 2015 bidrag til bygging av Boreringen mot Sporafjell (netto ca 12 mill kr) og til bidrag til utbygging område 12 og 18 på Orstad (netto 1 mill) . Dette er innarbeidd i budsjettforslaget. K.sak 61/15
Rådhus/bibliotek - ombygging 1000 1000    
Biblioteket i rådhuset har ei stor og samansett brukargruppe. Det er planar om nærare knyting mellom biblioteket og publikumsmottaket ved å ta i bruk vestibylen i Rådhuset. Endelege planar for publiumsmottaket er ikkje klare, men foreløpige kalkylar tyder på at vi kan få gjort mykje for 2 mill kr. Det er ført opp 1 mill kr kvart år i 2016 og 2017.
Veglys 300 300 300 300

Omlegging til armaturar i gatelysa til lågenergi/LED ser ut til å vera eit godt miljøtiltak som kan vera  økonomisk interessant. Rådmannen har drøfta med Klepp Energi AS oppretting av ei administrativ gruppe som ser på praktiske og økonomiske sider ved ei slik omlegging. Gruppa bør koma med sine tilrådingar før sommaren 2016.

Maskinkjøp LU 600 600 600 600

Det er lagt inn 600 000 kr årleg til utskifting av bilar og maskinar. 

Turstiar/friluftsliv 200 200 200 200

200 000 kr i året etter prioritering i Lokal utvikling.

Gang og sykkelveg Lalandsvegen 3000 15000    

Det er sett av middel til gang og sykkeleveg på Lalandsvegen.  Reguleringsplan vil truleg bli ferdigbehandla i løpet av få månader, og kalkylane så langt tyder på at avsett beløp er tilstrekkeleg for den strekninga som ligg inne i reguleringsplanen. Fordelinga av middla er justert i samsvar med venta fremdrift.

Leikeplasser - utstyr 2000 2000 1000 1000
Nasjonale krav til leikeplassar gjer at vi nå er i gang med å fjerne utstyr på ei lang rekke leikeplassar. Det er ønskeleg å kunne erstatte dette på dei viktigaste/mest brukte leikeplassane. Det blir derfor ført opp 2 mill kr kvart år i 2016 og 2017. Deretter 1 mill kvart år. Vi er og i gang med å sjå på alternative måtar å leggje til rette for leik der natur og fri aktivitet er meir i fokus. Siktemålet er at dette skal redusere behovet for innkjøp av dyre stativ.
Gebyrfinansierte investeringar (VAR)        
Nye VA-prosjekt 8000 8000 8000 8000

Investeringane innan VAR-området er budsjettert i samlepost Nye VA-anlegg. I rekneskapen vil dette bli delt på ulike prosjekt. Tiltaka blir prioriterte gjennom kommunedelplanane ”Vann inn” og ”Vann ut”. Dei viktigaste tiltaka i 2016 er:

• Flaumsikring Kleppekanalen
• Flaumsikring Tu
• Vatn til næringsområde Tu
• Ny vannleidning Særheim - Grøvå
• Kloakkering for å redusere avrenning til Figgjoelva (Sveinsvoll)

         
Sum gebyrfinansierte 8000 8000 8000 8000
Sum investering eks. gebyrfinansierte 131000 99900 107000 193200
Sum investering 139000 107900 115000 201200

Tal i raudt er nye frå vedteken plan.
Tal i blått er endre frå vedteken plan.
Tal i sort er uendra frå vedteken plan.

Alle tal i heile 1.000,-.


Sentraladministrasjonen

Sentraladministrasjonen vert leia av rådmannen og har ansvar for å samordna kommunens avdelinger og bistå politisk leiing.

Mål og strategi

Nyskaping og samhandling
Ein effektiv kommune bør vera nytenkande og ta i bruk ny teknologi i jakta på gode løysingar. Dei gode løysingane finn ein og saman med gode samarbeidspartnarar i interkommunalt og regionalt samarbeid.

Slik vil me ha det:

  • Innbyggarane får raskt svar på sine henvendingar på nett og e-post.
  • Kommunen sine e-tenester skal opplevast som effektive og gode av både innbyggarar og tilsette.
  • Kommunen hentar idear og utviklar tenestetilbodet i samarbeid med andre aktørar.


    Organisering

    Organisasjonskart Sentraladministrasjonen


    Status og utfordringar

    Status og utfordringar

    • Regjeringa har fremja forslag om å overføre ansvaret for skatteinnkrevjinga til staten. Vert det vedteke vert dei tilsette på Jæren kemnerkontor statleg tilsette og den fysiske plasseringa truleg endra. Kommunen vil miste verdfull kompetanse, og tapar 1,7 millioner som følgje av at me driv tenesta rimelegare enn andre kommunar, og det regjereringa trekk inn av midlar.
    • Forskrifta om innkjøp vil truleg bli forenkla for m.a. mindre innkjøp. Dette håper me reduserer ”byråkratiet” slik at auka fokus vert brukt på gode innkjøp der verdien for kommunen er stor.
    • Bruken av E-faktura aukar og i løpet av dei neste åra vil dette være ”normalen”. Tid brukt på manuelle rutinar vert erstatta med drift, vedlikehald og oppdatering av økonomisystema.

    Handlingsmål i planperioden

    • Vidareutvikle eit godt arbeidsmiljø.
    • God oppfølging av sjukemelde som kan føra til redusert sjukefråvær og god rekruttering.
    • Implementere og vidareutvikle bruk av personalsystema.
    • Kvalitetssikre og vidareutvikle økonomisk kontroll og rapportering.
    • Auka fokus på analysar av verksemda i heile kommunen for å betre og effektivisere velferda til innbyggjarar.
    • Betre kunnskapen og systema for auka tryggleik innan IKT.
    • Bidra til at tilsette og leiarar har eit godt nok kunnskapsnivå i dei elektroniske arbeidsredskapane kommunen nyttar.


    Nøkkeltal

    Økonomiske indikatorar Sentraladministrasjonen 2014
    Indikator (kr pr innb) Klepp Time Kostragr.7
    Politisk styring 279 341 283 320
    Kontroll og revisjon  39 52 49 92
    Administrasjon 2944 3236 2944 3372
    Brutto drift til adm. og styring 3665 4304 3808 4383

     

    Medarbeidarar Sentraladministrasjonen
    Indikator  2011 2012 2013 2014
    Tal på årsverk 24,2 27,0 25,8 30,2
    Tal på tilsette 27 30 29 32
    Tal på lærlingar        1
    Sjukefråvær  6,6% 4,4% 4,3% 2,9%


    Budsjettramme og endringar

    Budsjettramme og endringar, Sentraladministrasjon
    Budsjettramme 2016 2017 2018 2019
    Vedteken budsjettramme 39454 39454 39454 39454
    Løns- og pensjonskompensasjon 904 904 904 904
    Prisjusteringar 295 295 295 295
    Interne omfordelingar 3168 3168 3168 3168
    Nasjonale oppgåveendringar        
    Tidlegare vedteke endringstiltak 12 12 12 12
    Endringstiltak økonomiutval 1512 196 -204 346
    Sum ramme 45345 44029 43629 44179


Etat for skule og barnehage

Etaten vert leia av kommunalsjefen og består og barnehagane, skulane, PPT, Klepp kulturskule og Eirik Raude-senteret.

Mål og strategi

Hovudmål: "Meir læring for alle"

Mål frå målkart

  • Kommunale tenester skal bygga på prinsippet om sosial utjamning.
  • Tidleg oppdaging og tilpassa tiltak er på plass med god samhandling med dei føresette.
  • Oppvekstvilkåra til born og unge i kommunen er gode.
  • Læringsresultata syner framgang.

 

Delmål frå etaten sin strategi- og handlingsplan:

Ein lærande og utviklingsretta organisasjon.

  • Vidare satsing på nettverksarbeid for Jærskulane og Kleppbarnehagane.
  • Hovudfokus i alle ledd på evaluering av kva gjort – korleis verkar det – kva må evt endrast.
  • Samhandling med foreldra og Kommunalt foreldreutval om kultur for læring i Klepp.
  • Ha kollektiv kunnskapsutvikling som leietråd i utviklingsarbeidet i etaten.

Bidra til å utvikla kunnskapsnysgjerrige og kreative born og elevar.

  • Ha hovudfokus på læringa og utviklinga til born og elevar i barnehagane og skulane.
  • Framleis vektlegga dei grunnleggande kunnskapane.
  • Styrka opplæring for minoritetsspråklege elevar vidare.
  • Framleis ha tydeleg handling og aksjon i forhold til mobbing og mobbesaker.

Tidleg oppdaging og tidleg hjelp for born og elevar

  • Samhandla tverrfagleg og tverretatleg for å oppdaga hjelpebehov hos born og elevar og setja inn tiltak tidlegast råd.
  • Omlegging til meir intensiv spesialundervisning og hyppig evaluering.
  • Prioritera ressursar på tidleg opplæring, særleg for barn/unge med fleirkulturell bakgrunn.

 

Tiltak

  • Avdelingane lagar eigne utviklingsplanar. Her har dei med deira tiltak i forhold til dei aktuelle handlingsmåla. For etaten samla vil dette vera dei viktigaste tiltaka:
  • Tiltaka dekker fleire av handlingsmåla og blir derfor teke samla:
    • Vurdera nye drifts- og organisasjonsformer for å oppretthalda og utvikla kvaliteten i tilbodet til barna og elevane
    • Sikra kapasitet i barnehagane og skulane i samsvar med utviklinga av barne- og elevtal gjennom barnehage- og skulebruksplan.
    • Sikra at alle avdelingane har klare planar for samhandlinga med dei føresette om involvering og samhandling om borna og elevane sitt lærings- og utviklingsarbeid.
    • Prioritera ressursar til tidleg hjelp og opplæring for minoritetsspråklege born og elevar.
    • Legga om arbeidet til PPT mot meir systemretta arbeid og tilpassa opplæring.
    • Gjennomføra gode analysar som grunnlag for forbetringsarbeidet i alle avdelingane. Nytta datagrunnlag og ståstadanalysar når prioriteringar, val og vektleggingar skal gjerast.
    • Samhandla med vidaregåande opplæring, sosialsektoren og kommunalt foreldreutval om innsats for betre gjennomføring i vidaregåande opplæring.
    • Nytta programmet ”Være sammen” som grunnlag for sosial kompetanse og arbeid mot krenking og mobbing i barnehagane.
    • Samhandla med føresette om programmet ”Være saman” med sikte på å få til varme og grensesettande vaksne.
    • Halda på eit læringssyn som omfattar danning, læring, omsorg og trivsel, men samstundes betra læringsresultata i basisfaga.


    Organisering

    Organisasjonskart Skule og barnehage 


    Status og utfordringar

    For etaten:

    • For å nå målet om meir læring for alle, må alle avdelingane vera lærande og ha ein kultur for stadig forbetring
    • Leiarane er sentrale i utviklinga av lærande organisasjonar og ansvarlege for læringsutbyttet i brei forstand for born og elevar. Desse er derfor organiserte i nettverk i Klepp for barnehagen der også dei private barnehagane er med. Rektorane er organiserte i nettverk i Jærskulen.
    • Klepp har mange minoritetsspråkelege born og elevar. Behovet for opplæring og støtte er aukande.
    • Tiltak har blitt sett i gang for å få til tidlegare oppdaging og tiltak. Dette kan utviklast vidare samstundes som utfordringa med omorganiseringa for å gje den tidlege hjelpa må halda fram.
    • Etaten har intensivert arbeidet mot trakassering og mobbing.
    • Det er ein svak framgang i tilsetjinga av godkjente barnehagelærarar. Det blir arbeidd i Jærskulen med rekrutteringstiltak. Stipend til tilsette i Klepp som vil ta barnehagelærarutdanning har gitt gode resultat.
    • Sjukefråveret: Det er godt fokus på førebyggande arbeid.

    Barnehage:

    • Det er stort fokus på arbeidet med mandatet til barnehagane, og kva dette tydar for barnesyn og vaksenrolla. Arbeidet med ny plan for kvalitetsutvikling i Kleppbarnehagane er i gang, og vil bli sluttført våren 2016.
    • Det er gjort eit godt arbeid med å rekruttera barnehagelærarar dei siste åra. Blant anna ved å gje fagarbeidarar/assistentar stipend for å ta barnehagelærarutdanning. I år har og 3 stk kome med på den nasjonale stipendordninga. Desse skal ta barnehagelærarutdanning ved DMMH samstundes som dei arbeidar i barnehagane.
    • For å auka kompetansen og for andre grupper i barnehagane, er det inngått eit samarbeid med nabokommunane. Det blir lagt til rette for at assistentar med lang erfaring, men utan formell utdanning, kan ta fagarbeidarutdanning. Dette har kommunane fått tilskot frå Fylkesmannen til.
    • Barnetalet har no flata ut, og prognosane seiar at det vil halda seg stabilt dei neste åra. Utfordringa blir å ha nok plassar når utvida rett til barnehage blir innført.

    Skule:

    • Læringsresultata på nasjonale prøver og eksamen ligg på eller like under landsnitt. Det er likevel vanskeleg å finna raude trådar; resultata varierer frå år til år både på trinna og mellom skulane. Det må arbeidast vidare med å sikra grunnleggjande kunnskap. Foreldra må i større grad delta i dette forbetringsarbeidet. Det er sterkt samsvar mellom foreldre sine forventningar til barnet/ungdommen og dei resultata som blir oppnådd.
    • Elevar frå Klepp kjem ikkje godt nok ut i forhold til gjennomføring av vidaregåande skule. Det blir arbeidd med tiltak både internt, ut mot foreldra og mot vidaregåande opplæring.
    • Elev- og foreldreundersøkingar syner at brukarane er godt nøgde. Motivasjonen for skule og utdanning burde likevel vore høgare for ein del elevar i kommunen.
    • Etaten bidreg aktivt til å realisera intensjonane for Jærskulen. Det interkommunale samarbeidet innan skulesektoren er omfattande og aktivt.
    • Etaten har utnytta ordninga for vidareutdanning av lærarar (”Kompetanse for kvalitet”) maksimalt.
    • Klepp har mål om 0 registrerte mobbesaker. Måltala for 1. og 2. tertialrapport syner anfall mobbesaker i Klepp er noko høgare enn på same tid i fjor. Talet saker er imidlertid lågare enn ved utgangen av 2014. Antal nye saker i 1. og 2. tertial er 1 mindre enn same tid i fjor.
    • Elevtalet har vore stabilt den siste perioden. I den komande perioden vil elevtalet auka. Kleppe skule og Bore skule har kapasitetsproblem. Sak om dette vil bli behandla på nyåret 2016.

    Andre avdelingar:

    • Kulturskulen driv godt kvalitetsarbeid i opplæringa, og rammeauken i handlingsplanen i fjor på kr 500 000 bidreg til at det har blitt 70 nye plassar, og at ventelista er redusert til ca 20 elevar.
    • PPT har hatt stor utskifting i personalet og arbeider med å få til meir systemretta arbeid i barnehagar og skular.
    • Eirik Raude-senteret har gjort eit framifrå arbeid med elevar som slit med seg sjølv og læringssituasjonen. Frå 1.8.15 blir ERS drive i eit samarbeid med Time kommune i nye lokale på Borsheim.


    Nøkkeltal

    MEDARBEIDARAR:

    Medarbeidarar:

    Medarbeidarar Etat for skule og barnehage
    Indikator  2011 2012 2013 2014
    Tal på årsverk 495,2 506,8 512,8 514,5
    Tal på tilsette 604 610 610 634
    Tal på lærlingar  - - - 15
    Sjukefråvær  7,6% 7,2% 6,5% 6,1%

     

    BARNEHAGE:

    Barn i barnehage:

    Innbyggjarar og brukarar Etat for skule og barnehage
    Indikator  2014 2015 2016 2017 2018 2019
    Barn i barnehage under 3 år 435 435 445 445 445 445 
    Barn i barnehage over 3 år 865 880 860 860 860 860 
    Sum barn i barnehagane i Klepp 1300 1315 1305 1305 1305 1305 

    Kostratal barnehage:

    Økonomiske indikatorar barnehage 2014
    Indikatorar barnehage Klepp Time Kostragr.7
    Dekningsgrader:        
    Del barn 1-5 år med barnehageplass 90,8 86,9 81,1 90,5 
    Del barn 1-2 år med barnehageplass i forhold til innbyggarar 1-2 år 78,3 72,9 59,4 80,2 
    Del barn 3-5 år med barnehageplass i forhold til innbyggarar 3-5 år 99 95,7 94,8 96,8 
    Del barn i komm. bhg. i forhold til alle barn i barnehage 64,9 54,5 83 53,9 
    Del minoritetsspråkl. barn i bhg. i forhold til innvandrarbarn 1-5 år 81,1 70,9 66 73,3 
    Produktivitet:        
    Korr. brutto driftsutgifter i kroner per barn i kommunal barnehage 158806 162611 158230 162089
    Korr. brutto driftsutg. til komm. barnehager per korr. opph.time (kr) 54 53 56  54
    Utdjupande tenesteindikatorar:        
    Del styrarar og ped.leiarar  med godkjent barnehagelærarutdanning 73,6 79,2 69,5 85,3 
    Del styrarar og ped.leiarar  med godkjent bhg.utdanning, komm. 81,4 79 68,2 88,8 
    Del styrarar og ped.leiarar  med godkjent bhg.lærarutdanning, priv. 58,8 79,4 75 81,4 

     

    SKULE: 

    Elevar:

    Innbyggjarar og brukarar Etat for skule og barnehage
      2014 2015 2016 2017 2018 2019
    Elevar 1. - 7. trinn 1878 1972 1981 1994 2032 2034
    Elevar 8. - 10. trinn 784 734 762 762 800 801
    Sum elevar i Klepp 2662 2706 2743 2756 2832 2835
                  
    Indikator  2011/12 2012/13 2013/14 2014/15    
     Elevtal 2617 2652 2637 2662    
     Elevar pr. undervisningsårsverk 12,7 12,6 11,9 12    
     Elevar pr. assistentårsverk 76 79,2 75,3 76,2    
     Spesialundervisning etter enkeltvedtak 129 164 187 175    
     Spesialundervisning etter enkeltvedtak i % 4,9 % 6,2 % 7,1 % 6,5 %    
     Elevar i skulefritidsordning (SFO) 535 572 601 609    
     Særskilt norskopplæring for minoritetsspråklege elevar 114 105 103 93    
           

    Eksamenskarakterar:

    Eksamenskarakterar 2014/2015
    Skriftleg eksamen: Klepp Time
    Engelsk  3,8 3,4 3,6
    Matematikk  2,9 3,3 2,7
    Norsk hovudmål  3,2 3,4 3,3
    Norsk sidemål 3 3,3 3
     

    Kostratal skule:

    Økonomiske indikatorar skule 2014
    Indikatorar skule Klepp Time Kostragr.7
    Dekningsgrad:        
    Del elevar i  skulane, av komm. Innb. 6-15 år 96,9 95,5 90,1 96,1
    Del elevar i skulane som får særskilt norskopplæring 3,5 4,4 2,9 3,5
    Del elevar i skulane som får morsmålsopplæring     1,1 3 0 0,9
    Del elevar i skulane som får spesialundervisning 6,6 9,8 6,7 7,2
    Produktivitet:        
    Korr. brutto driftsutg. til skulesektor (202, 215, 222, 223), per elev 103552 104868 105997 104751
    Driftsutgifter til undervisningsmateriell (202), per elev i skulen 1103 851 1784 1345
    Driftsutgifter til inventar og utstyr (202), per elev i skulen 628 516 320 757
    Brutto driftsutg. til skulefritidstilbod (215), per komm. og priv. brukar 25938 26183 26487 27944
    Utdjupande tenesteindikatorar:        
    Gjennomsnittleg gruppestorleik, 1.-10.årstrinn 13,1 14,1 13 14,4
    Gjennomsnittleg gruppestorleik, 1.-4.årstrinn 12,8 13,9 13,5 14
    Gjennomsnittlig gruppestorleik, 5.-7.årstrinn 13,6 12,8 13,1 14,2
    Gjennomsnittleg gruppestorleik 8.-10.årstrinn 13,1 15,8 12,4 15,1
    Del elevar  med dir. overgang fra grunnskule til vidareg. opplæring 98,6 98,7 98,2 98,1
    Gjennomsnittlege grunnskulepoeng  40 42,3 41,1

     

    KULTURSKULE: 

    Kostratal kulturskule:

    Økonomiske indikatorar kulturskule 2014
    Indikatorar kulturskule Klepp Time Kostragr.7
    Netto driftsutg. til komm. musikk- og kulturskular, per innb. 6-15 år 1592 2404 2021 2027
    Korr. brutto driftsutg. til komm. musikk- og kulturskular, per bruker 19452 16361 17114 16636
    Del av elevar i skulealder i kulturskular av alderen 6-15 år 9,9 15,8 12,8 14,3


    Budsjettramme og endringar

    Budsjettramme og endringar, etat for skule og barnehage
    Budsjettramme 2016 2017 2018 2019
    Vedteken budsjettramme 401430 401430 401430 401430
    Løns- og pensjonskompensasjon 14327 14327 14327 14327
    Prisjusteringar 1232 1232 1232 1232
    Interne omfordelingar -602 -602 -602 -602
    Nasjonale oppgåveendringar        
    Tidlegare vedteke endringstiltak        
    Endringstiltak økonomiutval 2245 2558 3308 4058
    Sum ramme 418632 418945 419695 420445

     

    Vesentlege endringar 

    Barnehage:   
    Utviding av Orre barnehage  3
    Avsett reserve  1,35
    Red. tilskot til private barnehagar pga. nedgang i barnetal i private barnehagar  2
       
    Vaksenopplæring:  
    Auka utgifter til enkeltelevar og Bryne kompetansesenter 1,2

     

     Tiltak som det ikkje er funne midlar til: 

    • Styrka tilbodet til born med ulike hjelpebehov som skulane etterspør
     
    • Stilling for å arbeida med opplegg for arbeidslivskunnskap (jfr. sak i Hovudutval for skule og barnhage 28.52015) Saka er ikkje behandla i Time kommune. Kommunalsjefen vil tilrå at midlar blir tatt av disposisjonsfondet ved eventuell oppstart frå 1.8.2016.
     
    • Tid til leiing i avdelingane. Leiarane melder at oppgåvene ikkje står i samsvar med tida dei har til rådvelde.
     
       
       
     


    Betalingssatsar

    BARNEHAGE:

    Betalingssatsar barnehage
      Sats pr. mnd. frå 01.08.2015 Sats pr. mnd. frå 01.01.2016
    Opphald    
    5 dagar pr. veke 2838  makspris
    4 dagar pr. veke 2426  
    3 dagar pr. veke 2002  
    2 dagar pr. veke 1579  
    Matpengar    
    5 dagar pr. veke 286 300
    4 dagar pr. veke 229 240
    3 dagar pr. veke 172 180
    2 dagar pr. veke 114 120
    Makspris blir vedtatt av Stortinget
    For barnehageopphald betaler ein 10 månader, juli og august er betalingsfri.
    Nasjonal makspris 2015 er 2.580 kr/mnd ved 11 mnd betaling. Klepp brukar 2.838 kr/mnd og 10 mnd betaling.
    Klepp kommune følger dei nasjonalt vedtatte moderasjonsordningane.  

     

    SFO:

    Betalingssatsar SFO
      Sats pr. mnd. frå 01.08.2015 Sats pr. mnd. frå 01.08.2016
    Opphald    
    5 dagar pr. veke 2655 2730
    3 dagar pr. veke 1620 1660
    Tillegg morgontilbod 345 350
    Matpengar 210/130 210/130
    For SFO betaler ein 11 månader, juli er betalingsfri.

     

    KLEPP KULTURSKULE:

    Betalingssatsar kulturskule
      Sats pr. semester frå 01.08.2015 Sats pr. semester frå 01.08.2016
    Instrumentopplæring/song (einetimar) 1560 1610
    Gruppeopplæring (dans, kunstfag, drama) 1400 1440
    Instrumentleige og materialutgift kunstfag: 320 330


Tjenesteområdet helse og velferd

Tenesteområde vert leia av kommunalsjefen og består av NAV, Inngangen, Institusjon, Miljøtenesta, Heimetenesta og Barn og helse

Mål og strategi
Hovudmål: Meir med fleire - helse og velferd i ei ny tid.

Målsettinger fra målkart

  • God oversikt over dei faktorane i kommunen som påverkar helsetilstanden til innbyggarane.
  • Alle skal bu trygt og ha gode møteplassar
  • Kommunale tenester skal bygga på prinsippet om sosial utjamning
  • Rekruttera godt og ha mange frivillige

Handlingsmål i planperioden

Brukarmedverknad

  • Iverksetta nye arbeidsmetodar som i større grad ivaretek brukarmedverknad. Arbeidsmetodane skal vera kunnskaps- og forskingsbaserte.
  • Brukermedverknad skal inn i alle nye tiltak
  • Legga til rette for brukarutval/brukarforum for fleire grupper, nav og flyktningetenesta prioritert

Familie og nettverk

  • Nytta pårørande og familie sine erfaring i undervisning av tilsette
  • Iverksetta kompetansetiltak som gjer tilsette i betre stand til å samarbeida med familie og nettverk
  • Oppretta pårørandekontaktar i alle avdelinger i institusjonstenesta – avklara arbeidsformer og oppgavefordeling
  • Gjennomføra pårørande og/eller brukarundersøking i heimetenesta

Frivillig innsats

  • Gjennomføra prosjektet Frivillig innsats (innovasjonsmidlar Fylkesmannen) og legga til rette for implementering i drift.
  • Avklara oppgåver og ansvar mellom frivillige og profesjonelle
  • Sørga for at informasjon om frivillige oppgåver er lett tilgjengelege
  • Organisera opplæring og veiledning for frivillige, og legga til rette for gode møteplassar
  • Bygga struktur og nettverk mellom frivilligsentral, aktuelle organisasjonar, kyrkja og det offentlege

Velferdsteknologi

  • Vera pådrivarar slik at innbyggarar og eigne tilsette kjenner til muligheiter ved velferdsteknologiske  løysingar (demoleiligheit mm)
  • Ta teknologi i bruk der det er hensiktsmessig (eks nanolæring, språkopplæring, trening friskliv)
  • Legga til rette for at det, der det er muleg, kan søkast elektronisk på alle tenester innan helse og velferd – så snart det er mulig

Samhandling

  • Prøva ut nye samhandlingsformer
  • Legga til rette for auka samhandling mellom kommunar, private og frivillige organisasjonar
  • Vidareutvikla og oppretta planlagde samhandlingstiltak knytt til samhandlingsreformen, eks interkommunalt kompetansesenter
  • Delta i samarbeidsprosjekt med universitet, høgskular og næringsliv

Tidleg innsats og førebygging

  • Utarbeida overordna plan for barn og unges psykiske helse.
  • Revidera plan mot vald i nære relasjonar
  • Følga opp tiltaka i Bustadsosial handlingsplan 2015 – 2017, årlig politisk rapportering
  • Redusera andelen sosialhjelpsmottakarar, og sørga for at mottakarar av økonomisk sosialhjelp er i arbeidsretta aktivitet
  • Gjennomføra ungdomsprosjektet Ny vri,- fråfall i vidaregåande skule (innovasjonsmidlar Fylkesmannen)

 Nye arbeidsmåtar

  • Vidareutvikla kompetanseplanar i tråd med Taktskifte
  • Sørga for at tilsette har kunnskap om andre aktørar sine roller og fagområde, og skapa arenaer for nye arbeidsmåtar

 


    Organisering

    Organisasjonskart Helse og velferd

     

    Bakgrunn for ny organisasjonsstruktur

    • Ny strategiplan, Taktskifte blei vedtatt, våren 2014. Frå september 2014 til mai 2015 ble det arbeida med ein større organisajonsendring for å tilpasse tenesteområdet til ny arbeidsform  og tenestelevering i henhold til Taktskifte.
      Etaten har endra namn frå helse, sosial og omsorg, til tenesteområdet for Helse og velferd.
      Tenesteområdet er inndelt i seks verksemd. Institusjon, Miljøtenesta, Heimetenesta, Helse og barn, NAV, Inngangen (Tenestelink, helse og aktivitet)
      Tilsettingar og oppstart av ny organisasjon frå 01.09, med unntak av Inngangen som er i prosjekt og planleggingsfase fram til 01.01.2016.


    Status og utfordringar

    NAV

    • NAV Klepp har som hovedutfordring å finne gode og gjennomførbare tiltak knyttet til innføring av lovfesta aktivitetsplikt. Aktivitetsplikt (Viktigste målgruppe vil vere unge voksne under 25 år)
    • NAV klepp skal ha høgt fokus på å tilby arbeidslause tilstrekkeleg oppfølging og gjennomføre  tiltak for å gjere overgangen til nytt arbeid kortast mogleg.
    • Flyktningtenesten er frå 01.09.15 lagt under ansvarsområdet til NAV leiar. Det er oppretta ein ny stilling som leiar for tenesta og lagt til rette for eit meir målretta arbeid med mottak og integrering.
    • Talet på flyktningar skal auke med 12 pr år. Det gir nye utfordringar til flyktningtenesten.

    Barn og helse

    • Nødnett er teke i bruk på legevakta. Det skal letta kommunikasjonen mellom dei ulike nødetatane. Det er komet ein  ny akuttforskrift som stiller aukte krav til kvalitet og kompetanse i legevakta. Akuttforskrifta
    • Rusprosjekta går inn i siste fase. Erfaringar og nye arbeidsmetoder frå rusprosjekt skal nå implementeres i ordinær drift..
    • Det skal utarbeidast ein strategiplan retta mot barn og unge si psykiske helse.

    Inngangen

    • Det er forventningar om å få pasientar raskt heim og mange trenger i den forbindelse både hjelpemidlar og tilrettelegging av heimen.
    • Tenestelinken skal etablerast i januar 2016. Det krevast god planlegging på korleis dette skal  bemannast og korleis ressursar skal overførast dit.

    Institusjon

    • Det er framleis vanskelig å rekruttere nok sjukepleiarar til ledige stillingar.
    • Medisinske kostnader i institusjon auker stadig pga behandling av meir komplekse sjukdoms tilstandar til pasientar.
    • Flere pasienter har store utfordringer ifht rus og psykiatri det er krevjande når desse  opptar korttidsplasser.

     Miljøtenesta

    • Det er behov for å skifte det analoge alarm systemet i to av våre boligar.  Dette har ein kostnadsramme på ca kr 500 000.
    • Miljøtenesta er ei verksemd som er i stadig utvikling. Det er vekst i antal brukarar med hjelpebehov i form av  nødvendig helsehjelp og tilrettelagt miljøtiltak.
    • Generelt er ressurs situasjonen ei utfordring når behovet for miljøtenesta aukar, men ved hjelp av samhandling, tidleg innsats og velferdsteknologi, satsar ein på å kunne gje fagleg gode tenester i framtida.

    Heimetenesta

    • Heimesjukepleien gjer tenestar til personar med kompliserte sjukdoms tilstandar med behov for døgnkontinuelig tilsyn. Dette gjerast ved hjelp av eigne team. Rekruttering og behalde ansatte i teama er ein utfordring.
    • Vi har fleire brukarar med samansatte behov som blir værande på korttidsplassar. Dette får  konsekvenser for heimesjukepleia når ein ikkje får plass til brukarar med behov for kortidsplassar

    Barne og avlastningsbustad

    • Denne ble flytta frå Kleppestemmen til 1.etg, Sirkelen, vår/sommar 2014. Planen om å byggje ny avlastningsbustad ble derfor flytta fram i tid. Det ble frå hovudutvalet bedt om ein årlig tilbakemelding ift drift og kapasitet. Pr dags dato fungerar drifta i Sirkelen greit. Etter kartlegging av framtidige behov vil det være behov for ny bustad med større kapasitet frå og med 2019. 

    Regjeringa sitt forslag

    Helsestasjon og skulehelse

    • Vil frå regjeringa sitt forslag få tilført kr1 268 000.
    • Oppvekstgruppa med kommunalsjef for helse og velferd og kommunalsjef for skule og barnehage vil i novembermøtet vurdere og prioritere korleis denne ressursen skal anvendes.

     Psykisk helse og rus 

    • Vil frå regjeringa sitt forslag få tilført kr 1 414 000
    • Tenesteområdet vil vurdere korleis disse ressursane best kan brukast opp mot eldre rusmisbrukarar som har behov for døgnopphald i institusjon.


    Nøkkeltal

    Innbyggjarar og brukarar Tenesteområdet helse og velferd

    Indikator  2011 2012 2013 2014
    Brukarundersøking for bebuarar i sjukeheim       x
    Brukarundersøking i Nav       x
    Fokus i denne undersøkinga var service, kompetanse og brukarinvolvering 
    Tal på brukarar i psykisk helseteneste 166 158 155 154
    Tal på brukarar i heimesjukepleien 194 231 301 341
    År 2011: brukarane er fordelte på 213 teneste
    År 2012: brukarane er fordelte på 259 teneste
    År 2013: brukarane er fordelte på 329 teneste
    År 2014: brukarane er fordelte på 397 teneste
    Tal på brukarar i heimehjelpa 143 156 159 175

    År 2011: 108 brukarar i hj.sjukepleia, 35 brukarar i hj,miljøtenesta, fordelte på 179 teneste
    År 2012: 121 brukarar i hj.sjukepleia, 35 brukarar i hj,miljøtenesta, fordelte på 195 teneste
    År 2013: 132 brukarar i hj.sjukepleia, 27 brukarar i hj,miljøtenesta, fordelte på 198 teneste
    År 2014: 151 brukarar i hj.sjukepleia, 24 brukarar i hj,miljøtenesta, fordelte på 251 teneste

    Tal på brukarar i miljøarb.tenesta 64 69 72 67
    Utskrivingar av heildøgns bebuarar 236 426 552 419

    År 2014: Utskrivingar etter langtidsopphald 64, utskrivingar etter kortidsopphald 355

    Tal på brukarar i kvardagsrehab.       80
    År 2014: fordelte på 97 teneste

    Barn i fosterheim

    30 36 35 35

    Tal på sosialhjelpsmottakarar

    310 320 366 349
    Kvalifiseringsprogram     32 32
    Fødslar 269 297 276 244
    Busette flyktningar   20 26 33
    År 2014: 24 av desse blei busette på sjølvstendig grunnlag ihht.avtale med IMDI, og 9 kom på familiegjenforeining
    Teke del i introduksjonsprogrammet   43 51 51
    År 2014: det blei utbetalt kr 5,7 mill i introduksjonsstønad
    Rusvern med vedtak       38

      

    Økonomiske indikatorar Tenesteområdet helse og velferd 2014
    Indikatorar Klepp Time Kostragr.7
    Dekkingsgrad        
    Del av sosialhjelpsmottakarar i forhold til innbyggjarar 1,9 2,4 1,6
    Del av barn med barnevernstiltak ift. innbyggjarar 0-17 år 3,8 3,8 3,9
    Årsverk av helsesøstre pr 10 000 innbyggjarar 0-5 år 48,3  55,7  46,2  65,7 
    Del av innbyggjarar 67 år og over som er bebuarar på institusjon 3 4,4 6 4,3 
    Har den siste tida fått til ei ynskja utvikling kor fokus er lagt på å gje meir teneste i heimen enn å gje plass på institusjon.
    Årsverk fysioterapeutar pr 10 000 innbyggjarar. Funksjon 241 5 4,5 5,8 6,7 
    Sosialhjelpsmottakarar 349 442 291 -
    Prioritering        
    Netto driftsutgifter, pleie og omsorg per innbyggjar 67 år 111307 120729 124100 102442 
    Avdelingane er blitt meir driftseffektive, meir restriktiv vikarbruk og meir fleksibel bruk av tilsette på tvers av seksjonar. Ingen utgifter til vikar byrå.
    Netto driftsutgifter, per innbyggjar 0-17 år, barnevernstenesta. 6160 6363 4806 7315
    Netto driftsutgifter til førebygging, helsestasjon og skulehelsetj. Pr innb 0-5 år. 5329 5746 3449 7081
    Netto driftsutgifter pr innbyggjar i kroner, pleie og omsorgstenesta. 11285 12755 13054 13733
    Netto driftsutgifter til sosialtenesta pr innbyggjar 20-66 år 2592 2572 1724 2527
    Netto driftsutgifter til råd, rettleiing og sos.foreb arb pr innb. 20-66 år 1227 958 514

    1028

    Produktivitet        
    Del av mottakarar med sosialhjelp som hovudinntektskjelde 51,3 39,6 43,3
    Netto driftsutgifter til sosialtenesta pr innbyggjar 20-66 år 2592 2572 1724 2527 
    Korrigerte brutto driftsutgifter til aktivisering pr innb 67 år og over 8249 10928 10975 -
    I starten av 2014 fekk avdelinga 10 nye plassar. Desse plassane blei gradvis tatt i bruk etterkvart som personell blei tilsett. Dette gir auka bruttodriftsutgifter per innbyggjar samenlikna med fjoråret.
    Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon pr innb 67 år og over 55555 68417 80239 -
    Er blitt meir driftseffektive, meir restriktiv vikarbruk og meir fleksibel bruk av tilsette på tvers av seksjonar. Ingen utgifter til vikarbyrå. I tillegg kan nedlegging av 8 sengeplassar på rehab.avdelinga også vise igjen i disse tala. Rehab.sengene var litt meir kostbare i drift enn dei andre institusjonssengene pga auka bemanning i avdelinga.
    Korrigerte brutto driftsutgifter for heimetj pr innb 67 år og over 74947 66030 66660 -
    Utviklinga har gått mot fleire tenester i heimen. Driftsutgiftene i institusjon har gått ned, og ved å vri fokus mot fleire tenester i heimen vil det vera nærliggjande å tru at driftsutgiftene i heimetenesta ville auka, men dei er nokså stabile. Det kan bety at heimetenesta siste året har drivet meir kostnadseffektivt. Vi har høge utgifter samanlikna med dei andre to kommunane, men ligg lågare på driftsutgifter til institusjon. 
    Brutto driftsutgifter per barn som er plassert av barnevernet (funksjon 252) 355491 332656 290917 -
    Del av netto driftsutgifter til saksbehandling funksj 244 24,6 28,9 22,7 32,3 
    Kvalitet        
    Del av nyfødde med heimebesøk innan to veker etter heimkome Eining: % 99 97 69 85
    Del av årsverk i brukarretta tenester m/ fagutdanning 82 75 82 75
    Del av sosialhjelpsmottakarar 18-24, av innbyggjarar 18-24 år Eining: % 5,3 6,7 4,6
    Gjennomsnittleg stønadslengd mottakarar 18-24 år Eining: Mnd 4 4,8 4,4
    Del av undersøkingar i barnevern med behandlingstid over tre månadar 29 10 19 11 
    Stillingar med fagutdanning i barnevern per 1000 barn 0-17 år 2,1 3,2 2,5 3,5 

     

    Medarbeidarar Tenesteområdet helse og velferd
    Indikator  2011 2012 2013 2014
    Tal på årsverk 341,3 357,4 365,9 349,4
    Vakante stillingar er ikkje med i desse tala. Om alle stillingsheimlar blir talde, var det 418,1 årsverk ved HSO i 2014. Ved dei andre etatane er vakansane mindre signifikant.
    Tal på tilsette 496 556 573 571
    Tal på lærlingar  - - - 16
    Sjukefråvær  6,7% 7,0% 6,8% 7,5%


    Budsjettramme og endringar

    Budsjettramme og endringar, tenesteområdet helse og velferd
    Budsjettramme 2016 2017 2018 2019
    Vedteken budsjettramme 306364 306364 306364 306364
    Løns- og pensjonskompensasjon 6311 6311 6311 6311
    Prisjusteringar -219 -219 -219 -219
    Interne omfordelingar -896 -896 -896 -896
    Nasjonale oppgåveendringar        
    Tidlegare vedteke endringstiltak -530 -530 -530 -530
    Endringstiltak økonomiutval 7155 7255 6355 6355
    Sum ramme 318185 318285 317385 317385

     

     

    Tiltak innenfor etatens ramme 2016 2017 2018 2019
    Innsparingar heimetenesta -2400 -2400 -2400 -2400
    Årsverk sekretær -300 -300 -300 -300
    Barnevern aukt ramme 2200 2200 2200 2200
    Flyktningetenesta -1000 -1000 -1000 -1000
    Ulike mindre omprioriteringere nye tiltak 2400 2400 2400 2400
    Ulike mindre omprioriteringere -2400 -2400 -2400 -2400

     

    driftsutgifter til barnevern

    Ressursbruken i barnevernet i Klepp er ca 30% under landsgjennomsnittet.

     

    Kommentarar til tiltak innanfor tenesteområdet sin ramme

    • Barnevern
      I rekneskapet har fleire avdelingar eit mindreforbruk, mens barnevern skilar seg ut med eit meirforbruk på ca 2 mill.
      Kostratal viser at  Klepp kommune har satt av mindre ressursar til barnevern.(sjå eigen tabell over) Barnevern har dei siste åra hatt større overskridingar i rekneskapet.
      Med dette som utgangspunkt er det  frå administrasjonen, prioritert  å styrke barnevern  ved hjelp av omprioriteringar internt i tenesteområdet.
      Barnevern er derfor tilført kr 2,2mill
    • Leasingbilar, heimetenesta
      I henhold til strategiplan, Taktskifte, baserer vi oss på å styrke  heimetenestane, og har også implementert kvardagsrehabilitering som ein ordinær teneste.
      Dette har auka behovet for leasingbiler, og vi har derfor omprioritert midlar innan ramma for å dekkje opp ein årleg kostnad på disse på kr 150 000,- .
    • Ergoterapeut
      Med same begrunnelse som i punkt overfor, styrkar vi ergoterapitenesta med 0,4 årsverk. Ergoterapeutar skaffar hjelpemidlar  og er med å tilretteleggje heim, slik at innbyggjarar med behov for dette skal kunne bu trygt i eigne heim


    Betalingssatsar

    Heimehjelp/praktisk bistand og opplæring/brukarstyrt personleg assistent

    Praktisk bistand Intill 2G 2G - 3G 3G-4G 4G-5G 5G-6G Over 6G
    Betalingstak/månad 186 1700 1962 2281 2863

    3399

    Inntil 2g regulerast av stat. Resterande ei auke på 3 %
    Pris pr. time 276  276 300 340 400 400
    2G-3G har ein auke på 3 % , resterande ei auke i timepris i forhold til inntekt.

    Samla inntekt i husstanden er lagt til grunn for betaling

    Trygghetsalarm

    • Leige av mobil trygghetsalarm kr 320,- pr mnd
    • Leige av analog trygghetsalarm kr 277,- pr mnd

    Mat for leigetakere på pensjonatet

    • Tørrmat,middag og dessert kr 4 090,- pr mnd

    Matombringing

    • Middag og dessert levert heim kr 108,- pr måltid

    Vaskeriteneste

    • Vask av privattøy på Kleppheimen kr 257,- pr måned

    Dagopphold

    • Dagtilbod fråaktivitetssenter, inkl frokost og middag                kr 139,-
    • Dagtilbod fråaktivitetssenter, inkl frokost, middag og skyss     kr 171,-
    • Dagtilbod frå dagsenter for personar med utviklingshemming  kr 372,- pr mnd
    • Ferietur med personal for personar med utviklingshemming     kr 378,- pr døgn

    Kortidsopphald/rehabiliteringsopphald

    • Kr 147,- pr døgn inntil 60 døgn pr kalenderår. 
    • Over 60 døgn pr kalenderår som for langtidsopphald i bolig/institusjon med heildøgns omsorgstenester.
    • Dag eller natt opphald kr 77,-
      Disse satsane er stalege og blir oppdatert når nye satsar kjem på nyåret.


Etat for lokal utvikling

Etat for lokal utvikling har ansvaret for bygging og vedlikehald av felles kommunal infrastruktur. Etaten har også ansvaret for kulturområdet, arealbruk og arealplanlegging.

Hovudmål
Etat for lokal utvikling har ansvar for tenester over eit breitt spekter, og vil dermed ha arbeidsområde som påverkar alle dei fem hovudmåla i kommuneplan 2014 - 2025. Eit særleg ansvar har etaten for målet ”Tydeleg miljøprofil”. Landbruksforvaltning, planarbeid og arealforvaltning, samferdsel, VAR, eigedomsdrift og park har viktige oppgåver i arbeidet for eit betre fysisk miljø.
Lokal utvikling har og viktige oppgåver innan ”Barn og unge i første rekke”. Kulturavdelinga har ansvar for eigne tiltak for barn- og unge, og prioriterer barn og ungdom gjennom tilskot til lag og organisasjonar.


Lokal utvikling vil i 2016 ha særleg fokus på:

  • Kulturelle samlingsplassar på tvers av alder og kulturell bakgrunn
  • Betre planberedskap innan arealplanlegging, vatn og avløp slik at vi tek rette avgjerder
  • Tilrettelegging for sykling og anna friluftsliv
  • Redusere vedlikehaldsetterslepet på kommunen sine eigedomar
  • Forbetring av standarden på leikeplassane
  • Effektivisere saksbehandlinga slik at søkarar får raskare svar


    Organisering

    Organisasjonskart Lokal utvikling


    Status og utfordringar

    Lokal utvikling

    • Lokal utvikling opplever aukande gap mellom dei forventningane innbyggjarane har, og det tenestetilbodet etaten kan yta.
    • Særleg gjeld dette innan drift og vedlikehald av uteområde og bygningar. Kommunale bygg og anlegg framstår ein del gonger med dårlegare vedlikehaldsstandard enn det som er vanleg for private bygg, og det er dette me blir samanlikna med.
    • Til vedlikehald av kyrkjegardar har Lokal utvikling både i 2014 og 2015 brukt meir ressursar enn budsjettert. Dersom standarden på kyrkjegardane skal haldast på dagens nivå, må budsjettramma til kyrkjegardar aukast med ca. 200 000,-. (Ansvar 7000, teneste 3930.)
    • Regionalplanen legg opp til at 50 % av ny bustadbygging i Klepp skal skje ved fortetting. Dette er ressurskrevjande både for planavdelinga og for byggesak. I 2015 har kommunestyret vedteke eigne retningslinjer for fortettingssaker, og 2016 vil bli det første heile året desse retningslinjene blir lagde til grunn.
    • Tenestene innan plan, oppmåling, byggesak, landbruk og kommunalteknikk fungerer stort sett bra. Kommunalteknikk har hatt utfordring med permisjonar og fråvær i 2015, men vi ventar at dette blir betre frå 2016.
    • Over tid har talet på klagesaker auka. Det er grunn til å sjå dette i samanheng med auka rettighetsorientering hjå innbyggjarane og auke i talet på fortettingssaker.
    • Lokal utvikling har ein god kartdatabase som er eit godt hjelpemiddel i saksbehandlinga. I 2016 skal det gjennomførast ny flyfotografering i fleire kommunar i vårt område som vil gi oss eit oppdatert kartgrunnlag.
    • Utbetaling av tilskot til nyanlegg innan idrett og lagsarbeid (vanlegvis 1/3 av kostnadene) må ofte fordelast over fleire år, då løyvingane ikkje er tilstrekkelege. Etter utbetalingane i 2015 gjenstår utbetalingar på nær 5 mill kr. I tillegg kjem søknader som blir behandla hausten 15.

     

    Sjølvkostområda

    Sjølvkostområda innan VAR vert finansiert med gebyr på vatn, avløp, slam og renovasjon. I 2014 vart kostnadene høgare enn gebyrinntektene, og i 2015 ventar ein underskot ved avløp. renovasjon og slam, og overskot på området vatn. Det er varsla stor auke i prisane på vatn og avløp frå IVAR på grunn av høg investeringsaktivitet til leidningsnett og anlegg for vatnbehandling og avløpsrensing.

    • På området vatn er det varsla årleg kostnadsauke frå IVAR på om lag 10-20% dei neste tre åra. Gjeldande kommunale gebyr har allereie teke omsyn til den komande kostnadsauken så gebyra treng ikkje aukast tilsvarande, men framleis over vanleg prisvekst.

    • På området avløp så har det vore stor kostnadsauke frå IVAR i dei siste åra, og det har blitt eit etterslep i kommunen sine gebyr. Her må det påreknast større gebyrauke dei neste par åra.

    • Kostnadene ved renovasjon auker normalt som vanleg prisstigning, men kommunale gebyr har ikkje følgt vanleg prisstigning dei siste åra, og dette må utliknast i 2016.

    • Leverandør av slamtenesten gjorde stor auke i satsane i 2014, og pga endra faktureringsrutiner fekk dette heilårseffekt frå 2015. Saman med utilstrekkeleg gebyrauke i 2015 så er det dermed eit etterslep som må takast igjen på gebyr i 2016.


    Budsjett til sanering vatn og avløp ligg godt under rådande anbefalingar, og kan måtte aukast i åra framover.

    Gebyrnivået på byggjesak ligg under nivået i kommunane rundt oss. Sjølvkostfondet er oppbrukt og lågare byggjeaktivitet kan føre til lågare gebyrinngang. Det er dermed behov for ein større gebyrauke i 2016.




    Nøkkeltal

    Innbyggjarar og brukarar Etat for lokal utvikling 2014
    Innbyggjarar og brukarar Klepp Time
    Tal på utlån bibliotek 120993 86430 173749
    Samanlikning med bibliotekutlån i Hå er problematisk fordi tala i Hå og omfattar skulebibliotek
    Tal på utlån pr innbyggjar 6,5 - -
    Tal på utlån pr årsverk tilsette bibliotek 24199 - -
    Tal på  besøk bibliotek 65500 97001 176984
    Samanlikning besøkstal er problematisk fordi Time og har lokalar til utleige i biblioteket, mens slike lokale ikkje ligg i biblioteket i Klepp
    Tal på aktivitetar frivilligsentral 40 - 20
    Ikkje samanliknbare data for Time 2014
    Tal på frivillige 275 70 110
    Brukarar tilrettelagt fritid 172 - -
    Tal på dei som fekk tilskot ferietur funksjonshemma 58 15 -
    Ordning manglar i Hå
    Medlemskap idrett 4564 - 5963
    Basert på medlems/-deltakartal oppgitt i søknadar om driftstilskot - blir oppsummert kvart andre år.
    Medlemskap musikk 297 - -
    Basert på medlems/-deltakartal oppgitt i søknadar om driftstilskot - blir oppsummert kvart andre år.
    Medlemskap lagsarbeid 3007 - 2925
    Basert på medlems/-deltakartal oppgitt i søknadar om driftstilskot - blir oppsummert kvart andre år.
    Tal på nye bustader tatt i bruk 141 223 224
    Tal på rammetillatingar byggesak 130 201 135
    Tal på igangsettingstillatingar bygg 152 183 172
    Tal på søknadar om produksjonstilskot 630 423 923
    Stadlege kontrollar ifm produksjonstilskot 31 27 48
    Tal på søknadar om regionalt miljøprogram 50 118 166
    Tal på arrangement den kulturelle spaserstokken 27 - -
    Talet på arrangement seier ingenting om storleik på arrangement, kvalitet eller oppslutning.
    Barnearrangement biblioteket 7 - -
    Tal på selde billettar off.bading Klepphallen 35575 - -

     

    Økonomiske indikatorar Etat for lokal utvikling 2014
    Indikator Klepp Time Kostragr.7 
    Dekkingsgrad og kvalitet:        
    Tal på innbyggjarar i kommunen 18741 18306 18528 -
    Dekar jordbruksareal i drift 75175 78788 119177 -
    Dyrka/dyrkbar jord omdisponert (da) 489 10 39 -
    Nydyrking (da) 49 232 472 -
    Samla areal kommunale bygg pr innbyggjar kvm 4,2 4,6 5 4,2
    Kommunale bustader pr 1000 innb. 13 11 15 15
    Prosent avslag søknad kom.bustad 27 % 32 % 38 % 27 %
    Besøk i bibliotek pr innbyggjar 3,5 5,3 9,3 3,6
    Tal på innb. pr biblioteksårsverk 3748 2692 2007  3283
    Tal på frivillige lag som får tilskot 73 21 41 -
    Produktivitet og prioritering:        
    Korr.brutto dr.utg landbruk 1000 kr 2663 2956 1862 -
    Energikostnader pr kvm 97 102 100 101
    Brutto dr.utg pr komm.bustad 54405 83124 37267 39312
    Nto dr.utg bibliotek pr innbyggjar 258 317 275 247
    Prosent utg. bibliotek av totale utg 0,5 % 0,7 % 0,6 % 0,5 % 
    Tilskot til frivillige lag, pr. lag 68466 175381 221756 44805
    Årsgebyr avfall 120 liter u/mva 1993 1720 1980 2377
    Årsgebyr vatn (årleg forbruk 150 m³) u/mva 1470 1800 1182 2767
    Årsgebyr avløp (årleg forbruk 150 m³) u/mva 2127 3100 2810 4147
    Br.dr.utg til fysisk planlegging pr innb. 479 759 507 693
    Nto dr.utg til komm.eigedomsforvaltn pr innbygg 3576 4483 3706 4028
    Nto dr.utg til komm.eiedomsforvaltn i % av totale nto dr.utg 7,6 % 9,3 % 8,1 % 8,5 %
    Korr.brutto dr.utg eigedomsforvaltning pr kvm 876 958 763 903
    Km turvegar, stiar og løyper i kommunen 20 48 80 226

     

    Medarbeidarar Etat for lokal utvikling
    Indikator  2011 2012 2013 2014
    Tal på årsverk 113,3 99,7 103,5 109,5
    Tal på tilsette 122 115 119 127
    Tal på lærlingar        0
    Sjukefråvær 5,5% 6,6% 6,4% 7,5%


    Budsjettramme og endringar

    Budsjettramme og endringar, Lokal utvikling
    Budsjettramme 2016 2017 2018 2019
    Vedteken budsjettramme 81367 81367 81367 81367
    Løns- og pensjonskompensasjon 1625 1625 1625 1625
    Prisjusteringar 536 536 536 536
    Interne omfordelingar -1670 -1670 -1670 -1670
    Nasjonale oppgåveendringar        
    Tidlegare vedteke endringstiltak 308 308 308 308
    Endringstiltak økonomiutval 2261 2561 4161 5661
    Sum ramme 84427 84727 86327 87827

     

    Kommentarar:
    Det er gjort ein ”teknisk” endring som påverkar ressursbruken. Personaloppgåvene er sentraliserte og ressursane er overførte til sentraladministrasjonen.

    I budsjettet er innarbeidd forslag til tilskott til Brannvesenet Sør-Rogaland for 2016 der tilskottsnivået er oppjustert med 3 % samanlikna med 2015.

    Selskapet har sendt over eit budsjettforslag der det blir lagt opp til ein auke i budsjett 2016 samanlikna med inneverande år på i overkant av 8 %. Rådmennene i dei største eigarkommunane har signalisert at selskapet ikkje kan rekne med større rammeauke enn dekning for løns- og prisauke. Dette reflekterer eigarkommunane sitt økonomiske handlingsrom. I budsjettforslaget er overføringane til Brannselskapet justert opp med 3 % i 2016.

    Kommunestyret godkjende i sak 33/14 ny finansieringsmodell for Brann- og redningsvesenet i Sør-Rogaland som inneber tilnærma dobling av Klepp kommune sine utgifter til brannvesenet over ein 5-årsperiode. I tillegg til dette kjem ekstra husleige for hovudbrannstasjonen. Det er lagt inn auka løyvingar frå og med 2017 til dekning av desse kostnadene. Ut frå det kostnadsbildet vi har i dag er det lagt inn 1,5 mill i 2017, 3 mill i 2018 og 4,5 mill i 2019.

    I samband med behandling av tertialrapport 1 i kommunestyret (sak 43/15) blei det gjort følgande vedtak:
    ”Kommunestyret ber om at midlar til administrative ressursar på idrettsområdet blir behandla i samband med Handlingsplanen i haust.”
    Klepp kommune har ikkje administrativt tilsette med idrett som hovudoppgåve. Idrettssakene er fordelte mellom kulturavdelinga og vedlikehaldsavdelinga.

     


    Betalingssatsar

    Nye gebyrsatsar og betalingsregulativ kjem ikkje som eiga sak som tidlegare, men vert innarbeidde direkte i budsjett- og handlingsplanen. Rådmannen tilrår:

    • Gebyr for byggesaker blir auka med 10 % i gjennomsnitt
    • Gebyr for forvaltningsoppgåver etter matrikkellova blir auka med ca. 4 %, men det blir samstundes innført rabatt ved deling av fleire tilgrensande tomter som blir rekvirert samla.
    • Tilknytingsgebyra for vatn og avløp blir auka med 3 %
    • Årsgebyr for vatn blir auka med ca. 6 % for ein bustad med vannforbruk 150 m³.
    • Årsgebyr for avløp blir auka med ca. 13 % for ein bustad med vannforbruk 150 m³.
    • Årsgebyr for renovasjon blir auka med ca. 8 %.
    • Årsgebyr for slam blir auka med 15 %.
    • Gebyr for feiing og tilsyn blir auka med ca 4 %.
    • Gebyr for behandling av private reguleringsplanar auker med ca 4 %.
    • Husleige kommunale bustadar blir auka med 3 % i gjennomsnitt.

     

    Kommunale gebyr vatn og avløp 2016

    Tilknytningsgebyr vann 2014 2015 2016 inkl mva
    Lav sats  3 950,00 4 088,00 4 211,00 5 263,75
    Høy sats, inkl avgifter (kun av lav sats) 20 158,00 21 594,00 22 242,00 27 802,50
    Tilknytningsgebyr avløp        
    Lav sats  6 136,00 6 350,00 6 541,00 8 176,25
    Høy sats, inkl avgifter (kun av lav sats) 26 411,00 27 335,00 28 155,00 35 193,75
    Årsgebyr vann        
    Abonnement (inkl vannmålerleie) 550,00 600,00 650,00 812,50
    Pris pr m³ 5,80 5,80 6,03 7,54
    Leie av ekstra måler 320,00 320,00 320,00 400,00
    Årsgebyr avløp        
    Abonnement (inkl vannmålerleie) 500,00 600,00 650,00 812,50
    Pris pr m³ 9,46 10,18 11,71 14,64
    Fradrag for pumpe -2 000,00 -2 000,00 -2 000,00 -2 500,00
    Avløpsenhet (stipulert 250 m³)  365,00 2 602,50 2 927,50 3 659,37
    Gebyr for manglende måleravlesning        
    Måleravlesning utført av kommunen 1 500,00 1 500,00 1 500,00 1 875,00

     

    Budsjett og vurdering for kommunale gebyr vatn og avløp 2016

     

     

    Kommunale gebyr renovasjon, avfall og slam 2016

    Renovasjonsgebyr 2014 2015 2016 inkl mva
    120 liter 1 926,00 1 993,00 2 152,00 2 690,00
    240 liter 2 894,00 2 995,00 3 235,00 4 043,75
    660 liter 7 292,00 7 547,00 8 151,00 10 188,75
    Nedgravd container 1 328,00 1 328,00 1 434,00 1 792,50
    Container 4,0 m³ 37 520,00 39 868,00 43 057,00 53 821,25
    Container 8,0 m³ 56 600,00 58 581,00 63 268,00 79 085,00
    Hytte 1 392,00 1 440,00 1 555,00 1 943,75
    Bytte av beholder 304,00 312,00 337,00 421,25
    Salg av 240 l plastbeholder 292,00 302,00 326,00 407,50
    Salg av 80 l bleiedunk 240,00 248,00 268,00 335,00
    Slamgebyr        
    Tank 1-4 m³ 580,00 624,00 718,00 897,50
    Tank 4-8 m³ 1 021,00 1 098,00  1 263,00 1 578,75
    Tank over 8 m³ (+ pr m³ over 8 m³) 1 053,00 1 132,00 1 302,00 1 627,50
    Pr m³ over 8 m³ 133,00 143,00 164,00 205,00
    Tømming utenom rute, 1-4 m³   1 725,00 1 854,00 2 132,00 2 665,00
    Tømming utenom rute, større enn 4 m³  1 010,00 2 161,00 2 485,00 3 106,25
    Fremmøte 258,00 277,00 319,00 398,75

     

    Budsjett og vurdering for kommunale gebyr renovasjon, avfall og slam 2016

     

     

    Gebyr for byggesak

    Gebyr for forvaltningsoppgåver etter matrikkellova

    Gebyr for feiing og tilsyn

    Feiing og tilsyn 2014 2015 2016 inkl mva
    Feie- og tilsynsgebyr 246,00 280,00 292,00 365,00

    Feiing og tilsyn med piper og eldstadar blir utført av Rogaland brann og redning.

    Gebyret for feiing og tilsyn i Klepp er basert på sjølvkostprinsippet. Prisen er i 2015 kr. 280 pr pipe.

    Rogaland brann og redning reknar med om lag vanleg løns- og prisauke på feiertenesten i 2016.

    Klepp har i liten grad rekna inn påslag for vårt arbeid med å administrera feiertenesten. For å dekke inn prisauke og litt påslag blir det tilrådd at feiegebyret blir auka med 12 kr pr pipe til 292 kr.

    Tilråding:

    "For å dekke utgiftene til brannvesenet og eigne administrasjonsutgifter, blir gebyr for feiing og tilsyn auka frå kr 280 til kr 292 ekskl mva."

     

    Gebyr for plansaker


      Gebyr vann og avløp

      Kommunal forskrift for vann- og avløpsgebyrer, vedtatt av kommunestyret 22. mars 2010, sak 14/10, fastsetter regler for beregning av og innkreving av tilknytningsgebyr og årsgebyr for vann og avløp.

      Vurdering:
      Klepp kommune kjøper drikkevann fra, og leverer avløpsvann og renovasjonsfraksjoner til Interkommunalt vann-, avløps- og renovasjonsverk, IVAR.

      Gebyrendring gjøres med hjemmel i § 5 i kommunal forskrift for vann- og avløpsgebyrer.

      Tilknytningsgebyr
      Tilknytningsgebyret ble økt i 2010 og mer tilpasset de reelle kostnadene med ordningen. Så lenge prinsippet om at høy gebyrsats kun gjelder for fremføring av stikkledning til en avstand av 10 m fra nærmeste bygning som skal tilknyttes, er det ikke behov for å endre gebyrsatsene ut over lønns- og prisstigning, ca 3,0 %, avrundet til nærmeste hel krone.

      Tilknytningsgebyr vann 2014 2015 2016 inkl mva
      Lav sats  3 950,00 4 088,00 4 211,00 5 263,75
      Høy sats, inkl avgifter (kun av lav sats) 20 158,00 21 594,00 22 242,00 27 802,50

       

      Tilknytningsgebyr avløp 2014 2015 2016 inkl mva
      Lav sats  6 136,00 6 350,00 6 541,00 8 176,25
      Høy sats, inkl avgifter (kun av lav sats) 26 411,00 27 335,00 28 155,00 35 193,75

       

      Årsgebyr
      Årsgebyrene beregnes etter reglene i § 8 i kommunal forskrift for vann- og avløpsgebyrer, og skal bl.a. baseres på én fast og én variabel del. Den faste delen er abonnementsdelen og inkluderer leie av vannmåler. Avløpet baseres på målt vannforbruk, og avløpsabonnementer skal derfor også svare for leie av vannmåler. Den variable delen er basert på målt forbruk.

      Beregningsgrunnlaget er videre basert på priser fra IVAR og kostnadene med utskifting og oppgradering av ledningsnettet som kommunedelplanene Vann inn og Vann ut legger opp til.

      Årsgebyr vann

      Selvkostområde vann 2013 2014 progn. 2015 budsj. 2016
      Indirekte kostnader 122380 175442 180000 190000
      Direkte kostnader 10727562 17386737 14320000 15290000
      Kalkulatoriske avskrivinger 374793 387243 400000 430000
      Kalkulatoriske renter 529928 360380 440000 350000
      Sum kostnad 11754663 18309802 15340000 16260000
      Gebyrinntekter 15379129 16048886 17800000 16870000
      Årets resultat 3624466 -2260916 2460000 610000
      UB selvkostfond/fremførbart underskudd (-) 357169 -1903748 556252 1166252
      Prisutvikling IVAR m/anslag for 2016 2013 2014 2015 budsj. 2016
      Vann variabel pris pr m³ 1,22 1,32 1,29 1,40
      Vann fastledd pr innb 121 123 122 129
      Endring variabel pris % 0 % 8,2 % -2,3 % 8,5 %
      Endring fastledd % 0 % 1,7 % -0,8 % 5,7 %
      Vanngebyr Klepp 2013 2014 2015 budsj. 2016
      Vannpris pr m³ 5,52 5,8 5,8 6,03
      Abonnement 550 550 600 650
      Årspris for gjennomsnittlig bolig * 1 378 1 420 1 470 1 555
      Gjennomsnittlig bolig er beregnet ut fra årlig forbruk på 150 m³
      Endring vannpris % 10,4 % 5,1 % 0 % 4,0 %
      Endring gjennomsnittlig bolig % 3,8 % 3,1 % 3,6 % 5,8 %
      Endring gjennomsnittlig bolig kr 50 42 50 85

       

      Prognosen for 2015 basert på tal til og med august viser overskudd på tjenesten i størrelsesorden 2 500 000,-

      IVAR skal de nærmeste årene utføre store investeringer på vannbehandlingsanlegg og ledningsnett. Dette medfører at IVAR justerer opp sine gebyr på salg av vann til kommunene. Dette medfører også at Klepp kommune må øke årsgebyret for vann.

      I tillegg har kommunen behov for å investere i rehabilitering av eldre ledningsnett for å holde utskiftingstakten som kommunedelplanen for vann legger opp til når det gjelder kvalitet og leveringssikkerhet. Til dette formålet må kommunen bruke 3-4 mill kroner pr år.

      Nasjonale retningslinjer tilsier utskifting av 1,2 % av vannledningene årlig for å hold en utskiftningstakt på 100 år på ledningsnettet. 100 år tilsvarer antatt levetid på et ledningsnett for at det skal tilfredsstille krav til sikkerhet, kvalitet og leveranse. Klepp kommune har 20 mil med vannledninger, noe som tilsier at en skal skifte ut 2400m vannledning årlig. Med en grøftepris på 4-5000 kr/m tilsier dette et årlig investeringsbehov på ca 10 mill. kr. Årsaken til at kommunedelplanen legger opp til lavere utskiftningstakt enn dette er at ledningsnettet i Klepp er relativt nytt sammenlignet med landsgjennomsnittet. Men i framtida vil også Klepp ha behov for utskiftningstakt i denne størrelsesorden.

      For å tilpasse seg gebyrøkning fra IVAR og behov for rehabilitering må vanngebyret pr m³ økes med 4,0 %, med avrunding til nærmeste hel krone og fastleddet økes fra kr 600,- til kr 650,-. Tilsvarende legger IVAR opp til en økning av sitt vanngebyr på 8,5% i 2016. Årsaken til at Klepp kommune ikke har behov for tilsvarende økning, er det nevnte overskuddet i 2015. Leie av ekstra måler holdes uforandret.

      Årsgebyr vann 2014 2015 2016 inkl mva
      Abonnement (inkl vannmålerleie) 550,00 600,00 650,00 812,50
      Pris pr m³ 5,80 5,80 6,03 7,54
      Leie av ekstra måler 320,00 320,00 320,00 400,00


      Årsgebyr avløp

      Selvkostområde avløp 2013 2014 progn. 2015 budsj. 2016
      Indirekte kostnader 122380 175442 180000 190000
      Direkte kostnader 13745511 14910059 16380000 16650000
      Kalkulatoriske avskrivinger 860281 871756 900000 900000
      Kalkulatoriske renter 1224126 821658 830000 610000
      Sum kostnad 15952298 16778915 18290000 18350000
      Gebyrinntekter 15184606 15129202 17750000 18800000
      Årets resultat -767692 -1649713 -540000 450000
      UB selvkostfond/fremførbart underskudd (-) -299118 -1948831 -2488831 -2038831
      Prisutvikling IVAR m/anslag for 2016 2013 2014 2015 budsj. 2016
      Avløp variabel pris pr m³ 1,63 1,83 1,99 2,05
      Avløp fastledd pr innb 181 205 227 228
      Endring variabel pris % 10,9 % 12,3 % 8,7 % 3,0 %
      Endring fastledd % 10,4 % 13,3 % 10,6 % 0,4 %
      Avløpsgebyr Klepp 2013 2014 2015 budsj. 2016
      Avløpspris pr m³ 8,8 9,46 10,18 11,71
      Abonnement 500 500 600 650
      Årspris for gjennomsnittlig bolig * 1 820 1 919 2 127 2 407
      Gjennomsnittlig bolig er beregnet ut fra årlig forbruk på 150 m³
      Endring avløpspris % 4,8 % 7,5 % 7,6 % 15,0 %
      Endring gjennomsnittlig bolig % 3,4 % 5,5 % 10,8 % 13,1 %
      Endring gjennomsnittlig bolig kr 60 99 208 280

       

      IVAR skal de nærmeste årene utføre store investeringer på sine avløpsrenseanlegg og ledningsnett. Dette medfører at IVAR justerer opp sine gebyr for mottak av avløpsvann fra kommunene.

      I tillegg har kommunen behov for å investere i rehabilitering av eldre ledningsnett  for å holde utskiftingstakten som kommunedelplanen for avløp legger opp til når det gjelder kvalitet og leveringssikkerhet. Til dette formålet må kommunen bruke 3-4 mill kroner pr år.

      Det er også et underskudd på tjenesten fra 2013 og 2014 (Ref. tabellen over). I tillegg viser prognosene for 2015 et underskudd på 500 000. For å dekke inn dette underskuddet må Klepp kommune øke gebyrsatsen for avløp for 2016. For å unngå en for kraftig gebyrøkning i 2016, har en valgt å redusere utskifting av avløpsledninger i 2016 til 2 mill. kroner mot anbefalt 3-4 mill kroner.

      Nasjonale retningslinjer tilsier utskifting av 1 % av avløpsledningene årlig for å hold en utskiftningstakt på 100 år på ledningsnettet. 100 år tilsvarer antatt levetid på et ledningsnett for at det skal tilfredsstille krav til sikkerhet, kvalitet og leveranse. Klepp kommune har 26 mil med avløpsledninger ( fordelt på spill og overvann), noe som tilsier at en skal skifte ut 2600m avløpsledninger  årlig. Med en grøftepris på 3-4000 kr/m tilsier dette et årlig investeringsbehov på ca 8 mill. kr. Årsaken til at kommunedelplanen legger opp til lavere utskiftningstakt enn dette er at ledningsnettet i Klepp er relativt nytt sammenlignet med landsgjennomsnittet. Men i framtida vil også Klepp ha behov for utskiftningstakt i denne størrelsesorden.

      For å tilpasse seg gebyrøkning fra IVAR, for å dekke inn tidligere års underskudd på tjenesten samt dekke behov for rehabilitering i henhold til kommunedelplanen må avløpsgebyret økes med 15 % pr m³, med avrunding til nærmeste hel krone og fastleddet økes fra kr 600,- til kr 650,-. Tilsvarende legger IVAR opp til en økning av sitt avløpsgebyr på 3 % i 2016. Årsaken til at Klepp kommune har behov for en større økning på avløpsgebyret enn IVAR, er for å dekke inn det ovennevnte underskuddet.

      Private avløpspumper

      Etter reglene i § 10 i de kommunale forskriftene, skal eiendommer som har pumpe få sitt avløpsgebyr redusert etter en fast sats som refusjon/kompensasjon for utgifter til drift og vedlikehold. Det fremmes ikke forslag om endring.

      Stipulert forbruk

      I følge § 8.2 i kommunal forskrift skal beregning av vanngebyret være basert på målt forbruk.

      Det er fortsatt en del abonnenter som ikke har installert vannmåler. For at disse ikke skal belaste fellesskapet er det stipulerte forbruket satt til 350 m³ pr år. Dette gjelder både vann og avløp. Foreløpig legges det ikke frem forslag om å øke dette ytterligere. De som har fått midlertidig fritak for installasjon av vannmåler betaler for 250 m³ pr år.

      Alle gårdsbruk har installert vannmålere. For gårdsbruk som er tilknyttet avløp, er avløpet stipulert til 250 m³ pr enhet og år, jf tabellen. Dette dekker den reelle situasjonen og bør derfor ikke endres.   

      Årsgebyr avløp 2014 2015 2016 inkl mva
      Abonnement (inkl vannmålerleie) 500,00 600,00 650,00 812,50
      Pris pr m³ 9,46 10,18 11,71 14,64
      Fradrag for pumpe -2 000,00 -2 000,00 -2 000,00 -2 500,00
      Avløpsenhet (stipulert 250 m³) 2 365,00 2 602,50 2 927,50 3 659,37

       

      Manglende måleravlesning

      Fra 2010 ble det innført et gebyr på kr 1500 eks mva for de som ikke gir inn opplysninger om målerstand. Gebyret dekker kommunens utgifter til avlesing etter at eier er gitt varsel. Det foreslås ingen økning i dette gebyret. 

      Gebyr for manglende måleravlesning 2014 2015 2016 inkl mva
      Måleravlesning utført av kommunen 1 500,00 1 500,00 1 500,00 1 875,00

       

      GJELDENDE GEBYRER VANN OG AVLØP 2015

       

       


      Gebyr renovasjon og slam

      Kommunal renovasjonsforskrift ble vedtatt av kommunestyret 26. mars 2007 med hjemmel i lov av 13. mars 1981 nr 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) og endringslov av 11. april 2003 nr 23. Den kommunale renovasjonsforskriften fastsetter regler bl.a. for beregning av gebyr for innhenting av avfall og slam.

      Vurdering:
      Privat renovatør henter inn avfall og slam fra private eiendommer og husholdninger. Innhentet avfall og slam går til Interkommunalt vann-, avløp- og renovasjonsverk, IVAR, sine ulike mottakssystem.

      Avfall
      Den kommunale avfallsordningen er basert på at innhenting av restavfallet skal gebyrlegges. Restavfall, papir, våtorganisk avfall og plast går til egne mottaksordninger. I tillegg gjelder gebyret salg og bytte av beholdere.

      Systemet med nedgravde containere er relativt nytt. Mellom kommunene er det derfor et visst sprik mellom hva som kreves i gebyr. I Klepp er dette 65 % av standard gebyr (120 l).

      Det ble ikke gjort endring i de kommunale gebyrsatsene i 2014. Med bakgrunn i dette og at det er et underskudd på tjenesten i 2013 og 2014, samt at prognosene for 2015 tilsier et underskudd på 500 000,- tilrår rådmannen en prisøkning på 8 %, med avrunding til nærmeste hele krone.

      Årsgebyr renovasjon

      Selvkostområde renovasjon 2013 2014 progn. 2015 budsj. 2016
      Indirekte kostnader 73140 100221 110000 120000
      Direkte kostnader  14305457 15363348 15195000 15350000
      Kalkulatoriske avskrivinger        
      Kalkulatoriske renter/inntekt(-) -30428 -15273 20000 30000
      Sum kostnad 14348169 15448296 15325000 15500000
      Gebyrinntekter 13761108 14094774 14805000 15770000
      Årets resultat -587061 -1353522 -520000 270000
      UB selvkostfond/fremførbart underskudd (-) 569904 -783619 -1303619 -1033619
      Prisutvikling IVAR 2013 2014 2015 budsj. 2016
      Restavfall 1020 1050 1075 1095
      Våtorganisk 1200 1230 1220 1250
      Endring restavfall % 3,0 % 2,9 % 2,4 % 1,9 %
      Endring våtorganisk % 0 % 2,5 % -0,8 % 2,5 %
      Gebyr Klepp 2013 2014 2015 budsj. 2016
      Gebyrsats beholder 120 l 1926 1926 1993 2152
      Endring beholder 120 l % -7,0 % 0 % 3,5 % 8,0 %
      Endring beholder 120 l (kr) -146 0 67 159

       

      Renovasjonsgebyr 2014 2015 2016 inkl mva
      120 l 1 926,00 1 993,00 2 152,00 2 690,00
      240 l 2 894,00 2 995,00 3 235,00 4 043,75
      660 l 7 292,00 7 547,00 8 151,00 10 188,75
      Nedgravd container 1 328,00 1 328,00 1 434,00 1792,5
      Container 4,0 m³ 37 520,00 39 868,00 43 057,00 53 821,25
      Container 8,0 m³ 56 600,00 58 581,00 63 268,00 79 085,00
      Hytte 1 392,00 1 440,00 1 555,00 1 943,75
      Bytte av beholder 304,00 312,00 337,00 421,25
      Salg av 240 l plastbeholder 292,00 302,00 326,00 407,50
      Salg av 80 l bleiedunk 240,00 248,00 268,00 335,00

       I tillegg beregnes gebyr for ekstratømming. 

       

      Slam

      Gebyr for slam er basert på tømming hvert andre år. Behov ut over dette betales etter egne gebyrsatser. Det samme gjelder der renovatøren varsler og møter opp, uten at slamavskiller er gjort klar for tømming.

      Septikslam kjøres til IVARs anlegg på Mekjarvik. I sak 39/11 vedtok hovudutvalet en tilskuddsordning for separate avløpsanlegg for å stimulere til oppgradering av eldre og forurensende avløpsanlegg. For jordrenseanlegg er dette begrenset oppad til kr 20 000 og kr 30 000 for minirenseanlegg. Det er ønskelig å øke satsingen for redusere forurensningen fra private avløpsanlegg. Fra 2014 ble tilskuddsordningen derfor utvidet til også å gjelde de som har privat avløpsanlegg i nedslagsfeltet til en sårbar resipient, og som ønsker å knytte til offentlig avløpsledning. Etter søknad kan det nå gis et tilskudd begrenset oppad til kr 25 000.

      Ordningen forutsetter finansiering over slamfondet. Ved utgangen av 2014 var fondet på ca kr 320 000. En ønsker å ha minimum 100 000 på dette fondet med tanke på å stimulere til oppgradering av eldre anlegg som ikke tilfredsstiller rensekravene.

      Leverandør av slamtjenesten i kommunen indeksregulerte sine kontraktspriser i 2014. På grunn av periodiseringer har vi etterslep på denne gebyrøkningen frem til andre termin 2015. I tillegg ble det ikke foretatt justering av slamgebyret fra 2014 til 2015. Med dette som bakgrunn er det et underskudd på tjenesten. For å hente inn igjen dette underskuddet, samt å holde fondet på nemnte nivå, er det behov for å øke gebyrsatsen for slam med 15 %, med avrunding til nærmeste hel krone.

       

      Slamgebyr 2014 2015 2016 inkl mva
      Tank 1-4 m³ 580,00 624,00 718,00 897,50
      Tank 4-8 m³ 1 021,00 1 098,00 1 263,00 1 578,75
      Tank over 8 m³ (+ pr m³ over 8 m³) 1 053,00 1 132,00 1 302,00 1 627,50
      Pr m³ over 8 m³ 133,00 143,00 164,00 205,00
      Tømming utenom rute, 1-4 m³   1 725,00 1 854,00 2 132,00 2 665,00
      Tømming utenom rute, større enn 4 m³  1 010,00 2 161,00 2 485,00 3 106,25
      Fremmøte 258,00 277,00 319,00 398,75

       

       

      Selvkostområde slam 2013 2014 progn. 2015 budsj. 2016
      Indirekte kostnader 23900 25000 26000 27000
      Direkte kostnader  487321 556431 684000 583000
      Kalkulatoriske avskrivinger        
      Kalkulatoriske renter/inntekt(-) -9420 -8836 -7000 0
      Sum kostnad 501801 572595 703000 610000
      Gebyrinntekter 473315 562851 510000 610000
      Årets resultat -28486 -9744 -193000 0
      UB selvkostfond/fremførbart underskudd (-) 329701 319957 126957 126957

       

      GJELDENDE GEBYRER RENOVASJON 2015

      GJELDENDE GEBYRER SLAM 2015

       


Kyrkja

Kommunen har ansvar for finansiering av gravplassar og andre kyrkjelege formål i samsvar med kyrkjelova. Budsjettramma dekker drift av gravplass og overføring til Kyrkjeleg fellesråd.

Vedlagt følgjer innspel frå fellesrådet som vedlegg.  Det er i budsjettet lagt inn eit årleg tilskot til kyrkja på kr. 7.101.000,- og kr 1.590.000,- til drift av gravplasser.

Det blei i F-sak 12/15 løyva 200.000,- for 2015 til dekning av nye lokal til Bore sokn.  Desse er innarbeidd i økonomiplanen som tilskot til Fellesrådet frå 2016 i tillegg til tala over.

Det er innarbeidet 200.000 i 2016 og 400.000,- frå 2017 til auka vedlikehald kyrkjegarder.

Budsjettbrev Fellesrådet 







Kontrollutval og revisjon

Kontollutvalget fremjar eige budsjettforslag for kommunestyret. Forslaget finnes vedlagt under. Forslaget er i samsvar med budsjettpostane for kontroll og tilsyn i sentraladministrasjonen sitt budsjett.

Budsjett kontroll og tilsyn 2016 - Kontrollutvalets budsjettforslag


Vedlegg - økonomiske oppstillingar

Tabelloppsett av Klepp kommune sitt budsjett i samsvar med kommunelova. Det er oppstillingar for drift, investering, og anskaffing og bruk av midlar.


    Anskaffelse og anvendelse av midlar

    Anskaffelse og anvendelse av midler
    Anskaffelse av midler R 2014 VB 2015 B 2016 B 2017 B 2018 B 2019
    Inntekter driftsdel (kontoklasse 1) 1190197 1209119 1251519 1246568 1246012 1250220
    Inntekter investeringsdel (kontoklasse 0) 49373 38980 20660 20540 18540 46540
    Innbetalinger ved eksterne finanstransaksjoner 209423 192431 166683 143361 161046 226046
    Sum anskaffelse av midler 1448993 1440530 1438862 1410469 1425598 1522806
    Anvendelse av midler      
    Utgifter driftsdel (kontoklasse 1) 1132369 1146747 1156520 1156781 1160955 1166736
    Utgifter investeringsdel (kontoklasse 0) 189653 174780 136400 105200 112200 198200
    Utbetaling ved eksterne finanstransaksjoner 109672 114178 112349 114982 120087 129964
    Sum anvendelse av midler 1431694 1435705 1405269 1376963 1393242 1494900
    Anskaffelse - anvendelse av midler 17299 4824 33593 33506 32356 27906
    Endring i ubrukte lånemidler 16882 0 0 0 0 0
    Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Drift 0 0 0 0 0 0
    Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Invest 0 0 0 0 0 0
    Endring i arbeidskapital 34181 4824 33593 33506 32356 27906
    Avsetninger og bruk av avsetninger      
    Avsetninger 60783 21114 24634 24134 22634 17434
    Bruk av avsetninger 43484 33796 22490 22490 22490 22490
    Til avsetning senere år 0 0 0 0 0 0
    Netto avsetninger 17299 -12682 2144 1644 144 -5056
    Int. overføringer og fordelinger      
    Interne inntekter mv 78720 22788 40582 33382 27682 23282
    Interne utgifter mv 78720 22788 40582 33382 27682 23282
    Netto interne overføringer 0 0 0 0 0 0


    Hovedoversikt investeringar

    Hovedoversikt investeringar
    Inntekter R 2014 VB 2015 B 2016 B 2017 B 2018 B 2019
    Salg av driftsmidler og fast eiendom 2176 0 0 0 0 15000
    Andre salgsinntekter 0 0 0 0 0 0
    Overføringer med krav til motytelse 6665 0 0 0 0 0
    Kompensasjon for merverdiavgift 32638 23740 7360 10040 13240 26240
    Statlige overføringer 6738 13740 13300 10500 5300 5300
    Andre overføringer 1156 1500 0 0 0 0
    Renteinntekter og utbytte 0 0 0 0 0 0
    Sum inntekter 49373 38980 20660 20540 18540 46540
    Utgifter      
    Lønnsutgifter 0 0 0 0 0 0
    Sosiale utgifter 0 0 0 0 0 0
    Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon 155968 159560 129000 92200 111200 196200
    Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon 120 0 0 0 0 0
    Overføringer 33565 15220 7400 13000 1000 2000
    Renteutgifter og omkostninger 0 0 0 0 0 0
    Fordelte utgifter 0 0 0 0 0 0
    Sum utgifter 189653 174780 136400 105200 112200 198200
    Finanstransaksjoner      
    Avdrag på lån 15258 6443 6443 6701 6686 6686
    Utlån 11990 25000 25000 25000 25000 25000
    Kjøp av aksjer og andeler 2026 2400 2600 2700 2800 3000
    Dekning av tidligere års udekket 0 0 0 0 0 0
    Avsatt til ubundne investeringsfond 0 0 0 0 0 0
    Avsatt til bundne investeringsfond 11484 0 0 0 0 0
    Sum finansieringstransaksjoner 40758 33843 34043 34401 34486 34686
    Finansieringsbehov 181038 169643 149783 119061 128146 186346
    Dekket slik:      
    Bruk av lån 149513 143037 121144 97364 112164 174764
    Salg av aksjer og andeler 0 0 0 0 0 0
    Mottatte avdrag på utlån 20479 11339 11339 11597 11582 11582
    Overført fra driftsregnskapet 495 800 17300 10100 4400 0
    Bruk av tidligere års udisponert 0 0 0 0 0 0
    Bruk av disposisjonsfond 762 8281 0 0 0 0
    Bruk av bundne driftsfond 0 0 0 0 0 0
    Bruk av ubundne investeringsfond 0 6186 0 0 0 0
    Bruk av bundne investeringsfond 9789 0 0 0 0 0
    Sum finansiering 181038 169643 149783 119061 128146 186346
    Udekket/udisponert 0 0 0 0 0 0


    Hovedoversikt drift

    Hovedoversikt drift
    Driftsinntekter R 2014 VB 2015 B 2016 B 2017 B 2018 B 2019
    Brukerbetalinger 47940 50022 49750 49750 49750 49750
    Andre salgs- og leieinntekter 82725 84224 91988 91988 91988 91988
    Overføringer med krav til motytelse 160147 144124 136924 136954 136899 136954
    Rammetilskudd 376847 393300 392000 389000 388000 389000
    Andre statlige overføringer 26286 26016 30000 26870 25301 20454
    Andre overføringer 5582 4433 4857 5006 5074 5074
    Skatt på inntekt og formue 490669 507000 546000 547000 549000 557000
    Eiendomsskatt 0 0 0 0 0 0
    Andre direkte og indirekte skatter 0 0 0 0 0 0
    Sum driftsinntekter 1190197 1209119 1251519 1246568 1246012 1250220
    Driftsutgifter      
    Lønnsutgifter 623151 653785 654721 655210 654921 655229
    Sosiale utgifter 168115 177983 177912 181092 184458 188178
    Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon 130976 124616 133931 130609 130261 130609
    Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon 155132 154696 156589 158089 159589 161089
    Overføringer 79858 75162 86530 85357 85652 86307
    Avskrivninger 50658 0 0 0 0 0
    Fordelte utgifter -24863 -21988 -21714 -21714 -21714 -21714
    Sum driftsutgifter 1183026 1164254 1187969 1188643 1193167 1199698
    Brutto driftsresultat 7170 44865 63550 57925 52845 50522
    Finansinntekter      
    Renteinntekter og utbytte 38765 38055 34200 34400 37300 39700
    Gevinst på finansielle instrumenter (omløpsmidler) 665 0 0 0 0 0
    Mottatte avdrag på utlån 0 0 0 0 0 0
    Sum eksterne finansinntekter 39431 38055 34200 34400 37300 39700
    Finansutgifter      
    Renteutgifter og låneomkostninger 25818 24958 19703 18065 19496 23575
    Tap på finansielle instrumenter (omløpsmidler) 152 0 0 0 0 0
    Avdrag på lån 54428 55377 58603 62516 66105 71703
    Utlån 0 0 0 0 0 0
    Sum eksterne finansutgifter 80398 80335 78306 80581 85601 95278
    Resultat eksterne finanstransaksjoner -40968 -42280 -44106 -46181 -48301 -55578
    Motpost avskrivninger 50658 0 0 0 0 0
    Netto driftsresultat 16860 2585 19444 11744 4544 -5056
    Interne finanstransaksjoner      
    Bruk av tidligere års regnsk.m. mindreforbruk 0 0 0 0 0 0
    Bruk av disposisjonsfond 28565 17885 22490 22490 22490 22490
    Bruk av bundne fond 4369 1444 0 0 0 0
    Sum bruk av avsetninger 32933 19329 22490 22490 22490 22490
    Overført til investeringsregnskapet 495 800 17300 10100 4400 0
    Dekning av tidligere års regnsk.m. merforbruk 299 0 800 800 800 800
    Avsatt til disposisjonsfond 43443 21024 23234 22734 21234 16034
    Avsatt til bundne fond 5312 90 600 600 600 600
    Sum avsetninger 49549 21914 41934 34234 27034 17434
    Regnskapsmessig mer/mindreforbruk 244 0 0 0 0 0