Ordføraren si innleiing

Då me lagde budsjettet for 2018 hadde vi bak oss fleire år med fleire arbeidsledige og svak skatteutvikling.  Vi så teikn på at sysselsettinga bedra seg, men inntektsutviklinga var enno svak.  Når me no ser at skatteveksten vart høgare enn venta og talet på ledige igjen er lågt, kan vi konkludere med at vi har lagt bak oss «kriseåra» i denne omgang. 
Vi har klart å styra oss gjennom desse og rekneskapen for 2018 viser eit netto driftsresultat på 3 % og eit mindreforbruk på 26 millionar.  Det er ganske bra.

Den økonomiske situasjonen i Klepp er sunn, med eit driftsresultat på 3 %, ei lånegjeld på 53 % og samla disposisjonsfond på 12 %.

Folkeveksten i Klepp har roa seg dei siste åra. Veksten i 2018 vart på 0,7 %, mot venta 1 %.   Talet på fødslar var det lågaste sidan 2005.  Også tilflyttinga var låg, men positiv. 

Ei verksemd som Klepp kommune er stor.  1640 tilsette var det ved utgangen av 2018 fordelt på 1206 årsverk.  Dei tilsette går på jobb kvar dag for å gje tenester til alle 19 354 som er busette i Klepp.  Nokre treng ikkje så mykje tenester, mens andre er avhengige av kommunale tenester for at livet skal fungere på ein verdig måte.

Rapporteringa viser at budsjettramane stort sett vert haldne, og at tenesteområda ennå har eit økonomisk handlingsrom. Leiarar og tilsette skal ha skryt for det, vi er avhengige av at dei får det til. Omstilling og frigjering av ressursar er viktig og krevjande, men også nødvendig for å møta dei nye utfordringane kommunen står overfor og endra behov framover.

For å utvikle og betra tenestene har dei folkevalde behandla ei rekke saker.  Barnehagebruksplan, oppvekstplan, tidleg innsats, barne- og avlastingsbustad, bustadsosial handlingsplan er nokre eksempel.  Vi har også vedteke samla NAV for Time og Klepp og endra organisering med nytt tenesteområde for barn og unge og å gi betre resultat for barn og unge.

At det er stor aktivitet i Klepp ser vi mellom anna i hovudutval for lokal utvikling.  Dei har behandla 101 saker i fjor.

Dei største investeringane i 2018 var på Bore skule med 64 millionar.  Den vert klar når skuleåret 2019/20 startar.  Det har også vore arbeida aktivt med andre større investeringar som kjem framover.  Vardheia ungdomsskule, Kleppeloen skule, Kleppe skule og Kommunehus/kyrkje er saker vi jobbar med.  Rekneskapen viser at mykje av dei avsette midla til investeringane ikkje vart brukt i 2018, men ligger i kjømda til å bli brukt dei neste åra..

Årsrapporten og rekneskapen viser kor mangfaldig den kommunale verksemda er, kva Klepp får til og kva for behov som finnes.  God måte å bli kjent med kommunen, også for påtroppande politikare.

 

For Kommunestyret

Ane Mari Braut Nese
Ordførar

 


Rådmannen si oppsummering

Rekneskap
Rådmannen legg fram rekneskapen for 2018 med eit mindreforbruk (overskot) for drifta på 26,3 millionar kr.

Netto driftsresultat blei 41,9 millionar kr, tilsvarande 3,0 % av driftsinntektene. Det er betre enn målsettinga på 1,5 %, og ei betring frå 31 millionar i 2017. Skatteinntektene blei 8,6 millionar høgare enn budsjettert. Høgare nasjonal skattevekst enn budsjettert gav 5,6 millionar ekstra i inntektsutjamning i rammetilskotet.
Netto finansutgifter blei 7,7 millionar lågare enn budsjettert grunna høgare innskot som følgje av forsinka framdrift på investeringane og andre eingongsinntekter.

Skatteinntektene blei 545,6 millionar mot budsjett på 537 millionar. Veksten blei på 3,65 % mot budsjettert 2 %. For landet samla blei veksten på 3,7 % mot budsjettert 1,2 %. Betra skatteinngang skuldast truleg at talet på ledige fall frå 305 i januar til 192 i desember. Etter fleire år med mange arbeidsledige og svak skatteutvikling er talet på arbeidsledige no lågt, men skatteinntektene veks likevel ikkje tilsvarande nedgangen i ledige.

Investeringsrekneskapen er gjort opp med vesentleg mindre bruk av lånemiddel enn budsjettert. Årsaka er forsinka framdrift på mange prosjekt.

Demografi
Klepp kommune hadde ein vekst på 137 personar i 2018. Veksten på 0,7 % er svakare enn forventa og lågare enn veksten i 2017 på 0,9 %. Klepp hadde 19 354 innbyggjarar ved utgangen av 2018.
Det blei fødde 220 barn i 2018, mot 243 i 2017. Netto utvandring blei 1. Det er første gong sidan 2001 at det har vore netto utflytting. Netto innanlands flytting blei 22, det er 9 fleire enn i 2017.

Sidan 2014 har det vore ein nedgang i barnetalet. Dette har gitt utfordringar i forhold til dimensjonering av barnehagetilbodet. I ein 5 års periode har talet gått ned med 140 barn.

Dei demografiske endringane i befolkninga dei neste åra vil kreva at helse og velferdstenestene kan leverast på nye måtar. Behov, ønskjer og krav til kvalitet, skal ivaretas i ein befolkning som aukar. Samtidig er det færre personar som kan gi tenestene.

Organisering
1. august blei barnehage, helseteneste, barnevern, PPT, grunnskule, Eirik Raude senter og kulturskulen slått saman til tenesteområdet Barn og unge. Føremålet er å få til betre fagleg samhandling til beste for barn og unge.

Beredskap
Det er utarbeidd ny ROS-analyse og beredskapsplan. Desse skal gjere kommunen betre i stand til å handtere krisesituasjonar. I 2019 skal det arrangerast øvingar for kommunen si kriseleiing.

Sentrumsutvikling
Det blei hausten 2018 gjort mulighetsstudier om nytt kommunehus med kulturfunksjonar og ny kyrkje, samt aktivitetspark. Arbeidet ga grunnlag for ein områdeplan som er under utarbeiding. Det blei gjort skisser på nybygg, samt rehabilitering av rådhuset med tilbygg. Formannskapet vedtok at skissene for aktivitetsparken skulle leggjast til grunn for vidare regulering og prosjektering av aktivitetsparken. Det er i økonomiplanen lagt inn middel til oppstart av aktivitetsparken med isflate i 2019 og det vil bli lagt frem ny kalkyle våren 2019. Aktivitetsparken vil vera eit viktig bidrag for å skape liv og aktivitet i sentrum, samt ein viktig møteplass for alle innbyggjarane og besøkande heile året.

Digitalisering
Klepp vedtok i 2017 ein ny digitaliseringsstrategi, og det blir arbeidd saman med andre kommunar i regionen for å utvikla tenestene. Det er i 2018 tatt i bruk nasjonalt utvikla løysingar for betre elektroniske tenester på fleire område.

Byggesak, oppmåling og landsbruksarkivet vil i 2019 bli fulldigitalisert. Innføring av system for forvalting og drift av dei kommunale bygg er tatt i bruk og vil vera i full drift i løpet av 2019. Meiråpent bibliotek fungerer godt, og nytt biblioteksystem tas i bruk i 2019.
I 2019 tas «Aktiv kommune» i bruk og det vil kunne gje oversikt over og moglegheit for leige av kommunale lokaler.
Frilager blei innført i slutten av 2018 og her kan ein enkelt låne fritids- og idrettsutstyr. Digitale vassmålarar vert skifta gradvis ut og vil gje betre oversikt over forbruk av vatn.

Teknologi vil få større plass i tenestene. Nye arbeidsmetodar og nye tenesteformer må til for at kommunen skal kunna møta nye og auka behov dei komande åra.
Teknologi kan gje innbyggjarane større fridom og moglegheit til å styra kvardagen. På den måten vil teknologi bygga opp under sjølvstende, aktivitet og eit sosialt liv. Teknologi kan forenkla arbeidsprosessar og betra kommunikasjon og samhandling. Utfordringa er å tenka nytt, ta i bruk ny kunnskap, arbeida på nye måtar og organisera arbeidet annleis enn før.

Samarbeid på tvers
I plan- og utviklingsarbeid legg vi til rette for dialog med innbyggar, lag og organisasjonar, næringsliv for å få kunnskap og innspel til løysingar.

Utfordringane handlar om å finna nye arbeidsmåtar, og å aktivera ressursane som finns for å skapa nye løysingar.

Tenesteutvikling
Førebygging, tidleg innsats og aktivitet er sentralt i all tenesteutvikling. Klepp arbeider med nye samarbeidsformer som involverer familiar, nettverk og frivillige meir i tenestene.

Vedtaket om tidleg innsats og tilpassa opplæring framfor spesialundervisning har vore ein viktig del av arbeidet for å utvikla tenesteområdet barn og unge.
Målet er at ulike fagkompetansar, også innanfor helse og velferd, skal koma tidleg inn i samhandling med dei som arbeider dagleg med barn og elevar i barnehagane og skulane.

Det har blitt arbeidd godt systematisk rundt ungdomsutfordringar både på gruppe- og individnivå. Arbeidet starta hausten 2018, og har allereie hatt mange positive følger - spesielt for enkeltungdom.

Kommunen må ta i bruk arbeidsformer og utforska grenseområdet for kva som er kommunale oppgåver, og kva tid oppgåver kan løysast av andre. Forventningar må avklarast, og dei kommunale kjerneoppgåvene må utformast i lag med innbyggarar, brukarar, pårørande, frivillige og politikarar.

Kvalitet, kontroll og etikk
Klepp bruker elektronisk kvalitetssystem for samling av rutinar og rapportering av avvik og varsling. Sentrale etiske verdiar fastset i etikkreglementet at kommunen sine tilsette skal vera opne og ærlege, visa respekt og ha lik behandling av alle.

Tilsette
Av dei 1490 fast tilsette i kommunen er 1249 kvinner og 241 menn (83,8% kvinner). 43,6 % av dei tilsette jobbar deltid, ei nedgang frå 45,5 % i 2015. Det var 30 lærlingar ved slutten av 2018.
Sjukefråværet var i 2018 på 7,0 %. Dette er ned 0,2 % frå 2017, men over målsettinga på 6 %. Det er viktig med godt arbeid i avdelingane for å skapa arbeidsglede og førebyggja sjukefråvær.

Klepp kommune arbeider gjennom sin personal- og rekrutteringspolitikk for å fremja likestilling og å hindra diskriminering på bakgrunn av kjønn, etnisk bakgrunn, nedsett funksjonsevne, alder og seksuell orientering.

Framtidsutsikter
Endra samansetting av befolkninga fører til endring i tenester og prioriteringar mellom desse. Det er venta trongare økonomiske rammer samtidig som behovet for kommunale tenester aukar. Fleire statlege normer for bemanning gir mindre handlingsrom for å tilpassa tenester og bruk av økonomiske middel. Det blir viktig å sikra og utvikla kompetanse på digitalisering, omstilling, tenesteutvikling m.m. for å ta i bruk smarte løysingar i samfunnsutviklinga for våre innbyggjarar.

Takk til alle tilsette, folkevalde, lag og organisasjonar for stor innsats i 2018.


Kleppe, 31. mars 2019


Torild Lende Fjermestad
Rådmann


Om Klepp kommune

Fakta om Klepp kommune (ekstern link)

Organisering (ekstern link)

Folketal

Folketalsveksten fall til 0,7% i 2018, og ligg framleis på eit lågt nivå. Tal på fødslar er lågast dei siste 14 åra og netto innvandring -1 personar er lågast sidan 2001. Netto innanlansk flytting auka til 22 i 2018.

Låg folketalsvekst i regionen held fram også i 2018. Klepp hadde høgare vekst enn Time, Hå og Gjesdal.

Folketalsutvikling Klepp
  2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018
Folketal 31.12 17397 17746 18227 18485 18741 18970 19042 19217 19354
Årleg vekst antal 479 349 481 258 256 229 72 175 137
Årleg vekst % 2,8 % 2,0 % 2,7 % 1,4 % 1,4 % 1,2 % 0,4 % 0,9 % 0,7 %
Fødslar 266 268 288 277 246 266 235 243 220
*Tal på fødslar framleis lågt i 2018
Døde 73 89 85 88 110 93 79 93 107
*Tal på døde 2018 var nest høgast i perioden.
Netto innvandring 205 181 176 139 161 81 42 14 -1
*Tal på innvandring er lågast siden 2001
Netto innanlandsk flytting 83 -7 104 -70 -41 -25 -129 9 22
*Netto innanlandsk innflytting blei positiv også i 2018.

 

Folketalsutvikling Klepp

 

Folketalsutvikling Jæren


Kommuneplanens målsettingar

Eit sunt og inkluderande lokalsamfunn

Klepp kommune skal vere eit samfunn der innbyggjarane kjenner seg trygge. Inkludering og integrering er viktig. For at innbyggjarane skal oppleva tilhørighet, må alle kjenna at det er bruk for dei. Slike ikkje-materielle verdiar, saman med god fysisk planlegging og utforming, vil danna basis for trivelege og gode oppvekst- og bumiljø. Frivillig arbeid er ein viktig bærebjelke i lokalsamfunnet.

Slik vil me ha det:
• God oversikt over dei faktorane i kommunen som påverkar helsetilstanden til innbyggjarane.
• Alle skal bu trygt og ha gode møteplassar.
• Kommunale tenester skal bygga på prinsippet om sosial utjamning.
• Rekruttera godt og ha mange frivillige samarbeidspartnarar.

Barn og unge i første rekke

Barn og unge skal prioriterast jf kommunevisjonen. Dette inneber at barn og unge skal ha gode oppvekst- og læringsvilkår og gode fritidstilbod. Kommunen skal særleg via merksemd til barn og unge som av ulike grunnar står i fare for å utvikla vanskar. Tidleg oppdaging og tidlege tiltak er viktig.

Slik vil me ha det:

• Tidleg oppdaging og tilpassa tiltak er på plass med god samhandling med dei føresette.
• Oppvekstvilkåra til born og unge i kommunen er gode.
• Læringsresultata syner framgang.
• Kultur og fritidstilboda har breidde og kvalitet.

Tydeleg miljøprofil

Livsgrunnlag og trivsel er avhengig av miljøet rundt oss. Produksjon av matvarer med høg kvalitet er vikig i kommunen. Vern av matjord skal difor vega tungt i arealforvaltinga.
Klimautfordringane og tap av biologisk mangfald er blant dei største globale utfordringane i dag. Klepp skal gjennom si planlegging og forvaltning vera med på å ta sin del av ansvaret for desse utfordringane. Klepp skal vere bevisst sin rolle som forbrukar med tanke på ressursbruk og berekraft.

Slik vil me ha det:

• Fleire enn før går eller syklar til skule og arbeid.
• Produksjonen av matvarer frå landbruket i Klepp skal auka.
• Gode innsamlings- og gjenvinningsordningar for avfall.
• Energiforbruket i kommunale bygg skal reduserast pr. m2.

Ein sunn økonomi som sikrar handlingsrom

Økonomi er eit middel for å kunna etablera og oppretthalda dei kommunale tenestetilboda til innbyggarar og brukarar. Å ha ein sunn økonomi inneber m.a. at kommunen kan tåla svingingar i inntekts- og utgiftsgrunnlaget - utan at det truer tenestetilbodet. Å styra økonomien og ressursbruken er ein nøkkelfaktor, gjennom løpande rapportering og måling av kostnadseffektivitet. Stram styring og kloke økonomiske val gir handlingsrom. 

Slik vil me ha det:
• Netto driftsresultat på minst 1,5 % av driftsinntektene.
• Mindre enn 70 % av investeringane vert finansiert med lån.
• Lånegjelda skal vera mindre enn 60 % av driftsinntektene.
• Disposisjonsfonda skal vera meir enn 5 % av driftsinntektene.

Nyskaping og samhandling

Ein effektiv kommune bør vera nytenkande og ta i bruk ny teknologi i jakta på gode løysingar. Dei gode løysingane finn ein og saman med gode samarbeidspartnarar i interkommunalt og regionalt samarbeid.

Slik vil me ha det:

• Innbyggarane får raskt svar på sine henvendingar på nett og e-post.
• Kommunen sine e-tenester skal opplevast som effektive og gode av både innbyggarar og tilsette.
• Kommunen hentar idear og utviklar tenestetilbodet i samarbeid med andre aktørar.


Personalforvaltning

Årsverk og tal på tilsette 2015-2018
Årsverk og tilsette 2015 2016 2017 2018
Antall aktive årsverk pr 31.12 (fast og midlertidig) 1100 1169 1179 1206
Antall ansatte 31.12 (inkl vikarer) 1585 1611 1613 1640
Antall fast ansatte 1397 1434 1456 1490
Antall ansatte kvinner fast 1176 1208 1223 1249
Antall ansatte menn fast 221 226 233 241
Andel ansatte kvinner fast 84,2 % 84,2 % 84,0 % 83,8 %
Andel ansatte menn fast 15,8 % 15,8 % 16,0 % 16,2 %
Antall kvinner i leiande stillinger 47 51 55 54
Antall menn i leiande stillinger 22 22 22 16
Årsverk Sentraladministrasjonen (fast og midl) 28,6 29,5 30,1 31,3
Ansatte Sentraladministrasjonen (fast og midl) 34 35 36 37
Årsverk Barn og unge (fast og midl.) 566,6 605,8 614,2 615,7
Ansatte Barn og unge (fast og midl.) 670 715 719 723
Årsverk Helse og velferd (fast og midl.) 393,5 420,5 421,2 439,2
Ansatte Helse og velferd (fast og midl.) 605 632 634 660
Årsverk Lokal utvikling (fast og midl.) 111,5 113,5 113,6 120,4
Ansatte Lokal utvikling (fast og midl.) 131 134 134 141

 

Fordeling heiltid/deltid
Fordeling heltid/deltid 2015 2016 2017 2018
Antall ansatte i deltidsstillingar fast 631 629 620 637
Antall kvinner i deltidsstillingar fast 580 580 569 582
Antall menn i deltidsstillingar fast 51 49 51 55
Andel tilsette i deltidsstillingar (fast og midl.) 45,5 % 44,8 % 43,5 % 43,6 %
Andel kvinner i deltidsstillingar (fast og midl.) 49,7 % 48,7 % 47,3 % 47,5 %
Andel menn i deltidsstillingar (fast og midl.) 23,0 % 23,9 % 23,4 % 24,0 %
Kvinners andel av deltidsstillingar (fast og midl.) 92,0 % 91,5 % 91,5 % 90,9 %
Menns andel av deltidsstillingar (fast og midl.) 8,0 % 8,5 % 8,5 % 9,1 %

 

Sjukefråvær
  2014 2015 2016 2017 2018
Sjukefråvær heile kommunen 6,9% 6,9% 7,2% 7,2% 7,0 %
Sentraladministrasjonen 2,9% 2,2% 3,8% 2,6% 5,1 %
Barn og unge 6,1% 7,2% 6,8% 7,2%  6,8 %
Helse og velferd 7,5% 7,1% 8,5% 7,5%  7,5 %
Lokal utvikling 7,5% 5,5% 5,9% 6,7%  7,2 %

 

Lærlingar
  2014 2015 2016 2017 2018
Tal på lærlingar totalt i kommunen 32 32 34 35 30
Sentraladministrasjonen 1 2 2 1 1
Barn og unge 15 14 13 14 12
Helse og velferd 16 16 19 20 17
Lokal utvikling 0 0 0 0 0
Tal på lærlingar pr 1000 innb  1,7 1,7 1,8 1,8 1,6

 

Tal på tilsette (seniorar) fordelt i aldersgrupper
Tilsette i 2017 Menn Kvinner
60-61 år 10 51
62-64 år 24 45
65-67 år 4 19
over 67 3 3


Økonomisk analyse og måloppnåing

Netto driftsresultat på minst 1,5 % av driftsinntektene

 

Netto driftsresultat

  • Netto driftsresulat vart på 42 millionar, tilsvarande 3 % i 2018.  Dette er betre enn målsettinga på 1,5 % og betre enn budsjetterte 6 millionar.  
  • Den viktigaste forklaringa er betre skatteinntekter i Klepp, auka rammetilskot som følgje av auka skatteinntekter for landet samla, lågare netto renteutgifter og meirinntekter/lågare utgifter til flyktningar.
  • Hå hadde eit vesentleg betra resultat.  Resultatet i 2017 var lågt i Hå grunna ekstra avdragsbetalingar
  • Time sitt resultat er vesentleg svekka.
  • Landstala (ikkje vist i figuren) viser eit resultat på 2,5 %, ei nedgang frå 2017.

 

Lånegjelda skal vera mindre enn 60 % av driftsinntektene

 

Netto lånegjeld 

  • Lånegjelda i Klepp held seg stabil målt mot driftsinntektene, og ligg ved utgangen av 2018 lågare enn målsettinga og overslaga i budsjett 2018.  
  • Årsaka er at låneopptaket vart redusert med 102 millionar grunna forsinka framdrift på investeringane.  Med vedteken investeringsplan for 2019 vil gjelda i 2019 bli høgare enn målsettinga.
  • Hå og Time ligg nå omlag likt i lånegjeld.  Hå har hatt ei vesentleg auke i lånegjelda dei siste åra grunna store investeringar.

 

Disposisjonsfonda skal vera meir enn 5 % av driftsinntektene

 

 Disposisjonsfond 

  • Disposisjonsfonda vart redusert i 2018 i samsvar med budsjettert bruk. 
  • Disposisjonsfonda er no samla på 11,9 % av driftsinntektene, mot ei målsetting på 5 %. 
  • Det vart brukt omlag 21,6 millionar av disposisjonsfond til finansiering av investeringane i samsvar med vedtak og fullmaktar.
  • Det vart avsett 0,8 millionar til sentraladministrasjonen sitt disposisjonsfond og 7,1 millionar skule og barnehage sitt disposisjonsfond. Årsaka er mindreforbruk.
  • Det vart brukt 7,6 millionar av helse og velferd sitt disposisjonsfond og 0,9 millionar av lokal utvikling sitt.  Årsaka er meirforbruk i forhold til budsjett. 
  • Det vart avsett 7,2 millionar til fond for flyktningar.
  • Hå har høgaste fond i samanlikninga.  Time har og auka fonda.

 

Mindre enn 70 % av investeringane vert finansiert med lån

 

 Lånefinansiering 

  • Lånefinansieringa sin del av finansieringsbehovet vart på 42 %.  Dette er lågare enn målsettinga og lågare enn budsjetterte 60 %.  Årsaka er vesentleg lågare investeringar enn opprinneleg budsjettert og at mindreforbruket for 2017 vart disponert til redusert låneopptak i mai 2018.
  • Lånefinansieringa sin del av investeringane har vore stabilt dei siste 3 åra.  
  • Time, Gjesdal og Hå ligg på omlag same nivå som Klepp, men har historisk låge under både Klepp si målsetting og faktiske tal.  Spesielt Hå har over tid hatt lite investeringar og brukt overskot frå drifta i finansieringa av investeringane.

 


    Skatteinntekter

    Skatteveksten i 2018 vart betre enn budsjettert.  Etter fleire år med skatteutvikling lågare enn budsjettert vart skatteinntekta i 2018 omlag 8,6 millioner høgare enn budsjett.  Veksten vart på 3,65 % frå rekneskap 2017 og 1,59 % samanlikna med budsjett.

    Det vart ei gradvis betring i løpet av året, og veksten vart prega av færre arbeidsledige og høgare aktivitet i regionen.  Det var skattetrekket frå skatteytarane som trekk veksten opp med ein vekst på 4,66 %.  Forskotsskatten var omlag uendra, og restskatten auka med 3,87 %.  

     

    Skatteinngang

    Fordelingsoppgjeret i november var positivt med 1 million, mot 6,2 millionar i 2017 og 8,3 millionar i 2016.
    Marginoppgjeret for skatteåret 2017 gav ein positiv margin på 2 millionar, mot 3,5 millionar i 2017 (for 2016), og 5,7 millionar i 2016. (for 2015).  Marginen vart endra frå 2017 og vert rekna som tilstrekkeleg.

    Samanlikna med landet vart det budsjettert med eit nivå på 94 % for Klepp.  Det enda på 92,5 % som følgje av at skatteveksten for landet vart 3,7 %.  I 2014 var nivået i Klepp på 105,2 %.  Nivået på 92,5 % er lågare enn "normalen" på omlag 98 % og tyder på at lønnsivået er lågare enn resten av landet.  Utviklinga kan sjåast saman med lågt utdanningsnivå i Klepp og historisk gode lønningar i oljerelaterte næringar.

    Figuren under viser utviklinga i samla skatteinngang for kommunane og ulike anslag på ulike tidspunkt.  Figuren viser at veksten dei siste 3 åra har vore større enn regjeringa har lagt til grunn.  Avvika vert i stor grad forklart med endringar i skattesystem og satsar, og tilpasningar til det.  I perioden 2013 og 2015 var det mindre avvik mellom anslaga og faktisk utvikling.  I 2014 vart skatteinntektane lågare enn regjeringa sine anslag.

    Skatt landet


    Rammetilskot

    • Rammetilskotet for 2018 vart på 454,9 millionar mot budsjettert 449,5 millionar.  Rammetilskotet i 2017 var på 435,1 millionar. 
    • Auka rammetilskot skuldast:
      • Auka inntektsutjamning på 4,1 millionar som følgje av skattenedgangen i Klepp og auka for landet.
      • Klepp budsjetterte med 2,5 millionar i skjønn til språkdeling.  Det vart tildelt 3,8 millionar.  Klepp har høgaste tal på språkdelingsgrupper i Rogaland, og truleg landet.

    Figuren under viser skatteutviklinga i Klepp samanlikna med landet dei siste åra.  Denne er grunnlaget for utrekninga av inntektsutjamninga.

    • Skatteinntekta pr. innbyggjar er redusert frå 105,2 % i 2014 til 92,5 % i 2018.  Figuren viser at Klepp fram til 2016 vart trekt i rammetilskotet for å gje kompensasjon til kommunar som låg lågare enn landsgjennomsnittet, mens Klepp frå 2017 mottok inntektsutjamning.
    • Det vart lagt til grunn 94 % i budsjett for 2018.  I 2019 er det venta 92,8 % for deretter ei moderat auke.

    Skatteutvikling

    Figuren under viser samansetninga av kostnadsindeksane i rammetilskotet.  Landsnittet tilsvarar ein indeks på 1,0. 

    • Samla kostnadsindeks gjekk ned frå 0,969 til 0,972. 
    • Klepp sin samla kostnadsindeks har sidan 2011 lege rundt 97 - 98 %. Det betyr 2 - 3 % rimelegare i drift enn gjennomsnittet av kommunane i landet. 

    Kriterier inntektssystemet

    Samanlikna med landsgjennomsnittet har Klepp:

    • Vesentleg færre innbyggjarar med høgare utdanning.
    • Ein høgare og stigande del av barn utan kontantstøtte.
    • Færre flyktningar utan integreringstilskot.
    • Få ikkje-gifte over 66 år.
    • Låg andel psykisk utviklingshemma (PU) over 16 år.
    • Lågare dødelegheit.
    • Mange unge innvandrarar.
    • Kriteria "sone og nabo" viser at det er korte avstandar i Klepp.
    • 21,4 % fleire skulebarn enn i gjennomsnitt av kommunane.
    • 21,6 % fleire barn i barnehagealder, mot 25,1 % i 2017.
    • Låg del av befolkninga over 67 år, men andelen aukar raskare enn i resten av landet.

    • Basistillegget vart nedjustert for å stimulera til kommunesamanslåing i samband med endringane i kriteria frå 2017.
    • Samansettinga av folketalet er det viktigaste for fordeling av rammetilskotet. Klepp har ei ung befolkning.


Budsjett og rekneskap

Budsjett og rekneskapsrapportar i samsvar med budsjettfullmaktar - med kommentarar

Budsjettskjema 1A og 1B - drift
Budsjettskjema 2A - investering
Budsjettskjema 2B - investeringsprosjekt

Budsjett og rekneskap for rammaeområda med avvik

Sentraladministrasjonen
Etat for skule og barnehage
Tenesteområde helse og velferd
Tenesteområde lokal utvikling

Forskriftsfesta rekneskapsoppstillingar

Økonomisk oversikt drift
Økonomisk oversikt investering
Økonomisk oversikt balanse


    Budsjettskjema 1A og 1B - drift

    Bevilgningsoversikt 1A og 1B Rekneskap 2018 Reg. budsjett 2018 Oppr. Budsjett 2018 Rekneskap 2017 Avvik 2018
    Skatt på inntekt og formue -545564608 -537000000 -537000000 -526351385 -8564608
    Skatteinntektene for 2018 vart omlag 8,6 millionar høgare enn budsjettert.  Veksten vart på 3,7 % mot budsjettert vekst på 2 %.  Budsjettert vekst for landet var opprinneleg på 1,2 % og enda også på omlag 3,7 %.  Veksten i nabokommunane var som følgjer: Time 2,6 %, Hå 1,8 % og Gjesdal 2,0 %.  
    Det vart ein auke i skattetrekk frå lønnstakarane på 4,7 % i 2018.  Det skuldast truleg høgare aktivitet i regionen og færre arbeidsledige.  Denne utviklinga er svært positiv og er ein klar indikasjon på at fallet i skatteinntekter sammanlikna med landet truleg har stoppa opp.  Se her for nærare analyse og kommentarar.
    Ordinært rammetilskot -454863801 -449500000 -449500000 -435077710 -5363801
    Rammetilskotet for 2018 vart snaut 5,4 millionar høgare enn budsjettert.  Dette skuldast at ein mottok 1 million meir i skjønnsmiddel til språkdeling og meir i inntektsutjamning.  Det siste skuldast at skatteinntektene for landet vart høgare enn regjeringa la til grunn. Se her for nærare analyse og kommentarar.
    Skatt på eigedom 0 0 0 0 0
    Andre direkte eller indirekte skattar 0 0 0 0 0
    Frikraft -1845285 -1000000 -1000000 -1293250 -845285
    Inntekta frå sal av frikraft vart vesentleg høgare i 2018 enn budsjettert. Det skuldast høge prisar i kraftmarknaden.
    Rentekompensasjon -2313120 -3000000 -3000000 -2926777 686880
    Rentekompensasjonen til skular, omsorgsbustadar og kyrkjer vart lågare enn budsjettert.  Dette skuldast i hovudsak nedjustering av rentesatsen som vert brukt av Husbanken.
    Flyktningetilskot 0 0 0 -36338595 0
    Budsjettering og rekneskapsføring av tilskotet til integrering av flyktningar vart overført til Helse og velferd frå 2018.
    Diverse inntekter -132900 0 -580000 -84145 -132900
    Sum frie disponible inntekter -1004719713 -990500000 -991080000 -1002071862 -14219713
    Renteinntekter -11003085 -3500000 -3500000 -5770288 -7503085
     Renteinntektene vart vesentleg høgare enn budsjettert.  Omlag 3 millionar skuldast høgare likviditet som følgje av at lån til investeringar ikkje vart brukt som planlagt.  Det øvrege skuldast litt høgare rentenivå enn budsjettert, eingongsinntekter som følgje av gevinst på fastrentelån, og periodisering av renter.
    Renter lån energiselskap -3872964 -3300000 -3300000 -3694067 -572964
    Renteinntektene frå energiselskapa vart litt høgare enn budsjettert som følgje av høgare pengemarknadsrente enn budsjettert.
    Renteinntekter Start-/Etableringslån -1984662 -1800000 -1800000 -1871052 -184662
    Renteinntektene frå utlånte start-/etableringslån vart litt høgare enn budsjettert som følgje av høgare rente enn budsjettert.
    Kalkulatoriske renter/avskrivingar   Sjølvkostområda -2586740 -2892000 -2892000 -1650523 305260
    Kalkulatorisk rente frå sjølkostområda vart noko lågare enn budsjettert som følgje av etterslep på investeringane.
    Utbytte Energiselskap -29145000 -29100000 -29100000 -28299200 -45000
    Utbytta vart som budsjettert og i samsvar med utbytteplanane frå selskapa.
    Gevinst finansielle instrument -86145 0 0 -544964 -86145
    Posten må sjåast saman med tap på finansielle instrument.  Utviklinga i aksje- og obligasjonsfonda vart dårleg i 2018, mens obligasjonar med flytande rente gav positiv avkastning.  For detaljar vert det vist til finansrapporten.
    Renteutgifter 14977150 14690000 14690000 14403325 287150
    Renteutgiftene må sjåast saman med renteutgiftene på start-/etableringslån då nokon av låna vart budsjettert på den andre posten.  Samla vart renteutgiftene noko lågare enn budsjettert.  Dette skuldast at ein større del av låna var gjort i sertifikatmarknaden med kortare løpetid og lågare rente.  Dette vart gjort mellom anna fordi ein har hatt etterslep i framdrifta på investeringane.  Låneopptaket vart nedjustert i november med 102 millionar.
    Renteutgifter Start-/Etableringslån 2073578 2900000 2900000 2390699 -826422
    Renteutgiftene må sjåast saman med renteutgiftene på dei andre låna då nokon av låna vart budsjettert på den andre posten.
    Tap finansielle instrument 676722 0 0 219990 676722
    Posten må sjåast saman med gevinst på finansielle instrument.  Utviklinga i aksje- og obligasjonsfonda vart dårleg i 2018, mens obligasjonar med flytande rente gav positiv avkastning.  For detaljar vert det vist til finansrapporten.
    Avdrag på lån 64670552 64091000 64091000 64505000 579552
    Det vart bokført litt meir i avdrag enn budsjettert som følge av korrigeringar i rekneskapen etter siste avdrag vart utrekna.  Klepp har høgare avdragsbetaling på låna enn krava i eksisterande kommunelov.  Minsteavdrag er for 2018 utrekna til 31,6 millionar.
    Netto finans-utgifter/inntekter 33719408 41089000 41089000 39688920 -7369592
    Avsatt disposisjonsfond 5038042 5025000 0 18773116 13042
    Det vart avsett til disposisjonsfond i samsvar med vedtak i 1. og 2. tertialrapport.  I tillegg eit mindre beløp til tapsfond i samsvar med Husbanken sine reglar.
    Avsatt forsikringsfond 100000 100000 100000 100000 0
    Avsatt flyktningefond 0 0 0 36338595 0
    Budsjettering og rekneskapsføring av tilskotet til integrering av flyktningar vart overført til Helse og velferd frå 2018.  Flytningsfondet auka frå 15 til 22,5 millionar i 2018.
    Til bundne avsetningar 4446 0 0 2958 4446
    Bruk av tidlegare mindreforbruk -16574405 -16574000 0 -17865379 -405
     Mindreforbruket for 2017 vart disponert i samsvar med vedtak i KSAK 33/18
    Bruk av ubundne avsetjingar -425226 0 0 -2600000 -425226
    Det var bruk av kursreguleringsfondet pga låg avkastning på plasseringar i 2018.  Kursreguleringsfondet er på 699.000,- ved utgangen av 2018.
    Netto avsettingar -11857143 -11449000 100000 34749291 -408143
    Overført til investeringsrekneskapet 35574000 35574000 19000000 5176076 0
    Det vart overført middel til investeringar i samsvar med budsjett.
    Seniortiltak 869029 1200000 1200000 599066 -330971
    Det er lågare uttak av middel til seniortiltak.  Av uttaket er 779.000,- knytta til vikarar for tilsette i helse og velferd med uttak av "seniorfri". 
    AFP 62-65 0 0 3000000 0 0
    Midla er omfordelt og ført på avdelingane i samsvar med rekneskapsreglane.
    Bruk av pensjonspremiefond -19397000 -19397000 0 -14833000 0
    Det vart brukt snautt 19,4 millionar av premiefonda i KLP.  Premiefonda er opparbeida avkastning frå forvaltning av pensjonsmiddla i KLP.  
    Tidligere års premieavvik 10886108 10893000 12399000 10855888 -6892
    Tidlegare års premieavvik vart omlag som budsjettert. 
    Årets premieavvik -14739079 -14213000 -15600000 -3724182 -526079
    Årets premieavvik vart noko høgare enn budsjettert og gav ei inntekt i 2018.  Inntekta vert tilbakeført som utgift via tidlegare års premieavvik dei neste 7 åra.
    Lønnsreserve 0 3663000 22300000 0 -3663000
    Det vart avsett middel tilsvarande ein lønnsvekst på 3,1 %.  Lønnsveksten for Klepp vart på 2,85 %.  Lønnsveksten for hele KS området vart på 2,9 %.
    Diverse utgifter/inntekter 1061987 800000 800000 903516 261987
    Sum diverse utgifter 14255045 18520000 43099000 -1022635 -4264955
    Rekneskapsmessig mindreforbruk 26257893 0 0 16574405 26257893
    Rekneskapen for 2018 er gjort opp med eit samla mindreforbruk på 26,25 millionar.  Mindreforbruket er samla avvik mellom budsjett og rekneskap som er til disponering for kommunestyret. Forslag om disponering av dette vert lagt fram i saka om godkjenning av rekneskapen for 2018.
    Til fordeling drift -942344511 -942340000 -906792000 -912081882 -4511
    Fordelt til rammeområder (1B) Rekneskap 2018 Reg. budsjett 2018 Oppr. budsjett 2018 Rekneskap 2017 Avvik 2018
    Sentraladministrasjonen 48159000 48159000 46953000 47902964 0

    Sentralaministrasjonen hadde eit samla mindreforbruk på 787.000,-.  I tillegg vart det avsett 250.000,- av løyvinga på 500.000,- til nytt kollektivtilbud til eige fond då ordninga vart igangsett seinare enn budsjettert.

    Det vart brukt 553.000,- mindre til lærlingar enn budsjettert grunna fråfall av lærlingar undervegs i året.  Det var også brukt mindre på økonomiavdelinga og fellestenester.  Det vart budsjettert med innsparing på 500.000,- i administrative årsverk på personalavdelinga. Det er ikkje gjennomført reduksjon i årsverk, men innsparinga tatt på andre budsjettpostar i 2018. 

    Oversikt over resultat pr. avdeling i sentraladministrasjonen.  

    Skule og barnehage 441359000 441359000 426892000 433896200 0

    Etat for skule og barnehage vart organisatorisk endra til Tenesterområde barn og unge frå 1. august.  Det vart vedteke at den økonomiske ramma vart endra frå 1. januar 2019.  

    Oversikt over resultat pr. avdeling i skule og barnehage.

    Helse og velferd 348399000 348399000 331460000 332196430 0

    Helse og velferd har eit meirforbruk på 8,6 mill. i 2018.  Dette vart fianansiert ved bruk av tidlegare overskot sett på helse og velferd sitt disposisjonsfond.

    Det vart i 2018 gjort ei omstilling i Helse og velferd der to årsverk vart omgjort frå pleie- og omsorgstenestene til barnevernet, samtidig som tre årsverk vart flytta internt frå pleie- og omsorgstenestene til tenestekontoret.

    I institusjonstenesta vart det i tillegg lagt opp til ei større omstilling for å redusera dei høge driftskostnadane pr. plass. Denne omstillinga har ein ikkje greidd å gjennomføra, og tenesta har eit meirforbruk på 6,3 mill. I 2018.

    Meirforbruket i helse og velferd skuldast også reduserte inntekter knytt til ordninga for ressurskrevande tenester i fleire avdelingar, største del av inntektstapet er knytt til miljøtenesta.

    Avdeling for psykisk helse og rus, miljøtenesta og institusjonstenesta har gitt tenester til nye brukarar med store hjelpebehov, utover budsjettert ramme.

    Oversikt over resultat pr. avdeling i helse og velferd.

    Lokal utvikling 92475000 92475000 89539000 88409599 0

    Tenesteområdet lokal utvikling gjekk med eit meirforbruk på 915.000. Meirforbruk har si årsak i  sviktande leigeinntekter frå kommunale bustadar, og høge straumutgifter til kommunale bygg og gatelys. Innsparingstiltak ved virksomhetsområde eigedom og kultur begrensa omfanget av meirforbruket. Byggesaksavdelinga gjekk med eit meirforbruk på 167.000.  Det vart mindre enn varsla tidligare.

    Oversikt over resultat pr. avdeling i lokal utvikling.

    Kyrkje, trussamfunn og kyrkjegardar 11952511 11948000 11948000 9676689 4511
    Tilskot til Klepp kyrkjelege fellesråd vart utbetalt i samsvar med løyving på 8.528.000,-.  Tilskot til andre religiøse formål vart 1,4 millionar, og 72.000,- høgare enn budsjettert.  Auka skuldast fleire medlemmer i andre trusamfunn.  Utgiftene til kyrkjegardar vart 2 millionar, 67.000,- lågare enn budsjettert.
    Sum fordelt 942344511 942340000 906792000 912081882 4511


    Budsjettskjema 2A - finansiering investeringar

    Rekneskapsskjema 2A   - investering Rekneskap 2018 Reg. budsjett 2018 Oppr. Budsjett 2018 Rekneskap 2017 Avvik 2018
    Investeringer i anleggsmiddel 178136098 230411000 334155000 58922095 -52274902
    Viser til kommentarer til den enkelte investering i skjema 2B.
    Utlån og forskuttering 27520000 25000000 25000000 12049954 2520000
    Det vart lånt ut 27,7 millionar,- i 2018.  Låneopptaket var 25 millionar.  Ved utgangen av året var det 26,9 millionar som ikkje er utbetalt av mottatte lån.  Av desse vart det gitt førehandsgodkjenninger på 9,6 millionar.  Det er disponibelt 17 millionar som kan lånast ut.
    Kjøp av aksjar og andelar 3148504 3600000 3600000 2985827 -451496
    Kjøp av aksjar og andelar gjeld eigenkapitaltilskot i KLP.  Tilskotet vart noko lågare enn budsjettert.
    Avdrag på lån 7317434 9600000 9600000 9763239 -2282566
    Avdrag på startlåna vart logare enn budsjettert.  I dette ligg både ordinære og ekstraordinære avdrag.
    Dekning av tidligere års udekka meirforbruk 0 0 0 0 0
    Avsettinger 9633803 5000000 0 8487380 4633803
    Det vart budsjetter med 5 millionar avsett avsett for sal av kommunale bustadar som ikkje vart gjennomført i 2018.  Det vart avsett deler av motteke tilksot til støyskjerm Orstad og 7,9 millionar av ekstra avdrag på startlån vart avsett til tilbakebetaling til Husbanken i 2019. 
    Årets finansieringsbehov 225755839 273611000 372355000 92208495 -47855161
    Finansiert slik:          
    Bruk av lånemiddel 95823090 136315000 227138000 42239876 -40491910
    Det vart brukt snaut 96 millionar av budsjetterte lånemiddel på 136 millionar.  Opprinneleg budsjett på 227 millionar vart nedjustert i 2. tertialrapport.   27,5 millionar av bruken var startlån frå Husbanken.
    Inntekter frå sal av anleggsmiddel 14112592 24014000 19000000 85500 -9901408
    Det vart solgt næringstomt på Engelsvoll til 14 millionar.  Sal av eigedom i Parkvegen er forsinka og budsjettert bustadsal på 5 millionar vart gjort i 2019.
    Tilskot til investeringer 12267436 12436000 10850000 5825441 -168564
    Klepp mottok i 2018 8 millionar i tilskot til omsorgsbustadar kjøpt i 2016 og 2017.  I tillegg vart det budjettert og motteke tilskot til ei rekke prosjekt.  10 millionar i anleggsbidrag til Sporafjell vart forskjøve i 2. tertialrapport til 2019.
    Kompensasjon for meirverdiavgift 23558013 29950000 52471000 7814250 -6391987
    Kompensasjon for meirverdiavgift vart lågare enn budsjettert som følgje av lågare investeringsutgifter.
    Mottatte avdrag på utlån og refusjoner 21236728 15296000 25296000 19404304 5940728
    Klepp mottok som budsjettert 4,9 millionar i avdrag på ansvarlege lån i Lyse energi og Klepp energi.  I tillegg vart det innbetalt 13,3 millionar på utlånte startlån, mot budsjettert 9,6 millionar.  Ekstraordinære innbetalingar vert avsett til fond og utbetalt til Husbanken senere år.   Klepp fekk også 54.120,- for sal av aksjane i Nord-Jæren bompengeselskap.
    Andre inntekter 0 0 0 0 0
    Sum ekstern finansiering 166997859 218011000 334755000 75369371 -51013141
    Overført frå driftsrekneskapen 36009328 36208000 19000000 7890967 -198672
    Det er overført middel i samsvar med vedtatt fellesfinansiering.  Det vart bruk 198.672 mindre enn budsjettert til kunstrasbane Klebe.
    Bruk av tidligere års udisponert   mindreforbruk 0 0 0 0 0
    Bruk av avsetninger 22748652 19392000 18600000 8948157 3356652
    Det vart brukt av disposisjonsfondet i samsvar med kommunestyrets vedtak om fellesfinansiering.  På enkeltprosjekter er det brukt meir eller mindre enn budsjetterte middel i samsvar med behov for finansiering eller fullmakt.
    Sum finansiering 225755839 273611000 372355000 92208495 -47855161
    Udekka/udisponert 0 0 0 0 0
    Investeringsrekneskapen vart gjort opp med mindre bruk av lånemiddel enn budsjettert. 


    Budsjettskjema 2B - investeringsprosjekt

    Rekneskapsskjema 2A - investering Rekneskap 2018 Reg. budsjett 2018 Oppr. Budsjett 2018 Rekneskap 2017 Avvik 2018
    1000 IT/EDB 4978266 4736000 2400000 3497094 242266
    I 2018 vart det eit lite meirforbruk grunna ei større investering i lisensar og større behov for investering i infrastruktur enn venta. I løpet av året er det gjennomført ei stor investering på teknisk infrastruktur, prosjektet vart avslutta i tråd med tidsplanen. I tillegg til dette har me gått vidare med innføring av Office 365 i organisasjonen, dette arbeidet vil fortsette i 2019. Her vil det komme behov for auka sikkerhetstiltak spesielt retta mot skyløysingar og overvaking av desse.
    1006 Telefoni/IP/kabling 0 0 0 42802 0
    1009 Bil IKT 0 0 0 130987 0
    1110 Ombygging Rådhuset 57155 60000 0 626150 -2845
    Prosjekt sluttført.
    1200 Kommunehus/Kyrkje 528044 500000 500000 0 28044
    Mulighetsstudier er levert og belasta prosjektet. Oppsett framdriftsplan om politisk sak kjem til våren, med kalkyle for valg av alternativ, enten rehabilitering av eksisterande eller nybygg.
    1400 Omsorgsbustader 12258652 13000000 23000000 1877664 -741348
    Det vart trekt inn middel til bustadar i 2. tertialrapport som følgje av overkapasitet.  Sjå og kommentarar under tenesta kommunale bustadar.  Prosjekt sluttført.
    1411 Sal eigedom parkvegen 0 0 0 383830 0
    Reguleringsendring pågår. Eiendommen vert selt i 2019
    1440 Diverse tomtekjøp 19838904 22150000 20000000 700000 -2311096
     Det vart kjøpt areal på Nyland til 18,9 millionar i samsvar med avtale godkjent i KSAK 55/16.  I tillegg til nokre mindre kjøp og erstatningar.
    1443 Renotomta (Stasjonsvegen 22) 425430 360000 360000 0 65430
    Miljøkartlegging er gjennomført, men bygget vert stående inntil det er avklart kva tomta skal nyttast til. Byggegjerde er leigd inn for å sikre området
    2000 IT/EDB undervisning 3348908 1920000 6320000 11241842 1428908
     Alle elevane på skulane har nå fått læringsbrett. Barnehagane har fått ein grunnpakke i anna digitalt verktøy.
    2010 Tu skule nybygg 0 0 0 36539 0
    2014 Fellespost skulane 53476 2303000 2300000 0 -2249524
    Det vert halde tilbake middel på posten i tilfelle det dukkar opp noke uforutsett.
    2015 UU-tiltak skulane 0 0 0 388431 0
    2017 Engelsvoll skule inventar 2015 0 0 0 49287 0
    2019 Påbygg Bore skule 63720219 68619000 106000000 3098165 -4898781
    Framdriftsplan vert fulgt for påbygget, som skal stå klart til skulestart hausten 2019.  Ingen kjente avvik i forhold til samla økonomi, men etterslep på utbetalingar.
    2022 Vardheia ungdomsskule 3845608 4722000 2800000 3363301 -876392
    Prosjektet vert styrt av Time kommune og tallene er utbetaling til Time for 50 % av utgiftene etter fradrag for mva, tilskot og refusjoner.  Anbuda vart levert 5.12.18, entreprenør vert valgt mars 2019. Prosjektet følgjer oppsett framdrift og skal stå klart til skulestart hausten 2021.  
    2023 Vardheia idrettshall 0 400000 400000 0 -400000
    Sjå kommentarane i prosjekt 2022.  Gjeld delen knytta til idrettshallane.
    2024 Solceller mm Bore skule 0 1688000 0 0 -1688000
    Monteringa av solcellepanel på påbygget startar i løpet av januar, skal vera klart til skulestart hausten 2019
    2028 Idrettshall Bore skule 377540 1067000 30000000 932780 -689460
    Gymhallen er reve, prosjektering pågår. Grunnarbeid og byggearbeid startar i januar. Hallen skal vere klar 1.1.2020.
    2030 Kleppe skule 304535 0 0 0 304535
    Skisseprosjekt for ny aula, kantine og musikkrom er utarbeidd, og byggjeprogram skal vedtas av formannskapet til våren. Tilbygget vert planlagt klart skulestart hausten 2020.  Det er brukt middel til planlegging utan budsjettdekning på prosjektet.  Desse vert finansiert ved avsette middel i planperioden 2019-22.
    2033 Kleppeloen skule 30990 0 0 0 30990
    Programmering igangsett parallelt med regulering av tomta. Framdrift vert fulgt, prosjektet skal vera klart til skuleåret 2022/23.  Det er brukt middel til planleggjing utan budsjettdekning på prosjektet.  Desse vert finansiert ved avsette middel i planperioden 2019-22.
    2116 Uteområder skule 3113603 2924000 2000000 1479893 189603
    Det har vore gjort oppgradering av uteområda på mellom anna Engeslvoll skule, Kleppe skule, Klepp ungdomsskule og Myrsnipa barnehage.
    2124 Inneklima/brannsikring skular 63125 0 0 228915 63125
    Tiltak for oppgradering av branndokumentasjon startet opp.
    2164 Horpestad skule rehabilitering 0 0 0 150000 0
    2173 Engelsvoll skule 0 0 0 19575 0
    2182 Orstad skule/grendehus - utbedr. 67622 1022000 0 661009 -954379
    Utførelse pågår utover i 2019.
    2193 Bil Eirik Raudesenteret 0 0 0 172000 0
    2255 Soveskur barnehagar 65102 1530000 600000 69358 -1464898
    Det er igangsett arbeid med soveskur ved ei rekkje barnehagar.
    2280 Bil skule og barnehage 0 0 0 270000 0
    3011 Tilbygg Kleppetunet NAV 0 0 300000 0 0
    3016 Kommunale bustadar 4830025 5308000 6000000 3691654 -477975
    Det er kjøpt og overtatt ein bustad i 2018.
    Det er selt 1 bustad i 2018, og 3 til er planlagd selde i 2019. Utgifter i forbindelse med sal av bustader vil bli belasta på dette prosjektet.
    3017 Lokaler flyktningetenesten Tu 0 0 0 478653 0
    3019 Inventar D. Carlsens veg 204756 100000 100000 0 104756
    Fullført
    3020 Solskjerming Kleppetunet 321684 300000 0 0 21684
    Fullført
    3205 Utstyr Kleppheimen 157923 0 0 0 157923
    3240 Avlastnings- og barnebustad 189689 320000 0 0 -130311
    Foreløpige skisser er presentert for brukarane.  Ark Vest arbeider vidare med planar som grunnlag for reguleringsplan. Byggeprogram skal vedtas av formannskapet til våren. Planlagt ferdigstilt i 2021.
    3242 Bufellesskap for unge med funksj.nedsettelsar 366930 1000000 7500000 0 -633070
    Foreløpige skisser er presentert for brukere.
    Ark Vest arbeider videre med planer som grunnlag for reguleringsplan. Byggeprogram skal vedtas av formannskapet til våren. Planlagt ferdig med første byggetrinn i 2022.
    5101 Turstier/friluftsliv 314651 250000 250000 0 64651
    Grusing og opprusting av turvegen langs Frøylandsvatnet og drenering i Kleppeloen er ført på dette prosjektet. I tillegg har det vore brukt midler på inngjerdning av friområdet på Tinghaug.
    5110 Borestranda P-plass og toalett 6375541 8150000 4950000 54000 -1774459
    Toalettanlegget er overteke men diverse manglar er under utbetring. Planting skal gjerast til våren, og offisiell åpning i mai.
    5111 Turveg Kleppelunden 0 0 0 1448656 0
    5124 Norges ”råeste” aktivitetspark 2774 0 0 0 2774
    5131 Idrettshall Kleppe 0 200000 200000 0 -200000
    Sak om tomtevalg og konsept vert lagt fram for politisk behandling våren 2019.
    5135 Bil frivilligsentralen 0 0 0 105000 0
    5302 Oppgrad. leikeplassar 2491674 2515000 1000000 1319857 -23326
    Det blei utført oppgradering av to leikeplassar i 2018. Det er stort etterslep, og prinsippsak om drift og oppgradering av leikeplassar og nærmiljøanlegg vil bli lagt frem for politisk behandling sommer 2019.
    5329 Isbane Jærhagen 38681 40000 4800000 0 -1319
    Ingen tiltak i 2018 i påvente av ny plassering av isbanen i samband med "aktivitetsparken" i sentrum.
    5330 Rehabilitering kunstgrasbane Klebe SK 2176638 2375000 0 0 -198362
    Rehabiliteringa av kunsgrasbanen blei gjennomført som planlagt. Kostnadane blei mindre enn budsjettert.
    6000 Maskinkjøp teknisk 645884 2700000 2100000 992132 -2054116
    Ny lastebil til driftsavdelinga blei ikkje levert hausten 2018, men blir levert før første halvdel av 2019.
    6019 El-bilar 435350 0 0 800700 435350
    Det vart kjøpt 2 nye el-bilar i 2018 finansiert med disposisjonsfondet til Helse og velferd.
    6020 Digitalisering historisk arkiv plan og forvaltning 814989 0 0 0 814989
    Scanning av arkivet starta opp i 2018 og blir ferdigstilt i 2019. Om lag 50 % av oppdraget vart fakturert i 2018.  Er finansiert av fondsmiddel frå Lokal utvikling.
    6030 Kontor og lager Rognevegen 0 0 0 2000001 0
    6032 Rognevegen 1 0 0 0 5214326 0
    6100 Klimaplan/Enøk 33162 43000 4631000 0 -9838
    I 2018 vart det gjort vedtak om at det skal disponerast middel til solceller på Bore skule. Investeringa blir gjort i 2019. Midla på 1 688 000 kroner er overført til eige prosjekt «solceller Bore skule» .  Det vart også gjort vedtak om å nytta inntil 3,6 mill. kroner til mobilitetstiltak på Klepp stasjon.
    6220 Husstandsvassmålarar 2874933 2875000 2000000 0 -67
    Prosjektet fortsettmed nye budsjettmiddel i 2019
    6330 Vannledning Særheim-Grøva 217500 2000000 5300000 350000 -1782500
    Prosjektet skal gjennomførast i lag med gang- og sykkelveg Lalandsvegen som er forsinka.  Varsla oppstart mars 2019.
    6331 Vannledning Boreringen s 1048149 2500000 0 0 -1451851
    Framdrift noko forsinka. Blei starta opp mars/april 2018 og vert ferdig april/mai 2019.
    6338 Braut 2.etappe 860472 1500000 0 0 -639528
    Framfrift noko forsinka. Vert ferdig hausten 2019.
    6339 Kjøp fra konkursbo RenoNorden 0 0 0 250000 0
    Bilar og utstyr kjøpt frå RenoNorden i samband med konkurs i 2017 vart selt til ny leverandør i 2018.  Dette framgår av salsinntekter i skjema 2A.
    6346 Ny vannledning Rishagen-Rosevegen 701973 700000 0 0 1973
    Prosjekt ferdig ihht plan og budsjett
    6548 Nye VA-prosjekt 0 0 5000000 0 0
    6549 Kloakering Damsgård - Friestad 68290 70000 0 119576 -1710
    Prosjekt ferdig ihht plan og budsjett
    6551 Flomsikring Kleppekanalen 0 0 0 853145 0
    6553 Kloakering Sveinsvoll 1949764 1950000 0 2334285 -236
    Prosjekt ferdig ihht plan og budsjett
    6554 Flommsirking Klepp stasjon 200746 200000 0 374667 746
    Delprosjekt ferdig ihht plan og budsjett. Dette er kun analysedelen.
    Det budsjetteres nye midler på prosjektet når det er klart for utføring av fysiske tiltak. Er lagt inn i hovedplanen i den komande 10 års perioden
    6555 Flomsikring Orstad 252814 250000 0 163034 2814
    Delprosjekt ferdig ihht plan og budsjett. Dette er kun analysedelen.
    Det vert budjettert med nye middel til prosjektet når det er klart for utføring av fysiske tiltak. Er lagt inn i hovuedplanen i den komande 10 års perioden
    6556 Kloakering  Salte - Skeie - Vik 1321579 1500000 0 571561 -178421
    Forsinket oppstart i september/oktober 2018. Prosjektet pågår for fullt.
    6557 Overvannsladning Boreringen - Kleppekanalen 1054158 6000000 4000000 0 -4945842
    Forsinka oppstart i oktober 2018. Prosjektet pågår for fullt og vert ferdig i april/mai 2019.
    6558 Omlegging avløp Kleppe bedehus 48435 1476000 1700000 13250 -1427565
    Prosjektering er utført i 2018. Utførelsen startar opp i april/mai 2019.
    6559 VA Postvegen nord 332745 332000 2400000 133572 745
    Forberedende arbeid (Kryssing av Stasjonsvegen) utført i 2018.
    6560 Kleppekanalen - breddeutvidelse 170065 1000000 0 0 -829935
    Forsinka oppstart på grunn av ønske fra Coop Kleppe om at det ikkje skulle utførast omfattande anleggsarbeid i nærheten i nyåpning av Jærhagen og den påfølgjande julehandelen. Prosjektering utført. Oppstart april 2019.
    6561 Kloakkering Salte 0 0 1500000 0 0
    6564 Kloakkering Roslandsåna - Pollestad 1313182 1313000 0 0 182
    Del 1 utført ihht plan og budsjett. Prosjektet starter opp igjen med del 2 sommaren 2019.
    6565 VA Ledninger Verdalsvegen 2832903 2833000 0 0 -97
    Prosjekt utført ihht plan og budsjett
    6700 Trafikksikring 1002263 1850000 2200000 399664 -847737
    Bestilte gatelysarmatur ikke er levert enda. Prosjektet fortsetter i 2019 med gatelys og trafikksikkerhetstiltak på vegnettet for øvrig.
    6711 Sentrumsutvikling 3138832 4486000 4000000 518822 -1347168
    Mulighetsstudier for kommunehus, kyrkje med mer og aktivitetspark er gjennomført hausten 2018.
    6720 Gatelys 61724 106000 400000 1082715 -44277
    Bestilte armatur er ikkje levert enda. Prosjektet fortsett i 2019 og med nye budsjettmidler.
    6721 Lys tursti Frøylandsvatnet 0 0 0 93026 0
    6722 Lys Frøyl.vatn Laland-Time gr. 0 0 0 519909 0
    6723 Gatelys LED 3750000 3000000 3000000 0 750000
    Klepp energi har utført om lag 60% av arbeidet med å skifte til LED armatur på det kommunale gatelysnettet. Dei resterande 40% vert utført i 2019. Valgt armatur kan bli noko dyrare enn det som er lagt til grunn i kalkylen, og rådmannen kjem tilbake med oppdatert kalkyle.
    6724 Turveg Figgjoelva 72000 2500000 2500000 0 -2428000
    I 2018 er det utført prosjektering og grunneieravtalar. Bygging av turveg kjem først i gang våren 2019.
    6756 Gang- sykkelveg Lalandsvegen 4052694 8306000 15000000 933150 -4253307
    Forsinka oppstart på grunn av omregulering, arkeologiske undersøkingar og tidkrevjande grunneigarforhandlingar. Varsla oppstart mars 2019.
    6758 Veg utbyggingsavtale Sporafjell 14742423 20376000 23500000 1124176 -5633577
    Store delar av arbeidet er utført og prosjektet vert avslutta mai 2019.
    6760 Riving Tu skule 1307668 1947000 1875000 53205 -639332
    Skulen er reve og det gjenstår fjerning av inngjerding av tomta. Miljøsanering og riving vart dyrare enn budsjettert og det er venta eit meirforbruk på omlag 390.000.
    6761 Tellepunkt for Sykkel 0 0 500000 0 0
     Midla vart trekt inn i 2. tertialrapport grunna at Vegvesenet planlegg teljepunkt.
    6762 Ny bro Kleppekanalen v. Kleppetunet 7875 2000000 0 0 -1992125
    Forsinka oppstart på grunn av ønske fra Coop Kleppe om at det ikke skulle utførast omfattende anleggsarbeid i nærleiken i samband med nyåpning av Jærhagen og den påfølgjande julehandelen. Prosjektering utført. Oppstart april 2019.
    6763 Støyskjerm Fv 505 Orstadvegen 258884 1000000 5500000 36744 -741116
    Forsinka oppstart på grunn av lang behandlingstid hos Statens Vegvesen. Truleg oppstart sommaren 2019.
    6764 Div tiltak i Verdalsvegen 1218749 1200000 0 0 18749
    Utført i henhold til plan og budsjett.
    7015 Klepp gravplass - opparbeiding 263062 769000 25269000 70360 -505938
    Forsinka oppstart på grunn av ytterlegare prosjektering. Detaljprosjekteringen pågår. Truleg oppstart sommeren 2019.
    8999 Fellesprosjekt LTB 0 6070000 0 0 -6070000
    9993 Justeringsrett Kleppestemmen, Block Watne 31260 0 0 -34553 31260
    Avtale om tilbakeføring av meirverdiavgift til utbyggjar.  Utbetalinga er finansiert ved mottatt mvarefusjon/-kompenasjon.
    9994 Justeringsrett Ørnatua/Hebra eiendom AS -131831 0 0 2865905 -131831
    Avtale om tilbakeføring av meirverdiavgift til utbyggjar.  Utbetalinga er finansiert ved mottatt mvarefusjon/-kompenasjon.
    9995 Justeringsrett Ørnatua og Kleppevarden vest 635260 0 0 505472 635260
    Avtale om tilbakeføring av meirverdiavgift til utbyggjar.  Utbetalinga er finansiert ved mottatt mvarefusjon/-kompenasjon.
    9996 Justeringsrett Kleppestemmen trinn 2 0 0 0 65812 0
    Avtale om tilbakeføring av meirverdiavgift til utbyggjar.  Utbetalinga er finansiert ved mottatt mvarefusjon/-kompenasjon.
    TOTALT 178136098 230411000 334155000 58922095 -52274902


    Sentraladministrasjonen

    Nr Ansvar (beløp i 1000 kr) Rekneskap Budsjettramme Avvik i 1000 kr Forbruk %
    1100 Adm./rådmannskontor 4415 4128 287 107 %
    1101 Næring 2788 2708 80 103 %
    1150 Fellestenester 4819 5085 -266 95 %
    1200 Politisk sekretariat 7166 7173 -7 100 %
    1201 Lærlinger 4469 5022 -553 89 %
    1300 Personal 9103 8911 192 102 %
    1400 Økonomi 7209 7702 -493 94 %
    1410 Ikt avdeling 7403 7430 -27 100 %
      SUM 47372 48159 -787 98,4 %
      Avsatt til/bruk av(-) tenesteområdet sitt disposisjonsfond 787     1,6 %


    Etat for skule og barnehage

    Nr Ansvar (beløp i 1000 kr) Rekneskap Budsjettramme Avvik i 1000 kr Forbruk %
    2001 Administrasjon barn og unge 2573 3096 -523 83 %
    2002 Grunnskule 5708 6721 -1013 85 %
    2003 Vaksenopplæring 2435 2643 -208 92 %
    2101 Bore skule 31334 31951 -617 98 %
    2102 Engelsvoll skule 19474 19474 0 100 %
    2103 Horpestad skule 9706 9691 16 100 %
    2104 Kleppe skule 39253 39603 -350 99 %
    2106 Tu skule 20609 20859 -250 99 %
    2107 Vasshus skule 5190 5230 -40 99 %
    2108 Orre skule 16365 16365 0 100 %
    2109 Orstad skule 32594 32394 200 101 %
    2110 Bore ungdomsskule 22091 22577 -487 98 %
    2111 Klepp ungdomsskule 34412 34447 -35 100 %
    2200 Barnehage 47932 48732 -800 98 %
    2201 Borsheim barnehage 8372 8636 -264 97 %
    2202 Kleppe friluftsbarnehage 12364 12638 -274 98 %
    2203 Orre barnehage 12946 13347 -401 97 %
    2205 Bore barnehage 6117 6186 -69 99 %
    2206 Storhaug barnehage 13943 14309 -366 97 %
    2207 Orstad naturbarnehage 9944 10008 -64 99 %
    2209 Lyngmarka barnehage 12584 12584 0 100 %
    2210 Engelsvoll barnehage 11479 11622 -143 99 %
    2213 Horpestad/Steingarden barnehage 9907 9964 -57 99 %
    2214 Myrsnibå barnehage 8114 8137 -23 100 %
    2215 Tu barnehage 8716 8970 -254 97 %
    2217 Vasshus barnehage 3219 3245 -25 99 %
    2220 Sørhellet barnehage 11547 11829 -282 98 %
    2401 Ped psyk teneste 6426 6926 -500 93 %
    2701 Kulturskule 5340 5504 -164 97 %
    2801 Eirik Raude-senteret 3554 3673 -119 97 %
      SUM 434248 441359 -7111 98,4 %
      Avsatt til/bruk av(-) tenesteområdet sitt disposisjonsfond 7111     1,6 %


    Tenesteområde helse og velferd

    Nr Ansvar (beløp i 1000 kr) Rekneskap Budsjettramme Avvik i 1000 kr Forbruk %
    3001 Kommunalsjef (adm) 9541 11443 -1902 83 %
    3005 Kommuneoverlege 1769 2119 -350 84 %
    3006 Legetenester 15142 13981 1161 108 %
    3100 Administrasjon barn og helse 1047 1182 -135 89 %
    3101 Helsestasjon 11768 12042 -274 98 %
    3103 Legevakt 6654 8110 -1456 82 %
    3104 Psykisk helse og rus 20770 19507 1263 106 %
    3106 Forebygging barn og unge 0 -12 12 0 %
    3109 Barnevern 29789 29756 33 100 %
    3300 Heimetenestene 5512 5151 361 107 %
    3301 Distrikt aust 15708 16915 -1207 93 %
    3302 Distrikt vest 19759 18716 1044 106 %
    3303 Distrikt sør 16927 16519 408 102 %
    3305 Peder Krohns veg 5 16116 16881 -765 95 %
    3306 Peder Krohns veg 27 22179 22219 -40 100 %
    3307 Fredtunvegen 9221 8650 571 107 %
    3308 Fjogstadvegen (inkl dagsenter) 15557 16048 -491 97 %
    3309 Dynjarbakken 2684 4722 -2038 57 %
    3310 Barnebolig 20020 19902 118 101 %
    3311 Kåsen 6920 7212 -292 96 %
    3312 Kjøpmannsbrotet 11778 11540 238 102 %
    3315 Administrasjon miljøtenesten -25078 -31638 6560 79 %
    3316 Administrasjon inngangen 2171 2297 -126 95 %
    3317 Helse og aktivitet 11366 11464 -98 99 %
    3318 Tenestekontor 7379 7754 -375 95 %
    3319 Boligkontor 1906 1876 30 102 %
    3320 Ledig 23 0 23  
    3407 2. etasje Kleppheimen 28626 26880 1746 106 %
    3409 Bukollektivet Kleppetunet 18037 16713 1324 108 %
    3600 Admin. institusjonstenester -4335 -5253 918 83 %
    3602 3. etg. Kleppheimen (fra 28.mai) 14222 12783 1439 111 %
    3603 3. etg. Sirkelen 21960 21096 864 104 %
    3700 Ø-hjelp interkommunalt 50 0 50  
    3903 NAV/Sosiale utbetalinger 21808 21824 -16 100 %
    3904 Flyktningeteneste 0 0 0  
    3999 Asylmottak 0 0 0  
      SUM 356999 348399 8600 102,5 %
      Avsatt til/bruk av(-) tenesteområdet sitt disposisjonsfond -8600     -2,5 %


    Tenesteområde lokal utvikling

    Nr Ansvar (beløp i 1000 kr) Rekneskap Budsjettramme Avvik i 1000 kr Forbruk %
    4001 Administrasjon LU 12499 12912 -413 97 %
    4002 Plan og miljø 3339 3109 230 107 %
    4005 Oppmåling 0 0 0  
    4100 Byggesak 167 0 167  
    4200 Landbruk 2708 2986 -278 91 %
    4300 Kultur 18902 19516 -614 97 %
    4400 Nybygg 0 0 0  
    4500 Vedlikehald 24847 23821 1026 104 %
    4501 Vedlikehald rehabilitering 3312 3456 -144 96 %
    4600 Reinhald 14768 15099 -331 98 %
    4700 Park 6069 5685 384 107 %
    4800 Samferdsel 6777 5891 886 115 %
      SUM 93390 92475 915 101 %
      Avsatt til/bruk av(-) tenesteområdet sitt disposisjonsfond -915     -1,0%


    Økonomisk oversikt drift

    For kommentarer sjå budsjettskjema 1A og 1B

    Økonomisk oversikt -   drift Rekneskap 2018 Reg. budsjett 2018 Oppr. Budsjett 2018 Rekneskap 2017 Avvik 2018
    Driftsinntekter          
    Brukarbetalingar 53362525 54547000 54746000 52680454 -1184475
    Andre sals- og leigeinntekter 98830437 101166000 101166000 94738221 -2335563
    Overføringar med krav til motyting 193615204 139663697 132088000 196815506 53951507
    Rammetilskot 454863801 449500000 449500000 435077710 5363801
    Andre statlege overføringar 43356368 41434000 40258000 47422274 1922368
    Andre overføringar 5084220 5662000 5550000 3990205 -577780
    Skatt på inntekt og formue 545564608 537000000 537000000 526351385 8564608
    Eigedomsskatt 0 0 0 0 0
    Andre direkte og indirekte skattar 0 0 0 0 0
    Sum driftsinntekter 1394677164 1328972697 1320308000 1357075756 65704467
    Driftsutgifter          
    Lønnsutgifter 742041231 719384367 700628000 713394564 22656864
    Sisiale utgifter 192508949 193453730 193082000 190257851 -944781
    Kjøp av varer og tenestar som inngår i tenesteproduksjon 162660863 156889000 153468000 152245216 5771863
    Kjøp av tenester som erstatter tenesteproduksjon 178419213 173138000 171506000 166821037 5281213
    Overføringar 68399833 64205600 77248000 71393031,5 4194233
    Avskrivingar 68520719 0 0 66781358 68520719
    Fordelte utgifter -27575899 -28045000 -25628000 -9427310 469101
    Sum driftsutgifter 1384974910 1279025697 1270304000 1351465747 105949213
    Brutto driftsresultat 9702254 49947000 50004000 5610009 -40244746
    Finansinntekter          
    Renteinntekter og utbytte 46005710 37700000 37700000 39634606 8305710
    Gevinst på finansielle instrument (omløpsmiddel) 86145 0 0 544964 86145
    Mottekne avdrag på utlån 0 0 0 0 0
    Sum eksterne finansutgifter 46091855 37700000 37700000 40179570 8391855
    Finansutgifter          
    Renteutgifter og lånekostnadar 17053383 17590000 17590000 16794024 -536617
    Tap på finansielle instrument (omløpsmiddel) 676722 0 0 219990 676722
    Avdrag på lån 64670552 64091000 64091000 64505000 579552
    Utlån 0 0 0 0 0
    Sum eksterne finansutgifter 82400657 81681000 81681000 81519014 719657
    Resultat eksterne finanstransaksjonar -36308802 -43981000 -43981000 -41339444 7672198
    Motpost avskrivingar 68520719 0 0 66781358 68520719
    Netto driftsresultat 41914171 5966000 6023000 31051923 35948171
    Interne finanstransaksjonar          
    Bruk av tidlegare års rekneskapsmessige   mindreforbruk 16574405 16574000 0 17865379 405
    Bruk av disposisjonsfond 26886716 16316000 10880000 38478117 10570716
    Bruk av bundne fond 17893251 10680000 9596000 18475005 7213251
    Sum bruk av avsetningar 61354372 43570000 20476000 74818500 17784372
    Overført til investeringsrekneskapen 36009328 36208000 19000000 7890967 -198672
    Dekning av tidlegare års   rekneskapsmessige meirforbruk 0 0 0 0 0
    Avsett til disposisjonsfond 29494562 13266000 7437000 70144890 16228562
    Avsett til bundne fond 11506761 62000 62000 11260162 11444761
    Sum avsetningar 77010651 49536000 26499000 89296019 27474651
    Rekneskapsmessig meir-/mindreforbruk 26257893 0 0 16574405 26257893


    Økonomisk oversikt investering

    For kommentarar sjå budsjettskjama 2A og investeringar.

    Økonomisk oversikt   investering Rekneskap 2018 Reg. budsjett 2018 Oppr. Budsjett 2018 Rekneskap 2017 Avvik 2018
    Inntekter          
    Sal av driftsmiddel og fast eigedom 14058472 24014000 19000000 85500 -9955528
    Andre salsinntekter 0 0 0 0 0
    Overføring med krav til motyting 2997583 800000 10800000 274364 2197583
    Kompensasjon for meirverdiavgift 23558013 29950000 52471000 7814250 -6391987
    Statleger overføringar 8037000 8483000 5750000 1462000 -446000
    Andre overføringar 4230436 3953000 5100000 4363441 277436
    Renteinntekter og utbytte 0 0 0 0 0
    Sum inntekter 52881505 67200000 93121000 13999556 -14318495
    Utgifter          
    Lønsutgifter 0 0 0 0 0
    Sosiale utgifter 0 0 0 0 0
    Kjøp av varer og tenestar som inngår i   tenesteproduksjon 151994190 200668000 281684000 50259441 -48673810
    Kjøp av tenester som erstatter   tenesteproduksjon 0 0 0 0 0
    Overføringar 26141908 29743000 52471000 8662654 -3601093
    Renteutgifter og omkostningar 0 0 0 0 0
    Fordelte utgifter 0 0 0 0 0
    Sum utgifter 178136098 230411000 334155000 58922095 -52274902
    Finanstransaksjoner          
    Avdrag på lån 7317434 9600000 9600000 9763239 -2282566
    Utlån 27520000 25000000 25000000 12049954 2520000
    Kjøp av aksjar og andelar 3148504 3600000 3600000 2985827 -451496
    Dekning av tidlegare års   rekneskapsmessige meirforbruk 0 0 0 0 0
    Avsett til ubundne investeringsfond 0 5000000 0 0 -5000000
    Avsett til bundne investeringsfond 9633803 0 0 8487380 9633803
    Sum finansieringstransaksjonar 47619741 43200000 38200000 33286400 4419741
    Finansieringsbehov 172874334 206411000 279234000 78208940 -33536666
    Dekka slik:          
    Bruk av lån 95823090 136315000 227138000 42239876 -40491910
    Sal av aksjar og andelar 54120 0 0 0 54120
    Mottekne avdrag på utlån 18239144 14496000 14496000 19129940 3743144
    Overført frå driftsrekneskapen 36009328 36208000 19000000 7890967 -198672
    Bruk av tidlegare års udisponerte   mindreforbruk 0 0 0 0 0
    Bruk av disposisjonsfond 21627633 19392000 18600000 4681687 2235633
    Bruk av bundne driftsfond 0 0 0 0 0
    Bruk av ubundne investeringsfond 955901 0 0 397047 955901
    Bruk av bundne investeringsfond 165118 0 0 3869423 165118
    Sum finansiering 172874334 206411000 279234000 78208940 -33536666
    Udekka/udisponert 0 0 0 0 0


    Økonomisk oversikt balanse

    For kommentarer vises det til rekneskap og noter i eige dokument.

     

    Oversikt - balanse Rekneskap 2018 Rekneskap 2017
    EIGEDELAR    
    Anleggsmiddel 3460325251 3225131548
    Herav:    
    Faste eigendommar og anlegg 1731550198 1617809916
    Utstyr, maskiner og transportmiddel 42445415 46820319
    Utlån 237931994 228214194
    Konserninterne langsiktige fordringar 1 1
    Aksjar og andelar 103828769 100720265
    Pensjonsmiddel 1344568874 1231566853
    Omløpsmiddel 533704475 509723774
    Herav:    
    Kortsiktige fordringar 85162431 75913366
    Konserninterne kortsiktige fordringar 0 0
    Premieavvik 59888108 56035137
    Aksjar og andelar 3083295 3225623
    Sertifikater 0 0
    Obligasjonar 14206186 20368050
    Derivatar 0 0
    Kasse, postgiro, bankinnskot 371364455 354181598
    SUM EIGENDELAR 3994029726 3734855322
    EIGENKAPITAL OG GJELD    
    Eigenkapital 1272691624 1122828558
    Herav:    
    Disposisjonsfond 166022384 185042172
    Bundne driftsfond 18082719 24469209
    Ubundne investeringsfond 6215918 7171819
    Bundne investeringsfond 23144005 13675320
    Rekneskapsmessig mindreforbruk 26257893 16574405
    Rekneskapsmessig meirforbruk 0 0
    Udisponert i investeringsrekneskap 0 0
    Udekka i investeringsrekneskap 0 0
    Kapitalkonto 1030807557 873734486
    Endring i rekneskapsprinsipp som påvirker AK (drift) 10973528 10973528
    Endring i rekneskapsprinsipp som påvirker AK (investering) -8812381 -8812381
    Langsiktig gjeld 2515048458 2433604065
    Herav:    
    Pensjonsforpliktingar 1536975440 1482689909
    Ihendehaverobligasjonslån 130000000 130000000
    Sertifikatlån 244010000 209310000
    Andre lån 511488938 533661745
    Konsernintern langsiktig gjeld 92574080 77942410
    Kortsiktig gjeld 206289645 178422699
    Herav:    
    Kassekredittlån 0 0
    Annen kortsiktig gjeld 210366647 181026416
    Derivater 0 0
    Konsernintern kortsiktig gjeld -4077002 -2603716
    Premieavvik 0 0
    SUM EIGENKAPITAL OG GJELD 3994029726 3734855322
    MEMORIAKONTI    
    Memoriakonto 90994179 88462534
    Herav:    
    Ubrukte lånemiddel 85530754 82206993
    Ubrukte konserninterne lånemiddel 0 0
    Andre memoriakonti 5463425 6255541
    Motkonto til memoriakontiene -90994179 -88462534


Administrasjon, styring og fellesutgifter

Kommunen sin administrasjon og styring skal "legge forholdene til rette for et funksjonsdyktig kommunalt folkestyre, og for en rasjonell og effektiv forvaltning av kommunale fellesinteresser innenfor rammena av det nasjonale felleskap" (Kommunelovens § 1). 

I Klepp er administrasjonen organisert med rådmann, assisterande rådmann, økonomisjef, personal- og organisasjonssjef i sentraladministrasjonen, samt tre tenesteområder med kommunalsjefer, virksomhetsleiarar og avdelingsleiarar.  

Viktige vedtak
Viktige vedtak i 2018 Saksframlegg Protokoll
Organisering barn og unge  KSAK 61/18 KSAK 61/18
NAV - Klepp og Time Samanslåing KSAK 17/18 KSAK 17/18

  

Status på mål i økonomiplanen
Mål
Målsetting Indikator Resultat 2018 Mål 2018 Mål innen 2021
Digitalisering Andel elektroniske fakturaer frå leverandørar (Visma) 82 % 70 % 98 %
Det har vore arbeida målretta i 2018 med oppfølging av leverandører for å få dei til å levere elektroniske fakturaer.  For leverandørar som ikkje kan levere elektronisk har ein prøvd å leggja om til færre fakturaer. 
Lærlingar Tal per tusen tilsette 1,55 1,9 2
Det var ved utgangen av 2018 30 lærlingar.  Hovudutfordringa, i forhold til å nå målet om 38, er fråfall undervegs i læretida.  Det er økonomisk mogle å ta opp fleire enn 38 ut frå fråfallet, men det har vore vanskeleg å få tak på fleire lærlingar i dei faga kommunen har.  Dette skudast både bustad, manglande utdanning og indivuduelle årsakar.  

 

Godt samspel med dei folkevalde

  • Samspelet mellom administrasjonen og dei folkevalde har fungert godt i 2018.  

Sikre nok rettleiiarar til lærlingar

  • Det har i 2018 vore tilstrekkeleg med rettleiiarar.

Høgt trykk på innføring av nye digitale løysingar i samspel med stat og andre kommunar.

  • Det har vore innført system for digitale sjukemeldinger og integrasjon mot www.altinn.no.
  • Elektronisk fakturautsending vart starta frå slutten av 2018.
  • Fleire system har teke i bruk elektronisk kommunikasjon som SvarUt.
  • Det vart satsa på overgang til Microsoft Office 365.  Dette vil på sikt forenkle samhandlinga internt og med eksterne samarbeidsaktørar.

Auka fokus på fornying, innovasjon og samskaping

  • Det har vorte tilsett prosjektleiar fram til sommaren 2019 for å arbeida med nytt sak-arkivsystem og innbyggjarservice.
  • Det er signert avtale om deltaking i Digi Rogaland. Digi Rogaland er eit samarbeid for å gje innbyggjarar og næringsliv like og betre tenester på tvers av kommunegrensene i Rogaland.

 

Framtidsutsikter
  • Digitalisering av nasjonale standardarder som eksempel www.altinn.no krev tilpassing og strukturering av eigne system og rutinar.
  • Den digitale utviklinga utfordrar eksisterande rutinar, kompetanse og strukturar.  Vi treng:
    • meir og betre digital kompetanse på alle nivå
    • meir og betre omstillingskompetanse
    • meir og betre kompetanse på å ta i bruk digitale verktøy
    • meir og betre kompetanse til realisering av digitale gevinstar
    • betre styringssystem for analysar og styringsdata
  • Ein strammare arbeidsmarknad vil truleg gje utfordringar med rekruttering av kvalifisert arbeidskraft på enkelte områder.
  • Ny kommunelov frå 2020 krev omarbeiding av reglement og rutinar.
Nøkkeltal
Nøkkeltal Klepp 2016 Klepp 2017 Klepp 2018 Kostragr. 7 Time
Prioritering Del av samla utgifter. 7,6% 6,5% 6,6% 7,1% 5,8% 4,7%
Netto driftsutgifter til administrasjon og styring i prosent av totale netto driftsutg

Enhetskostnadar (pr. innbyggjar)

Politikk 359 387 343 345 314 317
Brutto driftsutgifter til funksjon 100 Politisk styring , i kr. pr. innb
  Kontroll/revisjon 49 62 55 97 49 63
Brutto driftsutgifter til funksjon 110, Kontroll og revisjon, i kr. pr. innb
  Administrasjon 3349 3054 3203 3812 3572 2417
Brutto driftsutgifter til funksjon 120 Administrasjon, i kr. pr. innb
  Administrasjonslokaler 210 231 136 280 393 559
Administrasjonslokaler brutto driftsutgifter beløp pr innb (kr)
  Fellesutgifter 79 230 212 100 173 401
Brutto driftsutgifter til funksjon 180 Diverse fellesutgifter, i kr. pr. innb
Rangeringer Kommunebarometeret 127 30        
Kommunebarometeret er utarbeida av Kommunal rapport.  Den rangerer kommunane sitt tenestetilbod på ulike områder basert på 10 ulikt vekta kriterier på kvart av områda.  Kommunane er rangert med 1 som beste kommune og nedover.  
Teoretisk innsparingspotensiale samanlikna med Beste kvartil Kostragr.7 Gj.snitt Kostragr. 7 Time
 Adm, styring og fellesutgifter (mill kr) -3,3 -10,3 -0,4 11,7
Teoretisk innsparingspotensiale er utrekna ved å samanlika eigne kostnadar til tenesta og samalikna den med andre kommunar.  Det er samla netto kostnadar som er samanlikna korrigert for ulikt behov og folketal slik at tala kan samanliknast.  Positivt tal viser innsparingspotensiale og negative tal vis at ein driv rimeligare.  Talet er vist i millionar.  Innsparingspotensiale inneheld både omfang av tenester som gis og om like tenester vert drevne meir eller mindre effektivt.  Indikatoren gjer ikkje eit svar på årsaka til forskjellane, det må nærare analysar gje svar på.

 

Budsjettfordeling
Budsjettfordeling Rekneskap 2017 Rekneskap 2018 Vedteke budsjett 2018 Justert budsjett 2018 Avvik 2018
Sentraladministrasjonen 40110 39615 38904 39929 -314
Barn og unge 4497 1606 5922 1274 332
Helse og velferd 6909 5729 8535 10851 -5122
Lokal utvikling 3363 2932 2861 3049 -117
VAR 1518 1622 0 0 1622
Sum budsjettposter 56397 51503 56222 55103 -3600
Avskrivingar, fordelingar mm 7654 10503      
Avskrivingskostnader er ført felles for heile kommunen og blir ikkje budsjettert, men vert rekna med i nøkkeltal og indikatorar.
SUM 64051 62006      


Barnehage

Målgruppa for desse tenestene er barna og foreldra deira. Tenesta skal levere tilbod etter Barnehagelova. I Klepp er hovudansvaret for barnehagane lagt til Hovudutval for barn og unge, og Tenesteområdet barn og unge.  

  

Viktige vedtak
Viktige vedtak i 2018 Saksframlegg Protokoll
Barnehagebruksplan 2018-2025 KSAK 81/18 KSAK 81/18
Plan for kvalitetsutvikling - barnehage 2018-2020 SB 20/18 SB 20/18
Drifts- og ressursanalyse - barn og unge KSAK 72/18 KSAK 72/18
Oppvekstplan 2018 - 2026 SB 22/18 SB 22/18
Ny modell for organisering av spesialundervisning - Tidleg innsats KSAK 38/18 KSAK 38/18

 

Kommuneplanen sine mål

Tidleg oppdaging og tidleg hjelp for barn og elevar

  • Samhandla tverrfagleg og tverretatleg for å oppdaga hjelpebehov hos barn og elevar og å setja inn tiltak tidlegast råd.
  • Omlegging til meir intensiv spesialundervisning og hyppig evaluering.
  • Prioritera ressursar på tidleg opplæring, særleg for barn/unge med minoritetsspråkleg bakgrunn.

 

Status på mål i økonomiplanen
Målsetting
Målsetting Indikator Resultat 2018 Mål 2018 Mål innan 2021
Auke den formelle kompetansen for personalet i barnehagane

Del barnehagelærarar

 41,6 % 

40 %

50 %

 

Del barne- og ungdomsarbeidarar

26,4 %

30 %

50 %

Halda fram med høg dekningsgrad

Dekningsgrad 1-5 år

Dekningsgrad minoritetsspråklege barn 1-5 år

92 % 

79,4 %

93,5%

85 %

95 %

95 %

 

 Tidleg innsats

  • Fagteamet blei frå august 2018 organisatorisk lagt til Sørhellet barnehage, for å få til eit meir heilskapleg arbeid med feltet
  • Kompetanseheving og rettleiing gjennom satsinga på Marte Meo til ytterlegare 8 barnehagar.  
  • To barnehagar deltek i det nasjonale prosjektet: "Inkluderande barnehage- og skulemiljø" saman med to skular. 
  • Barnehagane har saman med fagteamet, PPT, helsestasjonen og barnevernet starta arbeidet med ein ny modell for tidleg innsats.

Meir læring for alle

  • Ny kompetanse og kvalitetsplan for barnehagane 2018-2020.
  • Lesetrøkk i skular og barnehagar, der språk og lesing er hovudsatsinga 
  • Starta implementera av IKT-plan for barnehagane og skulane 2018-2021.

  

Framtidsutsikter
  • Tilpassa kapasitet til endringar i barnetalet. 
  • Barnehagebruksplan 2021, med særleg fokus på dimensjonering og behov. 
  • Rekruttera fleire barnehagelærarar for å nå målet om 50% barnehagelærarar. 
  • Fortsetja fagleg satsing med implementering av kvalitetsplanen.  

 

Nøkkeltal
Nøkkeltal Klepp 2016 Klepp 2017 Klepp 2018 Kostragr.7 Time
Kvalitet Tilsette barnehagelærarar 35,8 % 34,8 % 40,4 %  37,2 %  40 %  33,2 % 
Grunnbemanning barnehagelærarar (både private og kommunale barnehagar)
  Tilsette barnehagelærarar, kommunale barnehagar 36,1 % 37,1 % 41,6 %  38,4 %  44 %  32 % 
Av grunnbemanninga    
  Tilsette barne- og ungdomsfagarbeidar, kommunale barnehagar 26 % 25,9 % 26,4 %  27,3 %  26,4 %  30,2 % 
Av grunnbemanninga    
Dekningsgrad  Barn med barnehageplass 92,8 % 92,1 % 92 %  91,9 %  89,7 %  83,9 % 
Del barn 1-5 år med barnehageplass
  Minoritetsspråklege barn  80 % 80,4 % 79,4 %  85,2 %  78,9 %  79,2 % 
Del minoritetsspråklege barn i barnehage i forhold til innvandrarbarn 1-5 år      
Einings-kostnader Driftsutgifter per barn  133089 135023  142146  144966 144912   128534
Netto driftsutgifter per innbyggar 1-5 år i kroner
  Driftsutgifter per barn per opphaldstime  58  61  66  65 65   62
Korrigerte brutto driftsutgifter i kr per barn i kommunale barnehagar per korrigerte opphaldstime (kr)      
Rangeringar Kommunebarometeret 372 357        
Teoretisk innsparinspotensiale samanlikna med Beste kvartil Kostragr.7 Gj.snitt Kostragr. 7 Time
 Barnehage (mill kr) 8,5 -2,3 1,6 11,6

 

Tal på barn i barnehage
Tal på barn i barnehage 2016 2017 2018
Barn i barnehagane i Klepp  1283 1268 1243

 

Budsjettfordeling
Budsjettfordeling Rekneskap 2017 Rekneskap 2018 Vedteke budsjett 2018 Justert budsjett 2018 Avvik 2018
Barn og unge 171840 176878 170160 179637 -2759
Helse og velferd 25 7 0 0 7
Sum budsjettposter 171865 176885 170160 179637 -2752
Avskrivingar, fordelingar mm. 723 766      
Avskrivningskostnader er ført felles for heile kommunen og blir ikkje budsjettert, men vert rekna med i nøkkeltal og indikatorar.
SUM 172589 177651      


Grunnskule

Målgruppa for desse tenestene er elevane i skulen og deira føresette. Tenesta skal levere tilbod etter Opplæringslova. I Klepp er hovudansvaret for skulane lagt til Hovudutval for barn og unge, og Tenesteområdet barn og unge.

Viktige vedtak
Viktige vedtak i 2018 Saksframlegg Protokoll
Kvalitet og utvikling i Jærskulen - Tilstandsrapport 2017 KSAK 14/18 KSAK 14/18
Ny modell for organisering av spesialundervisning - Tidleg innsats KSAK 38/18 KSAK 38/18
Avtale felles ungdomsskule og idrettshall i Vardheia - Klepp og Time KSAK 44/18 KSAK 44/18
Drifts- og ressursanalyse - barn og unge  KSAK 72/18 KSAK 72/18
Oppvekstplan 2018-2026 SB 22/18 SB 22/18

 

Kommuneplanen sine mål

Bidra til å utvikla kunnskapsnysgjerrige og kreative barn og elevar:

  • Ha hovudfokus på læringa og utviklinga til barn og elevar i barnehagane og skulane.
  • Framleis vektleggja dei grunnleggjande kunnskapane, med særleg vekt på leseopplæringa.
  • Styrka opplæring for minoritetsspråklege elevar vidare.
  • Framleis ha tydeleg handling og aksjon i forhold til godt læringsmiljø og mobbing og mobbesaker.

 

Status på mål i økonomiplanen
Målsetting
Målsetting Indikator Resultat 2018 Mål 2018 Mål innan 2021
Grunnskulepoeng Karakter i alle fag 40,6 41,0 41,5
Eksamen norsk Karakter i hovudmål 3,4 3,5 3,6
Eksamen matematikk Karakter eksamen 3,6 3,5 3,6
Aktivitetsplanar 0 aktivitetsplanar 64 20  0
Ny §9A tok til å gjelda 01.08.2017. Det betyr at skulane må lage aktivitetsplan når elevar og foreldra melder om krenking, mobbing eller at elevane ikkje har eit godt og trygt læringsmiljø. 

  

Styrka det faglege fokuset for å auka læringsutbytet til elevane

  • Resultata i lesing har ikkje vore gode nok. Dette året er det utvikla eit mykje nærare samarbeid med biblioteket og kommunalt foreldreutval. Det må  arbeidast vidare med lærarane sin kompetanse og praksis innan lesing.
  • 52 lærarar gjennomfører dette skuleåret vidareutdanning gjennom ordninga "Kompetanse for kvalitet". Dette året er pedagogisk bruk av læringsteknologi, matematikk, norsk og engelsk prioritert. 
  • To lærarar har gjennomført utdanning som lærarspesialist i matematikk på ungdomssteget.  Ein lærar har starta utdanning som lærarspesialist i digital kompetanse/læringsteknologi.
  • Tilstandsrapporten for Jærskulen fortel korleis stoda er i Klepp kommune innanfor ulike indikatorar.

  Gje læring og meistring til kvar elev ut frå sine føresetnader.

  • To skular deltek i det nasjonale prosjektet; Inkluderande barnehage og skulemiljø. 
  • Skulane har saman med barnevernet, helsestasjonen og PPT starta arbeidet med ein ny modell for tidleg innsats.
  • Alle elevane i Klepp kommune har no læringsbrett. Det rapporterast om meir læring, meistring og motivasjon rundt læringa. 
  • For å styrka gjennomføring av vidaregåande opplæring har Klepp satsa sterkt på «Glidelåsen» kor elevar får støtte og hjelp for å gjennomføra skulegangen, og «Los» som er ein funksjon for å oppdaga utfordringar i grunnskulen for så å losa elevar og føresette inn i rett spor for hjelp og støtte.

     

Betra tilbodet til minoritetsspråklege elevar.

  • Det har vore tilsyn på alle skular. Nye rutinar har lagt grunnlaget for betra tilbud. 

 

Framtidsutsikter
  • Det kjem ny læreplan i 2020. Dette vil bli eit verdiløft der folkehelse og livsmeistring, demokrati og medborgarskap og bærekraftig utvikling er tverrfaglege tema i alle fag.
  • Barn og unge er i dialog med lesesenteret om eit samarbeid rundt lesing – begynneropplæringa. Det vil bli oppstart hausten 2019 eller våren 2020. 
  • Overgangar er sårbare. Kommunen vil difor revidera og laga ein samla oversikt for alle overgangar i barn og unge sitt liv, samt avklara ansvarsforhold og innhald i dette arbeidet. 
  • Det kan bli utfordringar med rekruttering av lærarar i tida framover. I dag er det 34 lærarar over 60 år. I 2021 er det ingen som går ut av lærarutdanninga ettersom lærarutdanninga vart omgjort. I 2025 må lærarar ha 30 studiepoeng (barneskulen) og 60 studiepoeng (ungdomsskulen) i faga norsk, matematikk og engelsk. Fleire manglar dette. 
  • Kompetansen i PPT skal koma nærare barn og unge der dei er, altså i barnehage og skule. Arbeidet skjer i tett samarbeid med barnehagar og skular, og målet er at rette barn, skal få rett hjelp til rett tid. 

 

Nøkkeltal
Nøkkeltal Klepp 2016 Klepp 2017 Klepp 2018 Kostragr.7 Time
Kvalitet Lærartettleik ordinær undervisning, 1.-10. trinn 14,3 14,8 16,3   17,6 16,9
Blir også kalla "Gruppestørrelse 2".      
  Lærartettleik ordinær undervisning, 1. - 4. trinn     13,6   16,2 14,9
 Normtalet for 1. - 4. trinn er 16 for skuleåret 2018/19 og 15 for skuleåret 2019/20
  Lærartettleik ordinær undervisning, 5. - 7. trinn     15,5   18,2 19,6
  Normtalet for 5. - 7. trinn er 21 for skuleåret 2018/19 og 20 for skuleåret 2019/20    
  Lærartettleik ordinær undervisning, 8. - 10. trinn     22,8   19,2 17,8
 Normtalet for 8. - 10. trinn er 21 for skuleåret 2018/19 og 20 for skuleåret 2019/20
  Lærartettleik inkl. spes.ped og særskilt norsk,1. - 10. trinn  12,2 12,5 13,1 14,1 14,4 14
Einingskostnader Driftsutgifter per elev 113421 117358 122363 123118 113379 120492
Korrigerte brutto driftsutgifter skulesektor (202,215,222,223), per elev
Rangeringar Kommunebarometeret 171 167        
Teoretisk innsparinspotensiale samanlikna med Beste kvartil Kostragr.7 Gj.snitt Kostragr. 7 Time
Grunnskule (mill kr) 11,1 -23,3 6,5 -0,8

 

Tal på elevar i skulen
Tal på elevar i skulen 2016 2017 2018
Elevar i skulen 2724 2706 2752

 

Tal på saker til PPT  (inkl. alder 0-99 år)
Tal på saker til PPT (inkl. alder 0-99 år) Nye saker - totalt  Av desse er:   
2017 134

 

82 gutar/menn
52 jenter/kvinner 
2018 135

Barnehage

28 gutar
16 jenter

Skule

51 gutar
21 jenter

Vaksne

19 personar

 

 

Budsjettfordeling
Budsjettfordeling Rekneskap 2017 Rekneskap 2018 Vedteke budsjett 2018 Justert budsjett 2018 Avvik 2018
Barn og unge 238282 246917 242505 251049 -4132
Helse og velferd  153 3  0  0  3
Lokal utvikling  229  113  0  113  0
Sum budsjettposter 238663 247033 242505 251162 -4129
Avskrivingar, fordelingar mm  4860  4723      
Avskrivningskostnader er ført felles for heile kommunen og blir ikkje budsjettert, men vert rekna med i nøkkeltal og indikatorar.
SUM 243523 251756      

 

 


Pleie og omsorg

Målgruppe for desse tenestane er personar med fysisk og psykisk funkjsonssvikt eller sjukdom som gjer at dei treng helsehjelp. Tenesta skal levere tilbod etter lov om kommunehelse. Helse- og omsorgstenestelova§1-1

I Klepp er hovudansvaret for pleie og omsorg lagt til hovudutval for helse og velferd, og tenesteområde helse og velferd.

 

Viktige vedtak i helse og velferd 2017
Viktige vedtak i helse og velferd 2018 Saksframlegg Protokoll
Vedtak om lokalisering av barne- og avlastningsbustad  HV - 2/18  HV - 2/18
Vedtak om bufellesskap, foreldreinitiativ  HV - 3/18  HV - 3/18
Vedtak om utgreiing av behov og muligheter for interkommunalt samarbeid  HV - 41/18

 HV - 41/18

 

Kommuneplanen sine mål

Vi samarbeider med innbyggarane om eit meiningsfullt kvardagsliv. Vi gjer det gjennom dialog, trening og støtte, og med utgangspunkt i ønskene og ressursane deira.

 

Status på mål i økonomiplanen
Målsetting
Målsetting Indikator Resultat 2018 Mål 2018 Mål innen 2021
Pasientar frå SUS som kommunen ikkje tar imot innan frist Statistikk  204 liggedøgn 8 liggedøgn 8 liggedøgn
Antall innbyggjarar over 80 år som er på institusjon Kostra   11% 11%
Ei brukarorientert og effektiv teneste, med høg kvalitet og med høg grad av trivsel for dei tilsette. Tal på undersøkingar  Ingen 4,9

5

Nærværsprosent  Visma, Hrm  92,5 % 93,1% 94%

 

Auka samarbeid med frivillige i tenestene.

  • Frivilligkontaktar i tenestene er organisert i nettverk som har samlingar to gonger i året.
  • Verksemdene samarbeider med ulike lag og organisasjonar samt skular og barnehagar. Dette bidreg til sosiale og kulturelle aktivitetar på tvers av generasjonar.

Flest muleg skal bu lengst muleg heime.

  • Konferanse for innbyggarar 75+ er gjennomført med tema livsmeistring.
  • Ny organisering av heimetenesta til personar med demens har gitt auka kompetanse og færre tilsette å forhalda seg til.
  • Det er innført ny modell for systematisk oppfølging, tidleg innsats etter at demensdiagnose er stilt.
  • Kvardagsrehabilitering har utvida tilbodet til nye brukargrupper, personar med kognitiv svik, utviklingshemma og personar med psykiske lidingar.

Institusjonsplassane i kommunen er optimalt utnytta.

  • Nye tenestekriterium som ivaretek rett nivå på tenestene til den enkelt innbyggar er tekne i bruk .
  • Korttidsplassar har i stor grad vorte nytta for personar med behov for langtidsplass.
  • Institusjonane har ikkje kunna teke imot utskrivingsklare pasientar frå SUS innan fristen på grunn av mangel på korttidsplassar.

Unge vaksne med psykisk utviklingshemming/fysisk funksjonshemming ha tilfredsstillande bustad

  • Alle søkarar med bustadbehov har fått tildelt bustad.
  • Etablering av bustadkontor har gitt betre oversikt, planlegging og koordinering.

Plassering og framdrift for barnebustad og avlastningstilbod er klar.

  • Arbeid med planløysingar for barne- og avlastingsbustad er i gang.

Etablera forsterka skjermingsplassar til eldre med psykiske lidingar i kombinasjon med demensdiagnose.

  • Det er oppretta plassar for skjerming i 3. etasje i Kleppheimen.

Etablera fleire tilrettelagde arbeidsplassar.

  • Det er oppretta arbeidsplass i kantina på rådhuset
  • Det er etablert ei gruppe som jobbar for å få til fleire tiltak knytt til kommunale arbeidspraksisplassar, bruk av dagsenter og tilrettelagte arbeidsplassar på Jæren Industripartner

Fagfolk med rett kompetanse i alle stillingar

  • Kompetanseplanar blir utarbeidd årleg.
  • Det er utfordrande å rekruttera verne- og sjukepleiarar spesielt i miljøtenesta og institusjon.

 

Framtidsutsikter
  • I åra som kjem vil demografien endrast. Vi blir fleire eldre og mykje tyder på at behovet for tenester vil auka. Det medfører auka krav til styring, nye arbeidsmåtar og ressursutnytting.
  • Teknologiske løysingar vert tekne i bruk på område kor det kan gi forbetra livskvalitet og/eller vera meir effektivt.
  • Kommunen må rusta seg for å ta fleire oppgåver som blir flytta over frå spesialisthelsetenesta.
  • Det er starta opp planlegging for eit muleg samarbeid med Time kommune om eigna butilbod til personar med demens og store skjermingsbehov, og til eldre med rus- og - eller psykiske lidingar.

 

Nøkkeltal
Nøkkeltal Klepp 2016 Klepp 2017 Klepp 2018 Kostragr.7 Time
Kvalitet Plassar i einerom 100% 100% 94,9% 97,7% 95,8%

100%

Andel plasser i enerom i institusjon for eldre og funksjonshemmede
  Fysioterepitimar pr veke i sjukeheim 0,37 0,34        
Gjennomsnittlig antall timer av fysioterapeut pr. uke pr. beboer i sykehjem og boform med heldøgns omsorg og pleie.
Prioritering Utgifter per innbyggjer 67 år og over 109488 113517        
Netto driftsutgifter, pleie og omsorg pr innbygger 67 år og over.  Indikatoren viser driftskostnadene til pleie og omsorg målt i kroner pr innbygger 67 år og over i kommunen etter at egenbetaling for tjenestene og øremerkete tilskudd fra staten og ev. andre direkte inntekter er trukket fra
  Utgifter pr innbyggjer i kroner, pleie og omsorg 12230 12966        
Nettodriftsutgifter pr innbyggjer i kroner, pleie og omsorg. Funksjonene 234, 253, 254, 255, 256, 261.
Dekningsgrad Andel brukere i institusjon som har omfattende bistandsbehov 71,4% 81,4%        
Langtidsopphald
  Mottakarar av heimetenester pr 1000 innbyggjer 29 30 30

 

   

Mottakarar av heimetenester pr 1000 innbyggjer.  Inkluderer mottakere av praktisk bistand (IPLOS-tjeneste 1,2 og 3), helsetjenester i hjemmet (hjemmesykepleie, IPLOS-tjeneste 15), avlastnigns utenfor institusjon (IPLOS-tjeneste 7) eller omsorgslønn(IPLOS-tjeneste 11).

Enhetskostnader Utgifter pr mottakarar av heimetenester 291101 298915        
Korrigerte brutto driftsutg pr mottakarar av heimetenester i kroner. (Korrigerte brutto driftsutgifter funksjon 254 / mottakere av hjemmetjenester)*1000
  Utgifter, institusjon pr kommunalplass 1324466 1360818   1219032 1283175 1325643
Korrigerte brutto driftsutg, institusjon pr kommunalplass = (Korrigerte brutto driftsutgifter,funksjon 253+261/plasser i kommunale institusjoner)*1000.
Rangeringar Kommunebarometeret 120 50        
Teoretisk innsparinspotensiale samanlikna med Beste kvartil Kostragr.7  Gj.snitt Kostragr.7 Time
Pleie og omsorg (mill kr) 38,5 26,0 -33,5 16,0

 

Budsjettfordeling
Budsjettfordeling Rekneskap 2017 Rekneskap 2018 Vedteke budsjett 2018 Justert budsjett 2018 Avvik 2018
Helse og velferd 222573 241618 223959 229517 12101
Lokal utvikling 4417 4225 3125 3862 363
Sum budsjettposter 226991 245843 227084 233379 12464
Avskrivingar, fordelingar mm. 5085 5810      
Avskrivningskostnader er ført felles for heile kommunen og blir ikkje budsjettert, men vert rekna med i nøkkeltal og indikatorar.
SUM 232076 251653      


Kommunehelse

Målgruppe er alle innbyggarane i kommunen. Tenestene skal levera tilbod etter lov om kommunehelse. Kommunehelselova §1-1

I Klepp er hovudansvaret for kommunehelse lagt til hovudutval for helse og velferd, hovudutval for barn og unge, tenesteområdet helse og velferd og tenesteområdet barn og unge.

 

Viktige vedtak
Viktige vedtak i 2018 Saksframlegg Protokoll

Helse og velferd fram mot 2025. Utvikling av tenestene i helse og velferd

HV - 8/18 HV - 8/18

Ny avtale om vertskommunesamarbeid om Jæren øyeblikkeleg hjelp er inngått

HV - 16/18 HV - 16/18 

Satsinger, prioriteringar og utfordringar i helse og velferd i 2019

HV - 23/18 HV - 23/18
Ny organisering av tenester til barn og unge HV - 26/18 HV - 26/18 
Oppvekstplan 2018-2026 SB 22/18 SB 22/18

 

Kommuneplanen sine mål

Klepp gir helsetenester med vekt på tidleg innsats og førebygging, brukarmedverknad, satsing på familie og nettverk, samhandling og nye arbeidsmåtar

 

Status på mål i økonomiplanen
Mål
Målsetting Indikator Resultat 2018 Mål 2018 Mål innan 2021
NAV skal gje tenester med fokus på aktivitet og arbeid for personar mellom 18-30 år

Tal på dagar vi kan tilby tenesten

 Veien i arbeid (VIA) er etablert som tilbod. 

3 dagar pr veke

5 dagar pr veke

Fleire gruppebaserte tilbod i helsetenestene

Tal og breidde

+ 16 har etablert 3 gruppetilbod

Nye grupper på helsestasjonen

Tilbod om 2 nye  grupper

Utvikla lågterskel tilbodet rask psykisk helse hjelp(På Jæren)

+16 er en teneste til unge med psykiske- og andre utfordringar.
Nye grupper på helsestasjonen: 5 foreldrekurs, 1 gruppe førstegangsfødande, 1 gruppe barselterapi og oppstart av 4 vekers gruppekonsultasjon
Avslutta opptrening etter funksjonstap til ingen hjelp

Statistikk

38 %

60 %

60 %

Kvardagsrehabilitering har på grunn av gode resultat blitt utvida til å gjelda fleire brukargrupper. Derfor kan vi ikkje forventa at like mange som tidlegare skal klara seg heilt utan hjelp etter opptrening. Tala er med andre ord ikkje samanlignbare, og måltal (indikator) bør reviderast.

 

Meir førebyggande tenester.

  • Det er satsa meir på undervisning og gruppetilbod, fleire nye tilbod er oppretta for menneske med lettare psykiske lidingar.

Førebu fullelektronisk arkiv i journalsystemet.

  • Det er innhenta erfaringar frå Time kommune som har fullelektronisk arkiv.
  • Fullelektronisk arkiv kan ikkje settast i gang før vår dataleverandøren (Acos) har lagt til rette for bruk av NOARK 5, anslått i 2019.

Gode pasientforløp.

  • Det er utarbeidd eit felles verdigrunnlag for recoverybaserte tenester (fokus på forbetring / tilfriskning) for alle kommunar i Rogaland og Sunnhordaland.

Framtidsretta drift av legevakta i samsvar med nye retningsliner.

  • Legevakta oppfyller krava i akuttforskrifta pr i dag med hensyn til samhandling, kompetanse og øving med andre nødetatar.
  • Svarer på 93% av henvendingane innan 2 minutt (forskriftskravet er 80%).
  • Legeberedskapen er marginal deler av døgnet, særleg om natta.

Innbyggarane har lett tilgang til informasjon og veit kor dei kan få råd og rettleiing.

  • «Eg treng råd»-knappen skal vidareutviklast og haldast oppdatert slik at all informasjon skal vera lett tilgjengeleg.

Lågterskeltilbodet Rask psykisk helsehjelp er på plass.

  • Fekk ikkje tilskot i 2018, så dette tilbodet er ikkje starta opp.

 

Framtidsutsikter
  • Sak om framtidig legevakt skal politisk behandlast i 2019 ut frå krav i ny rettleiar til akuttforskrifta.
  • Utgreia mulighet for interkommunalt butilbod for menneske med psykisk liding og rusutfordringar.
  • Følga opp Ny Start Jæren, interkommunalt prosjekt som prøver ut nye arbeidsmåtar til menneske med rusutfordringar i alle fasar; før, under og etter behandling.
  • Klepp har fått midlar frå Regionalt forskingsfond til interkommunalt samarbeid om ettervern.
  • Må planlegga for å ivareta fleire oppgåver innan  habilitering og rehabilitering.

  • Helsestasjonen:
    • Ny handlingsplan for barselomsorgen i Helse Vest sitt nedslagsfelt vil utfordra kommunen til å legga om tenestetilbodet i samarbeid med andre kommunar.
    • Skulestartundersøking i 1. klasse frå skuleåret 2019/20 i staden for 5-årskontroll.
    • BUP Bryne og jærkommunane skal inn i eit pilotprosjekt for pakkeforløp psykisk helse barn og unge.
    • Samhandling i barnehagar og skular kring barn og unge, for å sikra rett hjelp til rett barn i rett tid, er ei prioritert oppgåve.
    • Medverknad og medborgarskap skal på dagsorden i alle tenester for barn og unge.
    • Fleirfagleg kompetanse i overgangsarbeid mellom grunnskule og vidaregåande opplæring skal sikrast ytterligare.

 

Nøkkeltal
Nøkkeltal Klepp 2016 Klepp 2017 Klepp 2018 Kostragr.7 Time
Kvalitet Helsesøster  58,2 60,6  62,9  84,0  84,5 46,2 
Helsesøster - avtalte årsverk per 10.000 innbyggarar 0-5 år
  Jordmor  12,5 12,5 12,8 14,5 16 11,1
Jordmor - avtalte årsverk per 10.000 innbyggarar 0-5 år
  Fysioterapeut 6,4 6,3 6,3 8,5 6,7 8,2
Fysioterapeut - avtalte årsverk per 10.000 innbyggarar
  Ergoterapeut  4,1 4,2 4,0 3,7 6,3 5,1
Ergoterapeut - årsverk per 10.000 innbyggarar
Prioritering Førebygging, helsestasjon- og skulehelseteneste 7072 8007  9813  10206  10701 5200 
Indikatoren viser netto driftsutgifter til førebygging, helsestasjon- og skulehelseteneste per innbyggar 0-5 år.
  Førebyggande arbeid, helse per innbyggar 146 149 215 198 83 226
Indikatoren viser nettodriftsutg til førebyggande arbeid, helse i kronerpr innbygger, konsern
Dekningsgrad Barn undersøkt innan 8. leveuke 104 % 94 % 108 % 101 % 100 % 106 %
  Barn undersøkt ved 2-års alder 93 % 94 % 98 % 96 % 104 % 103 %
Einingskostnader Fastlege konsultasjoner per person i legens praksis kommune 2,8 2,8        
Fastlegekonsultasjoner per person i legens praksiskommune viser gjennomsnittlig antall konsultasjoner per person på kommunenivå
Rangeringer Kommunebarometeret 262 192        
Teoretisk innsparinspotensiale samanlikna med Beste kvartil Kostragr.7 Gj.snitt Kostragr.7 Time
Kommunehelse (mill kr) -0,1 -0,7 -4,3 7,3

 

Budsjettfordeling
Budsjettfordeling Rekneskap 2017 Rekneskap 2018 Vedteke budsjett 2018 Justert budsjett 2018 Avvik 2018
Helse og velferd 39810 42333 39513 42376 -43
Lokal utvikling 926 102 0 124 -22
Sum budsjettposter 40737 42435 39513 42500 -65
Avskrivingar, fordelingar mm. 698 1848      
Avskrivningskostnader er ført felles for heile kommunen og blir ikkje budsjettert, men vert rekna med i nøkkeltal og indikatorar.
SUM 41434 44283      


Barnevern

Målet for barneverntenesta er å sikra at barn og unge som lever under forhold som kan skada deira helse og utvikling, får nødvendig omsorg og beskyttelse til rett tid. Tiltak kan treffast overfor alle barn under 18 år. Tiltak som er iverksette før barnet fyller 18 år kan oppretthaldast eller erstattast av andre tiltak dersom ungdommen samtykker til dette. 

Tenesta skal levere tilbod etter Lov om barnevernstenester. I Klepp er hovudansvaret for barnevernet lagt til Hovudutval for barn og unge, og Tenesteområdet barn og unge.  

 

Viktige vedtak
Viktige vedtak i 2018 Saksframlegg Protokoll
Oppvekstplan 2018-2026 SB 22/18 SB 22/18

 

Kommuneplanen sine mål

Vi gir tenester med vekt på tidleg innsats og førebygging, identifisera og avdekka omsorgssvikt og atferdsvanskar. Vi skal saman med andre tenester gi gode og samordna tenester.

 

Status på mål i økonomiplanen
Målsetting
Målsetting Indikator Resultat 2018 Mål 2018 Mål innan 2021
Halda meldingsfristar Rapportering til fylkesmannen. 

100 %

100 % 100 %
Halda fristar i undersøkingssaker Rapportering til fylkesmannen. 91 % 100 % 100 %
Lagt stor vekt på å halda fristar.  
Alle barn skal ha aktive tiltaksplanar Rapportering til fylkesmannen. 77 % 100 % 100 %
Alle fosterbarn skal ha oppfølging i tråd med myndighetskrav Rapportering til fylkesmannen. 90 % 100 % 100 %

 

Styrka tenesta med 2 årsverk

  • Nytilsette var på plass i juni 2018. Har derfor ikkje full årseffekt av desse tilsettingane i 2018. 

Alle barn over 7 år skal ha høve til å uttala seg i eiga sak 

  • Alle barn over 7 år blir snakka med i eiga sak. Tenesta jobbar med å få på plass rutinar som gjer det enkelt å visa dette.  

Trekka brukarerfaringar inn i utviklinga av tenesta 

  • Tenesta har ikkje gjennomført noko form for brukarundersøking i 2018. 

Barneverntenesta skal jobba aktivt for å auka bruk av familieråd som metode 

  • Tenesta har i 2018 brukt familieråd i to saker.

Barneverntenesta skal jobba aktivt ut mot skular og barnehagar for å senka terskelen i høve til å melda saker til barneverntenesta

  • Omorganisering frå 01.08.18 har ført til tettare samhandling mellom barnevern og barnehagar/skular.   

Etablera gode, tverrfaglege tiltakskjeder i kommunen 

  • 01.08.18 starta eit systematisk arbeid for å etablera tverrfaglege tiltakskjeder i kommunen. 

 

Framtidsutsikter
  • Omorganisering til Tenesteområdet barn og unge skal føra til tettare samhandling rundt barn og unge i kommunen. 
  • Systematikken i brukarmedverknad må styrkast. 
  • Rett kompetanse i avdelinga skal mellom anna sikrast ved å utarbeida ein kompetanseplan på bakgrunn av analyse i avdelinga. 
  • Barn med hjelpetiltak må ha ein tiltaksplan og denne skal evaluerast. 

 

Nøkkeltal
Nøkkeltal Klepp 2016 Klepp 2017 Klepp 2018 Kostragr.7 Time
Kvalitet Undersøkingar med behandlingstid over tre månader 15 % 18 % 19 % 11 % 6 % 3 %
Del av undersøkingar i barnevern med behandlingstid over tre månader
  Stillingar med fagutdanning per 1000 barn  2,5 3,3 2,9 4,2 3,4 3,4
Stillingar med fagutdanning i barnevern per 1000 barn 0-17år
Prioritering

Driftsutgifter per innbyggar 0-17 år 

5756 6074 6617 9555 7733 6603
Netto driftsutgifter per innbyggar 0-17 år  
 

Driftsutgifter til saksbehandling 

27,6 % 28,6 % 28,5 % 29,8 % 27,3 % 23,9 %
Del netto driftsutgifter til saksbehandling 
Dekningsgrad Barn med barnevernstiltak 2,2 % 2,4 % 3 % 2,9 % 2,5 % 2,6 %
Del av barn med barnevernstiltak i forhold til innbyggarar 0-17 år
 

Barn med melding

4,6 % 4,4 % 4,2 % 4,8 % 4,4 % 4,9 %
 Barn med melding ift. antal innbyggarar 0 - 17 år
Einingskostnader Driftsutgifter per barn som er plassert av barnevernet  300596 331721 363932 421854 434121 276885
Brutto driftsutg per barn som er plassert av barnevernet (funksjon 252) 
  Driftsutgifter per barn som ikkje er plassert av barnevernet 46779 60252 42448 32780 57189 34923
Brutto driftsutgifter per barn som ikkje er plassert av barnevernet (funksjon 252) 
Rangeringar Kommunebarometeret 309 169        
Teoretisk innsparingspotensiale samanlikna med Beste kvartil Kostragr.7 Gj.snitt Kostragr.7 Time
Barnevern (mill kr) -3,0 -8,8 -6,9 -0,9

 

Budsjettfordeling
Budsjettfordeling Rekneskap 2017 Rekneskap 2018 Vedteke budsjett 2018 Justert budsjett 2018 Avvik 2018
Helse og velferd 28520 30550 29775 30500 50
Lokal utvikling 240 19 0 16 3
Sum budsjettposter 28759 30568 29775 30516 53
Avskrivingar, fordelingar mm. 87 293      
Avskrivningskostnader er ført felles for heile kommunen og blir ikkje budsjettert, men vert rekna med i nøkkeltal og indikatorar.
SUM 28846 30862      


Sosiale tenester

Målgruppe er alle vaksne innbyggarar i kommunen og barna deira. Alle flyktningar som kjem til kommunen gjennom avtale med IMDi og familiegjenforeiningar. Lov om sosiale tjenester i NAV §1, Introduksjonslova

I Klepp er hovudansvaret for sosiale tenester lagt til hovudutval for helse og velferd, og tenesteområde helse og velferd.

Viktige vedtak i Helse og velferd 2017
Viktige vedtak i sosiale tenester 2018 Saksframlegg Protokoll

Vedtak om busetting av ti flyktningar og familiegjenforeining

HV - 5/18 
 HV - 5/18

Vedtak om samanslåing av NAV Klepp- Time

HV - 11/18

 HV - 11/18

Ny bustadsosial handlingsplan er vedteken

HV - 30/18

 HV - 30/18

Utgreiing av muleg samanslåing av flyktningetenesta i Klepp og Time, samt Bryne kompetansesenter

HV - 40/18

 HV - 40/18

 

Kommuneplanen sine mål
  • Finna gode tiltak knytt til innføring av lovfesta aktivitetsplikt for vaksne under 25 år.
  • Tilby arbeidsledige oppfølging, og gjennomføra tiltak for å gjera overgangen til nytt arbeid kortast muleg.

 

Status på mål i økonomiplanen
Målsetting
Målsetting Indikator Resultat 2018 Mål 2018 Mål innen 2021
Redusera andel under 25 år som mottek sosialhjelp Statistikk 4,7% 5% 4,0%
Andel flyktningar over i arbeid eller utdanning ved avslutning av introduksjonsprogrammet Statistikk 54,2% 25% 65%
Andel flyktningar i eiga eigd/leigd bustad etter 3 år Intern statistikk 42,6% 30% 70%

 

Fleire er i arbeid eller utdanning etter avslutta Introduksjonsprogram.

  • 13 av 24 er i ordinært arbeid eller utdanning etter avslutta program, mens 2 fortset i utdanningsløp mot fagbrev via NAV
  • 8 personar har ulike sysselsettingstiltak via NAV, og bare 1 person står utan adekvate tiltak og har derfor behov for bistand frå NAV.

Fleirtalet av deltakarane i Introduksjonsprogrammet er i eigna språk- og arbeidspraksis.

  • Ved utgang av året var 60% av deltakarane i praksis.

Tilby saumlause og heilskaplege tenester i samhandling med andre kommunale tenester.

  • Flyktningtenesta er organisert slik at informasjon vert formidla raskt mellom kommunale instansar, føresette og deltakarar i introduksjonsprogrammet.
  • Avtalar om arbeidspraksis for deltakarar i introduksjonsprogrammet blir  overførte til tiltak via NAV etter avslutta program.

Styrka og vidareutvikla den kommunale aktivitetsplikta.

  • Klepp og Time kommune samarbeider om aktivitetsplikta.
  • Rekrutteringskontakt hos NAV deltek fast i aktivitetsplikta og bidreg til at fleire går over til ordinært arbeid.

Implementera tilfriskning (recovery) i tenestene – Kva er viktig for meg?

  • Vi arbeider med å implementera tankemåten med mål om å meistra eige liv i størst muleg grad.
  • Erfaringskonsulent er tilsett som fagansvarleg, og i tillegg er det oppretta
  • 0,3 % stilling for person med brukarerfaring på Gnisten.

Bygga opp rustenesta i samsvar med opptrappingsplan frå regjeringa.

  • Prosjekt Ny Start Jæren utgreier korleis Jærkommunane kan gi eit meir tilgjengeleg behandlings- og ettervernstilbod.
  • Vi arbeider for å få meir fleksible, tilgjengelege og ambulante tenester.

Fokus på arbeid og aktivitet og etablering av eit godt ettervern i rustenesta.

  • Det er etablert eige sjølvstendig team i Jærkommunane i Ny start Jæren.
  • Det er arrangert workshop for å etablera eit jobbretta ettervern for peronar som ønsker å forbli rusfrie.

 

Framtidsutsikter
  • Det vil fortsatt vera behov for å styrka og utvikla interkommunale ettervernstenester innanfor rusomsorga.
  • Trass i låg arbeidsløyse vil mange av dei som får tenester frå NAV ha samansette utfordringar og vera eit stykke unna arbeid. 
  • Det blir stadig vanskelegare å koma inn i arbeidsmarknaden utan utdanning/fagbrev.
  • Tal pål flyktningar som kjem er usikre, og det er vanskeleg å dimensjonera tenestene.

 

Nøkkeltal
Nøkkeltal Klepp 2016 Klepp 2017 Klepp 2018 Kostragr.7 Time
Kvalitet Mottakere av kvalifiseringsstønad per 1000 innbyg 18-66 år 1,5 1,5 1,8 2 3,6

2,7

  Gjennomsnittlig utbetaling pr stønadsmånad 9649 9088 8431 7390 7927
Prioritering Utgifter til sosialtenesta pr innbyggjer 20-66 år 4221 4692 4369 4719 5092 5422
Nettodriftsutgifter til sosialtenesta i kroner pr innbyggjer 20-66 år.  (242 Råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid, 243 Tilbud til personer med rusproblemer og 281 Økonomisk sosialhjelp),
  Utgifter til råd, rettleing og sos.forebygjende arb pr innbyggjer 20-66 år 1268 1346 1490 1220 1132 1345
Netto driftsutgifter til råd, rettleing og sosialt forebygjende arbeid i kroner pr innbyggjer 20-66 år
Dekningsgrad Andel mottakere med sosialhjelp som hovedinntektskilde 56,0 46,6% 43,6% 39,1% 25,2% 29,4%
  Andel sosialhjelpsmottakarar 18-24 år, av innb. 18-24 år 6,4% 5,4% 4,4% 5,1% 5,4% 5,7%
Enhetskostnader Utgifter til kvalifiseringsprogrammet per bruker 176 254 246 119 121 95
Nettodriftsutgifter til kvalifiseringsprogrammet pr bruker
  Utgifter til økonomisk sosialhjelp pr mottakar 44547 46132 36607 46994 48770 54958
Brutto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp pr mottakar. (bruttodriftsutgifter/sosialhjelpsmottakere 20-66 år) * 1000.
Rangeringer Kommunebarometeret 280 239        
Teoretisk innsparinspotensiale samanlikna med Beste kvartil Kostragr.7 Gj.snitt Kostragr.7 Time
Sosiale tjenester (mill kr) 2,7 -3,2 -6,7 -9,2

 

Budsjettfordeling
Budsjettfordeling Rekneskap 2017 Rekneskap 2018 Vedteke budsjett 2018 Justert budsjett 2018 Avvik 2018
Sentraladministrasjonen 4208 4469 4940 5022 -553
Helse og velferd 31584 32040 27059 30770 1270
Lokal utvikling 367 295 0 215 80
Sum budsjettposter 36159 36803 31999 36007 796
Avskrivingar, fordelingar mm. -4220 -4344      
Avskrivningskostnader er ført felles for heile kommunen og blir ikkje budsjettert, men vert rekna med i nøkkeltal og indikatorar.
SUM 31939 32459      


Vatn, avløp og renovasjon

Målgruppa for desse tenestene er abonnentar til kommunale tenester innan vatn, avlaup og renovasjon.
Tenestene skal levere tilbod etter Plan- og bygningsloven, Lov om kommunale vass- og avløpsanlegg, Lov om vassdrag og grunnvann (vannressursloven) og Forurensingsloven.
Tenestene er organisert under Hovedutval for lokal utvikling og Tenesteområde for lokal utvikling.

 

Viktige vedtak
Viktige vedtak i 2018 Saksframlegg Protokoll
Hovedplan vatn, avløp og vassmiljø 2019-2028 KSAK 82/18 KSAK 82/18
Renovasjon - innsamling og transport av hushaldningsavfall KSAK 6/18 KSAK 6/18

 

Kommuneplanen sine mål
  • Eit velfungerande ledningsnett som sikrer abonnentene nok drikkevatn av godkjent kvalitet, sikker handtering av avlaupsvatn til godkjent renseløysing og system for å handtera regnvatn og grunnvatn slik at det ikkje gjer skade på private og offentlege eigedomar og installasjonar. 
  • Eit velfungerande system for innsamling av avfall som sikrer god materialgjenbruk og hindrer forsøpling og ressursar på avvege.

 

Status på mål i økonomiplanen  
Mål
Målsetting Indikator Resultat 2018 Mål for 2018 Mål innen 2021
Låg lekkasjeprosent på vatn. Måling 21,6% Under 10% Under 10%
På grunn av feil målemetode er det tidligere år registrer for lav lekkasjeprosent/svinn av drikkevann på ledningsnettet i Klepp. Hovedplanen har justert målsetting om 15%.
Leidningsbrot skal ikkje føra til avbrot i forsyninga av vatn. Antal persontimar (pt)

2530
1200

4500 pt pr år og 1500 pt planlagt 4500 pt pr år og 1500 pt planlagt
Vassleidningsnettet skal ha god materialkvalitet. Utskifting 2 % pr år.  ca 1 km 4,2 km 4,3 km

ca 1000 m er skiftet ut. Målsettingen om 2% årlig utskifting er for høg ihht. tilråding i hovedplanen og må justeres til teoretisk nivå i hovedplanen på 0,55% til neste år.

HMS-tiltak på avlaupspumpe-stasjonar. Bygge om pumpe-stasjonar. 2 2 6

 

Førebygging mot flaum

  • Analysearbeid for Kleppekrossen fullført. Tiltak basert på dette lagt inn i vedtatt hovedplan.

Legga til rette for henting av grovavfall

  • Eiga sak i 2017 vedtok utvidet åpningstid på Sele. Det vert ikkje lagt til rette for henting av grovavfall hjå abonnentane.

Betre oversyn over olje- og fettavskiljarar

  • Kartlegging av oljeutskiljarar er utført. Dette vert lagt inn i driftsverktøy og det blir etablert nye drifts- og tilsynsrutiner våren 2019.

Sanering av kommunale pumpestasjonar

  • Planen er 2 stk per år og det er gjennomført i 2018.

 

Framtidsutsikter

 Vatn:

  • Budsjett og tiltaksplanar må tilrettelegga for årleg fornying av 2% av ledningsnettet.
  • Utskifting av vannmålarar til digitale vil bidra til betre oversikt over forbruk hjå abonnentane.
  • IVAR sin nye hovudvassleidning vil styrka forsyningstryggleiken i Klepp
  • Mattilsynet har auka fokus på beredskap dei komande åra.
  • Hovedplanen legg opp til å styrka forsyning og brannberedskap i heile kommunen.

Avlaup:

  • Det er for stor grad av innlekking av framandvatn i avlaupsnettet. Dette medfører unødige driftsutgifter og utfordringar. Dette vert eit prioritert satsningsområde og må synleggjerast i budsjett og tiltaksplanar for utskifting av eldre leidningsnett.
  • Kloakkering i spredt busetnad vert satsningsområde dei komande åra. Dette som eit ledd i å betra vasskvaliteten i Salteånå og Orrevassdraget.
  • Rehabilitering av pumpestasjonar og spylig av nettet vert viktige driftstiltak.

Overvatn:

  • Flomanalyse for Kleppekrossen med tilhøyrande tiltaksliste er utarbeida. Om lag 2/3 av tiltaka er innarbeida i hovedplanen for den komande tiårs perioden.
  • Tilsvarande analyse er under arbeid for Klepp Stasjon og Orstad.
  • Interne saksbehandlingsrutiner må sikrast slik at  flaumsoner vert teke omsyn til i planarbeid og byggesaksbehandling.
  • Det vert utfordrande å finansiera alle overvannstiltaka innanfor gjeldande gebyrnivå.

Renovasjon:

  • I løpet av 2019 vil ordninga med plast i restavfalet verta innført. Dette er tilpassa IVAR sitt sorteringsanlegg.
  • I det komande året vil det bli lagt til rette for innsamling av glass og metallemballasje hos abonnentene og gradvis utfasing av dei ubetente miljøstasjonane.

 

Tal på brukarar
Tal på brukarar 2014 2015 2016 2017 2018
Abonnentar vatn 6015 6198 6592 6689 6838

 

Nøkkeltal
Nøkkeltal Klepp 2016 Klepp 2017 Klepp 2018 Kostragr.7 Time
Kvalitet Vasslekkasje vassleidningar 1,1 1,1 1,3 2,4 4,4 2,4
  Vatn - Estimert vasslekkasje per meter leidning per år (m3/m/år)
  Hushaldningsavfall 388 382  360 - 360 360
  Renovasjon - Hushaldningsavfall per innbyggar (kommune)
  Vatn utan E.coli 100% 100% 100% - 100% 100%
  E.coli: Andel innbyggarar tilknytta kommunalt vassverk med tilfredsstillende prøveresultat
Dekningsgrad Tilknytta privat eller kommunalt vassverk 75,1% 97,8% 97,1% - 96,1% 86,9%
  Vatn - Andel av befolkninga som er tilknytta privat eller kommunalt vassverk
Klepp har hatt feil rapporteringspraksis og nye rutinar er innarbeidde frå 2017. 
  Har vassmålar 97% 98% 98% - 91% 99%
  Vatn - Andel av hushaldningsabonnentane som har installert vassmålar
Enhetskostnader Årsgebyr for vassforsyning 1590 1875 2156 2890 2232 1555
  Vatn - Årsgebyr for vassforsyning (gjeld rapporteringsåret+1)
  Årsgebyr for avløpstjenesta 2552 3123 3641 4389 - 3213
  Avløp - Årsgebyr for avløpstjenesta (gjeld rapporteringsåret+1)
  Årsgebyr for avfallstjenesta 2290 2372 2467 2300 2080 2451
  Renovasjon - Årsgebyr for avfallstjenesta (gjeld rapporteringsåret+1)
Rangeringer Kommunebarometeret 59 33        

  

Sjølvkost VANN Rekneskap 2017 Rekneskap 2018 Vedteke budsjett 2018 Justert budsjett 2018 Avvik 2018
Gebyrinntekt 17257799 16471072 17444000 17444000 -972928
Gebyrgrunnlag 17755041 20734020 22766000 22766000 -2031980
Overskot/underskot (-) -497242 -4262948 -5322000 -5322000 1059052
Sjølvkostfond/fremførbart underskot (-) 5576181 1313232      
      
Sjølvkost AVLØP Rekneskap 2017 Rekneskap 2018 Vedteke budsjett 2018 Justert budsjett 2018 Avvik 2018
Gebyrinntekt 18204614 23081927 22624000 22624000 457927
Gebyrgrunnlag 22357232 22753988 28365000 28365000 -5611012
Overskot/underskot (-) -4152618 327939 -5741000 -5741000 6068939
Resultatavvik på grunn av forsinka oppstart av sanering planlagt i 2018. Planlagt sanering blir gjennomført og framdrift hentast inn igjen i 2019.
Sjølvkostfond/fremførbart underskot (-) -1184551 -856612      
      
Sjølvkost SLAM Rekneskap 2017 Rekneskap 2018 Vedteke budsjett 2018 Justert budsjett 2018 Avvik 2018
Gebyrinntekt 625019 723810 650000 650000 73810
Gebyrgrunnlag 504240 423480 588000 588000 -164520
Overskot/underskot (-) 120778 300330 62000 62000 238330
Sjølvkostfond/fremførbart underskot (-) 211500 511830      
      
Sjølvkost RENOVASJON Rekneskap 2017 Rekneskap 2018 Vedteke budsjett 2018 Justert budsjett 2018 Avvik 2018
Gebyrinntekt 16912174 18130930 17638000 17638000 492930
Gebyrgrunnlag 16322453 17709748 16594000 16594000 1115748
Overskot/underskot (-) 589721 421182 1044000 1044000 -622818
Sjølvkostfond/fremførbart underskot (-) -1594413 -1173230      


Plan, kulturminne, natur og nærmiljø

Målgruppa for desse tenestene er innbyggjarar og nærlingsliv.
Tenestene skal levere tilbod etter lov om Plan og bygningslova, Matrikkellova, Lov om produktkontroll, NaturmangfaldslovaForurensningslovaVassforskrifta, Kulturminnelova og Friluftslova
Tenestene er organisert under Hovudutval for lokal utvikling og Tenesteområde for lokal utvikling.

 

Viktige vedtak
Viktige vedtak i 2018 Saksframlegg Protokoll
Sluttbehandling detaljregulering gang- og sykkelveg fv. 507 Orre – Hå grense KSAK 2/18 KSAK 2/18
Sluttbehandling detaljregulering rundkøyring Solavegen - Jærhagen KSAK 3/18 KSAK 3/18
Sluttbehandling detaljregulering Kleppevarden vest BK 18 KSAK 4/18 KSAK 4/18
Sluttbehandling detaljregulering Kverneland næringspark - sentrumsformål KSAK 15/18 KSAK 15/18
Kommunedelplan- fysisk aktivitet 2018-2029 KSAK 18/18 KSAK 18/18
Lokalisering av barnebustad, avlastningsbustad og bufellesskap for unge KSAK 28/18 KSAK 28/18
Sluttbehandling detaljregulering Orstad felt B1 KSAK 47/18 KSAK 47/18
Sluttbehandling detaljregulering Industrivegen 1B-1C, Klepp stasjon KSAK 60/18 KSAK 60/18
Prinsippavklaring utbyggingspakke Jæren KSAK 65/18 KSAK 65/18
Sluttbehandling detaljregulering for industriområde Tine SA, Klepp stasjon KSAK 75/18 KSAK 75/18
Sluttbehandling detaljregulering for Kornvegen 56, Kleppe KSAK 87/18 KSAK 87/18
Parkeringsstrategi Kleppe sentrum - prinsippavklaringar FSAK 60/18 FSAK 60/18
Tilsynsstrategi byggesak 2019 HLU 100/18 HLU 100/18

 

Kommuneplanen sine mål
  • Alle skal bu trygt og ha gode møteplasser.
  • Oppvekstvilkåra til barn og unge i kommunen er gode.
  • Fleire enn før går eller syklar til skule og barnehage.

 

Status på mål i økonomiplanen 
Mål
Beskrivelse av mål Indikator Resultat 2018 Mål for 2018 Mål innen 2021
Opprusta leikeplassar Antal 2 4 16
Mål om opprusting av lekeplassar ikkje nådd på grunn av manglande økonomiske ressursar. Det vil bli lagt fram ei sak til politisk behandling med prinsipp for forvaltning av leikeplassar og nærmiljøanlegg i 2019.
Utarbeida skjøteselsplanar Antal 3 4 16

 

God service gjennom høg kompetanse.

  • Det er oppretta eit eige fagområde for grønt og landskap. Dette gir auka fokus og gjennomføring innanfor feltet.

Ta i bruk digitalt byggesaksarkiv.

  • Delar av byggesaks-, landbruks- og oppmålingsarkivet vart digitalisert i 2018. Kommunen har fått fortløpande tilgang til materialet som er scanna. Dette har bidratt til forenkling.

Ivareta offentlege interesser under behandling av private utbyggingsplanar.

  • I 2018 vart 8 reguleringsplanar sluttbehandla. Kommunen har tett dialog med utbyggjarar for å sikra offentlege interesser. Det er eit godt tverrfagleg arbeid på dette feltet.

Trygge og attraktive leikeplassar/lokale møtepunkt.

  • Krav til nye opparbeida leikeplassar vert stilt ut frå felles norm for utomhusanlegg. Dette sikrar kvalitet. For eksisterande leikeplasser gjer manglande økonomi at fleire av desse forfell og i verste fall må nedleggjast på grunn av feil på utstyr og likande.

Redusera tap av naturmangfald.

  • Naturmangfaldet i Klepp utanfor verneområda er knytt til kulturlandskapet udyrka mark og restareal. Nydyrking og anna omdisponering av slike areal vil redusera leveområda for plante- og dyreartar. I 2018 var 53,5 daa nydyrka.

Fortetting i eksisterande bustadområde og god arealutnyttting med god bukvalitet.

  • Fortettingsveiledaren vert lagt til grunn for å sikra kvalitet og gode buforhold i fortettingssaker. Det har i 2018 særleg vore fortetting i Kleppe sentrum og Verdalen. Ved fortetting av meir enn 3 bustader vert det gjennomført regulering.

Fleire folk i Kleppe sentrum i leik og fritid.

  • Aktivitetsparken og utviding av Kleppeloen inkludert akebakke har vore utgreia og planlagt i 2018. Dette held fram i 2019.

Ivareta barna sine kvardagsbehov i planarbeid.

  • Det vart gjennomført barnetråkkregistrering i alle 5 og 9. klassar i Klepp kommune i 2018. Registreringane vert nytta i arbeidet med kommunal planlegging, som for eksempel reguleringsplanar, kommuneplanar og trafikksikringsplanar.

 

Framtidsutsikter
  • Ventar framleis høg aktivitet knytt til arealplanarbeid og utvikling av nærmiljø og bumiljø
  • Vurdering av framtidig utbyggingsareal opp imot vekst i folketal og nytt jordvernmål
  • Avklaringar knytt til vidare sentrumsutvikling; kommunehus, kyrkje og idrettshall
  • Revisjon av reigonalplan Jæren vil gje føringar for framtidig utvikling innanfor areal og transport
  • Gjennomføra klima- og miljøtiltak i samsvar med revidert plan
  • Utarbeide forvaltningsplan for Figgjovassdraget og følgje opp med tiltak
  • Innføring av nytt saksbehandlingssystem for byggesaksbehandling
  • Innføring av nytt forvaltning, drift og vedlikehaldssystem for leikeplassar og grøntområde
  • Verdikartlegging av friluftsområde
  • Utrede prinsipper for drift og oppgradering av kommunale leikeplassar
  • Utarbeide planstrategi for 2020-2023
  • Avklare utbyggingspakke Jæren
  • Vurdere innkjøp av nytt oppmålingsutstyr
  • Implementere nytt saksbehandlingssystem for byggesaker
  • Årsplan for lokal utvikling 2019 gir ein oversikt over konkrete planar og oppgåver det kommande året

 

Nøkkeltal
Nøkkeltal Klepp 2016 Klepp 2017 Klepp 2018 Kostragr.7 Time
Prioritering Plansaksbehandling 95 86 100 217 168 189
  Netto driftsutgifter til plansaksbehandling per innbyggar
  Rekreasjon i tettsteder 282 264 271 110 560 395
  Netto driftsutgifter til rekreasjon i tettsteder per innbyggar
Enhetskostnader/ produktivitet Saksbehandlingstid for byggesaker 3 uker frist 13 15 19 18 17 13
  Gj.snittlig saksbehandlingstid for byggesaker med 3 ukers frist. Kalenderdagar
  Saksbehandlingstid for byggesaker 12 uker frist 39 32 68 36 34 18
  Gj.snittlig saksbehandlingstid for byggesaker med 12 ukers frist. Kalenderdagar
Rangeringer Kommunebarometeret 120 181        
Teoretisk innsparinspotensiale samanlikna med Beste kvartil Kostragr.7 Gj.snitt Kostragr.7 Time
Plan, kulturminner, natur og nærmiljø (mill kr) 3,2 0,5 -8,4 -2,8

 

 

Budsjettfordeling
Budsjettfordeling Rekneskap 2017 Rekneskap 2018 Vedteke budsjett 2018 Justert budsjett 2018 Avvik 2018
Lokal utvikling 8438 9646 8031 9056 590
Sum budsjettposter 8438 9646 8031 9056 590
Avskrivingar, fordelingar mm. 1205 1257      
Avskrivingskostnader er ført felles for heile kommunen og blir ikkje budsjettert, men vert rekna med i nøkkeltal og indikatorar.
SUM 9644 10902      


Samferdsel

Målgruppa for tenesta er brukarar av kommunale vegar.
Tenesta skal levere tilbod etter Veglov og Vegtrafikkloven
Tenesta er organisert under Hovedutval for lokal utvikling og Tenesteområde for lokal utvikling.

 

Viktige vedtak
Viktige vedtak i 2018 Saksframlegg Protokoll
Kommunale vegar - Vegstandard og nivå av vedlikehald HLU 59/18 HLU 59/18

 

Kommuneplanen sine mål

Fleire enn før går eller syklar til skule og arbeid.

 

Status på mål i økonomiplanen
Mål
Målsetting Indikator Resultat 2018 Mål for 2018 Mål innen 2021
Fleire brukar sykkel til jobb og fritid. Punkt for automatisk telling. 0 Etablera 1 tellepunkt.  
Det vert ikkje etablert tellepunkt i kommunal regi. Statens vegvesen etablerer eit tellepunkt i Klepp som Klepp kommune kan hente ut statistkk fra og bruke i sykkelfremmende arbeid.

 

Betre oversyn over det kommunale vegnettet.

  • Programvare for vegforvaltning (RoSy BASE) etablert. Denne gir betre oversikt over vegelement, nivå på drift og behov for  vedlikehald

Betre og meir energieffektive veglys.  

  • Gjennom prosjekt for LED-gatelys skifter Klepp energi ut gammel kvikksølvarmatur i samtlige kommunale gatelysmaster i løpet av 2019 og 2020. Dette vil gi betydelig økonomisk gevinst i reduserte strømutgifter og positivt klimarekneskap

 

Framtidsutsikter
  • Uforming og politisk behandling av bompengepakke for Jæren
  • Investere i miljøpakkar som følge av bompengepakken og utsikta auka trafikk på sidevegar
  • Oppstart av planlegging av dobbeltspor på Jærbanen, under føresetnad av at kommunane sitt initativ om forskottering av midlar blir motteke
  • Utvikling av infrastruktur i samsvar med valgt trasè for E39
  • Vedlikehald av kommunale bruer bør ha prioritet dei komande åra
  • Mogleg endring drift  i kilometer kommunale vegar og tilhøyrande konsekvenser for vedlikehald og drift som følgje av nedklassifiseirng av fylkesvegar
  • Finna rett nivå på drift av det kommunale vegnettet og få tilstrekkelig me driftsmidler til å halda kvaliteten på forsvarleg nivå
  • Det må og utarbeidast hovudplan veg, der driftsbiten er eit kapittel, og nye vegar og ei bevisst haldning til kva som kan vera kommunale vegar og fylkesvegar er eit anna. Dete for å førebu ei eventuell nedklassifisering av fylkesvegnettet

 

Nøkkeltal
Nøkkeltal Klepp 2016 Klepp 2017 Klepp 2018 Kostragr.7 Time
Kvalitet Vegar og gater utan fast dekke 22,5% 10,8% 10,8% 30,9% 0,0% 1,3%
  Andel kommunale vegar og gater utan fast dekke
Av kulturminnehensyn har ikkje Postvegen fast dekke, som dreg opp talet for Klepp.
Dekningsgrad Gang- og sykkelveg 19 19 19 14 13 26
  Gang- og sykkelveg i km som er eit kommunalt ansvar pr. 10 000 innb
Enhetskostnader/ produktivitet Kommunal veg og gate 63912 78637 65794 93640 102344 47090
  Bto. dr.utg. ekskl. avskrivingar i kr pr. km kommunal veg og gate
  Gatebelysning 709 854 767 708 608 882
  Bto. dr.utg. i kr til gatebelysn. pr. lyspunkt, kommunal veg og gate
Teoretisk innsparinspotensiale samanlikna med Beste kvartil Kostragr.7 Gj.snitt Kostragr.7 Time

Samferdsel (mill kr) 3,0 -1,7 -3,7 -1,5

 

 

Budsjettfordeling
Budsjettfordeling Rekneskap 2017 Rekneskap 2018 Vedteke budsjett 2018 Justert budsjett 2018 Avvik 2018
Sentraladministrasjonen 0 500 500 500 0
Lokal utvikling 6417 6777 5891 5891 886
Sum budsjettposter 6417 7277 6391 6391 886
Avskrivingar, fordelingar mm 8974 9360      
Avskrivningskostnader er ført felles for heile kommunen og blir ikkje budsjettert, men vert rekna med i nøkkeltal og indikatorar.
SUM 15392 16637      


Kommunale bustader

Målgruppa for tenesta er personar som er vanskeligstilte i bustadmarkeden på grunn av helsemessige-, sosiale-, eller økonomiske forhold.
Tenesta skal levere tilbod etter  Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester § 3-7 Boliger til vanskeligstilte.
Tenesta er organisert under Hovudutval for lokal utvikling, Hovedutval for helse og velferd, Tenesteområde for lokal utvikling og Tenesteområde for helse og velferd.

 

Viktige vedtak
Viktige vedtak i 2018 Saksframlegg Protokoll
Bustadsosial handlingsplan 2018-2021 KSAK 64/18 KSAK 64/18

 

Kommuneplanen sine mål

«Det skal vera tilstrekkeleg med bustader til vanskelegstilte» (Bustadsosial handlingsplan – tiltaksdel 2015 - 2017, delmål 3).

 

Status på mål i økonomiplanen
Mål
Målsetting Indikator Resultat 2018 Mål for 2018 Mål innen 2021
Auka andel bustader med universell utforming (rullestoltilpasset) Kostra 44% 45% 50%

 

Bedre samsvar mellom bustadbehov og bustadportefølje.

  • Kommunen har pr. 31.12.18 ikkje venteliste for kommunale bustader.
  • I løpet av 2018 er det avslutta 7 innleigekontrakter, ein einebustad er seld og det er gjort avtale om sal av 3 bueiningar til. Alderspensjonatet er under avvikling. Kommunen overtok 4 nye basetilknytta bueiningar.
  • Per 31.12.2018 var det 19 ledige bustader, mot 12 i fjor.

 

Framtidsutsikter
  • Det er løpande evaluering av behov for kjøp og sal av bustader og  reforhandling av avtalar på innleigde bustader. Overskot frå sal av bustader vert avsett til nytt fond for kjøp av bustader og nytta i samband med kjøp av andre bustadar. Det er for 2019 ikkje ein eigen post i handlingsplanen for kjøp av nye bustader.
  • Reduserte leigeinntekter grunna tomme bustader, bortfall av leigeinntekter grunna avvikling av alderspensjonatet og sal av bustader.
  • Behovet for bustader for flyktningar vil truleg auke grunna anmodning frå staten om å ta imot 20 flyktningar i 2019 mot 10 i 2018.
  • Det vert jobba med å utgreie lokal «Leige til eige – modell»

 

Tal på bustader
Tal på bustader 2016 2017 2018
Kommunale bustader 255 259 248
Kommunalt eide bustader 225 228 224
-hvorav bebodd 213 218 209
Innleide bustader 30 31 24
-hvorav bebodd 25 29 20

 

Nøkkeltal
Nøkkeltal Klepp 2016 Klepp 2017 Klepp 2018 Kostragr.7 Time
Kvalitet Tilgjengelege for rullestolbrukarar 44% 43% 44% 58% 33% 20%
  Andel kommunale bustader tilgjengelege for rullestolbrukarar
Prioritering Investeringsutgifter til bustadføremål 3505 331 2010 1421 574 1033
  Brutto investeringsutgifter til bustadføremål per innbyggar i kroner
Dekningsgrad Kommunalt disponerte bustader 13 13 13 15 13 14
  Kommunalt disponerte bustader per 1000 innb.
  Kommunalt eigde bustader 88% 88% 90% 74% 97% 100%
  Kommunalt eigde bustader som andel av totalt antall kommunalt disp. bustader
Enhetskostnader/ produktivitet Kommunalt disponert bustad 60122 60656 65835 54018 71540 40790
  Brutto driftsutgifter per kommunalt disponert bustad
Teoretisk innsparingspotensiale samanlikna med Beste kvartil Kostragr.7 Gj.snitt Kostragr.7 Time
Kommunale bustader (mill kr) 3,4 -0,1 -0,4 3,8

 

Budsjettfordeling
Budsjettfordeling Rekneskap 2017 Rekneskap 2018 Vedteke budsjett 2018 Justert budsjett 2018 Avvik 2018
Helse og velferd 207 595 478 500 95
Lokal utvikling -8833 -8225 -12649 -10417 2192
Sum budsjettposter -8626 -7630 -12171 -9917 2287
Avskrivingar, fordelingar mm. 5873 6673      
Avskrivingskostnader er ført felles for heile kommunen og blir ikkje budsjettert, men vert rekna med i nøkkeltal og indikatorar. Budsjett 1,4 mill er netto renter for start/etableringslån
SUM -2753 -957      


Næring

Målgruppa for denne tenesta er næringsdrivande, sysseltsette og innbyggjarar i Klepp kommune samt framtidige generasjonar som er påverka av arealbruken i kommunen.
Tenesta er organisert under Hovedutval for lokal utvikling, Tenesteområde for lokal utvikling og Formannskapet, Sentraladministrasjonen.

Viktige vedtak
Viktige vedtak i 2018 Saksframlegg Protokoll
Konsesjonsprisar landbrukseigedomar KSAK 73/18 KSAK 73/18

 

Kommuneplanen sine mål
  •  Produksjon av matvarer frå landbruket i Klepp skal auka.

 

Status på mål i økonomiplanen
Mål
Målsetting Indikator Resultat 2018 Mål for 2018 Mål innen 2021
Alle søknader som skal vidare til Landbruksdirektoratet skal behandlast og vidaresendast av kommunen innan oppsette fristar. Tal saker som er ubehandla over frist 0 0 0

 

God kontakt med næringsdrivande, næringsforening, Greater Stavanger og andre organisasjonar som er viktige for å utvikla eit variert og godt næringsliv og høg sysselsetting.

  • Næringssjefen deltok i avtalte møter med Klepp næringsforening, Næringsforeningen i Stavangerregionen, Region Stavanger og Greater Stavanger gjennom året.
  • Det blei gjennomført 7 bedriftsbesøk i 2018 der politisk og administrativ leiing møter enkeltverksemder i Klepp.
  • Det blei i 2018 starta opp eit 3-årig reiselivsprosjekt i eit samarbeid mellom Hå, Time og Klepp med sikte på å styrke reiselivet som næring på Jæren.
  • Det vert lagt opp til to årlege møter med dei tre bondelaga i Klepp, og samarbeid elles etter behov.

Redusera forvaltningsmessige feil og feil saks- og søknadsbehandling etter lov- og regelverk.

  • Det blir arbeida målretta for å unngå feil i saks- og søknadsbehandling.

Sikra at saksbehandlingsfristar vert etterlevd.

  • I 2018 kom det inn 42 avlingsskadesøknader. Det var stort sprik i utbetalingane til den enkelte. Totalt vart det utbetalt i overkant av 8 mill. kroner. Dette arbeidet kom i tillegg til ordinært arbeid.

 

Framtidsutsikter
  • Etablering av ny verksemd på Orstad og på Kleppe (Jærhagen) tilseier vekst i talet på arbeidsplassar i kommunen i 2018/2019.
  • Eit attraktivt sentrum vil vera av stor betydning både for busetjings- og næringsattraktiviteten i åra som kjem.
  • Landbruksnæringa investerer framleis i nye bygg og tilleggsjord, andel leigejord er høg og ein ventar nokre bruksrasjonaliseringar. Tilleggsjord er ofte tidlegare leigejord.
  • Det er framleis nasjonalt og lokalt forkus på spreiearealproblematikken.
  • Vedtak om avvikling av pelsdyrnæring vil få konsekvensar for bønder i Klepp.
  • Erfaringar frå dei siste åra gir auka merksemd knytt til at klimatiske forhold gir utfordringar og konsekvensar for den enkelte produsent.

 

Tal på brukarar
Tal på brukarar 2015 2016 2017 2018 Time 2018 Hå 2018
Tal på søknader om produksjonstilskot 629 575 293 293 247 434
Produksjonstilskotssystemet er lagt om i 2017. Dermed får vi fram kor mange føretak som har søkt om produksjonstilskot uavhengig om dei har søkt 1 eller 2 gonger. Dei fleste har søkt 2 gonger, der alle søknadane er behandla begge gonger, altså i juni og november. Nokre føretak har reigstrert ytterlegare opplysningar innan 10. januar. Det har gitt ei 3. behandling for enkelte søknader.
Stadlege kontrollar i fbm. produksjonstilskot 30 31 29 29 24 44
Tal på søknader om regionalt miljøprogram 56 48 50 59 117 205

 

 

Nøkkeltal
Nøkkeltal Klepp 2016 Klepp 2017 Klepp 2018 Kostragr.7 Time
Prioritering Tilrettelegging og bistand næringslivet 0,2% 0,2% 0,3% 0,1% 0,3% 0,1%
  Netto driftsutg. til tilrettelegging og bistand næringslivet i % av totalt.
  Landbruksforvaltning 144 144 142 118 108 213
  Netto driftsutg. til landbruksforvaltning pr 1000 innb
NæringsNM Rangering Nærings NM (NHO) 23 35        
I NHOs Nærings-NM, som er ei årleg rangering av næringslivet i kommunane utarbeida av Telemarksforskning, viser at Klepp næringsliv har gjort det bra i ei årrekke. I 2016 blei Klepp kåra som nummer 18 av alle kommunar i Noreg (basert på 2015-tal). Neste år blei Klepp nr 23.
Teoretisk innsparinspotensiale samanlikna med Beste kvartil Kostragr.7 Gj.snitt Kostragr.7 Time
Næringsforv. og konsesjonskraft (mill kr) 1,7 0,8 -1,2 -1,2

 

 

Budsjettfordeling
Budsjettfordeling Rekneskap 2017 Rekneskap 2018 Vedteke budsjett 2018 Justert budsjett 2018 Avvik 2018
Sentraladministrasjonen 2116 2788 2609 2708 80
Lokal utvikling 2259 2198 2261 2483 -285
Sum budsjettposter 4375 4986 4870 5191 -205
Avskrivingar, fordelingar mm. -29530 -30902      
Omfattar i hovudsak frikraft og utbytte frå kraftselskap
SUM -25155 -25915      


Brann og ulykkesvern

Tenesta skal levere tilbod etter Brann- og eksplosjonsvernloven til alle i kommunen.
Tenesta er organisert under Hovedutval for lokal utvikling og Tenesteområde for lokal utvikling.  Det meste av ansvaret for drifta av tenesta er overført til Rogaland brann og redning IKS lokalisert med hovedkontor på Sandnes.

 

Viktige vedtak
Viktige vedtak i 2018 Saksframlegg Protokoll
Selskapskontroll Rogaland brann og redning IKS KSAK 70/18 KSAK 70/18

 

Kommuneplanen sine mål

Alle skal bu trygt og ha gode møteplassar

 

Status på mål i økonomiplanen

RBR IKS har som føremål å dekka alle kommunen sine plikter, oppgåver og behov i medhald av brann- og eksplosjonsvernloven, herunder:

    • ulykkes- og katastrofesituasjonar som brann, redning, drukning, akutt forureining og urban redning samt nødalarmtenester (110)
    • feiing og tilsyn med fyringsanlegg
    • aktivt arbeide med forebyggande tiltak mot brann og ulykker
    • aktivt søke å selja tenester knytta til forebyggande og beredskapsrelaterte tenester 
  • Samarbeidet med Rogaland brann og redning IKS om desse oppgåvene fungerer godt.

 

Framtidsutsikter
  • Det er budsjettert ein vesentleg auke i budsjettet til Rogaland brann og redning IKS dei komande åra. Auken i kostnader skuldast justering av brøken for kostnadsfordeling for å få samsvar mellom innbyggjartal og fordelinga av kostnader. I tillegg stig kostnadane som følgje av bygging og rehabilitering av brannstasjonar.
  • Rogaland brann og redning IKS er i samtaler med Finnøy, Strand og Hjelmeland om å innlemma dei i IKS-et.  Det vert lagt fram sak i 2019 om dette, samt konsekvensane av kommunesamanslåingane  Stavanger-Rennesøy-Finnøy og Sandnes-Forsand.
  • Vurdering av plassering av ny brannstasjon for Klepp må fylgja arbeidet med nytt rådhus, der brannstasjonen er lokalisert i dag.  De må sjåast saman med brannstasjonen på Bryne og eventuell framtidig lokalisering på Tu.
  • Klepp kommune er resertifisert som "Trygge lokalsamfunn". Målet er å arbeida systematisk for å skapa tryggleik for innbyggjarane.
  • Klepp kommune har eigen forskrift mot brenning i småomnar. Denne må handhevast og følgjast opp med saksbehandling.

 

Tal på brukarar
Tal på brukarar 2015 2016 2017 2018
Antall bygningsbranner 2 8 12 13
Antall A-objekter med tilsyn i løpet av året 61 14 5 23
A-objekter: bygninger til opphald for eit større antall mennesker der brann kan medføre meir enn alminneleg fare for tap av menneskeliv
Antall piper i alt 4905 5064 5064 5188
Antall piper feiet 3074 - - -

 

Nøkkeltal
Nøkkeltal Klepp 2016 Klepp 2017 Klepp 2018 Kostragr.7 Time
Kvalitet Årsgebyr feiing 298 304 304 396 288 237
  Årsgebyr for feiing og tilsyn (gjelder rapporteringsåret +1)
Prioritering Brann og ulykkesvern 318 418 517 659 478 511
  Netto driftsutgifter pr innb.
  Antall utrykningar - 10,3 13,3 16,5 12,0 11,6
  Antall utrykningar til brannar og andre utrykningar pr 1000 innb
  Antall bygningsbrannar 0,4 0,6 0,7 0,5 0,6 0,5
  Antall bygningsbrannar pr 1000 innb
Teoretisk innsparinspotensiale samanlikna med Beste kvartil Kostragr.7 Gj.snitt Kostragr.7 Time
Brann og ulykkesvern (mill kr) -1,1 -2,7 0,8 0,1

 

Budsjettfordeling
Budsjettfordeling Rekneskap 2017 Rekneskap 2018 Vedteke budsjett 2018 Justert budsjett 2018 Avvik 2018
Barn og unge 0 2 0 0 2
Helse og velferd 0 3 0 0 3
Lokal utvikling 8045 9994 10049 10049 -55
Sum budsjettposter 8045 9999 10049 10049 -50
Avskrivingar, fordelingar mm 0 0      
SUM 8045 9999      


Bygningsdrift

Målgruppa for tenesten er alle innbyggjarar og tilsette i kommunen.
Tenesten skal levere tilbod etter Forskrift om miljøretta helsevern § 7: "Virksomheter og eiendommer skal planlegges, bygges, tilrettelegges, drives og avvikles på en helsemessig tilfredsstillende måte, slik at de ikke medfører fare for helseskade eller helsemessig ulempe."
Tenesten er i hovudsak organisert under hovedutval for lokal utvikling og tenesteområde for lokal utvikling.

 

Status på mål i økonomiplanen
Mål
Målsetting Indikator Resultat 2018 Mål for 2018 Mål innen 2021
Redusert energiforbruk  Energibruk kWh/m2 160 kWh/m2 150 kWh/m2 140 kWh/m2

 

Føremålstenlege lokale for dei som skal nytte lokala.

  • Det pågår ein tverrfagleg prosess for å kartleggje framtidige behov for lokaler, på grunnlag av endra bruk.

Oppretthalde den bygningsmessige standarden.

  • Programvare for forvaltning, drift, vedlikehald og utvikling (FamacWEB) er tatt i bruk slik at ein har betre oversikt over dokumentasjon, avtalar og bygningsstatus.
  • Spesielle vedlikehaldstiltak (planlagt vedlikehald) er gjennomført i tråd med prioriteringane etter den årlege vedlikehaldsrunden.
  • Fleire skular og barnehagar har fått ei betydeleg standardheving på sine uteområde.
  • Det er arbeida vidare med å etablera gode innsamlings- og gjenvinningsordningar for avfall ved kommunale eigedommar/bygg.

 

Framtidsutsikter
  • Det skal utarbeidas strategi for bygningsvedlikehaldet
  • Høge energikostnader per kWh gjev utfordringar for driftsbudsjettet

 

Nøkkeltal
Nøkkeltal Klepp 2016 Klepp 2017 Klepp 2018 Kostragr.7 Time
Prioritering Kommunal eigedomsforvalting 7,9% 8,8% 8,5% 8,8% 8,3% 9,4%
  Netto driftsutgifter til kommunal eigedomsforvalting, i prosent av samla netto driftsutgifter
Dekningsgrad Areal formålsbygg 4,7 4,3 4,3 4,3 4,2 4,8
  Samlea areal på formålsbygga i kvadratmeter per innbyggar
Enhetskostnader/ produktivitet Driftsaktivitetar i eigedomsforvalting 466 542 544 609 549 569
  Utgifter til driftsaktivitetar i kommunal eigedomsforvalting per kvadratmeter
  Energikostnader 92 106 118 130 118 124
  Herav energikostnader for kommunal eigedomsforvalting per kvadratmeter
  Reinhaldsaktivitetar 123 153 162 166 217 199
  Herav utgifter til reinhaldsaktivitetar i kommunal eigedomsforvalting per kvadratmeter
  Vedlikehaldsaktivitetar 90 142 81 75 55 59
  Utgifter til vedlikeholdsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadrateter

 

Budsjettfordeling
Budsjettfordeling Rekneskap 2017 Rekneskap 2018 Vedteke budsjett 2018 Justert budsjett 2018 Avvik 2018
Barn og unge 3406 3358 2483 2953 405
Helse og velferd 2890 2704 331 2019 685
Lokal utvikling 45608 50092 54342 52393 -2301
Sum budsjettposter 51904 56153 57156 57365 -1212
Avskrivingar, fordelingar mm. 33236 30117      
Avskrivingskostnader er ført felles for heile kommunen og blir ikkje budsjettert, men vert rekna med i nøkkeltal og indikatorar.
SUM 85140 86270      


Kultur og idrett

Målgruppa for tenestene er alle innbyggjarar, med særleg vekt på barn og unge, samt tilrettelegging innan område med særlege behov for innsats.
Tenestene skal levere tilbod etter Kulturlova, Biblioteklova og Opplæringslova (§ 13-6.Musikk- og kulturskoletilbod).
Tenestene er organisert under Hovedutval for lokal utvikling, Hovudutval for barn og unge, Tenesteområde for lokal utvikling og Tenesteområde for barn og unge.

 

Viktige vedtak
Viktige vedtak i 2018 Saksframlegg Protokoll
Nye retningslinjer for Klepp frivilligsentral KSAK 20/18 KSAK 20/18
Tilskot - nybygg Klepp bedehus KSAK 43/18 KSAK 43/18

 

Kommuneplanen sine mål 
  • Kultur- og fritidstilboda har breidde og kvalitet.
  • Alle skal bu trygt og ha gode møteplassar.
  • Rekruttera godt og ha magne frivillige samarbeispartnarar.
  • Oppvekstvilkåra til barn og unge i kommunen er gode.

 

Status på mål i økonomiplanen
Mål
Målsetting Indikator Resultat 2018 Mål for 2018 Mål innen 2021
Auka oppslutning i frivillige lag og organisasjonar, særleg blant barn og unge Statistikk og medlemstal i søknad om driftstilskot Idrett 5838 Idrett 5900  
Musikk 386 Musikk 375  
Andre 2433 Andre 2790  
Totalt 8657 Totalt 9065 Totalt 9700
Auka mangfald og tal på kvalitetsarrangement Komunale tal Sjå kommentar under

5% Fleire arrangement 8% større arrangments-mangfald

20%
Auke i elevtal kulturskule Del av elevar i skulealder i kulturskular av alderen 6-15 år 12,9 %

13,5%

15%

 

Auka deltaking i organisert aktivitet og på arrangement blant befolkningsgrupper som elles deltar lite.

  • Prosjektet “Treffpunktet” ved frivilligsentralen når innbyggjarar med kognitiv svikt. Kommunalt tilskot til Folkepulsen har gitt ca. 25 personar høve til å delta i fast tilrettelagt idrettsleg aktivitet. 

Kulturskulen sitt tilbod er mangfaldig og i samsvar med etterspurnad. Auka variasjon når det gjeld opplæringstilbod. Kvalitetsundervisning tilpassa kvar einskild elev.

  • Elevtalet i kulturskulen har vore stabilt. Skuleåret 2018/19 er det 420 elevar. Kvalitet er kulturskulen si hovudsatsing, som betyr at opplæringa blir tilpassa kvar elev.

Auka mangfald og tal på kvalitetsarrangement.

  • Talet på arrangement i biblioteket har auka med nær 300% (frå 56 til 161) og Frivilligsentralen har auka med 10 ulike tilbod/aktivitetar i løpet av året (frå 50 til 60). Faste arrangementskonsept er på nokolunde same nivå  som 2017.

Utgreia behov og program for eit sentralt kulturbygg i Kleppe.

  • Avdelingen har utarbeidd beskrivelse av areal, romprogram og fasiliteter, som vurderes i arbeidsgruppa for nytt kommunehus og vil bli omhandlet i kulturplanen.

Gjera Klepphistoria kjent og kulturminner tilgjengeleg.

  • Kulturhistoriske skilt som har blitt utplassert i heile kommunen. Filmen om forliset av “Kristina” har hatt framsyning og det har vore arbeidd med digitalisering av historisk biletarkiv.

Gjennomføra arrangement: Kleppeloen ("Sommarkultur"), Verdenslandsbyen Klepp, fullmånekonsertar, UKM m.m.

  • Samtlige arrangement har vore gjennomførte etter planen.

Auka tilgjengelighet og bruk av lokale til kultur og fritidsføremål.

  • Det er samla sett god kapasitet når det gjeld lokaler til kulturføremål, men kvaliteten på lokala spriker. Bruksfrekvensen ved Fredheim, som ligg sentrumsnært er svært høg, medan den er relativt låg ved Tu gamle skule, som ligg mindre sentralt.

Auka deltaking i frivillig arbeid.

  • Medlemstala i frivillige kultur- og fritidsorganisasjonar viser auke med 3,5% frå 2017. (290 personar). Talet på registrerte frivillige i frivilligsentralen har auka med 7%.  (30 personar). Den første frivilligprisen i Klepp kommune blei tildelt i 2018 og har mellom anna som føremål å inspirera og å skapa merksemd om frivillig arbeid.

 

Framtidsutsikter
  • Nytt kommunehus med kulturlokaler.
  • Vidareutvikle omfang, mangfold og kvalitet når det gjeld arrangementstilbod og anna aktivitet i bilbioteket.
  • Digitalisering av tenester for utleige, søknader m.m.
  • Endre tilbod, arrangementstypar og opningstider på Axis.
  • Vedta ny Kulturminneplan
  • Vedta Kulturplan
  • Utvikling av samarbeid og samhandling mellom kommunen og frivilligheita.
  • Inkludering av flyktningar i frivillige organisasjonar
  • Inkludering av barn frå låginntektsfamiliar i fritidsaktivitet.

 

Tal på brukarar 2015 2016 2017 2018
Tal på utlån bibliotek 112499 94753 99034 104409
Besøkstal bibliotek 67695 68626 69600 75250
Utlån pr innbyggjar 6,0 5,0 5,2 5,4
Tal innbyggjarar bibliotek pr årsverk 3794 3780 3843 3864
Tal barnearrangement 9 15 35 90
Tal arrangement for vaksne 9 12 21 71
Frivilligsentral - Tal på
aktivitetar/ prosjekt
40 40 50 60
Tal på frivillige - frivilligsentral 300  400 430 460
Tilrettelagt fritid – brukartal 172 172 97 98
Personar med tilskot ledsagar ferietur 56 59 69 59
Medlemskap idrett 4468 4510  5229 5838
Medlemskap musikk 351 347 355 387
Medlemskap lagsarbeid 2623 3232 2783 2635
Tal på arrangement den
kulturelle spaserstokken
19 20 17 17
Tal på frivillige lag som får tilskot 32 75 73 76
Tilskot til frivillige lag, snitt per lag 149188 68525 72630 64270
Tal på selde billettar
off.bading Klepphallen
33987 33593 36976 32568

 

Nøkkeltal
Nøkkeltal Klepp 2016 Klepp 2017 Klepp 2018 Kostragr.7 Time
Kvalitet Besøk i folkebibliotek 3,6 3,6 - - - -
  Besøk i folkebibliotek per innbyggar
  Utlån frå folkebibliotek 3,6 3,6 - - - -
  Utlån alle medier frå folkebibliotek per innbyggar
  Besøk i kommunalt drivne fritidssenter 1333 1199 1439 - 1695 1534
  Årleg totalt besøk i kommunalt drivne fritidssenter per 1000 innb. 6-20 år
Prioritering Kultursektor 1497 1668 1594 1733 2060 2140
  Netto driftsutgifter for kultursektoren per innbyggar i kroner
  Aktivitetstilbud barn og unge 1176 906 787 930 1357 1240
  Netto driftsutgifter til aktivitetstilbud barn og unge per innbyggar 6-18 år
  Komm. musikk- og kulturskular 1996 1819 1897 2374 2388 2071
  Netto driftsutg. til komm. musikk- og kulturskular, per. innb. 6-15 år
Dekningsgrad Del av elevar i kulturskular 12% 13,0% 12,9% 15,9% 16,7% 14,2%
  Del av elevar i skulealder i kulturskular av alderen 6-15 år
Enhetskostnader/ produktivitet Bibliotek 264 267 250 370 318 287
  Brutto driftsutgifter til bibliotek (f370) per innbyggar
  Komm. musikk- og kulturskular 19262 16817 18284 18313 19621 18774
  Korr. brutto driftsutg. til komm. musikk- og kulturskular, per brukar
Rangeringer Kommunebarometeret 216 264        
Teoretisk innsparinspotensiale samanlikna med Beste kvartil Kostragr.7 Gj.snitt Kostragr.7 Time
Kultur og idrett (mill kr) 4,5 -2,5 -9,0 -10,5

 

Budsjettfordeling
Budsjettfordeling Rekneskap 2017 Rekneskap 2018 Vedteke budsjett 2018 Justert budsjett 2018 Avvik 2018
Barn og unge 5139 5487 5822 5642 -155
Helse og velferd 592 1418 1810 1866 -449
Lokal utvikling 14983 14811 15628 15007 -196
Sum budsjettposter 20714 21716 23260 22515 -799
Avskrivingar, fordelingar mm 25 -1354      
Avskrivingskostnader er ført felles for heile kommunen og blir ikkje budsjettert, men vert rekna med i nøkkeltal og indikatorar.
SUM 20739 20362      


Kyrkje og trussamfunn

Målgruppa er alle innbyggjarar i kommunen som tilhøyrer den norske kyrkja eller andre trussamfunn, og alle som vert gravlagt i kommunen og deira næraste.  Alle trudomssamfunn er er organisert som eige rettsubjekt.  Kommunen sitt økonomiske ansvar er heimla i Kirkelovens §15 og Trudomssamfunn §19.  Gravplassane vert forvalta av kyrkjeleg fellesråd. Praktisk drift vert utført av kommunen i samsvar med tenesteytingsavtale.

 

Status på målsettingar i økonomiplanen

 Ny kyrkjegard på Kleppe

  • Viser til kommentarar under investeringane.

Avklara kyrkjegard på Orstad

  • Det er avsett planmiddel i økonomiplanen 2019-2022.

Avklara når ny kyrkje på Kleppe skal stå klar, kommunen sitt tilskot og finansieringsløysing

  • Kommunestyret vedtok i desember 2017 lokalisering av ny kyrkje i sentrum. 
  • Det vart gjennomført grunnundersøkingar i 2018 som grunnlag for val av framtidig løysing.
  • Det vart utarbeidd 2 mulighetsstudier/paralelloppdrag presentert på folkemøte.  Eit som viser ombyggjing av dagens rådhus med kyrkje, og eit med riving av dagens rådhus og ny kyrkje og kommunehus.  

 

Framtidsutsikter
  • Den Norske Kyrkja vart eige rettsubjekt frå 1. januar 2017.  Utviklinga dei komande åra vert truleg prega av endringar og tilpasningar til dette.  Kommunen må vere forberedt på at det på sikt vert endringar i samhandling og avtalar.
  • Forslag til ny lov om trussamfunn er til vurdering i regjeringa.  Lova vil truleg medføra endringar i finasieringa av kyrkja, gravplassane og andre trussamfunn.
  • I Klepp vert utgreiing av kyrkja og kommunehus sett høgt på dagsordenen og sak om økonomi, løysing og framdrift m.m. vert lagt fram våren 2019.

 

Nøkkeltal
Nøkkeltal Klepp 2016 Klepp 2017 Klepp 2018 Kostragr.7 Time
Kvalitet Døypte i prosent av antal fødde 88,1% 76,5% 84,1% 57,7% 45,7% 65,8%
  Konfirmerte i prosent av 15 åringar 77,4% 91,2% 75,6% 58,6% 53,7% 74,6%
  Medlemmer i trussamfunn utanfor Kyrkja 11,8% 11,6% 12,2% 11,0% 9,6% 8,9%
Prioritering Netto driftsutg. kyrkje og trussamfunn i % av totale netto driftsutg. 1,2% 1,1% 1,2% 1,1% 1,1% 1,3%
  Netto driftsutg. kyrkje pr. innbyggar 466 503 544 526 563 655
Teoretisk innsparingspotensiale samanlikna med Beste kvartil Kostragr.7 Gj.snitt Kostragr.7 Time
Kyrkje (mill kr) 1,4 0,7 -0,1 -1,8

 

Budsjettfordeling
Budsjettfordeling Rekneskap 2017 Rekneskap 2018 Vedteke budsjett 2018 Justert budsjett 2018 Avvik 2018
Kyrkje 9677 11953 11948 11948 5
Sentraladministrasjonen (tilskot andre trussamfunn) 1105 0 0 0 0
Sum budsjettposter 10781 11953 11948 11948 5
Avskrivingar, fordelingar mm 0 0      
SUM 10781 11953