Sentralbord: 51 42 98 00 / epost

Facebook Facebook  

Eg treng råd
  • Language

Ordføraren si innleiing


Rådmannen si oppsummering

Rekneskap
Rådmannen legg fram rekneskapen for 2017 med eit mindreforbruk (overskot) for drifta på 16,6 millionar kr.

Netto driftsresultat vart 31 millionar kr, tilsvarande 2,3 % av driftsinntektene. Det er litt betre en målsettinga på 1,5 %, men ei halvering frå 60 millionar i 2016. Skatteutjamninga i rammetilskotet var 17 millionar høgare enn budsjettert grunna nedgang i skatt i Klepp og høgare vekst for landet samla.
Renteutgiftene vart 5,7 millionar lågare enn budsjettert grunna lågare lånerente og høgare innskot, som følgje av forsinka framdrift på investeringane.

Skatteinntektene vart 526 millionar kr, 14 millionar lågare enn opprinneleg budsjett, og 5 millionar høgare enn i siste reviderte budsjett. Skatteveksten vart lågare i Klepp enn for resten av landet. Årsaka er lågare sysselsetting, arbeidsløyse, og utflytting. Rådmannen er fortsatt uroa for konsekvensane av reduserte inntekter sjølv om veksten i skatteinntekta tok seg opp mot slutten av året.

Investeringsrekneskapet er gjort opp med vesentleg mindre bruk av lånemiddel enn budsjettert. Årsaka er forsinka framdrift på fleire prosjekt og at det har vore kjøpt færre bustadar.

Folketal
Klepp kommune hadde ein vekst på 175 personar i 2017. Veksten på 0,9 % er litt svakare enn i forventa. Klepp hadde 19 217 innbyggjarar ved utgangen av 2017. Det blei født 243 barn i 2017, mot 235 i 2016. 2016 var prega av stor innanlands utflytting på 129 personar. I 2017 vart innflyttinga på 23 personar og det er lågt i eit historisk perspektiv. Årsaka er nok situasjonen på arbeidsmarknaden i regionen.

Tenesteutvikling
Førebygging, tidleg innsats og aktivitet er sentralt i all tenesteutvikling. Klepp arbeider med stadig nye samarbeidsformer som involverer familiar, nettverk og frivillige meir i tenestene.

Klepp vedtok i 2017 ein ny digitaliseringsstrategi, og det vert arbeid saman med andre kommunar i regionen for å utvikla tenestene. Det er i 2017 tatt i bruk nasjonalt utvikla løysingar for betre elektroniske tenester.

Kvalitet, kontroll og etikk
For å betra kvalitetsarbeidet vart det i 2015 teke i bruk eit nytt elektronisk kvalitetssystem. Bruken vart utvida i 2017 til fleire område. Sentrale etiske verdiar fastsett i reglementet er at kommunen sine tilsette skal vera opne og ærlege, visa respekt og ha lik behandling av alle.

Tilsette
Av dei 1454 fast tilsette i kommunen er 1223 kvinner og 233 menn (84% kvinner). 43,5 % av dei tilsette jobbar deltid, ei nedgang frå 44,8 % i 2016. Det var 35 lærlingar ved slutten av 2017.
Sjukefråværet var i 2017 på 7,2 %. Dette er på same nivå som i 2016, men over målsettinga på 6 %. Det er viktig med godt arbeid i avdelingane for å skapa arbeidsglede og førebyggja sjukefråvær.
Klepp kommune arbeider gjennom sin personal- og rekrutteringspolitikk for å fremja likestilling og hindra diskriminering på bakgrunn av kjønn, etnisk bakgrunn, nedsett funksjonsevne, alder og seksuell orientering.

Framtidsutsikter
Endra samanseting av befolkninga fører til endring i tenester og prioriteringar mellom desse.
Det er venta stramare økonomiske rammer samtidig som behov for kommunale tenester aukar.
Det vert viktig å sikra og utvikla kompetanse på digitalisering, omstilling, tenesteutvikling m.m. for å ta i bruk smarte løysingar i samfunnsutviklinga for våre innbyggjarar.

Takk til alle tilsette, folkevalde, lag og organisasjonar for stor innsats i 2017.




Kleppe, 22. mars 2017

Torild Lende Fjermestad

Rådmann


Om Klepp kommune

Fakta om Klepp kommune (ekstern link)

Organisering (ekstern link)

Folketal

Folketalsveksten auka til 0,9% i 2017, men ligg framleis på eit lågt nivå. Tal på fødslar er nest lågast dei siste 10 åra og netto innvandring 14 personar er lågast sidan 2001. Etter fire år med netto innanlansk utflytting, så fekk Klepp ein positiv netto innanlansk flytting med 9 personar i 2017.

Folketalsveksten i regionen var låg også i 2017, men Klepp hadde høgare vekst enn Time, Hå og Gjesdal.

Folketalsutvikling Klepp
  2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017
Folketal 31.12 16918 17397 17746 18227 18485 18741 18970 19042 19217
Årleg vekst antal 568 479 349 481 258 256 229 72 175
Årleg vekst % 3,5 % 2,8 % 2,0 % 2,7 % 1,4 % 1,4 % 1,2 % 0,4 % 0,9 %
Fødslar 292 266 268 288 277 246 266 235 243
*Tal på fødslar framleis lågt i 2017
Døde 81 73 89 85 88 110 93 79 93
*Tal på døde steig til normalt nivå i 2017.
Netto innvandring 192 205 181 176 139 161 81 42 14
*Tal på innvandring er lågast siden 2001
Netto innanlandsk flytting 165 83 -7 104 -70 -41 -25 -129 9
*Netto innanlandsk innflytting blei positiv i 2017.

 

Folketalsutvikling Klepp

 

Folketalsutvikling Jæren


Kommuneplanens målsettingar

Eit sunt og inkluderande lokalsamfunn

Klepp kommune skal vere eit samfunn der innbyggjarane kjenner seg trygge. Inkludering og integrering er viktig. For at innbyggjarane skal oppleva tilhørighet, må alle kjenna at det er bruk for dei. Slike ikkje-materielle verdiar, saman med god fysisk planlegging og utforming, vil danna basis for trivelege og gode oppvekst- og bumiljø. Frivillig arbeid er ein viktig bærebjelke i lokalsamfunnet.

Slik vil me ha det:
• God oversikt over dei faktorane i kommunen som påverkar helsetilstanden til innbyggjarane.
• Alle skal bu trygt og ha gode møteplassar.
• Kommunale tenester skal bygga på prinsippet om sosial utjamning.
• Rekruttera godt og ha mange frivillige samarbeidspartnarar.

Barn og unge i første rekke

Barn og unge skal prioriterast jf kommunevisjonen. Dette inneber at barn og unge skal ha gode oppvekst- og læringsvilkår og gode fritidstilbod. Kommunen skal særleg via merksemd til barn og unge som av ulike grunnar står i fare for å utvikla vanskar. Tidleg oppdaging og tidlege tiltak er viktig.

Slik vil me ha det:

• Tidleg oppdaging og tilpassa tiltak er på plass med god samhandling med dei føresette.
• Oppvekstvilkåra til born og unge i kommunen er gode.
• Læringsresultata syner framgang.
• Kultur og fritidstilboda har breidde og kvalitet.

Tydeleg miljøprofil

Livsgrunnlag og trivsel er avhengig av miljøet rundt oss. Produksjon av matvarer med høg kvalitet er vikig i kommunen. Vern av matjord skal difor vega tungt i arealforvaltinga.
Klimautfordringane og tap av biologisk mangfald er blant dei største globale utfordringane i dag. Klepp skal gjennom si planlegging og forvaltning vera med på å ta sin del av ansvaret for desse utfordringane. Klepp skal vere bevisst sin rolle som forbrukar med tanke på ressursbruk og berekraft.

Slik vil me ha det:

• Fleire enn før går eller syklar til skule og arbeid.
• Produksjonen av matvarer frå landbruket i Klepp skal auka.
• Gode innsamlings- og gjenvinningsordningar for avfall.
• Energiforbruket i kommunale bygg skal reduserast pr. m2.

Ein sunn økonomi som sikrar handlingsrom

Økonomi er eit middel for å kunna etablera og oppretthalda dei kommunale tenestetilboda til innbyggarar og brukarar. Å ha ein sunn økonomi inneber m.a. at kommunen kan tåla svingingar i inntekts- og utgiftsgrunnlaget - utan at det truer tenestetilbodet. Å styra økonomien og ressursbruken er ein nøkkelfaktor, gjennom løpande rapportering og måling av kostnadseffektivitet. Stram styring og kloke økonomiske val gir handlingsrom. 

Slik vil me ha det:
• Netto driftsresultat på minst 1,5 % av driftsinntektene.
• Mindre enn 70 % av investeringane vert finansiert med lån.
• Lånegjelda skal vera mindre enn 60 % av driftsinntektene.
• Disposisjonsfonda skal vera meir enn 5 % av driftsinntektene.

Nyskaping og samhandling

Ein effektiv kommune bør vera nytenkande og ta i bruk ny teknologi i jakta på gode løysingar. Dei gode løysingane finn ein og saman med gode samarbeidspartnarar i interkommunalt og regionalt samarbeid.

Slik vil me ha det:

• Innbyggarane får raskt svar på sine henvendingar på nett og e-post.
• Kommunen sine e-tenester skal opplevast som effektive og gode av både innbyggarar og tilsette.
• Kommunen hentar idear og utviklar tenestetilbodet i samarbeid med andre aktørar.


Framtidsutsikter

Befolkning

  • Etablering av ny verksemd på Orstad og i Kleppe (Jærhagen) tilseier vekst i talet på arbeidsplassar i kommunen i 2018/2019.
  • Barnetalet har dei siste åra gått ned og veksten er redusert. Utviklinga dei neste åra er avgjerande for dimensjonering og prioritering dei komande åra.


Digitalisering

Stor satsing på nye og betre digitale løysingar fører til auka behov for kompetanse, omstilling og gevinstrealisering. Mellom anna er det venta konkrete endringar på følgjande:

  • Løysingar for å kunne søka sosialhjelp digitalt (Digisos).
  • Digitalisering av byggesaksarkiv, landbruksarkiv og oppmålingsarkiv.
  • Flytting av kart baser til sentral lagring hjå Kartverket.
  • Innføring av nytt saksbehandlingssystem for byggesaksbehandling.
  • Velferdsteknologiske løysingar.
  • Digital utsending av fakturaer.

Tenester

  • Nye normer for bemanning i barnehage og skule.
  • Foreldra si rolle i lærings- og oppsedingsarbeidet bør styrkast.
  • Styrking av rustenesta i samsvar med nasjonal opptrappingsplan 2020.
  • Nye metodar innanfor arbeid, aktivitet og oppfølging i psykisk helse og rustenesta.
  • Ny barnevernlov vil medføra meir arbeid med førebygging i tenesta enn tidlegare.
  • Færre flyktningar får konsekvensar for korleis tenesta skal dimensjonerast.
  • Nye og endra arbeidsmåtar krev strukturelle endringar i heile Helse og velferd.
  • Kva er behovet for bustader dei komande åra? Revisjon av bustadsosial handlingsplan vil avklare det.


Lokalsamfunn

  • Vurdering av framtidig utbyggingsareal opp i mot vekst i folketal og nytt jordvernmål.
  • Avklaringar knytt til vidare sentrumsutvikling; kommunehus, kyrkje, aktivitetspark, idrettshall og isbane.
  • Revisjon av regionalplan Jæren vil gje føringar for framtidig utvikling innanfor areal og transport.
  • Utforming og politisk behandling av bompengepakke for Jæren.


Økonomi

  • Staten gjennomfører ny norm for lærartettleik på skulenivå frå hausten 2018. Økonomiske konsekvensar vert kjent våren 2018. Endringa vil gje kommunen redusert moglegheit til innsparing.
  • Staten gjennomfører endringar i pedagognorma i barnehagane frå hausten 2018. Endringa vil gje kommunen redusert moglegheit til innsparing.
  • Budsjett til brann og redning IKS vil vekse dei neste åra som følgje av vedtekne endringar i brøken for kostnadsfordeling og investeringar i nye brannstasjonar.
  • Vedtekne endringar i drift dei neste åra gir behov for avklaring av framtidig bruk av dei bygga som vert ledige.
  • Det er framforhandla ny pensjonsordning for kommunalt tilsette. Dei økonomiske konsekvensane er ikkje kjent.


Personalforvaltning

Årsverk og tal på tilsette 2014-2017

Årsverk og tal på tilsette 2014-2017
Årsverk og tilsette 2014 2015 2016 2017
Antall aktive årsverk pr 31.12 (fast og midlertidig) 1036 1100 1169 1179
Antall ansatte 31.12 (inkl vikarer) 1522 1585 1611 1613
Antall fast ansatte 1335 1397 1434 1456
Antall ansatte kvinner fast 1129 1176 1208 1223
Antall ansatte menn fast 206 221 226 233
Andel ansatte kvinner fast 84,6 % 84,2 % 84,2 % 84,0 %
Andel ansatte menn fast 15,4 % 15,8 % 15,8 % 16,0 %
Antall kvinner i leiande stillinger 42 47 51 55
Antall menn i leiande stillinger 18 22 22 22
Årsverk Sentraladministrasjonen (fast og midl) 24,8 28,6 29,5 30,1
Ansatte Sentraladministrasjonen (fast og midl) 32 34 35 36
Årsverk Skule og barnehage (fast og midl.) 536,3 566,6 605,8 614,2
Ansatte Skule og barnehage (fast og midl.) 631 670 715 719
Årsverk Helse og velferd (fast og midl.) 364,4 393,5 420,5 421,2
Ansatte Helse og velferd (fast og midl.) 580 605 632 634
Årsverk Lokal utvikling (fast og midl.) 111 111,5 113,5 113,6
Ansatte Lokal utvikling (fast og midl.) 129 131 134 134

Fordeling heiltid/deltid

Fordeling heiltid/deltid
Fordeling heltid/deltid 2014 2015 2016 2017
Antall ansatte i deltidsstillingar fast 616 631 629 620
Antall kvinner i deltidsstillingar fast 569 580 580 569
Antall menn i deltidsstillingar fast 47 51 49 51
Andel tilsette i deltidsstillingar (fast og midl.) 46,3 % 45,5 % 44,8 % 43,5 %
Andel kvinner i deltidsstillingar (fast og midl.) 50,7 % 49,7 % 48,7 % 47,3 %
Andel menn i deltidsstillingar (fast og midl.) 22,9 % 23,0 % 23,9 % 23,4 %
Kvinners andel av deltidsstillingar (fast og midl.) 92,2 % 92,0 % 91,5 % 91,5 %
Menns andel av deltidsstillingar (fast og midl.) 7,8 % 8,0 % 8,5 % 8,5 %

Sjukefråvær

Sjukefråvær
  2014 2015 2016 2017
Sjukefråvær heile kommunen 6,9% 6,9% 7,2% 7,2%
Sentraladministrasjonen 2,9% 2,2% 3,8% 2,6%
Skule og barnehage 6,1% 7,2% 6,8% 7,2%
Helse og velferd 7,5% 7,1% 8,5% 7,5%
Lokal utvikling 7,5% 5,5% 5,9% 6,7%

Lærlingar

Lærlingar
  2014 2015 2016 2017
Tal på lærlingar totalt i kommunen 32 32 34 35
Sentraladministrasjonen 1 2 2 1
Skule og barnehage 15 14 13 14
Helse og velferd 16 16 19 20
Lokal utvikling 0 0 0 0
Tal på lærlingar pr 1000 innb  1,7 1,7 1,8 1,8

Tal på tilsette (seniorar) fordelt på aldersgrupper

Tal på tilsette (seniorar) fordelt i aldersgrupper
Tilsette i 2017 Menn Kvinner
60-61 år 12 55
62-64 år 21 43
65-67 år 7 14
over 67 2 6

Medarbeidarundersøking

Medarbeiderundersøkinga 2017; «10-faktor», vart gjennomført hausten 2017. Figuren viser resultata på overordna nivå.
Faktor 10-Faktor Norge Klepp kommune Sentral adm. Skule og barnehage Helse og velferd Lokal utvikling
  Antall svar og respondenter 114 stk 1020 av 1531 34 av 38 520 av 732 365 av 629 101 av 132
  Svarprosent 69% 67% 89% 71% 58% 77%
Faktor 1 Indre motivasjon 4,3 4,4 4,3 4,5 4,4 4,3
Faktor 2 Mestringstro 4,3 4,3 4,3 4,2 4,3 4,4
Faktor 3 Autonomi 4,2 4,3 4,5 4,3 4,2 4,4
Faktor 4 Bruk av kompetanse 4,3 4,3 4,2 4,3 4,3 4,3
Faktor 5 Mestringsorientert ledelse 4 4,1 3,9 4,2 3,9 4,1
Faktor 6 Rolleklarhet 4,3 4,3 4 4,4 4,3 4,3
Faktor 7 Relevant kompetanseutvikling 3,7 3,8 4 3,8 3,7 3,9
Faktor 8 Fleksibilitetsvilje 4,5 4,5 4,7 4,5 4,5 4,6
Faktor 9 Mestringsklima 4,1 4,2 3,8 4,4 4,1 4
Faktor 10 Prososial motivasjon 4,7 4,7 4,4 4,7 4,7 4,6
  Gjennomsnitt 4,2 4,3 4,2 4,3 4,2 4,3
Svarprosenten blei på 67 %, noko som er betre enn tidligare år, og i snitt skårar kommunen noko betre enn landsgjenomsnittet.  Resultata vart presentert i Administrasjonsutvalet 29. januar 2018.


Økonomisk analyse og måloppnåing

Netto driftsresultat på minst 1,5 % av driftsinntektene

 

Netto driftsresultat

  • Netto driftsresulat vart på 31 millionar, tilsvarande 2,3 % i 2017.  Dette er litt betre enn målsettinga på 1,5 % og betre enn budsjetterte 6 millionar.  
  • Den viktigaste forklaringa er mindreforbruk i etatane og til flyktningar.  Skatteinntektene for landet samla, reduserte rentekostnader, samt lågare lønsvekst enn budsjettert bidreg også.
  • Samanlikna med 2016 er resultatet halvert.  Årsaka er i hovudsak reduserte skatteinntekter og reduserte overskot i avdelingane
  • Også Hå og Time har fått redusert driftsresultatet, medan det er betra i Gjesdal.
  • Landstala viser gode resultat for kommunane samla.
  • Det er venta eit svakare resultat i 2018.

 

Lånegjelda skal vera mindre enn 60 % av driftsinntektene

 

Netto lånegjeld

  • Lånegjelda i Klepp held seg stabil målt mot driftsinntektene, og ligg ved utgangen av 2017 lågare enn målsettinga og overslaga i budsjett 2017.  
  • Årsaka er at låneopptaket vart redusert grunna forsinka framdrift på investeringane.  Med vedteken investeringsplan for 2018 vil gjelda i 2018 bli høgare enn målsettinga.
  • Hå og Time ligg nå omlag likt i lånegjeld.  Hå har hatt ei vesentleg auke i lånegjelda dei siste åra grunna store investeringar. Gjelda i Gjesdal har falle noko.

 

Disposisjonsfonda skal vera meir enn 5 % av driftsinntektene

 

Disposisjonsfond

  • Disposisjonsfonda vaks ytterlegare i 2017 og er nå på snaut 13,6 % av driftsinntektene.  
  • Årsaka er mindreforbruk på fleire av rammeområda, avsetting av resultat frå 2016 til disposisjonsfond, og vesentleg meir i tilskot til flyktningar enn budsjettert.
  • Disposisjonsfonda vert redusert når etatane/tenesteområdet disponerar desse i samsvar med fullmakta i økonomireglementet.
  • Hå og Klepp har fond på same nivå.  Time har auka fonda markert dei siste åra.
  • Mindreforbruk (udisponert overskot) for 2017 kjem i tillegg.

 

Mindre enn 70 % av investeringane vert finansiert med lån

 

Lånefinansiering

  • Lånefinansieringa sin del av investeringane var på nivå med 2016, men vesentleg lågare enn budsjettert.  Årsaka er at investeringane vart omlag 100 millionar lågare enn opprinneleg budsjettert.  
  • Time, Gjesdal og Hå ligg på omlag same nivå som Klepp, men har historisk låge under både Klepp si målsetting og faktiske tal.  Spesielt Hå har over tid hatt lite investeringar og brukt overskot frå drifta i finansieringa av investeringane.

 


    Skatt

    Skatteveksten i 2017 fulgte den svake utviklingtrenden dei siste åra.  Skatteinntekta vart 13,4 millionar lågare enn opprinneleg budsjettert, og omlag 7,7 millionar lågare enn i 2016.    

    Skatteveksten starta svakt i 2017.  Skatteanslaget vart difor nedjustert både i 1. og 2. tertialrapport frå 540 til 521 millionar.  Skatteutviklinga betra seg dei siste månadene av 2017, spesielt vart november betre enn venta.  Betringa dei siste månadene skuldast nedgangen i arbeidsløysa, spesielt etter sommaren.

    Skatteinngang

    Veksten gjennom året vart vesentleg svakare i Klepp enn for landet samla.  Det vart budsjettert med eit nivå på 98 % av landsgjennomsnittet pr. innbyggjar.  Resultatet vart 92,8 %, og gav Klepp ei skatteutjamning i rammetilskotet på 17 millionar meir enn budsjettert. 

    Nedgangen er 12,4 % frå høgste nivået på 105,2 % i 2014.  Nedgangen er både rask og stor.  Tal frå dei siste månadene tyder på at nedgangen har stoppa, men det er ikkje noko som tyder på ei vesentleg betring.

    Regjeringa utarbeida anslag for skatteinntektene samla for  kommunane i samband med statsbudsjettet for 2017, i revidert nasjonalbudsjett 2017, samt eit oppdatert overslag for 2017 ved fremlegging av budsjettet for 2018.  

    Figuren under viser at kommunane samla dei siste åra har fått vesentleg større inntekter enn regjeringa har venta, men at det svinger.  I 2014 vart nasjonal skatteutvikling vesentleg svakare enn venta, mens Klepp hadde eit godt resultat.

    I 2017 vart regjeringa sitt anslag nedjustert i revidert nasjonalbudsjett i mai, men så vesentleg oppjustert i samband med statsbudsjettet for 2018 i oktober.

    Nasjonal skatteinngang fleire år


    Rammetilskot

    • Rammetilskotet for 2017 vart på  435 millionar mot opprinneleg budsjettert 416,4 millionar.  Rammetilskotet i 2016 var på 414,4 millionar. 
    • Auka rammetilskot skuldast:
      • Auka inntektsutjamning på 16,6 millionar som følgje av skattenedgangen i Klepp og auka for landet.
      • Klepp budsjetterte med 3,1 millionar i skjønn til språkdeling.  Det vart tildelt 2,8 millionar.  Klepp har høgaste tal på språkdelingsgrupper i Rogaland.
      • Klepp fekk tildelt 0,4 millionar i ekstraordinært skjønn til særskilte prosjekt i tenesteområdet for helse og velferd.

    Figuren under viser skatteutviklinga i Klepp samanlikna med landet dei siste åra.  Denne er grunnlaget for utrekninga av inntektsutjamninga.

    • Skatteinntekta pr. innbyggjar er redusert frå 105,2 % til 92,8 %.  Figuren viser at Klepp fram til 2016 vart trekt i rammetilskotet for å gje kompensasjon til kommunar som låg lågare enn landsgjennomsnittet, mens Klepp i 2017 mottok inntektsutjamning.
    • Det vart lagt til grunn 98 % i budsjett for 2017.  I 2018 er det venta 94,1 %.

    Skatt i %

    Figuren under viser samansetninga av kostnadsindeksane i rammetilskotet.  Landsnittet tilsvarar ein indeks på 1,0. 

    • Samla kostnadsindeks gjekk ned frå 0,974 til 0,969. 
    • Klepp sin samla kostnadsindeks har sidan 2011 lege rundt 97 - 98 %. Det betyr 2 - 3 % rimelegare i drift enn gjennomsnittet av kommunane. 
    • Endring i indeksane i 2017 forklarar det vesentlege i samla nedgang.

    Kostnadsindekser

    • Klepp har ein lågare del av folketalet med høgare utdanning enn landgjennomsnittet.
    • Ein høgare del av barn utan kontantstøtte.
    • Færre flyktningar utan integreringstilskot.
    • Få ikkje-gifte over 66 år.
    • Låg andel psykisk utviklingshemma (PU) over 16 år.
    • Lågare dødelegheit.
    • Mange unge innvandrarar.
    • Kriteriane "sone og nabo" viser at det er korte avstander i Klepp.
    • Basistillegget vart nedjustert for å stimulera til kommunesamanslåing i samband med endringane i kriteriane frå 2017.
    • Samansettinga av folketalet er det viktigaste for fordeling av rammetilskotet. Klepp har ei ung befolkning.
    • 21 % fleire skulebarn enn i gjennomsnitt av kommunane, mot 22 % i 2016.
    • 25 % fleire barn i barnehagealder, mot 26 % i 2016.
    • Låg del av befolkninga over 67 år, men andelen aukar.


    Investeringar

    Tabellane under viser status prosjekta ved utgangen av 2017. 

    Løyvingane til prosjekta vert vurdert i vedtatt budsjett og vert justert i samband med rebudsjettering av ubrukte midlar om våren og i samband med 2. tertialrapport om hausten.  Det vert ikkje rebudsjettert ubrukte løyvingar på prosjekt som er å sjå på som avslutta. Som følge av at garantiperioden er 5 år etter avslutta prosjekt, kan det koma mindre tilleggsutgiftar i samband med etterarbeid etter at prosjekta er avslutta. 

    Budsjett vart i 2017 justert i høve til: K.sak 26/17 REBUDSJETTERING 2017 og K.sak 47/17 TERTIALRAPPORT 2-2017, og vedtak i enkeltsakar.

    Avslutta investeringsprosjekt

    Prosjektnamn Rekneskap 2017  Just.budsj. 2017  Ved.budsjett 2017  Rekneskap totalt  Kost.ramme 
    Telefoni/IP/kabling 43 62 0 5631 5650
    Bil IKT 131 0 0 131  
    Bilen vart kjøpt ved utløp av leasingperioden.  Finansiert av sentraladministrasjonen sitt disposisjonsfond.
    Tu skule nybygg 37 0 0 155984 156000
    Engelsvoll skule inventar 2015 49 42 0 2007 2000
    Horpestad skule  rehab. 150 0 0 150  
    Engelsvoll skule 20 0 0 55012 55000
    Bil Eirik Raudesenteret 172 0 0 172  
    Bilen vart kjøpt ut ved utløp av leasingperioden.  Finansiert av skule og barnehage si driftsramme.
    Bil skule & barnehage 270 0 0 270  
    Bilen vart kjøpt ut ved utløp av leasingperioden.  Finansiert av skule og barnehage si driftsramme.
    Lokaler flyktningetenesten Tu 479 500 0 479 500
    Turveg Kleppelunden 1449 0 0 1449  
    Bil frivilligsentralen 105 0 0 105  
    Bil kjøpt av frivilligsentralen.  Finansiert av middel frå driftsbudsjettet.
    El-biler 801 823 0 978 1000
    Det vart kjøpt 4 eUp elektriske biler til heimetenestene.  I tillegg vart det leaset 5 bilar av same type for å vurdrere erfaringane med kjøp kontra leasing.  Elbilane har fungert godt.
    Kontor og lager Rognevegen 2017 2000 2000 2000 2000 2000
    I tillegg til kostnadene her er det og belasta utgiftar nedanfor på VAR områda, og 2,1 mill dekkja av statleg sysselsettingstilskot på driftsrekneskapen i 2016.  For bakgrunn til saken vert det vist til LU-sak 26/2016.
    Lys tursti Frøylandsvatnet 613 73 0 4740 4200 
    SUM 6317 3500 2000    

     

    Pågåande investeringsprosjekt

    Investeringsprosjekt som pågår er anten tidsavgrensa prosjekt som ikkje er ferdige, eller løpande løyvingar til investeringar. Ubrukte løyvingar vert i hovudsak rebudsjettert i eiga sak til kommunestyret.  For tidsavgrensa prosjekt er kostnadsramma og total rekneskap vist.

    Prosjektnamn Rekneskap 2017  Just.budsj. 2017  Ved.budsjett 2017  Rekneskap totalt  Kost.ramme 
    IT/EDB 3497 3733 4000    
    Ombygging Rådhuset 626 507 1000 5385 5300
    Omsorgsbustader 1878 2214 7000 18661 42000
    Det vart satt opp 2 modulbustader.
    Flyktningebustader 0 20000 20000    
    Det vart ikkje behov for å kjøpe nye flyktningbustader i 2017.  Årsaka er betre tilgang på bustader i privatmarknaden og aktivt arbeid for å redusere leige/butid i kommunale bustader.
    Sal eigedom Parkvegen 384 370 0 414 400
    Utgiftar i samband med sal av eigendom i Parkvegen.  Inntekta frå salet vart flytta frå 2017 til 2018 i 2. tertialrapport.
    Diverse tomtekjøp 700 2850 2500    
    Klepp kommune kjøpte areala på Tinghaug.
    IT/EDB undervisning 11242 8450 4200    
    Prosjektet er fullfinansiert med middel frå drift/fond til etat for skule og barnehage.  For meir opplysningar om prosjektet vert det vist til sak SB 37/16.  
    Fellespost skulane 0 3703 3300    
    Fellesposten vert disponert på prosjekta under (UU-tiltak og inneklima/brannsikring) etter eigne planar og prioriteringar.  Udisponerte middel i året vert rebudsjettert til 2018).
    UU-tiltak skulane 388 390 0    
    Inneklima/brannsikring skular 229 230 0    
    Påbygg Bore skule 3098 5717 20000 3382 113000
    Framdrifta på Bore skule er forsenka i forhold til budsjettert framdrift.  Anbud er innhentet og søknad om rammetillating er sendt. Kostnadsramme for skule, uteanlegg og idrettshall er auka til 164 mill i F.sak 71/17. Kostnadsramme er fordelt med ca 102 mill til skule inkl. riving, uteanlegg 11 mill og idrettshall inkl riving 51 mill.
    Bore u - idrettshall 933 10000 10000 933 51000
    Vardheia ungdomsskule 3363 1441 1200 18322 105000
    Time kommune har ansvar for prosjektet.  Tala gjeld for Klepp sin del av prosjektet.  Klepp sin del av prosjektet vart i sak KST 06/17 endra frå 4/9 delar til 5/10.  Time har fakturert for endringa i 2017 og det er difor brukt noko meir enn budsjettert.  Endelege planar og kalkylar vert lagt fram våren 2018.
    Uteområder skule 1480 2404 2000    
    Orstad skule/grendehus - utbedr. 661 1683 1000 2462 3500
    Soveskur barnehager 69 999 900 371 1900
    Boligsosial handlingsplan 3692 3000 3000    
    Det vart kjøpt 2 bustadar i 2017.
    Avlastnings- og barnebustad 0 320 0 807 1140
    Turstier/friluftsliv 0 421 200    
    Borestranda p-plass og toalett 54 50 5000 54 5000
    Oppgrad. leikeplasser 1320 2000 2000    
    Isbane Jærhagen 2017 0 0 4800 0 4800
    Planlagt flytting er utsett.  Tomt ikkje avklart.  Vart flytta frå 2017 til 2018 i 2. tertialrapport.
    Maskinkjøp teknisk 992 759 600    
    Klimaplan/Enøk 0 0 3000    
    Trafikksikring 400 1250 400    
    Sentrumsutvikling 519 1005 3500    
    Det er brukt middel i samband med utredninga av sentrum/kommunehus til skisser og prosjektstyring.  
    Gatelys 1083 789 300    
    Turveg Figgjoelva 0 0 1000 0 2500
    Gang- sykkelveg Lalandsvegen 933 2239 17000 1694 18000
    Veg utbyggingsavtale Sporafjell 1124 4000 12000 1124 27500
    Riving Tu skule 53 125 2000 53 2000
    Støyskjerm fv 505 Orstadvegen 37 0 0 37 5500
    Klepp gravplass - opparbeiding 70 70 25500 2283 27500
    SUM 38825 80719 157400    

     

    VAR-prosjekt

    Prosjektnamn Rekneskap 2017  Just.budsj. 2017  Ved.budsjett 2017 
    Nye VA-prosjekt 0 12299 24900

    Forsenkelse i to prosjekt medførte mindreforbruk på investeringar i 2017. Sjå kommentar for
    Vannledning Særheim - Grøva
    Flomsikring Kleppekanalen

    Rognevegen 1 5214 5220 0
    VAR-området sin del av utviding og tilpassing av lokala i Rognevegen 1, sjå LU-sak 26/2016. Diverse tilleggsarbeid, utstyr og inventar ga merikostnad utover planlagt budsjett 3,8 mill eks. mva.  Meirkostnad er finansiert ved bruk av investeringsramma til nye VA-prosjekt.
    Vannledning Særheim-Grøva 350 350 0
    Dette prosjektet kan ikkje utførast før gang og sykkelveg Lalandsvegen blir bygd. Den prosessen har dratt ut og følgeleg har også vassleidningen blitt forsenket. Den er kalkulert til 5 mill, og blir utført mesteparten i 2018
    VA Postvegen nord 134 140 0
    Kloakering Damsgård - Friestad 120 120 0
    Flomsikring Kleppekanalen 853 860 0
    Dette prosjektet, som består av to nye bruer over Kleppekanalen, pluss ein breiddeutviding, heng tett saman med utbyggingen av Jærhagen. Av omsyn til framdrift på nybygget og dei tekniske anlegga rundt nybygget til Jærhagen har det vore hensiktsmessig å utsetje brubygginga og kanalarbeidet til arbeidet på innsida er tilnærma ferdigstilt. Det har med logistikk på byggeplass osv. Dei to bruene og kanalarbidet er kalkulert til 6,5 mill. Desse blir utført førsommaren 2018.
    Kloakering Sveinsvoll 2334 2340 0
    Offentleg avløp til 25 husstander på Sveinsvoll. Siste del av nedslagsfelt Skas-Heigre kanalen som har vore eit satsingsområde for fylket sine miljømyndigheter over fleire år. Arbeidet blei ferdigstilt vinteren 2018 og sluttfaktura kjem i første halvdel av 2018.
    Flomsikring Klepp st 375 380 0
    Flomsikring Orstad 163 170 0
    Kloakering Skeie - Vik 572 580 0
    Omlegging avløp Kleppe bedehus 13 20 0
    Kjøp fra konkursbo RenoNorden 250 250 0
    SUM 10377 22729 24900

     

    Avtalar om justeringsrett

    Kommunestyret har i samband med enkelte utbyggingsavtalar inngått avtalar om justeringsrett for MVA.  Avtalane gir kommunen rett til å krevje tilbake meirverdiavgift og kompensasjon for meirverdiavgift i ein periode på 10 år med 1/10 kvart år.  Ein del av det kommunen mottek vert overført til utbyggjarane i samsvar med inngåtte avtalar.  Oversikten under viser utgiftsdelen av avtalane.

    Prosjektnamn Rekneskap 2017  Just.budsj. 2017  Ved.budsjett 2017 
    Just.avtale Kleppestemmen, Block Watne -35 0 0
    Justeringsrett Ørnatua/Hebra eiendom AS 2866 0 0
    Justeringsrett Ørnatua 505 1000 0
    Kleppestemmen Trin 2 justeringsrett 66 0 0
    SUM 3403 1000 0


Årsrekneskap


    Budsjettskjema 1A og 1B - drift

    Skjema 1A Rekneskap 2017 Reg. budsjett 2017 Oppr. Budsjett 2017 Rekneskap 2016
    Skatt på inntekt og formue -526351385 -521000000 -540000000 -534018270
     Sjå omtale her.
    Rammetilskot inkl. språkdeling -435077710 -432057000 -416457000 -414436767
     Sjå omtale her.
    Sal frikraft (Klepp energi AS) -1293250 -1000000 -1000000 -1134645
    Andre tilskot        
    Rentekompensasjon -2926777 -3300000 -3300000 -3501454
    Husbanken si rente vart lågare enn budsjettert.  Tilskot til skule i samband med "Reform 97" vart avslutta i midten av 2017 etter 20 år med årlege tilskot.  Flyktningfondet auka med 6 millionar til 15,1 millionar.  
    Tilskot flyktningar -36338595 -28195000 -28195000 -28864850
    Tilskotet til integrering av flyktningar vart vesentleg høgare enn budsjettert.  Årsaka er både auka mottak i 2016 og 2017, samt betre rutinar for å søkje særskilde ekstratilskot.  
    Diverse inntekter -84145 0 0 -6574476
    Sum frie disponible inntekter -1002071862 -985552000 -988952000 -988530462
    Ordinære renteinntekter -5770288 -3800000 -3800000 -5019358
    Renteinntektene vart vesentleg høgare enn budsjettert som følgje av forsenka framdrift på investeringane og dermed høgare likviditet.  Ekstra likviditet vart og plassert til høgare avkastning enn ordninære vilkår i bankavtale.
    Renter lån energiselskap -3694067 -3700000 -3700000 -4116874
    Renteinnt. Etableringslån/Startlån -1871052 -2100000 -2100000 -1996799
    Renteinntektene vart noko lågare på grunn av lågare rentenivå og mindre utlån enn budsjettert.
    Kalk.renter og avskrivningar (VA) -1650523 -1750000 -1750000 7195225
    Utbytte Energiselskap -28299200 -28300000 -28200000 -25761800
    Gevinst finansielle instrument -544964 0 0 -387459
    Ordinære renteutgifter 14403325 17084000 17084000 17153464
    Renteutgiftene vart lågare enn budsjettert som følgje av lågare rentenivå og at større del av låna vart lånt inn i sertifikatmarknaden til lågare marginar.
    Renteutg. Etableringslån/Startlån 2390699 3500000 3500000 2799417
    Renteutgiftene vart lågare som følgje av lågare rente i Husbanken og lågare utlån/ekstraordinære innfriingar av lån.
    Tap finansielle instrument 219990 0 0 192467
    Avdrag på lån 64505000 64505000 67005000 58451777
    Netto finansinnt./utgifter 39688920 45439000 48039000 48510060
    Til dekning av tidlegare meirforbruk        
    Til ubundne avsetningar        
    Avsett disposisjonsfondet 18773116 17865000 0 15709307
    Mindreforbruk i rekneskap 2016 på 17,9 millionar vart vedtatt avsett til disposisjonsfondet.  I tillegg er det avsett 0,9 millionar av finansavkastinga til kursreguleringsfond i samsvar med finansreglementet.
    Avsett forsikringsfond 100000 100000 100000 100000
    Avsett flyktningfond (blir overført etater) 36338595 28195000 28195000 28864850
    Sjå kommentarer om tilskot flyktningar lengre oppe.
    Til bundne avsetningar 2958 0 0 18455
    Bruk av tidlegare mindreforbruk -17865379 -17865000 0 -18168578
    Mindreforbruk i rekneskap 2016 på 17,9 millionar vart vedtatt avsett til disposisjonsfondet.
    Bruk av ubundne avsetningar -2600000 -2600000 0 0
    Kommunestyret vedtok i 1. tertialrapport å bruke 4,1 millionar av disposisjonsfondet for å saldere budsjettet i samband med reduserte skatteinntekter.
    Bruk av bundne avsetningar        
    Netto avsetningar 34749291 25695000 28295000 26524033
    Overført til investeringar 5176076 5162000 4162000 17300000
    Seniortiltak 599066 1800000 1800000 1385922
    AFP 62-65 0 791000 3500000 0
    Bruk av pensjonspremiefond i KLP -14833000 -14833000 0 -1141000
    Det vart brukt 14 millionar av tidlegare overskot frå avkastninga i KLP.  Bruken reduserte bokført pensjonspremie for avdelingane.  Må også sjåast saman med årets premieavvik nedanfor.  Samla vart pensjonskostnadene omlag som budsjettert.
    Tidlegare års premieavvik 10855888 10803000 10803000 8228238
    Årets premieavvik -3724182 -4277000 -17786000 -18393593
    Lønsreserve 0 2439000 19875000 0
    Samla vart lønsoppgjøret noko rimelegare enn lagt til grunn.  Det vart i budsjettet budsjettert med noko høgare utgiftar i lønsoppgjøret enn for landet samla som følgje av ulik samansetning av tilsette. I 2017 vart resultatet likare nasjonalt oppgjør.
    Tilleggsløyving formannskapet 0 100000 300000 0
    Diverse utgifter 903516 0 0 206174
    Sum diverse -1022635 1985000 22654000 7585741
    Til fordeling drift (skjema 1B) -928656287 -912433000 -889964000 -905910626
    Skjema 1B Rekneskap 2017 Reg. budsjett 2017 Oppr. Budsjett 2017 Rekneskap 2016
    Sentraladministrasjonen 47902964 47885771 47388000 47592000
    Det vart i samsvar med økonomireglementet avsett 365.000,- av udisponerte midlar til sentraladministrasjonen sitt disposisjonsfond.  Fondet er på 651.000,-.  
    Skule og barnehage 433896200 433896200 423324000 424070042
    Det vart i samsvar med økonomireglementet avsett 10,7 millionar av udisponerte middel til skule og barnehage sitt disposisjonsfond.  Fondet er på 19,5 millionar.
    Helse og velferd 332196430 332196430 322473000 322674958
    Det vart bruk 1.069.000,- av helse og velferd sitt disposisjonsfond for å dekke meirforbruk.  Fondet er på 16,2 millionar.
    Lokal utvikling 88409599 88409599 86734000 84842000
    Det vart i samsvar med økonomireglementet avsett 1.981.000,- av udisponerte midlar til lokal utvikling sitt disposisjonsfond.  Fondet er på 8,5 millionar.
    Kyrkje og gravplassar 9676689 10045000 10045000 8866248
    Det vart brukt 350.000,- mindre på gravplassar enn budsjettert.  Kommunestyret har i 2016 og 2017 auka løyvinga til vedlikehald med 400.000,- i samband med ny gravplass på Kleppe og for lågt budsjett tidlegare år.  Denne er ikkje teken i bruk, og ubrukte midlar er difor trekt inn i 2017.
    VAR 0 0 0 0
    Sum fordelt 912081882 912433000 889964000 888045248
    Meir-/mindreforbruk (-) -16574405 0 0 -17865379
    Klepp fekk eit samla mindreforbruk på 16,6 millionar i forhold til kommunestyret sitt regulerte budsjett og rådmannen sine fullmakter om avsetning til fond.  Disponering av mindreforbruket vert gjort i samband med kommunestyret sitt vedtak i rekneskapssaka.


    Økonomisk oversikt drift

    For kommentarer sjå budsjettskjema 1A og 1B.

    Økonomisk oversikt - drift Rekneskap 2017 Reg. budsjett 2017 Oppr.budsjett 2017 Regnskap 2016
    Driftsinntekter        
    Brukerbetalinger 52680454 53956000 51646000 51431389
    Andre salgs- og leieinntekter 94738221 94159000 94496000 91089076
    Overføringer med krav til motytelse 196815506 150057398 142108000 196228594
    Rammetilskudd 435077710 432057000 416457000 414436767
    Andre statlige overføringer 47422274 37740000 38353000 41787184
    Andre overføringer 3990205 5087000 4877000 7368418
    Skatt på inntekt og formue 526351385 521000000 540000000 534018270
    Eiendomsskatt 0 0 0 0
    Andre direkte og indirekte skatter 0 0 0 0
    Sum driftsinntekter 1357075756 1294056398 1287937000 1336359697
    Driftsutgifter        
    Lønnsutgifter 713394564 697611290 682791000 696326394
    Sosiale utgifter 190257851 189969012 184442000 181324491
    Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon 152245216 147120416 137998000 137929578
    Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon 166821037 168678610 167954000 164506307
    Overføringer 71393032 67024625 81065000 69310648
    Avskrivninger 66781358 0 0 64046731
    Fordelte utgifter -9427310 -22516000 -22416000 -14898985
    Sum driftsutgifter 1351465747 1247887953 1231834000 1298545165
    Brutto driftsresultat 5610009 46168445 56103000 37814532
    Finansinntekter        
    Renteinntekter og utbytte 39634606 37900000 37800000 36894831
    Gevinst på finansielle instrumenter (omløpsmidler) 544964 0 0 387459
    Mottatte avdrag på utlån 0 0 0 0
    Sum eksterne finansinntekter 40179570 37900000 37800000 37282290
    Finansutgifter        
    Renteutgifter og låneomkostninger 16794024 20584000 20584000 19952881
    Tap på finansielle instrumenter (omløpsmidler) 219990 0 0 192467
    Avdrag på lån 64505000 64505000 67005000 58451777
    Utlån 0 0 0 -8800
    Sum eksterne finansutgifter 81519013 85089000 87589000 78588325
    Resultat eksterne finanstransaksjoner -41339443 -47189000 -49789000 -41306036
    Motpost avskrivninger 66781358 0 0 64046731
    Netto driftsresultat 31051923 -1020555 6314000 60555227
    Interne finanstransaksjoner        
    Bruk av tidligere års regnsk.m. mindreforbruk 17865379 17865000 0 18168578
    Bruk av disposisjonsfond 38478117 32191285 26200000 27936836
    Bruk av bundne fond 18475005 6055400 1468000 4239817
    Sum bruk av avsetninger 74818500 56111685 27668000 50345232
    Overført til investeringsregnskapet 7890967 7653010 4162000 17472203
    Dekning av tidligere års regnsk.m. merforbruk 0 441000 441000 0
    Avsatt til disposisjonsfond 70144890 46160000 29340000 58677723
    Avsatt til bundne fond 11260162 837120 39000 16885154
    Sum avsetninger 89296019 55091130 33982000 93035080
    Regnskapsmessig mer/mindreforbruk 16574405 0 0 17865379


    Budsjettskjema 2A - investering

    Rekneskapsskjema 2A investering Rekneskap 2017 Reg. budsjett 2017 Oppr.budsjett 2017 Regnskap 2016
    Investeringer i anleggsmidler 58922095 107948000 184300000 153547792
    Kommentarar og status for investeringane finn du her.
    Utlån og forskutteringer 12049954 25000000 25000000 17426000
    Det vart lånt ut omlag 12 millionar av ramma på 25 millionar.  I tillegg er det innvilget men ikke utbetalt xxx.  Ved utgangen av året var totalt 29 millioner ramma til utlån ikkje utbetalt.
    Kjøp av aksjer og andeler 2985827 2700000 2700000 2662476
    Gjeld eigenkapialtilskot til KLP i samband med pensjonsordninga.
    Avdrag på lån 9763239 14833000 14833000 15786452
    Dekning av tidligere års udekket 0 0 0 0
    Avsetninger 8487380 0 0 5934623
    Det vart avsett 9,2 millionar i ekstraordinære avdrag innbetalt på innfridde startlån.  Dette er avsett og vert brukt i 2018 til dekning av ekstraordinære innbetalingar på låna i Husbanken.
    Årets finansieringsbehov 92208495 150481000 226833000 195357343
    Finansiert slik:        
    Bruk av lånemidler 42239876 98290000 162102000 87410121
    Opprinneleg låneopptak var på 162 millionar inkl. 25 millionar til Startlån.  Som følgje av forsinkingar på investeringane vart låneopptaket nedjustert til 98 millionar.  Av den ble kun 42 millionar brukt, og av det 12 millionar til startlån, 23,7 millionar i ordninære investeringar samt VAR, og 6,5 millionar til bustadar.
    Inntekter fra salg av anleggsmidler 85500 0 4000000 4650000
    Det vart opprinneleg budsjettert med tomtesal på 4 millioner ved sal av tomt parkvegen.
    Tilskudd til investeringer 5825441 12764000 12500000 51641031
    Utbetalte tilskot er vesentleg lågare enn budsjettert som følgjer av mindre kjøp og byggjing av bustadar enn budsjettert.  Sjå dei enkelte prosjekta for nærare informasjon.  Det vart utbetalt tilskot til smieveien på 1,6 millionar og omsorgsbustadar på 691.000,-.  Det er i tillegg utbetalt tilskot til gatelys, sykkel og gangsti Grødalandsveien og til tursti Frøylandsvatnet.  Tilbakeført meirverdiavgift på justeringsrettsavalar var ført her med 2,9 millionar.  Dese vart ikkje budsjettert.
    Kompensasjon for merverdiavgift 7814250 9413000 24340000 10736668
    Kompensasjonen vart redusert som følgje av reduserte utgiftar.
    Mottatte avdrag på utlån og refusjoner 19404304 19729000 19729000 14584121
    Andre inntekter 0 0 0 4000
    Sum ekstern finansiering 75369371 140196000 222671000 169025941
    Overført fra driftsregnskapet 7890967 5162000 4162000 17472203
    Bruk av tidligere års udisponert 0 0 0 0
    Bruk av avsetninger 8948157 5123000 0 8859199
    Det har vore bruk av ulike fond i samban med vedtak på 4,2 millionar til Læringsbrett og El-bilar.  Det er i tillegg brukt avsette middel til kjøp av bil og turveg Kleppelunden.  Det er også brukt 3,9 millionar avsatt i 2016 til ekstraordinære avdrag på Startlån i Husbanken.
    Sum finansiering 92208495 150481000 226833000 195357343
    Udekket/udisponert 0 0 0 0


    Budsjettskjema 2B - investeringsprosjekt

    For kommentarar til prosjekta sjå investeringar.

    Rekneskapsskjema 2B - investering Rekneskap 2017 Buds(end) 2017 Budsjett 2017 Rekneskap 2016
    Sum inv. i anl.midler (ref 2A) 58922095 107948000 184300000 153547792
    1000 IT/EDB 3497094 3733000 4000000 3793190
    1006 Telefoni/IP/kabling 42802 62000 0 2037850
    1009 Bil IKT 130987 0 0 0
    1110 Ombygging Rådhuset 626150 507000 0 2092739
    1113 Rådhus/bibliotek ombygging 2016 0 0 1000000 0
    1400 Omsorgsbustader 1877664 2214000 7000000 12955746
    1401 Flyktningebustader 0 20000000 20000000 8308511
    1409 Smievegen utleige vanskeligstilte 0 0 0 7856443
    1410 Salg av prestebustad 0 0 0 74800
    1411 SAL EIGEDOM PARKVEGEN 383830 370000 0 30000
    1440 Diverse tomtekjøp 700000 2850000 2500000 1134212
    2000 IT/EDB undervisning 11241842 8450000 4200000 4510530
    2010 Tu skule nybygg 36539 0 0 155728
    2014 Fellespost skulane 0 3703000 3300000 573751
    2015 UU-tiltak skulane 388431 390000 0 238721
    2017 Engelsvoll skule inventar 2015 49287 42000 0 319918
    2019 PÅBYGG BORE SKULE 3098165 5717000 20000000 283363
    2022 Vardheia ungdomsskule 3363301 1441000 1200000 14959098
    2028 IDRETTSHALL BORE U. SKULE 2017 932780 10000000 10000000 0
    2116 Uteområder skule 1479893 2404000 2000000 1595527
    2124 Inneklima/brannsikring skular 228915 230000 0 3228579
    2164 Horpestad skule  rehab. 150000 0 0 0
    2173 Engelsvoll skule 19575 0 0 4734826
    2182 Orstad skule/grendehus - utbedr. 661009 1683000 1000000 1235840
    2193 Bil Eirik Raudesenteret 172000 0 0 0
    2198 Orre skule rehab. 0 0 0 476472
    2235 Orre barnehage påbygg 0 0 0 3497811
    2236 Orre barnehage uteområde 0 0 0 757303
    2237 Orre barnehage inventar 0 0 0 1000081
    2254 Tomt ny bh Sporafjell 0 0 0 8247803
    2255 Soveskur barnehager 69358 999000 900000 301481
    2280 BIL SKULE & BARNEHAGE 270000 0 0 0
    3011 Tilbygg Kleppetunet NAV 0 0 0 100000
    3016 BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 3691654 3000000 3000000 0
    3017 Lokaler flyktningetenesten Tu 478653 500000 0 0
    3100 Sirkelen utsmykking og garantiperiode 0 0 0 368968
    3230 Ombygg. Kleppetunet 0 0 0 401171
    3240 Avlastnings- og barnebustad 0 320000 0 0
    3550 PARTNERSKAP FOLKEHELSE-INVESTERING 0 0 0 178335
    5101 Turstier/friluftsliv 0 421000 200000 383806
    5110 BORESTRANDA P-PLASS OG TOALETT 54000 50000 5000000 0
    5111 TURVEG KLEPPELUNDEN 1448656 0 0 0
    5135 BIL FRIVILLIGHETSSENTRALEN 105000 0 0 0
    5302 Oppgrad. leikeplasser 1319857 2000000 2000000 2072321
    5329 ISBANE JÆRHAGEN 2017 0 0 4800000 0
    6000 Maskinkjøp teknisk 992132 759000 600000 505979
    6019 EL-BILER 800700 823000 0 177487
    6030 KONTOR OG LAGER ROGNEVEGEN 2017 2000001 2000000 2000000 0
    6032 ROGNEVEGEN 1 5214326 5220000 0 0
    6100 Klimaplan/Enøk 0 0 3000000 68602
    6330 VANNLEDNING SÆRHEIM-GRØVA 350000 350000 0 0
    6339 Kjøp fra konkursbo RenoNorden 250000 250000 0 0
    6548 Nye VA-prosjekt 0 12299000 24900000 3171303
    6549 KLOAKERING DAMSGÅRD - FRIESTAD 119576 120000 0 0
    6551 FLOMSIKRING KLEPPEKANALEN 853145 860000 0 0
    6553 KLOAKERING SVEINSVOLL 2334285 2340000 0 0
    6554 FLOMSIKRING KLEPP ST 374667 380000 0 0
    6555 FLOMSIKRING ORSTAD 163034 170000 0 0
    6556 KLOAKERING SKEIE - VIK 571561 580000 0 0
    6558 OMLEGGING AVLØP KLEPPE BEDEHUS 13250 20000 0 0
    6559 VA POSTVEGEN NORD 133572 140000 0 0
    6700 Trafikksikring 399664 1250000 400000 181688
    6711 Sentrumsutvikling 518822 1005000 3500000 1390787
    6713 Sykkel- og gangsti Horpestad 0 0 0 1104703
    6720 Gatelys 1082715 789000 300000 579352
    6721 Lys tursti Frøylandsvatnet 93026 0 0 0
    6722 Lys Frøyl.vatn Laland-Time gr. 519909 73000 0 917447
    6724 TURVEG FIGGJOELVA 0 0 1000000 0
    6756 Gang- sykkelveg Lalandsvegen 933150 2239000 17000000 760860
    6758 Veg utbyggingsavtale Sporafjell 1124176 4000000 12000000 0
    6759 Riving meieriet/sentrumsutvikling 0 0 0 4528928
    6760 RIVING TU SKULE 53205 125000 2000000 0
    6763 STØYSKJERM FV 505 ORSTADVEGEN 36744 0 0 0
    7015 Klepp gravplass - opparbeiding 70360 70000 25500000 1108529
    7024 Kyrkjelydsal Orre 0 0 0 6400000
    7027 Bore gamle kyrkjegard 0 0 0 185000
    9993 JUST.AVTALE KLEPPESTEMMEN, BLOCK WATNE -34553 0 0 4361570
    9994 JUSTRINGSRETT ØRNATUA/HEBRA EIENDOM AS 2865905 0 0 40486185
    9995 JUSTERINGSRETT ØRNATUA 505472 1000000 0 -285551
    9996 KLEPPESTEMMEN TRIN 2 JUSTERINGSRETT 65812 0 0 0


    Økonomisk oversikt investering

    For kommentarar sjå budsjettskjama 2A og investeringar.

    Økonomisk oversikt - investering Rekneskap 2017 Reg. budsjett 2017 Oppr.budsjett 2017 Rekneskap 2016
    Inntekter        
    Salg av driftsmidler og fast eiendom 85500 0 4000000 4650000
    Andre salgsinntekter 0 0 0 4000
    Overføringer med krav til motytelse 274364 0 0 234560
    Kompensasjon for merverdiavgift 7814250 9413000 24340000 10736668
    Statlige overføringer 1462000 10464000 7400000 6629000
    Andre overføringer 4363441 2300000 5100000 45012031
    Renteinntekter og utbytte 0 0 0 0
    Sum inntekter 13999556 22177000 40840000 67266259
    Utgifter        
    Lønnsutgifter 0 0 0 0
    Sosiale utgifter 0 0 0 0
    Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon 50259441 86644000 149160000 134944401
    Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon 0 0 0 262249
    Overføringer 8662654 21304000 35140000 18341142
    Renteutgifter og omkostninger 0 0 0 0
    Fordelte utgifter 0 0 0 0
    Sum utgifter 58922095 107948000 184300000 153547792
    Finanstransaksjoner        
    Avdrag på lån 9763239 14833000 14833000 15786452
    Utlån 12049954 25000000 25000000 17426000
    Kjøp av aksjer og andeler 2985827 2700000 2700000 2662476
    Dekning av tidligere års udekket 0 0 0 0
    Avsatt til ubundne investeringsfond 0 0 0 1815200
    Avsatt til bundne investeringsfond 8487380 0 0 4119423
    Sum finansieringstransaksjoner 33286400 42533000 42533000 41809551
    Finansieringsbehov 78208940 128304000 185993000 128091083
    Dekket slik:        
    Bruk av lån 42239876 98290000 162102000 87410121
    Salg av aksjer og andeler 0 0 0 0
    Mottatte avdrag på utlån 19129940 19729000 19729000 14349561
    Overført fra driftsregnskapet 7890967 5162000 4162000 17472203
    Bruk av tidligere års udisponert 0 0 0 0
    Bruk av disposisjonsfond 4681687 4723000 0 2147487
    Bruk av bundne driftsfond 0 0 0 6711712
    Bruk av ubundne investeringsfond 397047 400000 0 0
    Bruk av bundne investeringsfond 3869423 0 0 0
    Sum finansiering 78208940 128304000 185993000 128091083
    Udekket/udisponert 0 0 0 0


    Økonomisk oversikt balanse

    For kommentarer vises det til rekneskap og noter i eige dokument.

    Oversikt - balanse Regnskap 2017 Regnskap 2016
    EIENDELER    
    Anleggsmidler 3225131548 3141738743
    Herav:    
    Faste eiendommer og anlegg 1617809916 1630679563
    Utstyr, maskiner og transportmidler 46820319 42538824
    Utlån 228214194 235731123
    Konserninterne langsiktige fordringer 1 1
    Aksjer og andeler 100720265 97734444
    Pensjonsmidler 1231566853 1135054788
    Omløpsmidler 509723774 414840782
    Herav:    
    Kortsiktige fordringer 75913366 74984275
    Konserninterne kortsiktige fordringer 0 0
    Premieavvik 56035137 63166843
    Aksjer og andeler 3225623 2748839
    Sertifikater 0 0
    Obligasjoner 20368050 22913608
    Derivater 0 0
    Kasse, postgiro, bankinnskudd 354181598 251027216
    SUM EIENDELER 3734855322 3556579525
    EGENKAPITAL OG GJELD    
    Egenkapital 1122828558 1068525649
    Herav:    
    Disposisjonsfond 185042172 158057086
    Bundne driftsfond 24469209 31684052
    Ubundne investeringsfond 7171819 7568866
    Bundne investeringsfond 13675320 9057363
    Regnskapsmessig mindreforbruk 16574405 17865379
    Regnskapsmessig merforbruk 0 0
    Udisponert i inv.regnskap 0 0
    Udekket i inv.regnskap 0 0
    Kapitalkonto 873734486 842131757
    Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK (drift 10973528 10973528
    Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK (inves -8812381 -8812381
    Langsiktig gjeld 2433604065 2321467875
    Herav:    
    Pensjonsforpliktelser 1482689909 1398871470
    Ihendehaverobligasjonslån 130000000 130000000
    Sertifikatlån 209310000 159910000
    Andre lån 533661745 557153190
    Konsernintern langsiktig gjeld 77942410 75533215
    Kortsiktig gjeld 178422699 166586000
    Herav:    
    Kassekredittlån 0 0
    Annen kortsiktig gjeld 181026416 168719613
    Derivater 0 0
    Konsernintern kortsiktig gjeld -2603716 -2133613
    Premieavvik 0 0
    SUM EGENKAPITAL OG GJELD 3734855322 3556579525
    MEMORIAKONTI    
    Memoriakonto 88462534 27340065
    Herav:    
    Ubrukte lånemidler 82206993 21860879
    Ubrukte konserninterne lånemidler 0 0
    Andre memoriakonti 6255541 5479186
    Motkonto til memoriakontiene -88462534 -27340065


    Sentraladministrasjonen

    Nr Ansvar (beløp i 1000 kr) Rekneskap Budsjettramme Avvik i 1000 kr Forbruk i %
    1100 ADM./RÅDMANNSKONTOR 4190 4006 184 105 %
    1101 NÆRING 509 14 495 3639 %
    1150 FELLESTENESTER 6190 5965 225 104 %
    1200 POLITISK SEKRETERIAT 7540 7408 132 102 %
    1201 LÆRLINGER 4212 4915 -703 86 %
    1300 PERSONAL 8438 8836 -398 95 %
    1400 ØKONOMI 8115 8390 -275 97 %
    1410 IKT AVDELING 8344 8352 -8 100 %
      SUM 47539 47886 -347 99 %


    Etat for skule og barnehage

    Nr Ansvar (beløp i 1000 kr) Rekneskap Budsjettramme Avvik i 1000 kr Forbruk i %
    2001 KOMMUNALSJEF (ADM) 5344 5463 -119 98 %
    2002 KOMMUNALSJEF (GRUNNSKULE) 6711 7880 -1169 85 %
    2003 KOMMUNALSJEF (VAKSENOPPL.) 1745 1750 -5 100 %
    2101 BORE SKULE 30677 31079 -402 99 %
    2102 ENGELSVOLL SKULE 19699 19811 -112 99 %
    2103 HORPESTAD SKULE 9530 9830 -300 97 %
    2104 KLEPPE SKULE 36240 36640 -400 99 %
    2106 TU SKULE 19689 19824 -135 99 %
    2107 VASSHUS SKULE 5625 5675 -50 99 %
    2108 ORRE SKULE 14966 15316 -350 98 %
    2109 ORSTAD SKULE 31948 32348 -400 99 %
    2110 BORE UNGDOMSSKULE 21272 22072 -800 96 %
    2111 KLEPP UNGDOMSSKULE 31919 31819 100 100 %
    2200 BARNEHAGESJEF 48143 52604 -4461 92 %
    2201 BORSHEIM BARNEHAGE 8171 8371 -200 98 %
    2202 KLEPPE FRILUFTSBARNEHAGE 11751 11841 -90 99 %
    2203 ORRE BARNEHAGE 13019 13069 -50 100 %
    2205 BORE BARNEHAGE 5786 5882 -96 98 %
    2206 STORHAUG BARNEHAGE 13421 13671 -250 98 %
    2207 ORSTAD NATURBARNEHAGE 9849 10049 -200 98 %
    2209 LYNGMARKA BARNEHAGE 11884 11834 50 100 %
    2210 ENGELSVOLL BARNEHAGE 10332 10632 -300 97 %
    2213 STEINGARDEN BARNEHAGE 5561 5711 -150 97 %
    2214 MYRSNIBÅ BARNEHAGE 7429 7589 -161 98 %
    2215 TU BARNEHAGE 8980 9180 -200 98 %
    2217 VASSHUS BARNEHAGE 2991 2959 32 101 %
    2219 HORPESTAD BARNEHAGE 3856 3856 0 100 %
    2220 SØRHELLET BARNEHAGE 11207 11307 -100 99 %
    2401 PED PSYK TENESTE 6897 6948 -51 99 %
    2701 KULTURSKULE 5002 5164 -162 97 %
    2801 EIRIK RAUDE-SENTERET 3522 3722 -200 95 %
      SUM 423164 433896 -10732 98 %


    Tenesteområde Helse og velferd

    Nr Ansvar (beløp i 1000 kr) Rekneskap Budsjettramme Avvik i 1000 kr Forbruk i %
    3001 KOMMUNALSJEF (ADM) 10631 15029 -4398 71 %
    3005 KOMMUNEOVERLEGE 1308 1537 -229 85 %
    3006 LEGETENESTER 13026 12857 169 101 %
    3100 ADMINISTRASJON BARN OG HELSE 1043 1166 -122 90 %
    3101 HELSESTASJON 11376 10800 576 105 %
    3103 LEGEVAKT 6352 5957 395 107 %
    3104 PSYKISK HELSE OG RUS 19793 20338 -545 97 %
    3109 BARNEVERN 27506 27934 -428 98 %
    3300 HEIMETENESTENE 2908 3489 -581 83 %
    3301 DISTRIKT AUST 16923 17392 -469 97 %
    3302 DISTRIKT VEST 20970 20048 922 105 %
    3303 DISTRIKT SØR 13997 13866 131 101 %
    3305 PEDER KROHNSVEI 5 16427 15910 517 103 %
    3306 PEDER KROHNSVEI 27 22492 22169 323 101 %
    3307 FREDTUNVEGEN 9219 9607 -388 96 %
    3308 FJOGSTADVEGEN (INKL.DAGSENTER) 15260 15726 -466 97 %
    3310 BARNEBOLIG 20094 19326 768 104 %
    3311 KÅSEN 7224 6801 423 106 %
    3312 KJØPMANNSBROTET 8894 9026 -132 99 %
    3315 ADMINISTRASJON MILJØTENESTEN -26091 -29861 3769 87 %
    3316 ADMINISTRASJON INNGANGEN 1892 1971 -79 96 %
    3317 HELSE OG AKTIVITET 10610 11123 -513 95 %
    3318 TENESTEKONTOR 6082 6416 -334 95 %
    3319 BOLIGKONTOR 656 603 53 109 %
    3407 2. ETASJE KLEPPHEIMEN 25721 25244 477 102 %
    3409 BUKOLLEKTIVET  KLEPPETUNET 18457 16190 2267 114 %
    3600 ADMIN.  INSTITUSJONSTENESTER -7461 -9317 1855 80 %
    3602 2. ETG. SIRKELEN 13652 13589 63 100 %
    3603 3. ETG. SIRKELEN 21793 21800 -7 100 %
    3700 Ø-HJELP INTERKOMMUNALT 0 3542 -3542 0 %
    3903 NAV/SOSIALE UTBETALINGER 22519 21920 599 103 %
    3904 FLYKTNINGER 17 0 17  
    3999 ASYLMOTTAK -27 0 -27  
      SUM 333264 332196 1068 100 %


    Tenesteområde Lokal utvikling

    Nr Ansvar (beløp i 1000 kr) Rekneskap Budsjettramme Avvik i 1000 kr Forbruk i %
    4001 ADMINISTRASJON LU 11122 11585 -463 96 %
    4002 PLAN OG MILJØ 2062 2834 -772 73 %
    4003 PROSJEKTSTYRING 0 0 0  
    4005 OPPMÅLING 0 0 0  
    4100 BYGGESAK 307 0 307  
    4200 LANDBRUK 2714 2861 -147 95 %
    4300 KULTUR 18657 19199 -542 97 %
    4500 VEDLIKEHALD 21909 23167 -1258 95 %
    4501 VEDLIKEHALD REHABILITERING 3125 3374 -249 93 %
    4600 REINHALD 14487 14651 -164 99 %
    4700 PARK 5628 4892 736 115 %
    4800 SAMFERDSEL 6418 5847 571 110 %
      SUM 86429 88410 -1981 98 %


Tenester


    Administrasjon, styring og fellesutgifter

    Formål:

    "å legge forholda til rette for eit funksjonsdyktig folkestyre, og for ein rasjonell og effektiv forvaltning av dei kommunale fellesinteresser innafor ramma av det nasjonale fellesskap og med sikte på ei berekraftig utvikling. Kommunen skal også leggja til rette for ei tillitskapande forvaltning som byggjer på ein høg etisk standard". (Kommunelovens § 1)

     

    Målgruppe:

     Innbyggjarar, tilsette, folkevalde, samarbeidspartnarar, kundar og leverandørar.

     

    Viktige vedtak
    Viktige vedtak 2017 Saksframlegg Protokoll
    Interkommunalt samarbeid KSAK 24/17 KSAK 24/17
    Digitaliseringsstrategi KSAK 32/17 KSAK 32/17
    Val av målform Orstad KSAK 48/17 KSAK 48/17
    Kommunale vigsler - delegering av vigselsmyndighet KSAK 51/17 KSAK 51/17

     

    Mål
    Målsetting Indikator Resultat 2017 Mål 2017 Mål innen 2020
    Digitalisering Andel elektroniske fakturaer frå leverandørar (Visma)  63,34 %  60 % 95 % 
    Andelen har auke med omlag 11 % i 2017 og ligg over målsettinga.
    Lærlingar  antal pr. tusen tilsette  1,8 1,8 
    Det var i 2017 35 lærlingar.  Hovudutfordringa, i forhold til å nå målet om 38, har vore å få tak i aktuelle lærlingar.  Dette skudast både bustad, manglande utdanning og indivuduelle årsakar.  Isolert for 2017 fullførte 12 lærlingar si læretid, og alle fekk fagbrev. 

     

    Kvalitative målsettingar

    Godt samspel med dei folkevalde

    • Samspelet mellom administrasjonen og dei folkevalde har fungert godt i 2017.  Det vart mellom anna arrangert eit godt seminar i juni i samband med økonomiplanarbeidet for økonomiutvalet, leiarar av hovudutvala, tillitsvalde og rådmannen si leiargruppe.

    Sikre nok rettleiiarar lærlingar

    • Det har i 2017 ikkje vore utfordring å få tak på rettleiarar.

    Gjennomføre val

    • Valdagen var måndag 11. september. Som ei prøveordning blei valet avvikla over to dagar i Kleppe krins, sundag 10. og måndag 11. september. Dette blei godt motteke av positive veljarar. Klepp 24 gav gode ringverknader for sundagsvalet. Stortinget vedtok 13. juni 2016 fleire endringar i vallova m.a.: Alle kommunar som ønskjer det, kan nytte elektronisk manntal under stortingsvalet 2017. Klepp kommune tok derfor i bruk elektronisk avkryssing i manntalet i alle vallokala for fyrste gong til dette valet. Ved førehandsstemmemottaket har det vore vanleg praksis ved mange val. Den nye ordninga med elektronisk manntal og avkryssing fungerte svært godt. Erfaringane som blei gjort kan føra til at vi kan redusere tal på stemmemottakarar m.v. ved komande val.

     

    Verkemiddel

    Digital kompetanse

    • Digitaliseringaplanen som vart vedteken i 2017 peikar på behov for auka kompetanse på digitalisering av prosessar.  Det er sett i verk opplæringstiltak og planlagt dette som eit tema for leiarsamlingane i 2018. 

    Kompetente leiarar og tilsette

    • Leiinga sentralt og dei ulike tenesteområda har eit kontinuerlig fokus på vidareutvikling og vedlikehald av kompetanse. Denne er som oftast fagspesifik og administrerast difor av dei ulike avdelingane og verksemdsområda i kommunen.

    Effektiv bruk av IKT system

    • Detblir arbeidd kontinuerleg med auka kompetanse i bruk av IKT systema.  Mellom anna har det i 2017 vore stor kursveksemd i samband med overgang til digital utsending av dokumenter.

    Godt samspel mellom tilsette og tillitsvalde

    • Tilbakemeldingar frå så vel administrasjon som tillitsvalde tilseier at samarbeidet fungerer godt. Formaliserte kontaktpunkt og møtestruktur sikrar involvering og medverknad.

     

    Nøkkeltal
    Nøkkeltal Klepp 2015 Klepp 2016 Klepp 2017 Kostragr.7 Time
    Prioritering Netto driftsutg. adm. og styring i % av total.  8,1% 7,6% 7,2% 8,0% 6,8% 6,5%
    Enhetskostnadar Brutto driftsutg. politisk styring pr, innb. 342 359 387 381 333 333
      Brutto driftsutg. kontroll/revisjon pr, innb. 46 49 62 93 42 57
      Brutto driftsutg. adm. pr, innb. 3425 3349 3048 3552 3110 2741
      Brutto driftsutg. adm.lokaler. pr, innb. 201 210 231 381 179 573
      Brutto driftsutg. fellesutgifter pr. innb. 279 79 41 83 6 197
    Rangeringer Kommunebarometeret 136 127        
    Teoretisk innsparinspotensiale samanlikna med Beste kvartil Kostragr.7 Gj.snitt Kostragr. 7 Time
     Adm, styring og fellesutgifter (mill kr) 2,5 -0,7 8,6 9,6

     

    Budsjettfordeling
    Budsjettfordeling Rekneskap 2016 Rekneskap 2017 Vedteke budsjett 2017 Justert budsjett 2017 Avvik 2017
    Sentraladministrasjonen 39867 40110 39933 40372 -261
    Skule og barnehage 3167 4497 6009 4475 22
    Helse og velferd 7370 6909 15264 15478 -8569
    Lokal utvikling 2573 3363 3380 3304 59
    VAR 6672 1518 0 0 1518
    Avskrivingar, fordelingar mm. 5587 7654 25475 5130 2524
    Avskrivingskostnader er ført felles for heile kommunen og blir ikkje budsjettert, men vert rekna med i nøkkeltal og indikatorar.
    I tala for budsjett inngår felles lønnsreserve som vert fordelt for å dekke auke i løn som følgje av lønsforhandlingane.
    SUM 65238 64051 90061 68759 -4708

     

    Framtidsutsikter
    • Sikra fortsatt god og forsvarleg drift.
    • Behov for auka kompetanse for å løyse framtidige endringar i behov og oppgåver.
    • Meir effektive tenester.
    • Nye digitale løsninger.
      • Integrering av fagsystem og elektronisk dokumentflyt.
      • Personalmelding, rekruttering og digital sjukemelding.
      • Styringsdata og analyser.
      • "SvarInn", "Svarut", E-dialog, elektronisk signatur.
    • Realisering av digitale gevinstar.
    • Ny pensjonsordning.
    • Utfordringar med rekruttering av kvalifisert arbeidskraft.


    Barnehage

    Formål

    Barnehagelova - § 1 Formål:

     

    Målgruppe

    Barn i førskulealder i Klepp kommune

     

    Kommunale mål

    Tidleg oppdaging og tidleg hjelp for barn og elevar

    • Samhandla tverrfagleg og tverretatleg for å oppdaga hjelpebehov hos barn og elevar og å setja inn tiltak tidlegast råd.
    • Omlegging til meir intensiv spesialundervisning og hyppig evaluering.
    • Prioritera ressursar på tidleg opplæring, særleg for barn/unge med minoritetsspråkleg bakgrunn.

     

    Viktige vedtak i Hovudutval for skule og barnehage
    Viktige vedtak i hovudutval for skule og barnehage Saksframlegg Protokoll
    Marte Meo- satsingsområde i Kleppbarnehagen  SB 4/17  SB 4/17
    IKT-plan for barnehagane og skulane 2018-2021  SB 35/17  SB 35/17
    Barnetal - konsekvensar for årsverk i kommunale barnehagar  SB 37/17  SB 37/17

     

    Målsetting
    Målsetting Indikator Resultat 2017 Mål 2017 Mål innan 2020
    Auke den formelle kompetansen for personalet i barnehagane

    Del barnehagelærarar

    34,7 % 

    40 %

    50 %

    Det har ikkje vore mogleg å få tilsett barnehagelærarar i kortare og lengre vikariat. Ein reknar med at dette vil betra seg i 2018.

    Halda fram med høg dekningsgrad

    Dekningsgrad 1-5 år

    Dekningsgrad minoritetsspråklege barn 1-5 år

    92,1 %

    78,2 %

    93,5%

    85 %

    95 %

    95 %

    Dekningsgraden har gått litt med, dette skuldast truleg høgare arbeidsledighet. Det er likevel bra at dekningsgraden for minioritetsspråklege barn har auka.

     

     

    Kvalitative målsettingar

    Tidleg innsats

    • Kompetansen for dei tilsette i fagteamet for barn med spesielle behov er auka. Dette gjeld særleg vaksenrolla og læringsmiljøet gjennom kompetanseheving og rettleiing gjennom satsinga på Marte Meo.

    Meir læring for alle

    • Ny nasjonal rammeplan for innhaldet i barnehagane blei gjort gjeldande frå august 2017. Den nye rammeplanen gjev klare føringar på korleis læring skal skje i barnehagen, at danning, leik og læring heng saman. Barnehagane er godt i gang med implementeringa av den nye planen.

     

    Verkemiddel

    Vidareføra ei stipendordning for å motivera personalet i barnehagane til å ta barnehagelærarutdanning.

    • I 2017 var 6 studentar ferdige med barnehagelærarstudiet. Framover blir 16 studentar  ferdige i tida 2018 – 2021, og bind seg til å arbeida i Klepp kommune. Dette, saman med eksterne søkjarar, gjer at målet om 50% barnehagelærarar vil vera mogleg å nå. 

    Legge til rette for at dei som er i stillingar, kan ta fagbrev som barne og ungdomsarbeidarar.

    • I 2017 har Jærkommunane saman med Sola fått eksterne midlar til å utdanna fagarbeidarar. Frå Klepp har mellom 30 og 40 assistentar teke fagbrev som barne- og ungdomsarbeidarar med denne ordninga. Denne ordninga held fram i 2018.

    Saman med helsestasjonen kontakta dei familiane med minoritetsspråklege barn som ikkje nyttar barnehage.

    • Dette verkemiddelet har ikkje vore nytta i 2017.

    Auka ressursar til å gje barn med ekstra behov hjelp innanfor alle utviklingsområder, samstundes sikra at alle får god omsorg.

    • Det vart gjort vedtak i 2017 om å auka ressursane til dette med 1 stilling.

    Etaten sin kompetanseplan som inneheld ei vidare satsing på «Være sammen» og «Marte Meo»

    • Ein stor del av tid og ressursar til kompetanseheving har gått til vidare opplæring i Marte Meo. Denne satsinga er i samsvar med vaksenrolla som det er gitt føringar for i ny rammeplan. «Være sammen» er implementert.

    Barnehagane sine utviklingsplanar som byggjer på den overordna «Plan for kvalitetsutvikling 2016-19», barnehagane sine ståstadsanalyser, foreldreundersøkingar og samtalar med barna.

    • Det er i 2017 starta opp eit arbeid med revidering av planarbeidet for å tilpasse det til ny rammeplan.

     

    Andre kommentarar
    • I 2017 har barnehagane gjennomført Utdanningsdirektoratet si foreldreundersøking:
    Foreldre-undersøkinga 2017 Svar prosent Relasjon mellom barn og vaksne Trivsel til barnet Informasjon Utviklinga til barnet Med- verknad Tilvenning og skulestart Tilfredsheit
    Kommunale barnehagar 77 % 4,6 4,7 4,0 4,6 4,2 4,4 4,5
    Kommunale og private 71,3 % 4,6 4,8 4,1 4,6 4,3 4,4 4,5
    Nasjonalt 69,9 % 4,5 4,7 4,2 4,6 4,2 4,5 4,5

    Det er positivt at svarprosenten er så høg. Barnehagane går gjennom sine resultat og set inn tiltak der det er naudsynt.

    • Lesetrøkk: Barnehagane og skulane har starta ein felles prosess for å analysera arbeidet med lesing. Hausten 2017 gjorde kvar barnehage ein eigenanalyse av praksis innanfor språkarbeid og lesing. Analysen vil vere utgangspunkt for vidare satsing i den enkelte barnehage. 

     

    Tal på barn i barnehage
    Tal på barn i barnehage 2015 2016 2017
    Barn i barnehagane i Klepp  1317 1283 1268

     

     

    Nøkkeltal
    Nøkkeltal Klepp 2015 Klepp 2016 Klepp 2017 Kostragr.7 Time
    Kvalitet Del tilsette med barnehageutdanning 31,1 34,4 33,9  33,9  32,4  32,1 
      Del tilsette med bhg. utd. kommunale 32,8 34 34,7  35,1  33,2 
      Del tilsette med bhg. utd. private 27,5 35,3 32,4  29,5  27,5 
    Dekningsgrad  Del barn 1-5 år med barnehageplass 92,8 92,8 92,1  91,6  89,5  83,5 
      Del minoritetsspr. barn i barneh. i forhold til innvandrarbarn 1-5 år 73,2 77,7 78,2  76,3  74,9  72,5 
    Einingskostnader Korr. brutto driftsutgifter i kr pr. barn i komm. bhg. 161554 175928 184161  184716 194280  173996
      Korr. brutto driftsutgifter i kr pr. barn i komm. bhg. per korr. opph.time (kr) 54 58 61  60 64 60
    Rangeringar Kommunebarometeret 377 372        
    Teoretisk innsparinspotensiale samanlikna med Beste kvartil Kostragr.7 Gj.snitt Kostragr. 7 Time
     Barnehage (mill kr) 10,4 0,7 0,2 13,0

     

     

    Budsjettfordeling
    Budsjettfordeling Rekneskap 2016 Rekneskap 2017 Vedteke budsjett 2017 Justert budsjett 2017 Avvik 2017
    Skule og barnehage 169943 171840 173896 177965 -6125
    Helse og velferd 55 25 0 0 25
    Avskrivingar, fordelingar mm. 893 723 0 0 723
    Avskrivningskostnader er ført felles for heile kommunen og blir ikkje budsjettert, men vert rekna med i nøkkeltal og indikatorar.
    SUM 170891 172589 173896 177965 -5377

     

    Framtidsutsikter
    • Barnetalet har dei siste åra gått ned. Prognosane syner at i 2024 vil ein ha behov for nye barnehageplassar.
    • Dei siste åra har barnehagelova blitt endra fleire gonger slik at stadig yngre barn har fått rett til barnehageplass. Det er venta at denne retten blir ytterlegare utvida framover.
    • Staten gjennomfører endringar i pedagognorma frå 1.8.2018. Norma går for barn i aldaren 0-3 år frå 9 barn til 7 barn pr. pedagog. For barn over 3 år går norma frå 18 barn til 14 barn pr. pedagog. 
    • Med auka krav til kompetanse og auka barnetal vil og behovet for fleire barnehagelærarar og fagarbeidarar halda fram.
    • Implementering av ny rammeplan vil vera sentralt i åra framover. 


    Grunnskule

    Formål

    Opplæringslova § 1-1. Formålet med opplæringa  

     

    Målgruppe

    Elevane i skulen og deira føresette.

     

    Etaten sitt hovudmål

    «Meir læring for alle»

     

    Kommunale mål

    Bidra til å utvikla kunnskapsnysgjerrige og kreative barn og elevar:

    • Ha hovudfokus på læringa og utviklinga til barn og elevar i barnehagane og skulane.
    • Framleis vektleggja dei grunnleggjande kunnskapane.
    • Styrka opplæring for minoritetsspråklege elevar vidare.
    • Framleis ha tydeleg handling og aksjon i forhold til mobbing.

     

    Viktige vedtak i Hovudutval for skule og barnehage i 2017
    Viktige vedtak i hovudutval for skule og barnehage i 2017 Saksframlegg Protokoll
    Samarbeid heim-skule, vidare utvikling (del 3)  SB 8/17  SB 8/17
    Partnarskap mot mobbing  SB 17/17  SB 17/17
    Vasshus skule og Horpestad skule - nedlegging  SB 25/17  SB 25/17
    IKT plan for barnehagane og skulane 2018-2021  SB 35/17  SB 35/17

     

     

    Målsetting
    Målsetting Indikator Resultat 2017 Mål 2017 Mål innan 2020
    Grunnskulepoeng Karakter i alle fag 40,7 41,0 41,5

    Elevane i Klepp har hatt grunnskulepoeng på eller under landssnitt. Elevar som har svakt fagleg grunnlag har større utfordringar med å gjennomføra vidaregåande skule, særleg om dei vel studiespesialisering.

    Eksamen norsk Karakter i hovudmål 3,0  3,5 3,6

    Lesing er ein kompetanse som slår ut på resultata i alle fag. Resultata i lesing viser svak framgang. Det er færre svake lesarar i Kleppskulen enn før. Vidare satsing på lesing vil kunna bidra både til betre eksamensresultat og gjennomføring.

    Eksamen matematikk Karakter eksamen 3,4 3,5 3,6

    0 mobbesaker
    1. og 2. tertial
    3. tertial

     0 mobbesaker     
    16
    32

    20


    0

    Ny §9A Elevane sitt skulemiljø tok til å gjelda frå 1.8.2017. Det betyr at skulane nå må laga aktivitetsplan i staden for å gjera vedtak når elevar eller foreldre melder om krenking eller mobbing, eller elevane ikkje har godt læringsmiljø. Terskelen blir såleis senka. Det viser også resultatet på 3. tertial, der det er 32 nye saker. 

     

     

    Kvalitative målsettingar

    Styrka fagleg kompetanse.

    • Kommunen har nå over 3 år hatt ein offensiv bruk av vidareutdanningsordninga «Kompetanse for kvalitet». Dette gjer betre faglege føresetnader for lærarane. 
    • Dei aller fleste skuleleiarane i Klepp har nå gjennomført «rektorskulen» i regi av Utdanningsdirektoratet.

    Gje læring og meistring til kvar elev ut frå sine føresetnader.

    • Innføring av læringsbrett har lagt til rette for at elevane i større grad kan få tilrettelagt opplæring.
    • Arbeidslivskunnskap og Utdanningsval er positivt for elevar som strir med motivasjon i ungdomsskulen. 

    Betra tilbodet til minoritetsspråklege elevar.

    • Det er gjennomført ei kartlegging av alle skulane si opplæring av minoritetsspråklege for å gje meir målretta opplæring til minoritetsspråklege elevar.

     

    Verkemiddel

    Jærskulesamarbeidet.

    Skulane sine eigne analysar og handlingsplanar.

    • Skulane sine ståstadanalysar og utviklingsplanar er grunnlaget for utvikling av kvar skule med sikte på godt læringsgrunnlag.

    Sterk satsing på «Kompetanse for kvalitet».

    • Sidan ordninga «Kompetanse for kvalitet» blei innført, er ho blitt aktivt brukt i Klepp. Kvart år har kring 25 lærarar i Klepp teke vidareutdanning, særleg i basisfaga norsk, matematikk og engelsk gjennom ordninga.

     

    Andre kommentarar
    • Digitalisering:
      • Foreldre kan logge seg på via MinID, og følgje med på sitt barn si utvikling på skulen, fråværsdagar mm.
      • Kommunikasjon mellom heim og skule foregår nå via programmet Schoollink, pålogging via MinID. Kan få meldingar via e-post, SMS eller ein app.
    • Lesetrøkk: Barnehagane og skulane har starta ein felles prosess for å analysera arbeidet med lesing. Hausten 2017 gjorde kvar skule ein eigenanalyse av ambisjonar, resultat og praksis i lesing. Fagperson frå Lesesenteret gjennomførte også observasjonar av lesepraksis ved to store skular. Skuleleiarane og ressurspersonar i lesing vil arbeida fram strategiar med siktemål å betra leseresultata i Klepp ytterlegare.

     

    Tal på elevar i skulen
    Tal på elevar i skulen 2015 2016 2017
    Elevar i skulen 2723 2724 2706

     

    Tal på saker til PPT 
    Tal på saker til PPT Nye saker - totalt  Av desse er: 
    2017 134

    52 jenter/kvinner
    82 gutar/menn

    2016 120 48 jenter/kvinner
    72 gutar/menn

     

     

    Nøkkeltal
    Nøkkeltal Klepp 2015 Klepp 2016 Klepp 2017 Kostragr.7 Time
    Kvalitet Lærartettleik ordinær undervisning, 1.-10. tr. (elev pr. lærar) 15 14,3  14,8  17,7  15,2 
      Lærartettleik, inkl. spes.ped og særsk.norsk 1.-10. trinn 12,7 12,2 12,5  14,2  14,2  12,8 
      Lærartettleik, inkl. spes.ped og særsk.norsk 1.-4. trinn 12,9 12,6 11,7  13,6  13,9  12,8 
      Lærartettleik, inkl. spes.ped og særsk.norsk 5.-7. trinn 13,3 12,9 12,4  13,7  13,4  13,6 
      Lærartettleik, inkl. spes.ped og særsk.norsk 8.-10. trinn  12,0 11,3 13,7  15,5  15,5  11,7 
    Einingskostnader Korr. brutto driftsutg. skulesektor (202,215,222,223), pr. elev 110055 113420 117358 118255 108690 117693
    Rangeringar Kommunebarometeret 205 171        
    Teoretisk innsparinspotensiale samanlikna med Beste kvartil Kostragr.7 Gj.snitt Kostragr. 7 Time
    Grunnskule (mill kr) 11,5 -20,7 6,7 0,4

     

     

    Budsjettfordeling
    Budsjettfordeling Rekneskap 2016 Rekneskap 2017 Vedteke budsjett 2017 Justert budsjett 2017 Avvik 2017
    Skule og barnehage 237141 238282 235215 243049 -4768
    Helse og velferd 37 153 0 0 153
    Lokal utvikling 72 229 0 0 229
    Avskrivingar, fordelingar mm 3045 4860 0 0 4860
    Avskrivningskostnader er ført felles for heile kommunen og blir ikkje budsjettert, men vert rekna med i nøkkeltal og indikatorar.
    SUM 240296 243523 235215 243049 474

     

    Framtidsutsikter
    • Innføring av ny Overordna del og ny fagdel i læreplanen for grunnskulen. Nye læreplanar i faga skal vera tekne i bruk i 2020.  
    • Orstad læringssenter utvidar med 2 stillingar frå 1.8.2018 slik at skulen kan gje opplæring til elevar med psykisk utviklingshemming også på heimeskular.
    • Frå januar 2018 har alle elevane i Klepp læringsbrett. Det er forventa betre motivasjon for læring.
    • Leseresultata på skulane vil bli nøye følgt opp framover. Skulane vil måtta dokumentera både generelle tiltak for å styrka lesearbeidet og særleg dokumentera tiltaka for elevane som skårar under den kritiske grensa på leseprøvene.
    • Foreldra si rolle i lærings- og oppsedingsarbeidet bør styrkast. Foreldra bør involverast og ansvarleggjerast meir i arbeidet mot mobbing, trakassering og uheldig/ulovleg nettbruk.
    • Jærskulen vil ha opplæring i arbeid mot mobbing for alle tilsette i Jærskulane i mai 2018.
    • Tiltak for å forbetra minoritetsspråklege elevar si norskopplæring blir iverksett på skular i 2018.
    • Staten gjennomfører ny norm for lærartettleik på skulenivå frå 1.8.2018. Målet er at det skal vera 1 lærar pr. 16 elevar i 1. - 4. klasse og 1 lærar pr. 21 elevar i 5. - 10. klasse, og frå hausten 2019 1 lærar pr. 15 elevar i 1. -4. klasse og 1 lærar pr. 20 elevar i 5. - 10. klasse. Det er ikkje den faktiske størrelse på ei undervisningsgruppe som blir regulert, men forholdstalet på hovudtrinna, dvs. for 1.-4. trinn, 5.-7. trinn og 8.-10.trinn. 
    • Alle kommunane vil i åra framover møta utfordringar både når det gjeld rekruttering av lærarar og å oppretthalda ein kvalifisert og engasjert lærarstab. Klepp kommune vil saman med Jærskulen rusta seg til framleis å sikra nok og kompetente lærarar til barn og unge.


    Pleie og omsorg

    Målgruppe

    Personar med fysisk og psykisk funkjsonssvikt eller sjukdom som gjer at dei treng helsehjelp.

     

    Lova sitt formål

    Helse- og omsorgstenestelova§1-1

     

    Kommunen sitt overordna mål

    Vi gir tenester med vekt på tidleg innsats og førebygging, identifisera og avdekka omsorgssvikt og atferdsvanskar. Vi skal saman med andre tenester gi gode og samordna tenester.

     

    Viktige vedtak i helse og velferd 2017
    Viktige vedtak i helse og velferd 2017 Saksframlegg Protokoll
    Middagsservering i institusjon HV 2/17
    HV 2/17
    Gjennomførte utgreiing av behov for plassar i institusjon, barne- og avlastingsbustad og bustader med heildøgnsbemanning. HV 24/17
    HV 24/17
    Tilrådingane i utgreiinga vert lagt til grunn for vidare planlegging og utvikling av tenestetilbodet i helse og velferd.
    Vedtak om oppstart av pilot- og forskingsprosjekt Ny Start HV 29/17

    HV 29/17


     

    Målsetting
    Målsetting Indikator Resultat 2017 Mål 2017 Mål innen 2020
    Pasientar frå SUS som kommunen ikkje tar imot innan frist Statistikk 78 liggedøgn 8 liggedøgn 8 liggedøgn
    Tildeling av institusjonsplassar i 2015/2016 til personar med relativt godt funksjonsnivå har gjort at det har vore lite ledig kapasitet i institusjon i 2017. Det har skapt ventelister og vanskar med å ta pasientar heim frå sus når dei er utskrivingsklare.
    Antall innbyggjarar over 80 år som er på institusjon Kostra   11% 11%
    Ei brukarorientert og effektiv teneste, med høg kvalitet og med høg grad av trivsel for dei tilsette. Tal på undersøkingar 4,2 4,9

    5

    10 faktor – ny medarbeidarundersøking som gjer at resultata for 2017 ikkje kan samanliknast med tidlegare tal

    Nærværsprosent  Visma, Hrm 91,8% 94% 94%
    Har hatt høgt langtidsfråvær der fleire har gått ut på maks dato.

     

    Kvalitative målsettingar

    Ha tenestetilbod med gjennomgåande fokus på meistring og rehabilitering.

    • Deltek i nettverk for gode pasientforløp (vert avslutta i 2018), og recovery nettverk knytta til rus og psykisk helse
    • Alle einingar på Stavanger universitetssjukehus (SUS) samhandlar via elektroniske meldinger (E-meldingar). Kommunen og SUS utarbeider malar for E-meldingar. Malar for kommunikasjon mellom fastlegar og tenestene er utarbeida i nettverk for gode pasientforløp.
    • Miljøtenesta starta opp nytt dagsenter for eldre psykisk utviklingshemma

    Ta i bruk ny velferdsteknologi som både kan gje større tryggleik, betra evne til meistring og tilgang på informasjon og rettleiing.

    • 12 personar vart ferdig med velferdsteknologiens ABC.
    • 7 personar har fullført utdanninga Velferdsteknologi på høgskulenivå.
    • Klepp er med i interkommunalt samarbeid om velferdsteknologi, kartlegging, planlegging av felles avtalar om innkjøp av medisinstøtte og digitalt tilsyn

    Ta i bruk nye arbeidsmetoder innafor demensomsorga.

    • Arbeidslag demens og Tidleg innsats demens er avslutta.
    • Det er starta med kompetanseteam i heimetenesta, for betre å koordinera tenestene for innbyggarane
    • Demenskoordinatorstilling vart etablert

    Gode rutinar for tverrfagleg samarbeid, samt rekruttera og behalda fagfolk i framtida.

    • Samarbeid mellom NAV og psykisk helse om aktivitetsplikt er starta opp tre dagar i veka.
    • Vi har gjennomført prosjekt «Utvikling og utprøving av varslingsapp for å hindra tilbakefall for personar som kjem ut frå langtids rusbehandling» (RAPP 1)
    • Vi fekk midlar til prosjekt  NY START, for å prøva ut nye former for oppfølging av rusmisbrukarar i saman med private aktørar. Prosjektet er i samarbeid med Jærkommunane.  Klepp kommune har prosjektansvar.
    • Vi fekk samstundes regionale forskingsmidlar  til 3 års forsking på kva som er  god og effektiv oppfølging for brukargruppa.

    Myndiggjorde medarbeidarar som tar ansvar, er sjølvstendige og faglig dyktige.

    • Starta systematisk arbeid med nærvær og trivsel i nokre avdelingar i miljøtenesta.
    • Vi har system for oppdatering av kompetanse for sjukeheimslegane i følge ny akuttforskrift.

     

    Andre kommentarar
    • Helse og velferd gjennomførte ei teneste og ressursanalyse av alle tenester (Devoldrapporten)
    • Jæren øyeblikkeleg hjelp flytta frå Kleppheimen til Sandnes legevakt på Stangeland i april.
    • Etablert samarbeidsrutinar mellom frivillegkoordinator og tenestene.
    • Etablert 27 frivillegkontaktar, ei i kvar avdeling
    • Rekruttert 75 frivillege inn i tenestene
    • Meir bruk av behovsvurdering og god planlegging før oppstart med nye arbeidsmetodar
    • Innbyggarrepresentantar er med i utviklingsarbeid

     

    Nøkkeltal
    Nøkkeltal Klepp 2015 Klepp 2016 Klepp 2017 Kostragr.7 Time
    Kvalitet Andel plassar i brukertilpassa einerom m/eget bad/wc 100% 100% 100%  81% 99% 98,6% 
      Fysioterepitimar pr veke pr bebuar i sjukeheim 0,4 0,37 0,34  0,44 0,40 0,44
    Prioritering Nettodriftsutgifter pleie og omsorg per innbygj 67 år 106674 109429 111924  105271 127880 126908
      Nettodriftsutgifter pr innbygj i kroner, pleie og omsorg 11308 12223 12784 15119 14861 14746
    Dekningsgrad Del av innbyggjarar 67 år og over som er bebuar på institusjon 3,4% 3,5% 3,6% 3,8% 4,1% 4,7% 
      Mottakarar av heimetenester pr 1000 innb 0 år og oppover 350 367 350 

    391

    317 364
    Enhetskostnader Korrigerte brutto driftsutg pr mottakarar av heimetenester(kr) 279186 291101 306921 244074 290183 274745
      Korrigerte brutto driftsutg, institusjon pr kommunalplass 1099545 1324466 1360818 1134738 1299515  1220750 
    Rangeringar Kommunebarometeret 44 120        
    Teoretisk innsparinspotensiale samanlikna med Beste kvartil Kostragr.7  Gj.snitt Kostragr.7 Time
    Pleie og omsorg (mill kr) 37,7 28,2 -33,2 8,0

     

     

    Budsjettfordeling
    Budsjettfordeling Rekneskap 2016 Rekneskap 2017 Vedteke budsjett 2017 Justert budsjett 2017 Avvik 2017
    Sentraladministrasjonen 4 0 0 0 0
    Helse og velferd 214117 222573 209155 214312 8262
    Lokal utvikling 2923 4417 3031 3141 1277
    Avskrivingar, fordelingar mm. 5390 5085 0 0 5085
    Avskrivningskostnader er ført felles for heile kommunen og blir ikkje budsjettert, men vert rekna med i nøkkeltal og indikatorar.
    SUM 222433 232076 212186 217452 14624

     

    Framtidsutsikter
    • Det vil i framtida stillast nye krav til kompetanse for å gi tilbod til nye brukargrupper
    • Kommunen har fått eit særleg og skjerpa krav til å kunna tilby eigne tenester til pårørande og særleg til barn.
    • Vi må ha fokus på unge som slit psykisk og gje tidlege og heilskaplege tilbod til denne gruppa.
    • Vi må planlegga framtidig bruk av institusjonsplassar og behov for spesialisering av plassar og personale
    • Sirkelen 2. etasje flyttar til Kleppheimen 3. etasje for å gi eit betre tilbod til demente pasientar.
    • Pensjonatet vil gradvis verta avvikla.
    • Nye og endra arbeidsmåtar krev strukturelle endringar i heile Helse og velferd. Oppfølging av Devold rapporten
    • Kommunen vil ha behov for å auke talet på legetimar i institusjonstenesta framover.
    • Bygga opp rustenesta i samsvar med nasjonal opptrappingsplan 2020.
    • Arbeid med nye metodar innafor arbeid, aktivitet og oppfølging i psykisk helse og rustenesta. NY START


    Kommunehelse

    Målgruppe

    Innbyggarane i kommunen

     

    Lova sitt formål

    Helse- og omsorgstenestelova §1-1

     

    Kommunen sitt overordna mål

    Vi gir helsetenester med vekt på tidleg innsats og førebygging, brukarmedverknad, satsing på familie og nettverk, samhandling og nye arbeidsmåtar.

     

    Viktige vedtak i helse og velferd 2017
    Viktige vedtak i helse og velferd 2017 Saksframlegg Protokoll
    Oppretta 100% stilling for oppvekstleiar  HV 9/17  HV 9/17
    Utgreiingsarbeid starta ift legevaktordning for Klepp og Time  HV 12/17  HV 12/17
    Vurdering av tidleg heimebesøk av jordmor  HV 26/17  HV 26/17

     

    Målsetting
    Målsetting Indikator Resultat 2017 Mål 2017 Mål innen 2020
    NAV skal gje tenester med fokus på aktivitet og arbeid for personar mellom 18-30 år Tal på brukarar
    Tal på dagar vi kan tilby tenesten
    3 dagar pr veke 3 dagar pr veke  5 dagar pr veke
    NAV  har etablert aktivitetsplikt. Dei unge er i snitt kortare tid på sosialhjelp og får lågare utbetalingar.

    Fleire gruppebaserte tilbod i helsetenestene

     Tal og breidde 13 nye grupper

    Tilbod om 2 nye  grupper

     Utvikle rask psykisk helse hjelp(På Jæren)

    5 grupper Familierettleiing (COS kurs)
    5 grupper Elevar med skilte foreldre
    1 Interkommunal meistringsgruppe
    2 barselterapigrupper

    Avslutta opptrening etter funksjonstap til ingen hjelp Statistikk 33% 50%  50%
    Tenesta er dreia mot fleire brukargrupper enn før. Feks personar som har tenester frå miljøtenesta og psykisk helse og rus. Det er større trykk på rehabiliteringssengene i kommunen på grunn av tidleg utskriving frå sjukehus. Pasientane har større funksjonsfall enn før, og fleire må fortsatt ha hjelp sjølv om kvardagsrehabilitering vert avslutta.

     

    Kvalitative målsettingar

    Auka frivillig aktivitet, og bli betre på samarbeid med frivillige.

    • Frivilligkoordinator si rolle er meir kjent for alle, det er oppretta frivilligkontakt i kvar avdeling. Resultat er at helse  og velferd har fått fleire frivillige.

    Meir førebyggande tenester

    • Helsestasjonstenesten har tilpassa drifta etter nye retningslinjer.
    • Meir samhandling mellom helsetenesten og skuleleiinga.
    • Skulehelsetenesten er meir til stades for skulelevar og tilsette.
    • Jordmor sørger for at alle gravide får planlagt oppfølging i svangerskap, og tidleg heimebesøk er prioritert til førstegongsfødande og dei som har hatt kompliserte fødslar.
    • Legevakta tilfredsstiller krav til ny akuttforskrift om å bygga kompetanse på akuttmedisin, vald og overgrep både hjå vaktlegar og sjukepleiarar.

    Bygga opp helsestasjonstenesten, psykologtenesten og familieeininga til ei tydeleg psykisk helseteneste for barn og unge

    • Henvending til familieeininga held seg stabil.
    • Fleire foreldre har delteke i foreldrerettleiingsprogram 
    • Helsesøstertenesta er auka i forhold til nasjonal satsing, og gir ei meir tilgjengeleg helsesøsterteneste, og meir resurssar til å undervisa skuleelevar om psykisk helse. 

    Fleire grupper for livsstyrketrening i frisklivsentralen, og auka satsing på rehabilitering.

    • Grupper for livstyrketrening i frisklivsentralen held fram.
    • Utgangspunktet er at vi skal tenka meir helsefremmande og førebyggande i utvikling av alle tenester. 
    • Alle verksemder i helse og velferd er representert i KS sitt læringsnettverk med fokus på gode pasientforløp. Målsettinga er å utvikla gode pasientforløp og smidige overgangar mellom tenestene. Her er rehabilitering eit av fleire fokusområde. Vi jobbar aktivt med «kva er viktig for deg - tankegangen» og kvardagsrehabilitering i heimen har stor pågang.

     

    Andre kommentarar
    • Kvardagsrehabilitering gjer tenestar til nye brukargrupper. Fleire av brukarane treng ingen tenester i ettertid.
    • Friskliv har starta eit nytt gruppetilbod for vaksne basert på kognitiv adferdsterapi. "Tankevirus"
    • Fysio- og ergoterapi har grupper for 5 åringar i enkelte barnehagar med fokus på aktivitet og tidleg oppdaging av funksjonssvikt.
    • To erfaringskonsulentar er tilsett i helsestasjonstenester. Dei er med og utviklar tenester på systemnivå. Til dømes tenestekriterier.
    • Kompetansebygginga i helsestasjonstenester har hovudfokus på førebygging av overvekt hos barn og unge, ammerettleiing, emosjonsfokusert terapi samt vald og overgrep.

     

    Nøkkeltal
    Nøkkeltal Klepp 2015 Klepp 2016 Klepp 2017 Kostragr.7 Time
    Kvalitet Andel barn med fullført helseundersøking innan 8 leveuker  88% 104% 94% 101% 102% 105%
      Andel barn med fullført helseundersøking innan 2 år 96% 93% 94% 97% 94% 99%
    Prioritering Nettodriftsutgifter til førebygging helsestasjon og skulehelsetj pr innbygj 0-5 år 5876 7072 8007 9176 9376 6157
      Nettodriftsutg til førebyggande arbeid, helse pr innbygger 132 146 149 180 214 75
    Dekningsgrad Årsverk av helsesøstre pr 10000 innbyggj 0-5 år 53,8 58,2 60,6 80,6 81,1 54,5
      Årsverk fysioterapeutar pr 10 000 innbygj. Funksj 241 5 4,8 4,8 6,8 5,6 5,9
      Årsverk av jordmødre pr 10 000 fødte 75,2 85,1 82,3 89 102,5 53,6
    Enhetskostnader Brutto driftsutg pr. innbyggar. Funksjon 232,232,241 2343 2577 2660 2853 2594 3664
      Årsverk av ergoterapeutar pr 10 000 innbyggar 2,8 4,1 4,2 3,7 5,7 4,3
    Rangeringer Kommunebarometeret 325 262        
    Teoretisk innsparinspotensiale samanlikna med Beste kvartil Kostragr.7 Gj.snitt Kostragr.7 Time
    Kommunehelse (mill kr) 1,8 -1,7 -6,0 1,8

     

    Budsjettfordeling
    Budsjettfordeling Rekneskap 2016 Rekneskap 2017 Vedteke budsjett 2017 Justert budsjett 2017 Avvik 2017
    Helse og velferd 33897 39810 41117 41949 -2138
    Lokal utvikling 0 926 0 0 926
    Avskrivingar, fordelingar mm. 639 698 0 0 698
    Avskrivningskostnader er ført felles for heile kommunen og blir ikkje budsjettert, men vert rekna med i nøkkeltal og indikatorar.
    SUM 34537 41434 41117 41949 -514

     

    Framtidsutsikter
    • Tenester som frisklivsentralen gir må knyttast nærmare til andre rehabiliterande og habiliterande tenester.
    • Helse og velferd må utvida samarbeid med organisasjonar og private aktørar
    • All forvaltning skal flyttast til tenestekontoret
    • Det er viktig å sikra fortsatt god legedekning i Klepp kommune.
    • Ny akuttforskrift set auka krav til kvalitet i legevakttenesta. Dette vil påverke korleis legevakta skal organiserast framover.
    • Ferdigstilla «Ammekyndig helsestasjon»


    Barnevern

    Målgruppe

    Lova rettar seg mot alle barn under 18 år som bur og oppheld seg i kommunen. Dersom barnet har motteke tiltak før fylte 18 år og samtykker til vidare hjelp, kan tiltak vidareførast inntil fylte 23 år.

     

    Lova sitt formål

    Lov om barnevernstenester §1-1

     

    Kommunen sitt overordna nål for tenesten

    Vi gir tenester med vekt på tidleg innsats og førebygging, identifisera og avdekka omsorgssvikt og atferdsvanskar. Vi skal saman med andre tenester gi gode og samordna tenester.

     

    Viktige vedtak i helse og velferd 2017
    Viktige vedtak i helse og velferd 2017 Saksframlegg Protokoll
    Analyse av barnevernet  31/17
     31/17

     

    Målsetting
    Målsetting Indikator Resultat 2017 Mål 2017 Mål innen 2020
    Halda meldingsfristar Rapportering til fylkesmannen. 

     100%

     100%  100%
    Halda fristar i undersøkingssaker Rapportering til fylkesmannen.  95% 100%  100%
    Lagt stor vekt på å halda fristar.  
    Alle barn skal ha aktive tiltaksplanar Rapportering til fylkesmannen.  80%  100%  100%
    Alle fosterbarn skal ha oppfølging i tråd med myndighetskrav Rapportering til fylkesmannen.  88%  100%  100%

     

    Kvalitative målsettingar

    Alle barn over 7 år skal ha høve til å uttala seg i eiga sak.

    • Barneverntenesten har gjennomført barnesamtalar eller observasjonar i dei fleste undersøkelsessaker, men har ikkje hatt kapasitet til å etablera relasjonar som gir mulighet for barnet til reell medverknad. 

    Det skal gjennomførast ei brukarundersøking i tenesta

    • Det er gjennomført ei brukerundersøking blant foreldre/føresette som mottek førebyggande hjelpetiltak. 

    Barneverntenesta skal jobba aktivt for å auka bruk av familieråd som metode.

    • Det er gjennomført eitt Familieråd i 2017. Metoden er vurdert i fleire saker, men har ikkje vorte vurdert som eigna.

    Barneverntenesta skal jobba aktivt ut mot skular og barnehagar for å senka terskelen i høve til å melda saker til barneverntenesten.

    • Tenesten har delteke aktivt i ulike samarbeidsfora der målet er å få på plass gode samarbeidsstrukturar. Dette arbeidet er ikkje sluttført i 2017, og vert vidareført i 2018

    Få på plass gode, tverrfaglege tiltakskjeder i kommunen.

    • Arbeidet med gode, tverrfaglege tiltakskjeder er sett i verk, og vert vidareført i 2018. 

     

    Andre kommentarar
    • Barneverntenesten har delteke i KS sitt Effektiviseringsnettverk. Det har resultert i grundig tenesteanalyse som gir grunnlag for å utvikla og forbetra tenesten internt og ut mot brukarar og samarbeidspartnarar.
    • Interkommunal tiltaksavdeling er starta opp saman med Time, og bidreg til auka kvalitet på dei tiltaka det vert gitt tilbod om til barn og deira føresette.

     

    Nøkkeltal
    Nøkkeltal Klepp 2015 Klepp 2016 Klepp 2017 Kostragr.7 Time
    Kvalitet Del av undersøkingar i barnevern med behandlingstid over tre månader 24% 15% 18% 10% 4% 7%
      Stillingar med fagutdanning i barnevern per 1000 barn 0-17år 2,3 2,5 3,3 4,1 3,4 3,4
    Prioritering

    Netto driftsutgifter pr. innbyggar 0 – 17 år 

    6288 5756 6074 8716 7168 7223
     

    Andel netto driftsutgifter til saksbehandling 

    18,5% 27,6% 28,6% 29,4% 31,8% 22,1%
    Dekningsgrad Del av barn med barnevernstiltak ift. Innbyggjarar 0-17 år 3,7% 3,9% 3,6% 5,1% 4,2% 5,2%
     

    Andel barn med meldinger 0-5 år 

    3,8% 4,3% 3,2% - 4,3% 3,6%
    Enhetskostnader Brutto driftsutg per barn som er plassert av barnevernet (funksj 252) 350667 300596 331721 396892 335594 308783
      Brutto driftsutgifter pr barn som mottar hjelpetiltak 61721 46779 60252 33051 45079
    Rangeringer Kommunebarometeret 317 309        
    Teoretisk innsparinspotensiale samanlikna med Beste kvartil Kostragr.7 Gj.snitt Kostragr.7 Time
    Barnevern (mill kr) -5,0 -7,5 -6,9 -6,0

     

    Budsjettfordeling
    Budsjettfordeling Rekneskap 2016 Rekneskap 2017 Vedteke budsjett 2017 Justert budsjett 2017 Avvik 2017
    Helse og velferd 26916 28520 29492 27880 640
    Lokal utvikling 217 240 0 0 240
    Avskrivingar, fordelingar mm. 97 87 0 0 87
    Avskrivningskostnader er ført felles for heile kommunen og blir ikkje budsjettert, men vert rekna med i nøkkeltal og indikatorar.
    SUM 27231 28846 29492 27880 966

     

    Framtidsutsikter
    • Styrka arbeid med å få på plass gode samarbeidsstukturar med skule og barnehage
    • Styrka kompetansen i saker som handlar om vold og overgrep
    • Styrka kompetansen med omsyn til barnesamtalar
    • Arbeida med å styrka barn sin medverknad
    • Arbeida med barneverntenesten sitt omdøme.
    • Ny barnevernlov er innført frå 01.01.2018 og vil medføra meir arbeid med førebygging i tenesta enn tidlegare.


    Sosiale tenester

    Målgruppe

    Alle vaksne innbyggarar i kommunen og barna deira. Alle flyktningar som kjem til kommunen gjennom avtale med IMDi og familiegjenforeiningar. 

     

    Lova sitt formål

    Lov om sosiale tjenester i NAV §1, Introduksjonslova

     

    Kommunen sitt overordna mål
    • Finna gode tiltak knytt til innføring av lovfesta aktivitetsplikt for vaksne under 25 år.
    • Tilby arbeidsledige oppfølging, og gjennomføra tiltak for å gjera overgangen til nytt arbeid kortast muleg.

     

    Viktige vedtak i Helse og velferd 2017
    Viktige vedtak i helse og velferd 2017 Saksframlegg Protokoll
    Muleg samanslåing av NAV-kontor i Klepp og Time  6/17
    6/17
    Ny organisering av bustadsosialt arbeid.  30/17

    30/17

     

    Målsetting
    Målsetting Indikator Resultat 2017 Mål 2017 Mål innen 2020
    Redusera andel under 25 år som mottek sosialhjelp Statistikk 6,4% 4,86% 4,05%
    Det var fortsatt utfordringar i arbeidsmarkedet i 2017. Dei unge er i snitt kortare tid på sosialhjelp og kvar enkelt får lågare utbetalingar.
    Andel flyktningar over i arbeid eller utdanning ved avslutning av introduksjonsprogrammet Statistikk 39% 30% 65%
    Frå 2016 til 2017 auka delen av flyktningar som gjekk over i utdanning eller arbeid frå 11% til 39%.  Hovuddelen gjekk over i utdanning, ikkje i jobb.  Det har vore store endringar i flyktningetenesta dei siste 2 åra for å betre dette resultatet, men mykje gjennstår.  Det er venta færre nye flyktningar dei neste åra, og større del av ressursane kan brukast på dei som har kome dei siste åra.
    Andel flyktningar i eiga eigd/leigd bustad etter 3 år Intern statistikk   30% 70%

     Det var i 2017 ikkje behov for å kjøpa nye bustader til tross for høg busetting

     

    Kvalitative målsettingar

    Fullt utvikla introduksjonsprogram både når det gjeld omfang og kvalitet.

    • Tenesten har vidareutvikla programfaga i omfang og kvalitet gjennom 2017. Det vart og nytta språkpraksis og arbeidspraksis i større omfang enn tidlegare

    Utvikla metodar for god kvalitet i brukararbeid i NAV og flyktningetenesten.

    • Alle tilsette i NAV deltek i rettleiingsgrupper for å auka kvaliteten på tenestene. Det er utvikla faste punkt for evaluering av eigen praksis.
    • Fleire tilsette går jamleg på kurs i motiverande intervju (samtaleteknikk)

    Vidareutvikla NAV si samhandling med andre kommunale tenester for å bidra til heilskaplege og saumlause tenester.

    • NAV og psykisk helse/rus driftar  aktivitetsplikta saman.
    • NAV har søkt og fått utviklingsmidlar for betre samhandling med bustadkontoret.
    • Det er utvikla godt smarbeid mellom NAV og Miljøtenesten for å redusera kø og ventetid inn til Jæren industripartner (VTA - varig tilrettelagt arbeid)
    • Bustadkontor vart etablert i september

    Utvikla kommunale verkemiddel opp mot aktivitet for å gjera overgangen til arbeid kortare.

    • Aktivitetsplikt er innført med gode verkemiddel. Flyktningtenesta legg vekt på at fleire flyktningar har språkpraksis og arbeidspraksis. Samhandlinga mellom NAV og flyktningetenesta er forbetra på dette området. 

    Implementera tilfriskning (recovery) i tenestene – Kva er viktig for meg?

    • Erfaringskonsulent er tilsett i 0,8 årsverk.
    • 3 unge, frivillege brukarar er rekruttert. Dei fortel om sin betringsprosess ved hjelp av kva er viktig for meg. 

    Bygga opp rustenesta i samsvar med opptrappingplan frå regjering

    • Pluss 18-prosjektet er hovudinnhaldet i denne satsinga for Klepp. Det er eit samarbeid mellom Avdeling psykisk helse og rus og NAV. 

     

    Nøkkeltal
    Nøkkeltal Klepp 2015 Klepp 2016 Klepp 2017 Kostragr.7 Time
    Kvalitet Mottakere av kvalifiseringsstønad per 1000 innbyg 20-66 år 2,2 1,6  1,6 - 3,3

    1,9

      Gjennomsnittlig utbetaling pr stønadsmånad 9632 9649 9088 - 7644 8446
    Prioritering Nettodriftsutgifter til sosialtenesta pr innbygj 20-66 år 2333 3012 3124 2850 3065 2667
      Netto driftsutgifter til råd, rettleing og sos.foreb arb pr innb 20-66 år 1005 1268 1346 1110 921 524
    Dekningsgrad Del av sosialhjelpsmottakarar i forhold til innbyggjarar 1,7 2% 2,1% - 2,4% 2,1%
      Andel sosialhjelpsmottakarar 18-24 år, av innb. 18-24 år 5,4% 6,4% 5,4% - 5,4% 5,5%
    Enhetskostnader Brutto driftsutgifter pr. sosialhjelpsmottakar i kroner 88355 95568 106825 - 88541 78005
      Brutto driftsutgifter til økonomis sosialhjelp pr mottakar 46806 44547 46132 43439  49505 52631
    Rangeringer Kommunebarometeret 330 280        
    Teoretisk innsparinspotensiale samanlikna med Beste kvartil Kostragr.7 Gj.snitt Kostragr.7 Time
    Sosiale tjenester (mill kr) 10,2 11,1 1,4 9,1

     

    Budsjettfordeling
    Budsjettfordeling Rekneskap 2016 Rekneskap 2017 Vedteke budsjett 2017 Justert budsjett 2017 Avvik 2017
    Sentraladministrasjonen 4004 4208 4817 4915 -707
    Helse og velferd 35262 31584 26867 31859 -275
    Lokal utvikling 121 367 0 0 367
    Avskrivingar, fordelingar mm. -3707 -4220 0 0 0
    Avskrivningskostnader er ført felles for heile kommunen og blir ikkje budsjettert, men vert rekna med i nøkkeltal og indikatorar.
    SUM 35680 31939 31684 36774 -4835

     

    Framtidsutsikter
    • Kommunen skal ta imot færre flyktningar i 2018 enn i dei siste åra. Det får konsekvensar for korleis tenesten skal dimensjonerast i åra framover
    • Det vert stilt høgare krav framover til gjennomføring og overgang til arbeid etter introduksjonsprogrammet.
    • Kommunen har lågare arbeidsløyse, men samstundes fleire sjukemelde, på arbeidsavklaring og uføre
    • Det vil i løpet av 2018 og 2019 bli innført teknologiske løysingar som gjer det  mogleg å søkja sosialhjelp digitalt (Digisos)


    Vatn, avløp og renovasjon

    Målgruppe

    Brukarar av kommunale tenester innan vatn, avlaup og renovasjon.

     

    Lova sitt føremål

    Plan- og bygningsloven, Lov om kommunale vass- og avløpsanlegg, Lov om vassdrag og grunnvann (vannressursloven) og Forurensingsloven.

    • Formålsparagrafen i forureningslova lyder: "Denne lov har til formål å verne det ytre miljø mot forurensning og å redusere eksisterende forurensning, å redusere mengden av avfall og å fremme en bedre behandling av avfall. Loven skal sikre en forsvarlig miljøkvalitet, slik at forurensninger og avfall ikke fører til helseskade, går ut over trivselen eller skader naturens evne til produksjon og selvfornyelse."

     

    Kommunale mål

    Gode innsamlings- og gjenvinningsordningar for avfall. 

     

    Viktige vedtak
    Viktige vedtak Saksframlegg Protokoll
    Avtale mellom Klepp kommune og IVAR IKS om etaberling av reservevannforsyning til Time kommune gjennom Klepp kommune KSAK 66/17 KSAK 66/17
    Revidert standard abonnementsvilkår for vann og avløp KSAK 54/17 KSAK 54/17

     

    Målsetting
    Målsetting Indikator Resultat 2017 Mål 2017 Mål innen 2020
    Låg lekasjeprosent på vatn Måling  12% Under 10% Under 10%
    Målsettinga er svært ambisiøs og vil bli justert i samband med hovedplan for vann og avløp. Eksepelvis har Hå og Time kommune mellom 15-20 %.
    Leidningsbrot skal ikkje føra til avbrot i forsyninga av vatn Antal persontimar (pt) 4730 pt ikkje planlagt og
    1200 pt planlagt
    4500
    pt pr år og 1500 pt planlagt
    4500
    pt pr år og 1500 pt planlagt
    I 2017 har det vore fleire ledningsbrot enn tidlegare år. Noko heng saman med omfattande vegarbeid på fylkesvegar.
    Vassleidningsnettet skal ha god materialkvalitet Utskifting 2 % pr år 3,16 km 4,3 km 4,3 km
    På grunn av at vassledningsnettet i Klepp er av nyare dato (40% er lagt etter år 2000) kan målsetjinga om 2% årleg utskifting reduserast til 1,5% for ei komande åra.
    HMS-tiltak på avlaupspumpestasjonar Renoverta avlaupspumpestasjonar 2 2 6

     

    Kvalitative målsettingar

    Førebygging mot flaum

    • Det er gjort eit omfattande kartleggingsarbeid. Tiltaksplan blir ferdig våren 2018.

    Legge til rette for henting av grovavfall

    • Målet er endra etter politisk vedtak i lokal utvikling 18.10.16. Utvida opningstid på Sæle er utført. 

    Betre oversyn over olje- og fettavskiljarar

    • Registrering er utført.

     

    Andre kommentarar
    • Leverandøren for innsamling og transport av hushaldningsavfall i kommunen (Reno Norden) gjekk konkurs i september 2017. For å sikra fortsatt drift og nødvendige tenester for innbyggjarane, blei det umiddelbart gjennomført ei hasteanskaffing i samarbeid med Hå kommune. Kontrakt blei inngått med Brødrene Håland AS for perioden 29.09.2017-31.08.2018. Ny permanent løysing må på plass i god tid før midlertidig kontrakt går ut.

     

    Tal på brukarar
    Tal på brukarar 2014 2015 2016 2017
    Abonnentar vatn 6015 6198 6592 6689

     

    Nøkkeltal
    Nøkkeltal Klepp 2015 Klepp 2016 Klepp 2017 Kostragr.7 Time
    Kvalitet Vatn - Estimert vannlekkasje per meter ledning per år (m3/m/år) 1,6 1,1 1,1 2,4 4,5 2,6
      Renovasjon - Hushaldningsavfall per innbyggar (kommune) 401 388 380 439 383 385
      E.coli: Andel innbyggarar tilknytta kommunalt vassverk med tilfredsstillende prøveresultat 100% 100% 100% - 100% 100%
    Dekningsgrad Vatn - Andel av befolkninga som er tilknytta privat eller kommunalt vassverk 75,4% 75,1% 97,8% - 96,0% 87,1%
      Klepp har hatt feil rapporteringspraksis og nye rutinar er innarbeidde frå 2017.  
      Vatn - Andel av husaoldningsabonnentene som har installert vassmålar 99% 97% 98% - 75% 99%
    Enhetskostnader Vatn - Årsgebyr for vassforsyning (gjeld rapporteringsåret+1 1631 1590 1874 3042 1856 1327
      Avløp - Årsgebyr for avløpstjenesta (gjeld rapporteringsåret+1) 2525 2552 3122 4502 3000 2887
      Renovasjon - Årsgebyr for avfallstjenesta (gjeld rapporteringsåret+1) 2259 2290 2372 - 2152 1980
    Rangeringer Kommunebarometeret 3 59        

      

    Sjølvkost VANN Rekneskap 2016 Rekneskap 2017 Vedteke budsjett 2017 Justert budsjett 2017 Avvik 2017
    Gebyrinntekt 16347543 17257799 16870000 16870000 387799
    Gebyrgrunnlag 12896574 17755041 17180000 17180000 575041
    Overskot/underskot (-) 3450970 -497242 -310000 -310000 -187242
    Sjølvkostfond/fremførbart underskot (-) 6073423 5576181      
    Rapport frå Sintef utført i 2009 på ledningsnettet i Klepp og tilrådingar frå Norsk vann på 2% årleg utskifting la opp til ei auka sanering av vannledninger allereie frå 2009. Manglande kapasitet til å utføre prosjekt har medført at ein ikkje har kome skikkeleg i gang med dette før i 2015.
    Sjølvkostfond Vatn 5,6 mill pr 2017 er planlagt oppbrukt i 2020.
          
    Sjølvkost AVLØP Rekneskap 2016 Rekneskap 2017 Vedteke budsjett 2017 Justert budsjett 2017 Avvik 2017
    Gebyrinntekt 17435607 18204614 17695000 17695000 509614
    Gebyrgrunnlag
    14638436 22357232 18853000 18853000 3504232
    Kostnader til sanering blei om lag 4 mill høgare enn planlagt. Dette skuldast at ein ved sanering har funne at tilstøytande ledningsnett også måtte sanerast samtidig for å hindre fremtidige driftsproblem.
    Overskot/underskot (-) 2797171 -4152618 -1158000 -1158000 -2994618
    Sjølvkostfond/fremførbart underskot (-) 2968067 -1184551      
    Årets underskot og planlagt underskot i 2018 er forventa nedbetalt innan 2023. Årets underskot medførar truleg høgare gebyr enn planlagt frå 2019.
          
    Sjølvkost SLAM Rekneskap 2016 Rekneskap 2017 Vedteke budsjett 2017 Justert budsjett 2017 Avvik 2017
    Gebyrinntekt 615165 625019 638000 638000 -12981
    Gebyrgrunnlag 562222 504240 599000 599000 -94760
    Overskot/underskot (-) 52943 120778 39000 39000 81778
    Sjølvkostfond/fremførbart underskot (-) 90722 211500      
          
    Sjølvkost RENOVASJON Rekneskap 2016 Rekneskap 2017 Vedteke budsjett 2017 Justert budsjett 2017 Avvik 2017
    Gebyrinntekt 16239341 16912174 16640000 16640000 272174
    Gebyrgrunnlag 16901108 16322453 16199000 16199000 123453
    Overskot/underskot (-) -661766 589721 441000 441000 148721
    Sjølvkostfond/fremførbart underskot (-) -2196884 -1607163      
    Overskot 0,59 mill i 2017 blei omtrent som planlagt. Fremførbart underskot er planlagt nedbetalt i 2019.

     

    Framtidsutsikter

    Vatn:

    • Budsjett og tiltaksplanar må tilrettelegga for årleg fornying av 2% av ledningsnettet.
    • Utskifting av vannmålarar til digitale vil bidra til betre oversikt over forbruk hjå abonnentane.
    • IVAR sin nye hovudvassleidning vil styrka forsyningstryggleiken i Klepp
    • Mattilsynet har auka fokus på beredskap dei komande åra.

    Avlaup:

    • Det er for stor grad av innlekking av framandvatn i avlaupsnettet. Dette medfører unødige driftsutgifter og utfordringar. Dette vert eit prioritert satsningsområde og må synleggjerast i budsjett og tiltaksplanar for utskifting av eldre leidningsnett.
    • Kloakkering i spredt busetnad vert og eit satsningsområde dei komande åra. Dette som eit ledd i å betra vasskvaliteten i Salteånå og Orrevassdraget

    Overvatn:

    • Tiltaksplanar for dei tre tettstadane Kleppe, Klepp st. og Orstad er utarbeida. Utfordringa vert å setja av nok budsjettmidlar og ressursar til gjennomføring.
    • Interne saksbehandlingsrutiner må sikrast slik at omsyn til flaumsoner vert teke omsyn til i planarbeid og byggesaksbehandling.

    Renovasjon:

    • Renovasjon vil i 2018 bli lyst ut på nytt anbod saman med Hå kommune.
    • Endra mottakspunkt for avfall. Bioavfall vert no levert til biogassanegget på Grødaland og innan årsskiftet 2018/2019 vil truleg innsamling av plast føregå i lag med restavfallet i og med at IVAR sitt nye sorteringsanlegg skal ta hand om utsorteringa av plast frå avfallet.


    Plan, kulturminne, natur og nærmiljø

    Lova sitt føremål
    • Plan og bygningslova gir heimel for arbeidet med arealplanar og byggesaksbehandling. I føremålsparagrafen § 1-1.1 står lovens formål.
    • Oppmåling arbeider med heimel i matrikkellova.
    • Lov om produktkontroll gir rammer for park sitt arbeid på leikeplasser og uteområde.

     

    Kommunale målsettingar knytta til miljø
    • Alle skal bu trygt og ha gode møteplassar. Oppvekstvilkåra til barn og unge i kommunen er gode.
    • Ei rekke lover er relevante for miljøarbeidet. I Klepp er det for tida mest fokus på Naturmangfaldslova, Forurensningslova og Vassforskrifta. 

     

    Viktige vedtak
    Viktige vedtak Saksframlegg Protokoll
    Endring langsiktig grense jordvern FSAK 3/17 FSAK 3/17
    Kommunal planstrategi 2015-2019 KSAK 14/17 KSAK 14/17
    Ny barneskule i Kleppekrinsen – val av tomt KSAK 22/17 KSAK 22/17
    Kommunedelplan Kleppe sentrum KSAK 30/17 KSAK 30/17
    Sluttbehandling – detaljergulering for næringsområde 14 – Voll KSAK 43/17 KSAK 43/17
    Sluttbehandling – områderegulering for Nyland – Kleppe KSAK 44/17 KSAK 44/17
    Kommunehus KSAK 62/17 KSAK 62/17
    Ny idrettshall – tomtealternativ KSAK 63/17 KSAK 63/17
    Aktivitetspark Kleppe – arbeidsopplegg KSAK 64/17 KSAK 64/17

     

    Målsetting
    Målsetting Indikator Resultat 2017 Mål 2017 Mål innen 2020
    Opprusta leikeplassar Antal 3 4 16
    Nyleg avslutta leikeplasskontroll viser at det er stor behov for vedlikehald. Midler
    til rehabilitering av leikeplassar blei frå og med 2018 redusert frå 2 til 1
    mill. kroner årleg. Det vil gje store utfordringar i fht. å nå måla framover.
    Utarbeida skjøtselsplanar Antal 1 16
    På grunn av vakant stilling har det ikkje vore ressursar til å utarbeida så mange
    skjøtelsplanar som ein hadde mål om. Auka ressursar til skjøtsel i budsjettet
    for 2018 vil bidra positivt, og det er mål om å nå talet på 4 i 2018.

     

    Kvalitative målsettingar

    God service gjennom høg kompetanse.

    • Aukande grad av kompleksitet i fagfelta, og ein legg opp til jamnleg oppdatering gjennom kurs og kompetanseutvikling.

    Ivareta offentlege interesser under behandling av private utbyggingsplanar.

    • Ein har vidareutvikla dialogen med utbyggjarar. Mellom anna vart oppstartsmøte i samband med reguleringsplanar innført i 2017. Det bidreg til dialog i tidleg fase. Kommunen legg vekt på å vera løysingsorientert.

    Trygge og attraktive leikeplassar/lokale møtepunkt. Rett nivå på skjøtsel av friområda.

    • Det er gjort noko i fht. leikeplassar og møtepunkt. Dette må følgjast opp vidare gjennom planar for sentrum, utvikling av andre område og vedlikehaldstiltak. Noko ekstra skjøtsel har vore gjort med sysselsettingsmidlar, men innsatsen må aukast framover.

    Redusera tap av naturmangfald.

    • Naturmangfaldet i Klepp utanfor verneområda er knytta til kulturlandskapet; udyrka mark og restareal. Nydyrking og anna omdisponering av slike areal vil redusera leveområda for plante- og dyreartar. I 2017 blei det godkjent nydyrka 108 dekar. Det høgste talet sidan 2009.

     

    Andre kommentarar
    • Oppdatering av ortofoto og kart i 2017
    • Omfattande arbeid med å klarere arkiv for digitalisering
    • Tilråding frå Statens vegvesen til departementet om å leggje til grunn indre korridor for E39
    • Kommunedelplan for fysisk aktivitet 2018-2029 er utarbeidd, og vil bli lagt fram for endeleg behandling i 2018
    • Statens vegvesen utarbeidde planprogram for Fv.44 Braut – Re
    • Store utviklingsmuligheter i statsjonsområda, men dette var krevjande når avklaringar for dobbeltspor ikkje kom vidare
    • Byggesak hadde i 2017 eit underskot på 307 000, noko som er vesentleg lågare enn året før. Underskuddet er dekka av etat for lokal utvikling sitt overskuddsfond. Oppmåling hadde eit overskot på 44 000 i 2017. Midlane er sett av til eit fond som totalt er på om lag 1,5 mill. kroner. Ein planlegg å gjennomføre ekstraordinære oppgåver dei neste tre åra, der desse midlane blir nytta.

     

    Nøkkeltal
    Nøkkeltal Klepp 2015 Klepp 2016 Klepp 2017 Kostragr.7 Time
    Prioritering Netto driftsutgifter til plansaksbehandling per innbyggar 70 95 86 182 245 149
      Netto driftsutgifter til rekreasjon i tettsteder per innbyggar 240 282 264 113 543 380
    Dekningsgrad Samla lengde av turvegar, turstiar og skiløyper (km) 20 - - 234 - -
    Enhetskostnader/ produktivitet Gj.snittlig saksbehandlingstid for byggesaker med 12 ukers frist. Kalenderdagar 57 35 - - - -
      Gj.snittlig saksbehandlingstid for oppretting av grunneigedom. Kalenderdagar 31 52 - - - -
      Gjennomsnittleg saksbeh.tid for private forslag til detaljreg. Kalenderdagar 270 150 90 - 126 122
    Rangeringer Kommunebarometeret 206 120        
    Teoretisk innsparinspotensiale samanlikna med Beste kvartil Kostragr.7 Gj.snitt Kostragr.7 Time
    Plan, kulturminner, natur og nærmiljø (mill kr) 1,0 -1,1 -11,1 -4,4

     

     

    Budsjettfordeling
    Budsjettfordeling Rekneskap 2016 Rekneskap 2017 Vedteke budsjett 2017 Justert budsjett 2017 Avvik 2017
    Lokal utvikling 8257 8438 7432 7689 749
    Avskrivingar, fordelingar mm. 1760 1205 0 0 1205
    Avskrivingskostnader er ført felles for heile kommunen og blir ikkje budsjettert, men vert rekna med i nøkkeltal og indikatorar.
    SUM 10017 9644 7432 7689 1955

     

    Framtidsutsikter
    • Ventar framleis høg aktivitet knytt til arealplanarbeid og utvikling av nærmiljø og bumiljø
    • Vurdering av framtidig utbyggingsareal opp imot vekst i folketal og nytt jordvernmål
    • Avklaringar knytt til vidare sentrumsutvikling; kommunehus, kyrkje, aktivitetspark, idrettshall og isbane
    • Revisjon av reigonalplan Jæren vil gje føringar for framtidig utvikling innanfor areal og transport
    • Digitalisering av byggesaksarkiv, landbruksarkiv og oppmålingsarkiv
    • Utarbeiding av parkeringsstrategi for Klepp sentrum
    • Revisjon av klimaplan for Klepp kommune
    • Avklaringar om moglege samarbeidsområde knytt til landbruksforvaltning med nabokommunar (i Jærrådet)
    • Eventuelle endringar i kommunalt ansvar for eigedomsoppmåling
    • Utarbeide forvaltningsplan for Figgjovassdraget og følgje opp med tiltak
    • Overgang frå kommunal til sentral lagring hjå Kartverket av kommunen sine kartbasar
    • Innføring av nytt saksbehandlingssystem for byggesaksbehandling


    Samferdsel

    Målgruppe

    Brukarar av kommunale vegar.

     

    Lova sitt formål

    Lovverk: Veglov og Vegtrafikkloven Veglova § 1 a. Formålet med denne lova er å tryggje planlegging, bygging, vedlikehald og drift av offentlege og private vegar, slik at trafikken på dei kan gå på eit vis som trafikantane og samfunnet til ei kvar tid kan vere tente med.

     

    Kommunale mål

    Fleire enn før går eller syklar til skule og arbeid.

     

    Viktige vedtak
    Viktige vedtak Saksframlegg Protokoll
    Trafikksikkerhetsplan KSAK 42/17 KSAK 42/17
    Bompengereformen - overdragelse av aksjer i Nord-Jæren bompengeselskap KSAK 76/17 KSAK 76/17

     

    Målsetting
    Målsetting Indikator Resultat 2017 Mål 2017 Mål innen 2020
    Fleire brukar sykkel til jobb og fritid Punkt for automatisk
    telling
     0  1 1
    Tellepunkt vart ikkje etablert i 2017, men er planlagt etablert i 2018.

     

    Kvalitative målsettingar

    Betre oversyn over det kommunale vegnettet.

    • Nødvendig programvare kjøpt inn og registrering utført

    Betre og meir energieffektive veglys.  

    • Utskifting er i trå med planlagt framdrift og vil bli fullført i 2018.

     

    Andre kommentarar
    • Driftsweb med tilhøyrande løysing der innbyggjarane kan melda inn feil knytt til veg, vatn og avløp vart tatt i bruk hausten 2018. Den har forenkla arbeidsprosessar og gitt auka servicegrad til innbyggjarane.
    • Det ligg inne budsjettmidlar til og planar for bygging av fleire viktige gang og sykkelvegar dei komande åra. Dette er eit viktig tiltak for å auka antall gåande og syklande. Det er imidlertid utfordrande å få desse prosjekta utført på grunn av at mange interesser og partar skal ivaretakast.

     

    Nøkkeltal
    Nøkkeltal Klepp 2015 Klepp 2016 Klepp 2017 Kostragr.7 Time
    Kvalitet Andel kommunale vegar og gater utan fast dekke 26% 22,5% 10,8% 29,7% -1,7% 2,6%
      Av kulturminnehensyn har ikkje Postvegen fast dekke, som dreg opp talet for Klepp.
    Dekningsgrad Gang- og sykkelveg i km som er eit kommunalt ansvar pr. 10 000 innb 18 19 19 17 13 25
    Enhetskostnader/ produktivitet Bto. dr.utg. ekskl. avskrivingar i kr pr. km kommunal veg og gate 73067 63912 87667 107169 101117 57786
      Bto. dr.utg. i kr til gatebelysn. pr. lyspunkt, kommunal veg og gate 920 709 854 664 627 778
    Teoretisk innsparinspotensiale samanlikna med Beste kvartil Kostragr.7 Gj.snitt Kostragr.7 Time

    Samferdsel (mill kr)   -1,3 0,6 0,2

     

     

    Budsjettfordeling
    Budsjettfordeling Rekneskap 2016 Rekneskap 2017 Vedteke budsjett 2017 Justert budsjett 2017 Avvik 2017
    Lokal utvikling 5259 6417 5837 5847 570
    Avskrivingar, fordelingar mm 7893 8974 0 0 8974
    Avskrivningskostnader er ført felles for heile kommunen og blir ikkje budsjettert, men vert rekna med i nøkkeltal og indikatorar.
    SUM 13153 15392 5837 5847 9545

     

    Framtidsutsikter
    • Uforming og politisk behandling av bompengepakke for Jæren
    • Oppstart av planlegging av dobbeltspor på Jærbanen, under føresetnad av at kommunane sitt initativ om forskottering av midlar blir motteke
    • Utvikling av infrastruktur i samsvar med valgt trasè for E39
    • Vedlikehald av kommunale bruer bør ha prioritet dei komande åra
    • Mogleg endring drift  i kilometer kommunale vegar og tilhøyrande konsekvenser for vedlikehald og drift som følgje av nedklassifiseirng av fylkesvegar


    Kommunale bustader

    Målgruppe

    Personar som er vanskeligstilte i bustadmarkeden på grunn av helsemessige-, sosiale-, eller økonomiske forhold

     

    Lova sitt formål

    Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester § 3-7 Boliger til vanskeligstilte: 
    "Kommunen skal medvirke til å skaffe boliger til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet, herunder boliger med særlig tilpasning og med hjelpe- og vernetiltak for dem som trenger det på grunn av alder, funksjonshemning eller av andre årsaker."

     

    Kommunale mål

    «Det skal vera tilstrekkeleg med bustader til vanskelegstilte» (Bustadsosial handlingsplan – tiltaksdel 2015 - 2017, delmål 3).

     

    Målsetting
    Målsetting Indikator Resultat 2017 Mål 2017 Mål innen 2020
    Auka andel bustader med universell utforming    43,5%  45 % 50 % 

     

    Kvalitative målsettingar

    Bedre samsvar mellom bustadbehov og bustadportefølje.

    • I samsvar med bustadsosial handlingsplan er det kjøpt ein såkalla rusfri bustad. Det er også etablert to modulbygg i samsvar med bustadsosial handlingsplan.

     

    Andre kommentarer
    • Bustadkontoret starta opp 1. september 2017. Arbeidet med startlån, tilskot til tilpassning og den direkte kontakten med bebuarane i kommunale bustader vert no organisert frå eitt kontor.
    • Lågare prisar på leigemarknaden har redusert ventelistene for kommunale bustader, ført til raskare gjennomstrømning og redusert behovet for kjøp/innleige av nye bustader.
    • I 2017 har det ikkje vore behov for å kjøpe nye bustadar til flyktningar. Årsaka er auka gjennomstrømning som har gjort at ein har fått frigjort tilstrekkeleg med bustader.

     

    Tal på bustader
    Tal på bustader 2016 2017
    Kommunale bustader 255 259
    Kommunalt eide bustader 225 228
    -hvorav bebodd 213 218
    Innleide bustader 30 31
    -hvorav bebodd 25 29

     

    Nøkkeltal
    Nøkkeltal Klepp 2015 Klepp 2016 Klepp 2017 Kostragr.7 Time
    Kvalitet Andel kommunale bustader tilgjengelege for rullestolbrukarar 43% 44% 43% 57% 30% 19%
    Prioritering Brutto investeringsutgifter til bustadføremål per innbyggar i kroner 717 3505 331 1534 2002 2839
    Dekningsgrad Kommunalt disponerte bustader per 1000 innb. 13 13 13 16 14 15
      Kommunalt eigde bustader som andel av totalt antall kommunalt disp. bustader 88% 88% 88% 74% 94% 95%
    Enhetskostnader/ produktivitet Brutto driftsutgifter per kommunalt disponert bustad 73314 60122 60656 51317 74908 40149
    Teoretisk innsparingspotensiale samanlikna med Beste kvartil Kostragr.7 Gj.snitt Kostragr.7 Time
    Kommunale bustader (mill kr) 1,3 -2,6 -3,8 1,7

     

    Budsjettfordeling
    Budsjettfordeling Rekneskap 2016 Rekneskap 2017 Vedteke budsjett 2017 Justert budsjett 2017 Avvik 2017
    Helse og velferd 197 207 200 280 -73
    Lokal utvikling -8530 -8833 -12075 -12075 3242 
    Avskrivingar, fordelingar mm. 6418 5873 1400 1400 4473
    Avskrivingskostnader er ført felles for heile kommunen og blir ikkje budsjettert, men vert rekna med i nøkkeltal og indikatorar. Budsjett 1,4 mill er netto renter for start/etableringslån
    SUM -1914 2753 -10475 -10395 7642

     

    Framtidsutsikter
    • Arbeidet med revisjon av bustadsosial handlingsplan er i gang. Formålet er mellom anna å få kartlagt framtidige behov og vurdert om bustadportefølja er i samsvar med dette.
    • Det blir lagt opp til løpande evaluering av behovet for kjøp og sal av bustader og for reforhandling av avtalar på leigde bustader.
    • Behovet for bustader for flyktningar er venta å bli redusert grunna anmodning frå staten om å ta imot 10 flyktningar i 2018 mot 40 i 2017.


    Næring

    Målgruppe

    Næringsdrivande, sysselsette og innbyggjarar i Klepp kommune samt framtidige generasjonar som er påverka av arealbruken i kommunen.

     

    Kommunale mål
    • Å leggja tilhøva til rette slik at arealressursane kan verta brukt på den måten som er mest gagnleg for samfunnet.
    • Vera blant dei beste på rask saksbehandling for næringsdrivande.
    • Sikra landbruksjord som grunnlag for eksisterande og auka matproduksjon og samstundes ta vare på natur, miljø og kulturlandskapet.

     

    Målsetting
    Målsetting Indikator Resultat 2017 Mål 2017 Mål innen 2020
    Alle søknader som skal vidare til Landbruksdirektoratet skal behandlast og vidaresendast av kommunen innan oppsette fristar Tal saker som er ubehandla
    over frist
     0 0

     

    Kvalitative målsettingar

    God kontakt med næringsdrivande, næringsforening, Greater Stavanger og andre organisasjonar som er viktige for å utvikla eit variert og godt næringsliv og høg sysselsetting.

    • Klepp kommune styrka satsinga på næringsutvikling ved å opprette full stilling som næringssjef hausten 2017. Dette gir betre kontakt med næringslivet og med regionale instansar innan næringsutvikling.

    Redusera forvaltningsmessige feil og feil saks- og søknadsbehandling etter lov- og regelverk.

    • 1 sak var feilbehandla (av 970 saker landbruksavdelinga behandla)

    Sikra at saksbehandlingsfristar vert etterlevd

    • 1 sak vart for seint behandla  (av 970 saker landbruksavdelinga behandla)

     

    Andre kommentarar
    • Utviklinga i arbeidsmarknaden har vore positiv i 2018. Ledigheten i Klepp er redusert med ca 40 % frå 4,6 % av arbeidsstyrken til 2,8 %. Vi ser og ein markert auke i tilgang på nye stillingar i Rogaland. Endringane i arbeidsmarknaden i Klepp er del av ein regional trend. Meir informasjon finn du her.
    • Landbruksavdelinga har hatt fokus på å halde pålagde fristar i produksjonstilleggssystemet.
    • 1 ny driftsfellesskapssak. Fleire saker frå tidlegare år er vidarebehandla.
    • Arealgrensa for konsesjonsfrie eigedomar vart auka.

     

    Tal på brukarar
    Tal på brukarar 2013 2014 2015 2016 2017 Time 2017 Hå 2017
    Tal på søknader om produksjonstilskot 620 630 629 575 293 251 448
    Produksjonstilskotssystemet er lagt om i 2017. Dermed får vi fram kor mange føretak som har søkt om produksjonstilskot uavhengig om dei har søkt 1 eller 2 gonger. Dei fleste har søkt 2 gonger, der alle søknadane er behandla begge gonger, altså i juni og november. Nokre føretak har reigstrert ytterlegare opplysningar innan 10. januar. Det har gitt ei 3. behandling for enkelte søknader.
    Stadlege kontrollar i fbm. produksjonstilskot 34 31 30 31 29 24 45
    Tal på søknader om regionalt miljøprogram 59 50 56 48 50 122 193

     

     

    Nøkkeltal
    Nøkkeltal Klepp 2015 Klepp 2016 Klepp 2017 Kostragr.7 Time
    Prioritering Netto driftsutg. til tilrettelegging og bistand næringslivet i % av totalt. 0,2%  0,2% 0,2% 0,1% 0,3% 0,1%
      Netto driftsutg. til landbruksforvaltning pr 1000 innb 141 144 144 108 158 148
    NæringsNM Rangering Nærings NM (NHO) 18 23        
    I NHOs Nærings-NM, som er ei årleg rangering av næringslivet i kommunane utarbeida av Telemarksforskning, viser at Klepp næringsliv har gjort det bra i ei årrekke. I 2016 blei Klepp kåra som nummer 18 av alle kommunar i Noreg (basert på 2015-tal). Neste år blei Klepp nr 23.
    Teoretisk innsparinspotensiale samanlikna med Beste kvartil Kostragr.7 Gj.snitt Kostragr.7 Time
    Næringsforv. og konsesjonskraft (mill kr) 1,8 1,0 -2,1 0,3

     

     

    Budsjettfordeling
    Budsjettfordeling Rekneskap 2016 Rekneskap 2017 Vedteke budsjett 2017 Justert budsjett 2017 Avvik 2017
    Sentraladministrasjonen 1514 2116 1648 1609 507
    Lokal utvikling 2110 2259 2262 2411 -152
    Avskrivingar, fordelingar mm. -26696 -29530 -29200 -29300 -230
    Omfattar i hovudsak frikraft og utbytte frå kraftselskap
    SUM -23072 -25155 -25290 -25280 125

     

     

    Framtidsutsikter
    • Etablering av ny verksemd på Orstad og i Kleppe (Jærhagen) tilseier vekst i talet på arbeidsplassar i kommunen i 2018/2019.
    • Eit attraktivt sentrum vil vera av stor betydning både for busetjings- og næringsattraktiviteten i åra som kjem.
    • Landbruksnæringa investerer framleis i nye bygg og tilleggsjord, andel leigejord er høg og ein ventar framleis bruksrasjonaliseringar. Tilleggsjord er ofte tidlegare leigejord.
    • Hustydgjødselforskrifta er tinglyst endra, jmf. spreiarealproblematikken og urening.
    • Vedtak om avvikling av pelsdyrnæring vil få konsekvensar for bønder i Klepp. I Klepp var det 10 som søkte om produksjonstilskot til pelsdyr i 2017.


    Brann og ulykkesvern

    Målgruppe

    Alle innbyggjarar i kommunen

     

    Lova sitt formål

    Lov om brann og eksplosjonsvern har følgjande føremålsparagraf: "Loven har som formål å verne liv, helse, miljø og materielle verdier mot brann og eksplosjon, mot ulykker med farlig stoff og farlig gods og andre akutte ulykker, samt uønskede tilsiktede hendelser"

     

    Kvalitative målsettingar

    RBR IKS har som føremål å dekka alle kommunen sine plikter, oppgåver og behov i medhald av brann- og eksplosjonsvernloven, herunder:

    • ulykkes- og katastrofesituasjonar som brann, redning, drukning, akutt forureining og urban redning samt nødalarmtenester (110)
    • feiing og tilsyn med fyringsanlegg
    • aktivt arbeide med forebyggande tiltak mot brann og ulykker
    • aktivt søkje å selja tenester knytta til forebyggande og beredskapsrelaterte tenester

     Samarbeidet med Rogaland brann og Redning IKS om desse oppgåvene fungerer godt.

     

    Andre kommentarer
    • "Trygg hjemme" - Samarbeidsavtale mellom Klepp kommune og Rogaland brann og redning IKS om felles brannforebyggjande tiltak for heimbuande risikoutsette grupper, inngått 3. mai 2017. Statistikk viser at ca. 50 % av dei som omkjem i brann mottek helse og omsorgstenester. Kommunen kartlegg brukarar, iverkset nødvendige førebyggjade tiltak og gjev kompetanseheving til helse- og omsorgspersonell. 
    • Årleg blir det utarbeida handlingsplanar for skade- og ulykkesførebygging i samband med Trygge lokalsamfunn-arbeidet.
    • Årsrapport for Rogaland brann og redning IKS er tilgjengeleg her:  
    • Direkte synkronisering med Klepp kommune sitt gebyrsystem er utført og fungerer.

     

    Tal på brukarar
    Tal på brukarar 2014 2015 2016 2017
    Antall bygningsbranner 6 2 8 12
    Antall A-objekter med tilsyn i løpet av året 60 61 14 5
    A-objekter: bygninger til opphald for eit større antall mennesker der brann kan medføre meir enn alminneleg fare for tap av menneskeliv
    Antall piper i alt 5027 4905 5064 5064
    Antall piper feiet - 3074 - -

     

    Nøkkeltal
    Nøkkeltal Klepp 2015 Klepp 2016 Klepp 2017 Kostragr.7 Time
    Kvalitet Årsgebyr for feiing og tilsyn (gjelder rapporteringsåret +1) 292 298 304 451 264 237
    Prioritering Netto driftsutgifter pr innb. 313 318 419 620 391 516
      Antall utrykningar til brannar og andre utrykningar pr 1000 innb 1,3 - - - - -
      Antall bygningsbrannar pr 1000 innb 0,11 0,4 0,6 0,6 0,5 0,5
    Teoretisk innsparinspotensiale samanlikna med Beste kvartil Kostragr.7 Gj.snitt Kostragr.7 Time
    Brann og ulykkesvern (mill kr) -2,0 -3,9 0,5 -1,9

     

    Budsjettfordeling
    Budsjettfordeling Rekneskap 2016 Rekneskap 2017 Vedteke budsjett 2017 Justert budsjett 2017 Avvik 2017
    Lokal utvikling 6060 8045 8281 8281 -236
    SUM 6060 8045 8281 8281 -236

     

    Framtidsutsikter
    • Klepp kommune er i gang med eit arbeid for å bli resertifisert som "Trygge lokalsamfunn". Målet er å arbeida systematisk for å skapa tryggleik for innbyggjarane.
    • Klepp kommune har eigen forskrift mot brenning i småomnar. Denne må handhevast og følgjast opp med saksbehandling.
    • Det er budsjettert ein vesentleg auke i budsjettet til Rogaland brann og redning IKS dei komande åra. Auken i kostnader skuldast fleire forhold. Det eine er ei justering av brøken for kostnadsfordeling for å få samsvar mellom innbyggjartal og fordelinga av kostnader. Dei andre forholda skuldast investeringar i nye brannstasjonar mellom anna på Sandnes og Bryne.  I 2017 opna ny dagkassernert brannstasjon på Bryne.  


    Bygningsdrift

    Målgruppe

    Alle innbyggarar i kommunen

     

    Lova sitt formål

    Forskrift om miljøretta helsevern § 7: "Virksomheter og eiendommer skal planlegges, bygges, tilrettelegges, drives og avvikles på en helsemessig tilfredsstillende måte, slik at de ikke medfører fare for helseskade eller helsemessig ulempe." I paragrafane 7 – 10 finst mellom anna bestemmelsar om:

    • tilfredsstillande inneklima.
    • lydforhold og belysning
    • forsvarleg reinhold med hygienisk tilfredsstillande metoder
    • forbygging av skader og ulykker
    • forebygging av smittsomme sjukdomar

     

    Målsettingar
    Målsettingar Indikator Resultat 2017 Mål 2017 Mål innan 2020
    Redusert energiforbruk Energiforbruk kwh/m2  157/kwh/m2 150/kwh/m2 140/kwh/m2

     

    Kvalitative målsettingar

    Føremålstenlege lokale for dei som skal nytte lokala

    • Jamnlege elev- og foreldreundersøkingar i skulane og foreldreundersøkingar i barnehagane samt brukarundersøkingar innan helse og omsorg gjev kunnskap om brukarane si oppleving av lokala. Det er samarbeidsmøte to gonger per år på tvers av virksomhetsområda i kommunen. Det er etablert ei bustadsosial strategigruppe. Det pågår ei utgreiing for å sjå på best mogeleg utnytting av ledige lokale.

    Oppretthalde den bygningsmessige standarden

    • Bygningane har vaktmeisterteneste med eigen vaktmeister som er stasjonert på bygga. Drift og jamnleg vedlikehald blir utført etter ein vedlikehaldsplan. Kvart år er det ein vedlikehaldsrunde på dei kommunale bygga for å avdekka standard, bruk og status for vedlikehald. Eventuelle avvik kan meldast via avvikssystemet.

     

    Andre kommentarar
    • Klepp kommune vart i 2017 tildel 8,6 mill. kroner i eingongstilskot til kommunalt vedlikehald. Det har medført at det i 2017 er gjennomført viktig vedlikehald mange stader i kommunen. Midlane er nytta til oppgradering av uteområde på skular og barnehagar, vedlikehald på institusjonar, vedlikehald på kyrkjene, vedlikehald på skular samt tiltak knytt til friluftsliv og samferdsel.
    • 2017 har vore prega av høg aktivitet mellom anna på grunn av sysselsettingsmidlane. Klepp mottok i 2017 8,6 mill. kroner. Om lag 4 mill. kroner av desse er nytta til vedlikehaldstiltak og oppgraderingar.
    • Sysselsettingsmidlar og ordniære budsjett har vore nytta til følgjande oppgraderingar
      • Ombygging av personalbase i P. Krohn 27
      • Oppgradering av ventilasjonssystemet på Kleppetunet
      • Utskifting av kunstgras i ballbingen på Orstad skule
      • Etablering av leskur, asfaltering og fallunderlag på Orre skule
      • Drenering, levegg og fallunderlag i Orstad barnehage
      • Etablering av fallunderlag i Tu barnehage
      • Asfaltering, etablering av fallunderlag og gjerding på Horpestad skule
      • Gjering i Klepp friluftsbarnehage
      • Gangsti på nordsida av rådhuset
    • Eit eksternt firma har gjennomført kontroll av alle leikeapparat både i byggefelta og ved skular og barnehagar. Trass i betydelege investeringar dei siste åra er det framleis avvik. Ein del av dette vil vera kostbart og utbetra og ein må alternativt vurdera innkjøp av nytt utstyr.

     

    Nøkkeltal
    Nøkkeltal Klepp 2015 Klepp 2016 Klepp 2017 Kostragr.7 Time
    Prioritering Netto driftsutgifter til kommunal eigedomsforvalting, i prosent av samla netto driftsutgifter 8,1% 7,9% 8,7% 8,9% 8,4% 9,0%
    Dekningsgrad Samlea areal på formålsbygga i kvadratmeter per innbyggar 4,9 4,7 4,3 4,3 4,2 4,7
    Enhetskostnader/ produktivitet Utgifter til driftsaktivitetar i kommunal eigedomsforvalting per kvadratmeter 434 466 542 546 543 587
      Herav energikostnader for kommunal eigedomsforvalting per kvadratmeter 85 92 106 113 104 119
      Herav utgifter til reinhaldsaktivitetar i kommunal eigedomsforvalting per kvadratmeter 115 123 153 159 219 191

     

    Budsjettfordeling
    Budsjettfordeling Rekneskap 2016 Rekneskap 2017 Vedteke budsjett 2017 Justert budsjett 2017 Avvik 2017
    Skule og barnehage 2620 3406 3096 2635 771
    Helse og velferd 64 2890 -538 -491 3381
    Lokal utvikling 46720 45608 53178 54484 -8876
    Avskrivingar, fordelingar mm. 26595 33236 0 0 33236
    Avskrivingskostnader er ført felles for heile kommunen og blir ikkje budsjettert, men vert rekna med i nøkkeltal og indikatorar.
    SUM 75999 85140 55736 56628 28512

     

    Framtidsutsikter
    • Lågare prisar på leigemarknaden og målretta arbeid saman med etat for helse og velferd har redusert ventelistene for kommunale bustader, ført til raskare gjennomstrøyming og redusert behovet for kjøp/innleige av nye bustader. Det er venta at dette vil halda fram.
    • Standardheving av uteareala ved skular og barnehagar vil halda fram. Ei rekkje skular og barnehagar har fått ei betydeleg standardheving på sine uteområde i 2017.
    • Famacweb er eit digitalt forvaltning, drift og vedlikehaldssystem der alle data om kommunen sine eigedommar og bygningar blir samla. Dette vil bli tatt i bruk i 2018. Det inneheld teikningar, beskrivelser, kontraktar, avtalar og instruksar og er tilgjengeleg for tilsette i kommunen, eksternt driftspersonell og tilsynsmyndigheter.
    • Arbeida vidare med å etablera gode innsamlings- og gjenvinningsordningar for avfall ved kommunale eigedommar/bygg. Det er i 2017 tatt i bruk nedgravde containere på Engelsvoll og Orstad skular.
    • Avklare framtidig bruk av fleire kommunale bygg.
    • Endring i driftsformer fører til endra behov for lokale.
    • Høge energikostander per kWh gjev utfordringar for driftsbudsjettet.


    Kultur og idrett

    Målgruppe

    Alle innbyggjarar. Særleg vekt på barn og unge, samt tilrettelegging innan område med særlege behov for innsats.

     

    Lova sitt formål
    • Kulturlova: å fremja og leggja til rette for eit breitt spekter av kulturverksemd, slik at alle kan få høve til å delta i kulturaktivitetar og oppleva eit mangfald av kulturuttrykk.
    • Biblioteklova: Folkebibliotekane skal fremme opplysning, utdanning og annan kulturell virksomhet, gjennom aktiv formidling og være en uavhengig møteplass og arena for offentleg samtale og debatt. Legge vekt på kvalitet, allsidighet og aktualitet.
    • Opplæringslova: § 13-6.Musikk- og kulturskoletilbod Alle kommunar skal åleine eller i samarbeid med andre kommunar ha eit musikk- og kulturskoletilbod til barn og unge, organisert i tilknyting til skoleverket og kulturlivet elles.

     

    Kommunale mål
    • Kultur- og fritidstilbod med breidde og kvalitet. Gode tilgjengelege møteplassar. Høg deltaking. 
    • Gi tilpassa opplæring innan musikk- og kulturfag til alle barn og unge som ønsker det i Klepp kommune. Kulturskulen skal vera eit ressurssenter i kommunen.

     

    Viktige vedtak
    Viktige vedtak Saksframlegg Protokoll
    Meiråpent bibliotek LU 88/17 LU 88/17
    Evaluering og oppretting av stilling som idrettskonsulent LU 45/17 LU 45/17
    "Vraket på Orre" - vedtak om opptak FSAK 6/17 FSAK 6/17
    Vedtak om støtte til Eurosurf, EM i surfing på Borestranda FSAK 37/17 FSAK 37/17
    Klepp frivilligsentral - vedtak om utarbeiding av nye kommunale retningslinjer LU 89/17 LU 89/17
    Støtte til 4H landsleir i 2018 FSAK 73/17 FSAK 73/17

     

    Målsettingar
    Målsettingar Indikator Resultat 2017 Mål 2017 Mål innan 2020
    Auka oppslutning i
    frivillige lag og organisasjonar, særleg blant barn og unge
    Medlemstal frå
    søknad om driftstilskot
    8367 medlemmar/deltakarar i kultur- og fritids-organisasjonar i 2017. Dette er ein
    auke på 3,5% i forhold til 2016
    Auke, men ikkje taltesta. Sjå kommentar lenger nede. Totalt 9700
    Auka mangfald og tal på
    kvalitetsarrangement
    Kommunale tal Auke i antall og
    mangfold av arrangement og aktiviteter på bibliotek og frivilligsentral
    Sjå kommentar lenger nede. 20
     Auke i elevtal kulturskule Del av elevar i skulealder
    i kulturskular av alderen 6-15 år

    14,2%.

    402 elevplassar (389 i alderen 6-15 år). Det har vore ein stor auke i korpsa, som korpsa må dekkje inn instruksjon til sjølv.

     12,5% 15%

     

    Kvalitative målsettingar

    Auka deltaking i organisert aktivitet og på arrangement blant befolkningsgrupper som elles deltar lite. 

    • 8367 medlemmer/ deltakere i kultur- og fritids-organisasjoner i 2017. Dette utgjer ei auke på 3,5% i forhold til 2016.
    • Talet på lag og foreiningar som har søkt om driftstilskot var 73, mot 75 året før, men ei så lita reduksjon kan vera tilfeldig og bør ikkje tilleggast vekt. Auke i medlemstal viser at aktiviteten innanfor dei aktuelle laga har auka.
    • Det er svært god oppslutning blant innvandrarar på arrangmenet i regi av frivilligsentralen og på andre arrangement, men det var noko svak deltaking under verdenslandsbyen Klepp hausten 2017.
    • Det er god og jevn oppslutning om tilrettelagt aktivitet og ferieturer blant personer med nedsett funksjonsevne.

    Kulturskulen sitt tilbod er mangfaldig og i samsvar med etterspurnad. Auka variasjon når det gjeld opplæringstilbod. Ressurssenter for barn og unge innan kunst og kulturfag. Kvalitetsundervisning tilpassa kvar einskild elev.

    • Harpe er etablert som nytt tilbod med to elevar. Det er finansiert via "Instrumenter i fokus".
    • Kulturskulen er eit ressurssenter for barn og unge og driv kvalitetsundervisning på dei ulike tilboda.

    Auka mangfald og tal på kvalitetsarrangement.

    • Det har vore god oppslutning om etablerte arrangement og arrangmenentskonsept.
    • God deltakelse på enkelte prosjekt i regi av «Folkepulsen», som vi gir tilskot til.
    • Mykje merksemd og gode publikumstal under EUROSURF – EM i surfing på Bore.
    • Det har elles vore løyvt tilskot til 2 andre større idrettsarrangmenet, 2 kyrkjekonsertar og 3 konsertprosjekt. I tillegg har det vore gitt støtte til arrangement i tilknytning til «Rachel Carson prisen» og «Blått Flagg»-opning. Det har vore 2 arrangement knytt til «Vraket på Orre».
    • Tal på arrangement i biblioteket er aukande.
    • Me arrangerte i 2017 for første gong skulemeisterskap i swing for alle 8-klassingane i kommunen.
    • Frivilligsentralen har blitt utvida med 10 nye aktiviteter/ tiltak/ ordninger i løpet av 2017.
    • Arbeid for endring/ omlegging av tilbod på Axis har starta opp.

    Utgreia behov og program for eit sentralt kulturbygg i Klepp

    • Det er arbeidd med behov i samband med lokale, romrprogram og verksemd i nytt kommunehus.
    • Det blei gjennomført ein idedugnad for lag og organsiasjonar knytt til utforming av kommunehus/ kulturlokale våren 2017.

    Gjera Klepphistoria kjent

    • Planar for oppstart kulturminneplan
    • Planar og førebuningar for skilting av 20 ulike kulturminne i Klepp
    • Diverse foredrag og mediemerksemd omkring «vraket på Orre»

    Auka tilgjengelighet og bruk av lokale til kultur og fritidsføremål

    • Planar for innføring av «meråpent bibliotek» er underveis, men planlagt opning har blitt utsett til 2018 pga tekniske problem/ leverandør.
    • Betre digitale løysningar for tilskotssøknader.
    • Tilrettelagt gode lag- og foreiningslokale ved Tu skule.

     

    Tal på brukarar 2014 2015 2016 2017
    Tal på utlån bibliotek 118089 112499 94753 99034
    Besøkstal bibliotek 65500 67695 68626 69600
    Utlån pr innbyggjar 6,5 6,0 5,0 5,2
    Tal innbyggjarar bibliotek pr årsverk   3794 3780 3843
    Tal barnearrangement 7 9 15 35
    Tal arrangement for vaksne   9 12 21
    Frivilligsentral - Tal på
    aktivitetar/ prosjekt
    40 40 40 50
    Tal på frivillige - frivilligsentral 275 300  400 430
    Tilrettelagt fritid – brukartal 172  172 172 97
    Personar med tilskot ledsagar ferietur 58 56 59 69
    Medlemskap idrett 4564 4468 4510  5229
    Medlemskap musikk 297 351 347 355
    Medlemskap lagsarbeid 3007 2623 3232 2783
    Tal på arrangement den
    kulturelle spaserstokken
    27 19 20 17
    Tal på frivillige lag som får tilskot 73 32 75 73
    Tilskot til frivillige lag, snitt per lag 68466 149188 68525 72630
    Tal på selde billettar
    off.bading Klepphallen
    35717 33987 33593 36976

     

    Nøkkeltal
    Nøkkeltal Klepp 2015 Klepp 2016 Klepp 2017 Kostragr.7 Time
    Kvalitet Besøk i folkebibliotek per innbyggar 3,6 3,6 - 3,8 - -
      Utlån alle medier frå folkebibliotek per innbyggar 5,9 3,6 - - - -
      Årleg totalt besøk i kommunalt drivne fritidssenter per 1000 innb. 6-20 år 1424 1333 1199 - 1041 1678
    Prioritering Netto driftsutgifter for kultursektoren per innbyggar i kroner 1499 1497 1668 1642 1992 1978
      Netto driftsutgifter til aktivitetstilbud barn og unge per innbyggar 6-18 år 1351 1176 906 971 1605 1162
      Netto driftsutg. til komm. musikk- og kulturskular, per. innb. 6-15 år 1613 1996 1819 2239 2459 2153
    Dekningsgrad Del av elevar i skulealder i kulturskular av alderen 6-15 år 10,2% 12% 13,2% 13,8% 16,1% 12,5%
    Enhetskostnader/ produktivitet Brutto driftsutgifter til bibliotek (f370) per innbyggar 253 264 267 275 378 314
      Korr. brutto driftsutg. til komm. musikk- og kulturskular, per brukar 18394 19262 16817 17444 18405 19027
    Rangeringer Kommunebarometeret 233 216        
    Teoretisk innsparinspotensiale samanlikna med Beste kvartil Kostragr.7 Gj.snitt Kostragr.7 Time
    Kultur og idrett (mill kr) 5,3 0,5 -6,2 -6,0

     

    Budsjettfordeling
    Budsjettfordeling Rekneskap 2016 Rekneskap 2017 Vedteke budsjett 2017 Justert budsjett 2017 Avvik 2017
    Skule og barnehage 5465 5139 5108 5771 -632
    Helse og velferd 485 592 916 930 -338
    Lokal utvikling 15321 14983 15408 15328 -345
    Avskrivingar, fordelingar mm 881 25 0 0 25
    Avskrivingskostnader er ført felles for heile kommunen og blir ikkje budsjettert, men vert rekna med i nøkkeltal og indikatorar.
    SUM 22152 20739 21432 22029 -1291

     

    Framtidsutsikter
    • Vera med på utforming av innhald og romprogram m.m i nytt kommunehus/ kulturlokaler
    • Bibliotekutvikling: Meirope bibliotek, utlånsautomatar, digitaliseringsprosjekt, arrangementsutvikling m.m.
    • Bidra i samband med utvikling av «meiropne hallar/ kommunale idrettsanlegg
    • Endringsarbeid Axis mtp tilbod og arrangmentstypar
    • Kulturminneplan - utarbeiding
    • Kulturplan - utarbeiding
    • Bidra i utviklingen av «Norges råeste aktivitetspark»
    • Endring – organisasjonsmodell Frivilligsentralen.
    • Bidra i samband med utarbeiding av Frivillighetsplan/ plattform for Klepp kommune


    Kyrkje

    Målgruppe

    Alle innbyggjarar i kommunen som tilhøyrer den norske kyrkja eller andre trussamfunn, og alle som vert gravlagt i kommunen og deira næraste.

     

    Lova sitt formål

    Kommunen sitt økonomiske ansvar er heimla i Kirkelovens §15

     

    Organisering
    • Kyrkjeleg fellesråd er organisert som eige rettsubjekt utanfor kommunen.
    • Tilskot til andre trussamfunn vert forvalta av sentraladministrasjonen.  Budsjettmessig vert det tilskotet flytta til same område som for Kyrkje og gravplassar frå 2018.
    • Gravplassane vert forvalta av kyrkjeleg fellesråd.  Praktisk drift vert utført av kommunen i samsvar med tenesteytingsavtalen.
    Viktige vedtak
    Viktige vedtak Sak Vedtak
    Forslag til ny lov om trussamfunn - høyring KSAK 73/17 KSAK 73/17
    Kommunehus og lokalisering av Kyrkje på Kleppe KSAK 62/17 KSAK 62/17

     

    Kvalitative målsettingar

     Ny kyrkjegard på Kleppe

    • Viser til kommentarar under investeringane knytta til dette prosjektet

    Avklara kyrkjegard på Orstad

    • Det er avsett planmidlar i økonomiplanen 2018-2021

    Avklara når ny kyrkje på Kleppe skal stå klar, kommunen sitt tilskot og finansieringsløysing

    • Kommunestyret vedtok i desember 2017 lokalisering av ny kyrkje i sentrum.  Det vert arbeid vidare med grunnundersøkingar for å avklara kva ein skal gjera med eksisterande rådhus.
    • Kommunaldepartementet har avklart at kommunen kan gje garanti og tilskot til dekning av lån tatt opp av Klepp fellesråd.  Endeleg finansieringsløysing og avtale om samdrift avklarast seinare i planprosessen. 

     

    Nøkkeltal
    Nøkkeltal Klepp 2015 Klepp 2016 Klepp 2017 Kostragr.7 Time
    Kvalitet Døypte i prosent av antal fødde 77,1% 88,1% 76,5% 60,0% 48,4% 64,3%
      Konfirmerte i prosent av 15 åringar 83,7% 77,4% 91,2% 61,5% 53,7% 72,1%
      Medlemmer i trussamfunn utanfor Kyrkja 9,6% 11,8% 11,6% 10,3% 9,2% 8,4%
    Prioritering Netto driftsutg. kyrkje og trussamfunn i % av totale netto driftsutg. 1,1% 1,2% 1,1% 1,1% 1,1% 1,3%
      Netto driftsutg. kyrkje pr. innbyggar 472 466 503 512 536 649
    Teoretisk innsparingspotensiale samanlikna med Beste kvartil Kostragr.7 Gj.snitt Kostragr.7 Time
    Kyrkje (mill kr) 0,8 0,1 -0,5 -2,4

     

    Budsjettfordeling
    Budsjettfordeling Rekneskap 2016 Rekneskap 2017 Vedteke budsjett 2017 Justert budsjett 2017 Avvik 2017
    Kyrkje 8866 9677 10045 10045 -368
    Sentraladministrasjonen (tilskot andre trussamfunn) 2175 1105 990 990 115
    SUM 11041 10781 11035 11035 -254

     

    Framtidsutsikter
    • Den Norske Kyrja vart eige rettsubjekt frå 1. januar 2017.  Utviklinga dei komande åra vert truleg prega av endringar og tilpasningar til dette.  Kommunen må vere forberedt på at det på sikt kan medføre endringar i samhandling og avtalar.
    • Forslag til ny lov om trussamfunn vert truleg vedteke av Stortinget i 2018.  Lova vil truleg medføre endringar i finasieringa av kyrkja, gravplassane og andre trussamfunn.  
    • I Klepp vert utgreiing av kyrkja i sentrum vere høgt på dagsorden på kort og mellomlag sikt.  Vedtak om bygging av ny kyrke på Kleppe i sentrum og i samfunksjon med "kommunehuset" vert viktig både ut frå samdrift og utvikling av det nye sentrum i Kleppe.