Sentralbord: 51 42 98 00 / epost

Facebook Facebook  

Eg treng råd
  • Language

Ordføraren si innleiing

Budsjettet er ute av politikarane sine hender når det er vedteke av kommunestyret. Det er dei tilsette som skal ha budsjettet klart føre seg som ei rettesnor gjennom året. Når regnskapet viser at kommunen i 2015 gjekk med overskot totalt, og i alle etater, så er det dei tilsette si ære. Eg vil difor starte med å takke dei tilsette for ein flott jobb med å ta vanskelege val, yte gode tenester til innbyggjarane og samstundes halde eit vakent auge med kva ressursar dei er tildelte.

Me er nede på ein folkevekst som berre ligg litt over landssnittet. Det er ein uvanleg situasjon for oss etter 10 år med høg vekst. Det er endå folk som vel å bu i lag med oss i Klepp, fleire enn dei som vel å flytte ut av kommunen. Men det er store tal som flytter på seg. Heile 1.203 flytte inn til Klepp, og 1.151 flytte ut. Når me tek med flytting til og frå utlandet, så har me fått 266 nye innbyggjarar i Klepp. Eg vil ynskje alle nye innbyggjarar velkommen til Klepp.

”Barna vår framtid” er visjonen til Klepp.
Alt kommunen gjer skal forankrast i det å byggje ei god framtid for ungane, og ruste ungane til å lage seg ei god framtid. Undersøkinga viser at ungane trivst betre på skulen. Arbeidet mot mobbing har gitt mindre mobbing i følgje fleire undersøkinger. Grunnskulepoenga stig litt kvart år, også frå 2014 til 2015. Men i matte og norsk gjekk resultata ned. Det er framleis noko å jobbe med.

Som landbrukskommune i ei tid med omlegging til større og større bruk er det gledeleg å sjå at endringane fører til meir matproduksjon. Det vert stadig produsert meir mjølk, antalet ammekyr vert fleire, antalet storfe gjekk opp og det vart produsert meir grønsaker på friland. Men antalet dekar med økologisk produksjon går ned. Slår det ikkje heilt an?
Høns, slaktekylling og gris ser det ut til at me etterspør mindre av.

Kommunen brukte mindre straum per kvadratmeter bygg i 2015 i forhold til 2014. Det er gledeleg å sjå at tiltak som varmepumper, fjernvarme med deponigass og ny energieffektiv skule på Tu får den venta effekten.

Veit du forresten at kommunen sel plasten som me hiv i poser og gule dunkar? Det gjer at dei kommunale avgiftene vert lågare. Hjelp til med å gjenvinne mest mulig plast så får du det igjen i låge rekningar. Det er endå mykje å hente, for restavfallet som vert levert til kommunen auker stadig meir (16,4%) enn både plasten (15%), papiret (-1,8%) og det våtorganiske (8,5%). Kvifor resirkulerer me mindre?

Innbyggjarane har nytta muligheten til å snakke med kommunen på Facebook. Og dei får stort sett svar i løpet av ein dag. Heile 109.199 gonger har nokon besøkt heimesida. Den har i løpet av året fått ei ny oversikteleg layout der det er lettare å finne det du vil vite meir om.

Ved utgangen av året var det 1.585 menneske som arbeidde for meg og deg i Klepp kommune. Dei deler på 1.100 årsverk, og 84,2% av dei er kvinner.

Målet om å ha 2 lærlinger per 1.000 innbyggjarar har vore vanskeleg å oppnå. Me var oppe i 1,9 i 2013, men nede i 1,7 no. Det minner meg om kor viktig det er å gå nøye gjennom årsrapporten og rekneskapet kvart år. Her får eg og du fylja med på korleis det eigentleg går i kommunen. Her er verktøyet vårt for å gjera kommunen endå betre.
God lesning


Ane Mari Braut Nese
Ordførar i Klepp


Rådmannen si innleiing

Årsmeldinga er ei oppsummering av resultata av kommunen si mangfaldige verksemd og nokre av hendingane i året som gjekk. 2015 blei godt år økonomisk. Det var overskot i alle etatane og fond som etatane kan disponera vaks i 2015. Særleg er det grunn til å gleda seg over at tenestområde for helse og velferd har god kontroll på drifta, saman med dei andre.

Rekneskap

Rådmannen legg fram rekneskapet for 2015 med eit rekneskapsmessig mindreforbruk (overskot) for drifta på vel 18 mill kr og eit investeringsrekneskap i balanse.

Netto driftsresultat blei 50 mill kr, tilsvarande 3,9 % av driftsinntektene, målsettinga var på minst på 1,5 %.
Skatteinntektene blei 497 mill kr, 10 mill kr lågare enn revidert budsjett. Nedgangen skuldast truleg lågare sysselsetting, auka arbeidsløyse, og lågare tilflytting til kommunen. Rådmannen er uroa for konsekvensane av dette og følgjer utviklinga løpande.

Tilsette

Tilsette i Klepp kommune legg ned eit stort og omfattande arbeid for at innbyggjarane skal få eit best mulig tilbod.

Av dei 1363 fast tilsette i kommunen er 1154 kvinner og 209 menn (84% kvinner). 49 % av dei tilsette jobbar deltid, 22 % av menn og 54 % av kvinner. Det var 32 lærlingar ved slutten av 2015 som i 2014. Det ligg opptrapping i 2016, mot målet på 2 pr tusen innbyggjarar.

Sjukefråværet var i 2015 på 6,9 %, same som i 2014. Dette er noko over målsettinga på 6 %, men godt under landsgjennomsnittet. Det blir gjort eit omfattande og godt arbeid i avdelingane for å skapa arbeidsglede og førebyggja sjukefråvær.

Klepp kommune arbeider for å fremja likestilling og hindra diskriminering. Dette gjeld både kjønn, etnisk bakgrunn, nedsett funksjonsevne, alder og seksuell orientering. Dette målet er ein del av kommunen sin personal- og rekrutteringspolitikk. Kommunen arbeider også med å leggja praktisk til rette for dette på arbeidsplassane. Det vart gjennomført medarbeidarkartlegging i desember 2015.

Investeringar

Ei dobling av Orre barnehage blei klar rett før jul i 2015. Kjellaren på Erik Raude senteret på Borsheim blei rehabilitert og sett i stand for å nyttast av senteret.

Engelsvoll skule har gjennomgått omfattande tilbygg og rehabilitering som stor sett var klar til skulestart hausten 2015. Arbeidet har budd på overraskingar, som igjen har ført til at budsjettet for arbeidet har sprukke noko.

Det blei tatt i bruk 223 nye bustader i 2015, i 2014 var talet 141.

Folketal

Klepp kommune hadde 18 970 innbyggjarar ved utgangen av 2015. Kommunen vaks med 1,2 %, 229 innbyggjarar i 2015. Dette er nesten ei ytterlegare nedgang frå veksten frå 2014. Det blei født 266 barn i 2015.

Kvalitet, kontroll og etikk

For å betre kvalitetsarbeidet vart det i 2015 teke i bruk nytt elektronisk kvalitetssystem i arbeidet for betra kontroll og kvalitet.  Sentrale etiske verdiar fastsett i reglemennet er at kommunens tilsette skal være opne og ærlege, visa respekt og ha lik behandling av alle. 

Kommunereformarbeid

Kommunereforma har hatt stor merksemd i 2015. Klepp deltok først i utgreiing om utfordringane for 8 kommunar. Hausten 2015 har ein, etter vedtak i kommunestyret, arbeid med intensjonsavtale for Hå, Klepp og Time om å danna Jæren kommune. Spørsmål om danning av Jæren kommune kjem til folkesrøysting 25. april 2016.

Tenesteutvikling

Taktskifte, med auka vekt på rehabilitering, og å leggja til rette for at innbyggjarane skal klara seg lengre i eigen heim, ser også ut til å endra litt på forventningane. Det synes som om innbyggjarane i større grad tar ansvar  sjølv for å skaffa seg ein bustad som det er godt å bli gamal i.

Jærskulen som er eit samarbeid mellom 4 kommunar, er eit viktig bidrag til å få til ei god utvikling med fokus på meir læring for alle. Det er oppretta ei Oppvekstgruppe for å samordna alt arbeid kring barn og unge.

Takk til alle tilsette, folkevalde, lag og organisasjonar for stor innsats i 2015.


Kleppe, 31. mars 2016

Ivar Undheim
rådmann


Om Klepp kommune

Visjon:  Barna vår framtid

Folketal

Fakta om Klepp kommune (ekstern link)

Organisering (ekstern link)


    Folketal

    Folketalsveksten på 1,2% i 2015 var den lågaste sidan 2002. Fødselsoverskot tek seg opp frå 136 i 2014, til 173 i 2015. Netto innvandring vart kraftig redusert, truleg på grunn av vanskeleg arbeidsmarknad. Innanlandsk flytting gir negativt bidrag til folketal for tredje året på rad.Folketalsveksten i Klepp har vore svak i nokre år, og denne utviklinga spreier seg no til dei andre kommunane i regionen.

    Folketalsutvikling Klepp
      2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015
    Folketal 31.12 16918 17397 17746 18227 18485 18741 18970
    Årleg vekst antal 568 479 349 481 258 256 229
    Årleg vekst % 3,5 % 2,8 % 2,0 % 2,7 % 1,4 % 1,4 % 1,2 %
    Fødslar 292 266 268 288 277 246 266
    *Tal på fødslar tek seg opp frå 2014
    Døde 81 73 89 85 88 110 93
    *Tal på døde fell til mer normalt historisk nivå
    Netto innvandring 192 205 181 176 139 161 81
    *Tal på innvandring er halvert sidan ifjor
    Netto innanlandsk flytting 165 83 -7 104 -70 -41 -25
    *Lågare innanlansk utflytting enn tidligare år.

     

    Folketalsutvikling Klepp

     

    Folketalsutvikling Jæren


Mål og resultat

Klepp kommune har vedteke følgjande målsettingar i kommuneplanen.  Her vert det rapportert på måloppnåing på desse.

Barn og unge i første rekke

Eit sunt og inkluderande lokalsamfunn

Tydeleg miljøprofil

Ein sunn økonomi som sikrar handlingsrom

Nyskaping og samhandling


    Barn og unge i første rekke

    Barn og unge skal prioriterast jf kommunevisjonen. Dette inneber at barn og unge skal ha gode oppvekst- og læringsvilkår og gode fritidstilbod. Kommunen skal særleg via merksemd til barn og unge som av ulike grunnar står i fare for å utvikla vanskar. Tidleg oppdaging og tidlege tiltak er viktig.

    Slik vil me ha det:

     

    Tidleg oppdaging og tilpassa tiltak er på plass med god samhandling med dei føresette.

    Vurdering av måloppnåelse

    • Det tverrfaglege oppvekstarbeidet er organisert med ei ny overordna gruppe leia av 2 kommunalsjefar
    • Det er igangsett arbeid med planar knytt til barnefattigdom, vald i nære relasjonar, psyisk helse-barn og unge, fråfall i vidaregåande skule m.m.
    • Oppvekstgruppa har hatt hovudfokus på tidleg oppdaging og tilpassa tiltak. Tilsette i barnehagane har eit høgt fokus på tidleg oppdaging. Det er god tverrfagleg samhandling om dette.
    • Det ligg på alle avdelingar å sikra samhandlinga med dei føresette. For foreldre med barn med spesielle behov blir det gitt tilbod om foreldrerettleiing. Oppvekstgruppa vedtok å nytta programmet TIBIR (tidlig innsats barn i risikosonen) som Klepp kommune sitt rettleiingsprogram.
    • Oppvekstgruppa arrangerer felles seminar 2 gonger pr år for leiarar og nøkkelpersonar for å sikra god samhandling mellom desse. 

     

     

    Oppvekstvilkåra til born og unge i kommunen er gode.

    Vurdering av måloppnåelse

    • Trivselen til elevane i Kleppskulen er god.
    • Arbeidet mot mobbing kan ha gitt effekt sidan fleire undersøkingar syner nedgang.
    • Det er gjort avtale om gjennomføring av ny UNGDATA undersøking i 2016
    • Skulehelsetenesta og familiesamarbeidet i helsestasjonstenesta er styrka. Dette er for å møta den aukande veksten i psykiske lidingar hos unge.
    • Det er sett i gang eit arbeid for å kartlegga årsakssamanhengar bak fråfall i vidaregåande skule.
    Indikator 2012 2013 2014 2015
    Trivsel  - elevundersøkinga 4,2 4,3 4,2 4,3
    Mobbing - elevundersøkinga 4,6 4,7 4,7 4,8
    Mobbing – talet saker etter opplæringslova § 9   36 35 29

     

     

    Læringsresultata syner framgang.

    Vurdering av måloppnåelse

    • Over nokre år har pila peika i rett retning. Det er likevel viktigast å ha fokus på kvart barn og kvar elev og deira meistring og utvikling. 
    Indikator 2012 2013 2014 2015
    Grunnskulepoeng 38,7 39,6 40 40,5
    Eksamen:        
    Engelsk 3,6 3,8 3,8 3,8
    Matematikk 2,9 3,1 3,3 2,9
    Norsk hovudmål 3,2 3,2 3,3 3,2
    Norsk sidemål 3,5 3,5 2,9 3

     

     

    Kultur og fritidstilboda har breidde og kvalitet. 

    Indikator 2012 2013 2014 2015
    Eigne barnearrangment biblioteket ja ja ja ja
    Auka oppslutning Axis       ja
    Medlemskap kultur, idrett & fritidsorganisasjonar 8059 8500 7868 7442


    Eit sunt og inkluderande lokalsamfunn

    Klepp kommune skal vere eit samfunn der innbyggarane kjenner seg trygge. Inkludering og integrering er viktig. For at innbyggarane skal oppleva tilhørighet, må alle kjenna at det er bruk for dei. Slike ikkje-materielle verdiar, saman med god fysisk planlegging og utforming, vil danna basis for trivelege og gode oppvekst- og bumiljø. Frivillig arbeid er ein viktig bærebjelke i lokalsamfunnet.

     Slik vil me ha det:

     

    God oversikt over dei faktorane i kommunen som påverkar helsetilstanden til innbyggarane. 

    Vurdering av måloppnåelse

    • Det er i starten av 2016 etablert ei ny statistikkgruppe for samling, analysering og publisering av helseindikatorar.
     

    Alle skal bu trygt og ha gode møteplassar.

    Vurdering av måloppnåelse

    • Det er gjennomført store arrangement som Sommarkultur og verdenslandsbyen Klepp.
    • Tu gamle skule er tatt i bruk til kulturføremål/lag- og foreiningslokale.
    • Starta revidering av plan mot vald i nære relasjoner. Laga informasjon på heimesida, arrangert tverrfagleg samling og innarbeidd tema i opplæringsplanar.
    • Alle leikeplassar i skular og barnehagar er kartlagde. Feil, manglar og ulykkesfeller er fjerna. Etablert rutinar for kartlegging og utbetring.
    • Det er arbeid med betre struktur på brannrutinar/-dokumenstasjon i kommunale bygg og innarbeida det i kvalitetssystemet.
    Indikator 2012 2013 2014 2015
    Aktivitetar, grupper/tiltak i frivillighetssentralen 40 40 40 40

     

     

    Kommunale tenester skal bygga på prinsippet om sosial utjamning. 

    Vurdering av måloppnåelse

    • Eigenbetaling i SFO, barnehage, heimetenester og institusjon er inntektsgradert.
    • Kommunen nyttar Husbanken sine ordningar for startlån, butilskot, og andre tilskotsordningar for innbyggjarar med behov for hjelp på bustadmarknaden.
    • Eigedomsgebyr er ikkje inntektsgradert i samsvar med lovverk. 
     

    Rekruttera godt og ha mange frivillige samarbeidspartnarar. 

    Vurdering av måloppnåelse

    • Talet på frivillige deltakarar i frivillillighetssentralen er sterkt aukande
    Indikator 2012 2013 2014 2015
    Frivillige i frivillighetssentralen 267 253 275 350


    Tydeleg miljøprofil

    Livsgrunnlag og trivsel er avhengig av miljøet rundt oss. Produksjon av matvarer med høg kvalitet er vikig i kommunen. Vern av matjord skal difor vega tungt i arealforvaltninga. Klimautfordringane og tap av biologisk mangfald er blant dei største globale utfordringane i dag. Klepp skal gjennom si planlegging og forvaltning vera med på å ta sin del av ansvaret for desse utfordringane. Klepp skal vere bevisst si rolle som forbrukar med tanke på ressursbruk og bærekraft.

    Slik vil me ha det:

     

    Fleire enn før går eller syklar til skule og arbeid.

    Vurdering av måloppnåelse

    • Tiltak i 2015: Tilrettelegging for jobbsykling for tilsette på rådhuset og bygging av gang- og sykkelveg langs Solavegen.
    • Det ligg ikkje føre tal på faktisk sykkelbruk. Det er søkt om tilskot frå fylkeskommunen til etablering av 3 teljepunkt i kommunen. Søknaden vil venteleg bli behandla i løpet av våren 2016.

     

     

    Produksjonen av matvarer frå landbruket i Klepp skal auka.

    Vurdering av måloppnåelse

    • Resultat i 2015: Husdyrproduksjonane er nokolunde stabile, men med noko oppgang i mjølkeproduksjonen. Bygningsmassen og areala har kun små endringar frå år til år og dermed også produksjonsvolumet.
    Indikator 2012 2013 2014 2015
    Mjølkekvotar i kommunen 34267 34060 35414 35566
    Ammeku 376 473 511 585
    Øvrige storfe 11132 11210 11148 11426
    Slakta griser 68030 67350 65123 63325
    Høns 258213 267153 266450 256935
    Slaktekylling 2154883 2352549 2129823 1976711
    Grønsaker på friland, daa 3447 3490 3588 3745
    Potetareal 2451 1973 1904 1741
    Økologisk areal 547 484 511 418

     

     

    Gode innsamlings- og gjenvinningsordningar for avfall.

    Vurdering av måloppnåelse

    • Kommunen si ordning med innsamling av restavfall ein gong pr månad gir erfaringsmessig god sortering og dette blir bekrefta gjennom stikkprøvar og plukkanalysar.
    • Auken i mengd restavfall bør overvakast.
    Indikator (kg/innbyggjar) 2012 2013 2014 2015
    Papir 63 60 57 56
    Plast 13 13 13 15
    Våtorganisk avfall 84 81 82 89
    Restavfall 105 110 110 128

     

     

     Energiforbruket i kommunale bygg skal reduserast pr. m2.

    Vurdering av måloppnåelse

    • Forbruket av energi pr m2 er gått ned
    • Noko av endringa skuldast at ny Tu skule er teken i bruk, med svært lite energikrevjande bygningsmasse.
    • Energikjelde er elektrisk straum (inkludert varmepumper) og fjernvarme (i hovudsak deponigass), med noko naturgass i tillegg.
    Indikator 2012 2013 2014 2015
    Energiforbruk kWh pr m2     165 153


    Ein sunn økonomi som sikrar handlingsrom

    Økonomi er eit middel for å kunna etablera og oppretthalda dei kommunale tenestetilboda til innbyggarar og brukarar. Å ha ein sunn økonomi inneber m.a. at kommunen kan tåla svingingar i inntekts- og utgiftsgrunnlaget - utan at det truar tenestetilbodet. Å styre økonomien og ressursbruken er ein nøkkelfaktor, gjennom løpande rapportering og måling av kostnadseffektivitet. Stram styring og kloke økonomiske val gir handlingsrom.

    Slik vil me ha det:

     

    Netto driftsresultat på minst 1,5 % av driftsinntektene.

    Vurdering av måloppnåelse

    Netto driftsresultat

    • Netto driftsresulat vart på 50 millionar, tilvarande 3,99 % i 2015.  Dette er vesentleg betre enn både budsjett og målsettinga på 1,5 %.  Den viktigaste forklaringa er at etatane/tenesteområdet brukte mindre enn budsjettert, samt lågare pensjonskostnader enn venta.
    • Også Hå og Tima fekk betra resultat i 2015.
    • Landstala tydar og på betre resultat for kommune samla. Hovedårsaka var kompensasjon av skattesvikt i 1. halvår, og auka skattevekst i 2. halvår for kommunane samla.
    • Pensjonsutgiftane vart lågare enn venta som følgje av lågare lønsvekst og endra føresetnader lagt til grunn frå pensjonskassane.
     

    Lånegjelda skal vera mindre enn 60 % av driftsinntektene.

    Vurdering av måloppnåelse

    Netto lånegjeld

    • Lånegjelda i Klepp held seg stabil målt mot driftsinntektane, og ligg ved utgangen av 2015 lågare enn målsettinga og forventing i budsjett 2015.  Årsaka er høgare samla inntekter, og at ikkje alle lån til bustader er tatt opp så langt.
    • Hå kommune har for første gang i perioden same gjeldsgrad som Klepp.  Time ligg noko høgare. 
     

    Disposisjonsfonda skal vera meir enn 5 % av driftsinntektene

    Vurdering av måloppnåelse

    Disposisjonsfond

    • Disposisjonsfonda vaks i 2015 og er nå på 10 % av driftsinntektane.  Det er dobbelt så høgt som målsettinga.  Hovudårsaka er avsette mindreforbruk på rammeområda, samt vedteken avsetting til pensjonsfond.  Avsettinga til pensjonsfond skal dekka framtidig auke i pensjonsutgiftar.
    • Det er venta at disposisjonsfonda vert redusert når etatane/tenesteområdet disponerar desse i samsvar med fullmakta i økonomireglementet.
    • Hå har større fond enn Klepp og Time har lågare slik som tidlegare.
     

    Mindre enn 70 % av investeringane vert finansiert med lån.

    Vurdering av måloppnåelse

    Lånefinansiering

    •  Lånefinansieringa sin del av investeringane var litt redusert i 2015 samanlikna med budsjett.  Årsaka til dette er:
      • Redusert bruk av lån som følgje av forsinka fremdrift på investeringane, herunder rebudsjettering investeringar.
      • Ekstraløyving Engelsvoll skule og Kleppetunet, finansiert av fondsmidlar.


    Nyskaping og samhandling

    Ein effektiv kommune bør vera nytenkande å ta i bruk ny teknologi i jakta på gode løysingar. Dei gode løysingane finn ein og saman med gode samarbeidspartnarar i interkommunalt og regionalt samarbeid.

    Slik vil me ha det:

     

    Innbyggarane får raskt svar på sine henvendingar på nett og e-post.

    Vurdering av måloppnåelse

    • Spørsmål på kommunen si Facebook-side vert normalt svara på i løpet av 1 dag.
    • Henvendingar til postmottak på epost vert vidaresendt til sakshandsamar same dag. Endeleg svar varierar frå sak til sak.
    Indikator 2012 2013 2014 2015
    Treff på nettsiden       109199
    Stjerner nettsiden   4    

     

     

    Kommunen sine e-tenester skal bli opplevde som effektive og gode av både innbyggarar og tilsette.

    Vurdering av måloppnåelse

    • Biblioteket har teke i bruk e-tenestar i samarbeid med Sola og Time bibliotek.  Gratis lån av e-bøker og tilgang til "mine sider" i biblioteksystema.
    • Compilo kvalitetssikringssystem var implementert i løpet av 2015. Rutinar vert dokumentert og avvik rapportert i systemet.
    • Visma sitt nye system for elektronisk reiserekning og utlegg vart tatt i bruk i 2015, tilrettelagt for bruk av smartelefon.
    • Visma sitt virksomhetsrapporteringssystem var tatt i bruk våren 2015. Systemet har forenkla og forbetra økonomisk rapporteing frå avdelingane.

     

     

    Kommunen hentar idear og utviklar tenestetilbodet i samarbeid med andre aktørar.

    Vurdering av måloppnåelse

    • Jærskulen er eit sentralt samarbeid mellom skulane i Hå, Time, Gjesdal og Klepp.
    • Jærbiblioteka samarbeidar med Sola og Time.
    • Treningsleilighet med smarthusteknologi gjerast i samarbeid med Lyse m.fl.
    • Samarbeid med leverandører av IKT system.
    • Innkjøpssamarbeidet med andre kommunar i regionen varierer frå avtale til avtale.
    • Øyeblikkeleg hjelp og legevakt i samarbeid med nabokommunane.
    • Rekrutteringsamarbeid Link Jæren
    • Eigarandelar i ei rekke felles selskap i regionen.

     


Framtidsutsikter

Folketal
Klepp ventar framleis vekst i folketalet dei neste åra, men størrelsen og samansetninga av veksten er meir usikker enn på lenge.

Inntekter
Auka arbeidsløyse og reduksjonane i oljesektoren kan gje reduserte inntekter dei neste åra.

IKT
Utviklinga innan IKT går stadig raskare og nye program, app-ar og liknade gjer det mogleg å løysa kommunale oppgåver på måtar vi ikkje kjenner til i dag, både for tilsette og elevar.  Utviklinga innan velferdsteknologi vil tvinga fram endringar i tenestetilboda.

Skule
Kapasitetsutfordringane i skulane må løysast ved å sikre meir plass på Bore skule og Kleppe skule. Vardheia ungdomsskule er ein viktig del av denne løysinga.

Det vert utfordrande å gje gode nok opplæringstilbod til minoritets-språklege elevar.

Det er viktig å sjå kvart born og kvar elev for å gje dei meining, meistring og tilhøyre. Tverrfaglege arbeidet for tidleg hjelp er viktig.

Kvalitet
Komplekse oppgåver vil krevje auka satsing på kvalitetsarbeid og tverrfagelg samhandling for å ivareta brukarsikkerheten.

Brukarkrav
Brukarkrava vil truleg bli sterkare og tenestene må ha auka fokus på brukarorientering.

Samfunnsutvikling
Oppgåvene innan samfunnsplanlegging og samfunnsutvikling blir stadig meir kompliserte og arbeidskrevjande. Dette er delvis eit resultat av at kommunen har medansvar på stadig fleire område i lokalsamfunnet, og delvis som følgje av krav/forventningar frå nasjonale og regionale myndigheter.

Bustadbygging
Utbygging av nokre nye felt ser ut til å stanse opp, og det er grunn til å venta ein nedgang i talet på igangsette bustadar den næraste tida.

Jæren kommune?
Folkeavstemminga 25 april 2016 vil ha stor påverknad på framtida for Klepp kommune.  Vert det eit ja krev det raskt igangsetting av prosessar for samordning av system og fellestenester i nye Jæren kommune, og ei avvikling av eksisterande kommune.


Personal

Årsverk og tal på tilsette 2012-2015
Årsverk og ansatte 2012 2013 2014 2015
Antall aktive årsverk pr 31.12 (fast og midlertidig) 1 003,6 1 027,4 1 036,4 1 100,2
Antall ansatte 31.12 (inkl vikarer) 1515 1512 1522 1585
Antall fast ansatte 1291 1324 1335 1397
Antall ansatte kvinner fast 1098 1119 1129 1176
Antall ansatte menn fast 193 205 206 221
Andel ansatte kvinner fast 85,1 % 84,5 % 84,6 % 84,2 %
Andel ansatte menn fast 14,9 % 15,5 % 15,4 % 15,8 %
Antall kvinner i ledende stillinger 44 44 42 47
Antall menn i ledende stillinger 18 20 18 22

 

Fordeling heiltid/deltid
Fordeling heltid/deltid 2012 2013 2014 2015
Antall ansatte i deltidsstillinger fast 614 629 616 631
Antall kvinner i deltidsstillinger fast 571 577 569 580
Antall menn i deltidsstillinger fast 43 52 47 51
Andel tilsette i deltidsstillinger (fast og midl.) 48,5 % 48,0 % 46,3 % 45,5 %
Andel kvinner i deltidsstillinger (fast og midl.) 52,6 % 51,9 % 50,7 % 49,7 %
Andel menn i deltidsstillinger (fast og midl.) 26,3 % 27,6 % 22,9 % 23,0 %
Kvinners andel av deltidsstillinger (fast og midl.) 91,5 % 90,8 % 92,2 % 92,0 %
Menns andel av deltidsstillinger (fast og midl.) 8,5 % 9,2 % 7,8 % 8,0 %

   

Sjukefråvær
  2012 2013 2014 2015
Sjukefråvær heile kommunen 7,0 % 6,5 % 6,9 % 6,9 %

 

Lærlingar
  2012 2013 2014 2015
Tal på lærlingar totalt i kommunen 33 35 32 32
Tal på lærlingar pr 1000 innb  1,8 1,9 1,7 1,7

 

Tal på tilsette (seniorar) fordelt i aldersgrupper
Tilsette i 2015 Menn Kvinner
60-61 år 14 50
62-64 år 22 60
65-67 år 12 25
over 67 3 8


Økonomisk analyse

Skatteinntektane svikta i 2015. Skatteveksten for landet samla kompenserte for lokal skattesvikt. Mindreforbruk på etatane, ekstra inntekter og lågare utgiftar til løn og pensjon enn budsjettert gav ein netto driftsresultat på 50 millioner og eit udisponert mindreforbruk på 18 millionar.

Skatt

Rammetilskot

Investeringar


    Skatt

    Skatteinntekta i 2015 vart på 497 millionar mot opprinneleg budsjett på 516 millionar og revidert budsjett på 507. Reduksjonen skuldast kraftig vekst i arbeidsløysa.  Skatteinntekta for kvar innbyggjar fell frå 105,2 % av gjennomsnittet for landet til 100,2 %

    • Veksten i skatteinntektene vart 1,24 % frå 2014 til 2015. Det er lågaste vekst i % sidan 2011, og markert lågare enn for kommunane samla.
    • Skatteinntektene vart nedjustert i 1. tertialrapport frå 516 millionar til 507 millionar. Endeleg skatteinntekter vart snaut 497 millionar. Nedgangen vart omlag 19 millionar. 3,1 millionar av nedgangen vart kompensert i revidert nasjonalbudsjett.
    • Skatteveksten for landet samla vart på 6 %. Veksten vart 4,8 % for kvar innbyggjar i landet, mot ein nedgang på 0,1 % i Klepp.
    • Veksten i Klepp og for landet samla vært svært ulik. Truleg er den kraftige oppgangen og nedgangen relatert til oljesektoren som forklarar dette. Nærare om sysselsettinga lengre ned.
    • Regjeringa la i statsbudsjettet for 2015 opp til ein skattevekst på 5,6 %. Som følgje av svakare vekst vart skatteveksten nedjustert til 4,6 % i revidert nasjonalbudsjett i mai. Same anslag vart oppretthalde i nasjonalbudsjettet for 2016. Sterk skattevekst uover hausten 2015 gav ein samla skattevekst på 6 % ved utgangen av året. Endringa gjennom året skuldast truleg omlegginga av skatt på trygda, konjunkturendringane relatert til oljesektoren, samt ekstraorinære innbetalingar i desember knytta til skatteendringar frå 2016. Ekstra innbetalingar i desember fører truleg til mindre innbetalingar av tilleggsforskot i april/mai 2016.
    • Klepp hadde den 4 svakaste skatteutviklinga av kommunane i Rogaland.

     

    Skatteinngang Klepp

     

    Skattevekst

     

    Skatt pr innbyggar 2015

     

     Skatt Rogaland 2015

    • Arbeidsløysa i regionen auka kraftig i løpet av 2015.  I Rogaland var auka på 82 % frå desember 2014 til desember 2015.
    • Arbeidsløysa auka med 90 %, tilsvarande 193 personar frå desember 2014 til desember 2015 i følgje tal frå NAV.
    • Gjennomgang av skattetal og media viser at arbeidsløysa i stor grad er knytta til nedgangen i oljesektoren, men og andre industriverksemder samt bygg- og anlegg har vore ramma.

     

    Arbeidsledighet Jæren


    Rammetilskot

    Rammetilskotet vart 13 millioner høgare enn budsjettert.  Dette skuldast at budsjettert trekk i inntektsutjamninga vart lågare som følgje av skattesvikten i Klepp og auka skatt for kommunane samla.

    Rammetilskot 2015

    • Den største delen av rammetilskotet vert fordelt som eit likt tilskot pr. innbyggjar. Det vart på 423 millionar i 2015.
    • Utgiftsutjamninga er rekna ut frå kriteriar.  Klepp hadde i 2015 ein kostnadsinndeks på 98,11 % av gjennomsnittet for landet. Det gav eit trekk i utgiftsutjamninga på snaut 17 millionar, mot 24 millionar i 2014.
    • Netto inntektsutjamning vart på 6,7 millionar i 2015 mot 20,8 millionar i 2014.
    • Veksttilskotet vart 4,5 millionar i 2015, mot 2 millionar i 2014. I 2012 var veksttilskotet på 7,2 millionar.
    • Klepp mottok skjønnstilskot til språkdeling på 2,7 millionar i 2015, mot 4 millionar i 2014. Tilskotet vert fordelt etter antal grupper i skulen med språkdeling.  Klepp har flest grupper med språkdeling i Rogaland.
    • Det vart motteke 2 tilskot til prosjekt frå fylkesmannen i 2015. 300.00,- til "Frivillig innsats" og 500.000,- til "Å læra frå unge som ikkje fullfører vidaregåande opplæring".

     

    Utgiftsbehovindekser Klepp 2015

    • Samansettinga av folketalet er det viktigaste for fordeling av rammetilskotet. Klepp har ei ung befolkning.
    • 21 % fleire skulebarn enn i gjennomsnitt av kommunane.
    • 29 % fleire barn i barnehagealder.
    • Låg del av befolkninga over 67 år.

    Utgiftsbehovindekser Klepp 2015

    • Klepp har ein lågare del av folketalet med høgare utdanning enn landgjennomsnittet.
    • Ein høgare del av barn utan kontantstøtte.
    • Færre lågløna enn gjennomsnittet.
    • Få ikkje-gifte over 66 år.
    • Lågare dødelegheit.
    • Mange unge innvandrarar.

    Kostnadsindeks utgiftsutjamning

    • Kostnadsindeksen er summen av alle utgiftsbehovindeksane. Den viser om ein kommune har ei samansetting av folketalet, geografi og anna, som vert rekna som rimelegare eller dyrare å driva enn gjennomsnittet.
    • Klepp sin kostnadsindeks har sidan 2011 lege rundt 97 - 98 %. Det betyr 2 - 3 % rimelegare i drift enn gjennomsnittet av kommunane.
    • Klepp, Time og Hå er relativt like vurdert ut frå kostnadsindeksen.
    • Endringa frå 2010 til 2011 skuldast i hovudsak at barn i barnehagealder ikkje var ein del av kostnadsindeksen.


    Investeringar

    Investeringar 2015

    Tabellane under viser prosjekt som er avslutta med samla kostnadsramme, samla rekneskap, budsjett 2015 inkl. rebudsjettering og rekneskap 2015.  Det vert ikkje rebudsjettert ubrukte løyvingar på avslutta prosjekt. Som følge av at garantiperioden er 5 år etter avslutta prosjekt, kan det komma etterarbeid etter at prosjekta er avslutta.

    Investeringsprosjekt avslutta

    Avslutta investeringsprosjekt
    Prosjekt Status/type Budsjett 2015 (inkl rebudsj.) Rekneskap 2015 Kostnadsramme (inkl rev) Rekneskap tot
    Prosjekt IT-sikkerhet Avslutta 0 56   181
    Utleigebustader Stasjonsvegen Etterarbeid 0 10 6600 6692
    Tomter Pollestad Etterarbeid 0 286 netto -2.000 netto -4.737
    Kostnader knytta til sal i 2013-14. Netto inntekt 4,737 mill mot budsjett 2,0 mill.
    Kjøp friluftsareal Etterarbeid 0 29    
    Tu skule nybygg Avslutta 15000 11644 156000 155792
    Sluttmelding i kommunestyresak 62/15
    Tu skule inventar Avslutta 590 936 7900 8240
    Sluttmelding i kommunestyresak 62/15
    Eirik Raude senter inventar Avslutta 400 367 400 367
    Borsheim- ombygg. Bore gml.sk. Avslutta 2390 3112 7000 7690
    Prosjektet utvida for auka kapasitet (Time). Restfinansiering frå drift/driftsfond
    Klepp fam. og fri. inventar Avslutta 300 0 300 0
    Bukoll. psykiatri - inventar Avslutta 0 464 0 464
    Finansiering frå drift/driftsfond
    Digitalt nødnett Avslutta 400 0 400 0
    Det vart ikkje nødvendig med kommunale investeringar knytta til digitalt nødnett slik budsjettet la til grunn.
    Tilbygg P.Krohn 27 base Avslutta 700 1221 700 1221
    Bru Frøylandsvatnet Avslutta 2250 2250 2250 2250
    Kunstgress grusbane Avslutta 3300 3182 3300 3182
    Lysløype Salteskogen Avslutta 900 737 900 737
    Bilkjøp oppmåling  Avslutta 0 255 0 255
    Finansiering frå drift/driftsfond
    Sykkel-/gangsti Salte Etterarbeid 0 -6    
    Fotgjengertunnell Orstad Avslutta 1000 0 1000 0
    Støyskjerming Øksnevadlia Etterarbeid 0 30 7698 8466
    Utendørsanlegg Rådhuset Avslutta 0 500 0 500
    Finansiering frå drift/driftsfond
    Gebyrfinansierte (VAR)          
    Oppgrad. vassledn. Åse Avslutta 5500 0 5500 0
    Planane endra. Nytt prosjekt i HP2016-19.
    Kloakk Skas Avslutta 2770 3058 2770 3058

     

    Investeringsprosjekt som pågår er enten tidsavgrensa prosjekt som ikkje er ferdige, eller løpande løyvingar til investeringar. Ubrukte løyvingar vert i hovudsak rebudsjettert i eiga sak til kommunestyret.  For tidsavgrensa prosjekt er kostnadsramma og total rekneskap sett opp. For løpande investeringar viser kun budsjett inkl. rebudsjettering (disponibel løyving) og rekneskap for 2015.

    Investeringsprosjekt pågår

    Pågåande investeringsprosjekt
    Prosjekt Status/type Budsjett 2015 (inkl rebudsj.) Rekneskap 2015 Kostnadsramme (inkl rev) Rekneskap tot
    IT/EDB Løpande 7280 9613    
    El.kommunikasjonsutstyr folkevalde Løpande 300 359    
    Telefoni/IP/kabling Løpande 2000 726    
    Ombygging Rådhuset Tidsavgrensa 1390 790 3300 2666
    Omsorgsbustader Tidsavgrensa 5170 0 42000 3827
    Utgiften kjem i 2016 og seinare.
    Flyktningebustader Løpande 28500 11379    
    Kjøpt fire bustadar i 2015.
    Smievegen utleige vanskeligstilte Tidsavgrensa 9920 555 10000 634
    Byggearbeid avtalt ferdig sommar 2016
    Salg av prestebustad Sal 0 15    
    Kostnader knytta til sal av prestebustad i 2016
    Diverse tomtekjøp Løpande 3000 2015    
    Renotomta (Stasjonsvegen 22) Tidsavgrensa 360 0 6000 5638
    IT/EDB undervisning Løpande 2000 1562    
    Søppelsikring ved skulane Løpande 1200 581    
    UU-tiltak skulane Løpande 440 205    
    Kleppe skule rehabilitering Tidsavgrensa 1000 0    
    Vert avsett som finansiering til ny skule.
    Engelsvold skule inventar 2015 Tidsavgrensa 2000 1638 2000 1638
    Påbygg Bore skule Tidsavgrensa 1 000 0    
    Vert avsett som finansiering til ny skule.     
    Vardheia ungdomsskule Tidsavgrensa 200 0 122000 0
    Uteområder skule Løpande 1230 1294    
    Inneklima/brannsikring Løpande 4570 1674    
    Rehabilitering Engelsvoll skule Tidsavgrensa 22400 19149 51900 50257
    Byggearbeid ferdig. Økonomisk oppgjør ikkje sluttført. Nytt kostnadsestimat 55,0 mill.
    Orstad skule/grendehus - utbedr. Tidsavgrensa 3090 171 3500 565
    Orre skule rehab. Tidsavgrensa 1110 632 2000 1515
    Påbygg barnehager (Orre) Tidsavgrensa 20710 16579 21000 16863
    Byggearbeid ferdig. Sluttrekning i 2016.
    Barnehage uteområde (Orre) Tidsavgrensa 1000 0 1000 0
    Barnehage inventar (Orre) Tidsavgrensa 1000 0 1000 0
    Tilbygg Kleppetunet NAV Tidsavgrensa 3500 8 3500 8
    Vart gjort ekstraløyving i formannskapet i sak 81/15. Prosjektet kan ikkje gjennomførast, då lokale på Kleppetunet ikkje egnar seg for NAV likevel.
    Ombygg. Kleppetunet 3.etg idsavgrensa 80 409 700 1019
    Ny sjukeheim Kleppetunet Tidsavgrensa 910 762 1750 1597
    Avlastings-/barnebustad Tidsavgrensa 320 0 1140 807
    Turstier/friluftsliv Løpande 550 144    
    Oppgrad. leikeplasser Løpande 1000 944    
    Maskinkjøp teknisk Løpande 600 534    
    Klimaplan/Enøk Løpande 2000 300    
    Trafikksikring Løpande 1500 68    
    Sentrum/Meieriet Løpande 3400 1004    
    Sykkel- og gangsti Horpestad Tidsavgrensa 0 185 19500 18285
    Sykkel-/gangsti Grødalandsvn. Tidsavgrensa 680 484 10300 10140
    Gatelys Løpande 940 171    
    Lys Frøyl.vatn Laland-Time gr. Tidsavgrensa 990 0 4200 3210
    Lager Klepp kyrkjegard Tidsavgrensa 500 0 500 0
    Klepp gravplass - opparbeiding Tidsavgrensa 14420 471 25000 1553
    Bore gamle kyrkjegard Tidsavgrensa 300 50 300 50
    Gebyrfinansierte (VAR)          
    Vatn næringsområde Tu Tidsavgrensa 1720 0 2300 576
    Nye VA-prosjekt Løpande 750 500    


Årsrekneskap

Rådmannen legg fram rekneskapet for 2015 med eit rekneskapsmessig mindreforbruk (overskot) for drifta på vel 18 mill kr og eit investeringsrekneskap i balanse.

Netto driftsresultat blei 50 mill kr. tilsvarande 3,9 % av driftsinntektene, målsettinga var på minst på 1,5 %.

Skatteinntektene blei 497 mill kr. 10 mill kr lågare enn revidert budsjett. Nedgangen skuldast truleg lågare sysselsetting, auka arbeidsløyse, og lågare tilflytting til kommunen. Rådmannen er uroa for konsekvensane av dette og følgjer utviklinga.

Sidene under årsrekneskap inneheld ein gjennomgang av dei viktigaste inntektene, skatt og rammetilskot, og hovudtala for rekneskapen til Klepp kommune i 2015.

Rekneskapsskjema 1A, 1B, 2A og 2B er sett opp i samsvar med vedteke budsjett for Klepp og gjeldande regelverk.  Vesentlege forhold er kommentert.

Økonomiske oversikter og noter er sett opp i samsvar med gjeldande regelverk for kommunar og følgjer same oppsett i alle kommunar. 


    Rekneskapsskjema 1A og 1B - drift

    Rekneskapsskjema 1A drift Rekneskap 2015 Reg.budsjett 2015 Oppr.budsjett 2015 Rekneskap i fjor
    Skatt på inntekt og formue -496786466 -507000000 -516000000 -490669080
      Sjå analysa av skattinntektene.
    Ordinært rammetilskot -406447758 -393509000 -392200000 -376847482
      Sjå analysa av rammetilskotet
    Skatt på eigedom        
    Andre direkte eller indirekte skatter        
    Frikraft -1000910 -1300000 -1300000 -1099282
    Rentekompensasjon -4014315 -4743000 -4743000 -3899539
    Rentekompensasjonen vart lågare enn budsjettert som følje av lågare rentenivå og at ny kompensasjonen for Tu skule vart rekna for andre halvår mot heile året i budsjettet.
    Flytningetilskot -23721400 -19121000 -17003000 -18243936
    Tilskot til flyktningar vart høgare enn budsjettert som følgje av diverse ekstratilskot som ikkje var budsjettert og mottak fleire flyktningar. 
    Diverse inntekter -702265 0 0 -584479
    Sum frie disponible inntekter -932673114 -925673000 -931246000 -891343799
    Renteinntekter -5089425 -3750000 -3750000 -6746012
    Renteinntekta vart høgara som følgje av vesentleg betre likviditet enn lagt til grunn. Årsaka er forseinkningar på investeringar på omlag 80 millionar og mindreforbruk/auka fond på etatane.
    Renter lån energiselskap -4535856 -5200000 -5200000 -5321109
    Renteinntekta frå energiselskapa vart lågare som følgje av lågare rentenivå.
    Renteinntekter Start-/Etableringslån -2036169 -2831000 -2831000 -2301506
    Kalkulatoriske renter/avskr. Sjølvkostområder -2199017 -2490000 -2490000 -2450564
    Kalkulaturiske renter vart lågare som følgje av lågare rentenivå enn budsjettert.
    Utbytte Energiselskap -26269280 -26270000 -24070000 -23178030
    Utbytte for Lyse energi vart 2,2 millionar høgare enn opprinnelig budsjettert som følgjer av ekstragevinstar ved sal av deler av LNG verksemda.
    Gevinst finansielle instrument -1324045 0 0 -1884018
    Gevinsten avplasseringane av langsiktige finansielle aktiva. Må sjåast saman med tapa nedenfor ettersom kvar enkelt plassering sitt resultat førast kvar for seg.  Viser til finansrapport og noteopplysningar.
    Renteutgifter 19719337 22365000 22365000 22822374
    Renteutgiftane vart lågare enn budsjettert som følgje av lågare rentenivå.  For nærare opplysingar om finansmarknaden sjå finansrapporten.
    Renteutgifter Start-/Etableringslån 3054825 2593000 2593000 3170119
    Tap finansielle instrumenter 523749 0 0 152244
    Tap på plasseringane av langsiktige finansielle aktiva.  Må sjåast saman med gevinst lengre oppe.  Sjå også finansrapport og noteopplysningar.
    Avdrag på lån 54819351 55377000 61077000 54427656
    Netto finansutg/innt. 36663470 39794000 47694000 38691154
    Avsatt disposisjonsfond 12862837 12847000 1300000 204501
    Avsetning til disposisjonsfond og pensjonsfondet vart auka gjennom året som følge av lågare pensjonsutgifter i 2015. Innsparinga vart trukket inn frå rammane til avdelingane og tilført disposisjonsfond og pensjonsfond.  Midlande avsett til pensjonsfondet skal dekka auka pensjonskostandar neste 7 år.
    Avsatt forsikringsfond 100000 100000 100000 100000
    Avsatt flyktningefond 23721400 19121000 17003000 18243936
    Tilskot til flyktningar vert avsett til flyktningefond. Utgiftar til flyktningane i integreringsperioden i avdelingane vert dekka av fondet kvart år. Fondet var ved inngangen av året på 1,144,382,- og ved utgangen av året på 3.311.361,-.  Det vart brukt 2.166.979,- mindre til flyktningearbeidet enn det som er motteke av tilskot i 2015. Gjennomgang av flyktningearbeidet førde til styrking av arbeidet med mellom anna ny leiar for flyktningetenesta i slutten av 2015.
    Til bundne avsetningar 22946 0 0 98895
    Bruk av tidlegare mindreforbruk -244130 -244000 0 0
    Bruk av ubundne avsetningar 0 0 0 -950000
    Netto avsetningar 36463053 31824000 18403000 17697332
    Overført til investeringsregnskapet 800000 800000 800000 0
    Seniortiltak 1825065 2000000 1000000 1857710
    AFP 62-65 3786300 4200000 4200000 3968798
    Det vart budsjettert med ei auke i uttak av AFP som følge av fleire tilsette i aktuell aldersgruppe. Rekneskapen viser ein svak nedgang i 2015.
    Bruk av pensjonspremiefond 0 0 -1500000 -9950168
    Tidligare års premieavvik 6219082 6489000 6489000 3594266
    Årets premieavvik -14064093 -13746000 -12200000 -18373731
    Lønnsreserve 0 5642000 29300000 0
    Lønnsoppgjeret vart noko billigare enn budsjettert.  Auka arbeidsløyse medførde lågare lønnspress i samfunnet og i vår region spesielt.
    Diverse utgifter/innt. 2915478 40000 0 -202280
    Sum diverse utgifter og pensjon 1481832 5425000 28089000 -19105406
    Rekneskapsmessig mindreforbruk 18168578 0 0 244130
    Til fordeling drift -839896181 -848630000 -837060000 -853816588
    Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) 839896181 848630000 837060000 853816588
    Etatene        
    Sentraladministrasjonen 42644000 42644000 39454000 39312882
    Viser til sentraladministrasjonens rapport.
    Etat for skule og barnehage 410778000 410778000 401430000 405075473
    Viser til etatens rapport
    Tenesteområde helse og velferd 297715606 305207900 306364000 323709866
    Viser til tjenesteområdets rapport
    Etat for lokal utvikling 79701515 81355100 81367000 76964427
    Viser til lokal utvikling sin rapport
    Kyrkja 9057059 8645000 8445000 8753940
     Viser til rapport frå kyrkja og etat for lokal utvikling
    VAR 0 0 0 0
     Viser til lokal utvikling sin rapport og noteopplysningar
    Sum fordelt 839896181 848630000 837060000 853816588


    Økonomisk oversikt drift

    Samla driftsinntekter vart 1,25 milliarder og samla driftsutgiftar vart på 1,21 milliardar. Finansresultatet inkl. avdrag på 54,8 millionar vart på 38,7 millionar.  Netto driftsresultat vart på 50,1 millioner, 3,9 % av driftsinntektane, og udisponert mindreforbruk vart 18,2 millionar.

    Økonomisk oversikt - drift Rekneskap 2015 Reg. budsjett Oppr.budsjet Rekneskap i fjor
    Driftsinntekter        
    Brukarbetalingar 50238247 49613000 49522000 47940072
    Andre sals- og leieinntekter 92125520 84224000 84093000 82725080
    Overføringer med krav til motyting 170445253 144123582 142800000 160147012
    Rammetilskot 406447758 393509000 392200000 376847482
    Sjå analysa av rammetilskotet
    Andre statlege overføringar 34772850 28134000 22746000 26285507
    Andre overføringar 4127954 4433000 5933000 5582319
    Skatt på inntekt og formue 496786466 507000000 516000000 490669080
    Sjå analysa av skatteinntektene
    Eiendomsskatt 0 0 0 0
    Andre direkte og indirekte skattar 0 0 0 0
    Sum driftsinntekter 1254944047 1211036582 1213294000 1190196552
    Driftsutgifter        
    Lønnsutgifter 655457190 660166745 631834000 623151329
    Sosiale utgifter 171596174 168153117 178016000 168115346
    Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon 121833217 127185041 122064000 130975706
    Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon 164163690 155696385 152524000 155131561
    Overføringar 64732318 64987500 94447000 79857769
    Avskrivningarg 60718694 0 0 50657551
    Avskrivningane auka markert frå 2014 som følgje av sluttførde prosjekt tidlegare år som no vert avskreve over levetida.  Avskrivningane påverkar ikkje kommunen sitt resultat og vert difor ikkje budsjettert. Sjå og motpost avskrivningar lengre nede og noteopplysningar.
    Fordelte utgifter -11618827 -21988000 -21988000 -24863113
    Sum driftsutgifter 1226882456 1154200788 1156897000 1183026149
    Brutto driftsresultat 28061591 56835794 56397000 7170403
    Finansinntekter        
    Renteinntekter og utbytte 38889627 38055000 35855000 38765485
     Sjå kommentarar i Rekneskapsskjema 1A    
    Gevinst på finansielle instrumenter (omløpsmidler) 364611 0 0 665190
    Sjå kommentarar i Rekneskapsskjema 1A
    Mottatte avdrag på utlån 0 0 0 0
    Sum eksterne finansinntekter 39254238 38055000 35855000 39430675
    Finansutgifter        
    Renteutgifter og låneomkostningar 22622332 24958000 24958000 25818467
    Sjå kommentarar i Rekneskapsskjema 1A
    Tap på finansielle instrument (omløpsmidler) 523749 0 0 152244
    Sjå kommentarar i Rekneskapsskjema 1A
    Avdrag på lån 54819351 55377000 61077000 54427656
    Avdrag har vore betalt i samsvar med avdragsplanar på låna.  Avdragsbetalinga er høgare enn minimumsavdrag.
    Utlån 0 0 0 0
    Sum eksterne finansutgifter 77965432 80335000 86035000 80398366
    Resultat eksterne finanstransaksjonar -38711194 -42280000 -50180000 -40967691
    Motpost avskrivninger 60718694 0 0 50657551
    Sjå kommentarar under avskrivningar lengre oppe.
    Netto driftsresultat 50069092 14555794 6217000 16860263
    Interne finanstransaksjonar        
    Bruk av tidlegare års rekneskapssmessige. mindreforbruk 244130 244000 0 0
    Bruk av disposisjonsfond 27558389 20134806 15647000 28564555
    Bruk av disposisjonfond er gjort i samsvar med vedtak og fullmakter i økonomireglement. Viser til kommentarer i rekneskapsskjema 1A og kommentarer under rammeområda.
    Bruk av bundne fond 3617031 1444400 0 4368680
    Sum bruk av avsetninger 31419551 21823206 15647000 32933234
    Overført til investeringsrekneskapet 1618203 800000 800000 494900
    Det er overført midler frå drift til investering i samsvar med budsjettvedtak og rekneskapsreglane.
    Dekning av tidligere års rekneskapsmessige meirforbruk 0 0 0 299118
    Avsett til disposisjonsfond 50309704 35489000 20974000 43443370
    Avsetning til disposisjonsfond er gjort i samsvar med vedtak og økonomireglement. Rammeområda har fått avsett inntil 3 % av vedteken brutto budsjettramme i samsvar med økonomireglement.  Viser til kommentarer i rekneskapsskjema 1A og kommentarer under rammeområda.
    Avsatt til bundne fond 11392157 90000 90000 5311980
    Sum avsetninger 63320064 36379000 21864000 49549367
    Rekneskapsmessig mer/mindreforbruk 18168578 0 0 244130
    Udisponert mindreforbruk vert lagt fram for kommunestyret for disponering i samband med handsaming av rekneskapen.


    Rekneskapsskjema 2A - investering

    Det vart lagt fram eit investeringsreknekap i balanse.  Det vart rebudsjettert 83 millionar av midlae frå tidlegare år i 2015.  82 millionar av løyvingane er hittil ikkje nytta.  Det vert fremja eiga sak om rebudsjettering av ubrukte midler.

    Rekneskapsskjema 2A - investering Rekneskap 2015 Reg. budsjett 2015 Oppr.budsjett 2015 Rekneskap i fjor
    Investeringar i anleggsmidler 108052788 190530000 107100000 189653333
    Det vart rebudsjettert 83 millioner av ubrukte løyvingar frå 2014 til 2015.  Det står att 82 millionar i utbrukte midler. Nødvendige middel for å gjennomføra vedtekne prosjekt vert fremma i eiga sak om rebudsjettering.  For gjennomgang av dei enkelte prosjekta vises det til analyse av investeringane.
    Utlån og forskutteringar 23691000 25000000 25000000 11990000
    Det vart vedteke eit låneopptak på 25 millioner i startlån til videre utlån. Det er i 2015 lånt ut 23,7 millioner.
    Kjøp av aksjar og andelar 2098807 2400000 2400000 2025596
    Avdrag på lån 16972502 6443000 6443000 15258092
    Det er i tillegg til ordinære og budsjetterte avdrag på startlån betalt ekstraordinære avdrag på utlån tilsvarande det som er mottatt i ekstraordinære innbetalingar på utlåna. Sjå og mottatte avdrag på utlån lengre nede.
    Dekning av tidligare års udekka 0 0 0 0
    Avsetningar 6533377 0 0 11483968
    Årets finansieringsbehov 157348474 224373000 140943000 230410989
    Finansiert slik:        
    Bruk av lånemidler 87452967 153037000 103564000 149513311
    Det er brukt lånemidler i samsvar med behov for lånefinansing.  Det er igjen ubrukte lånemidler på 50,5 millioner, sjå balanserekneskapen
    Inntekter frå salg av anleggsmidler 20000 0 0 2176093
    Tilskot til investeringar 7841437 17240000 10500000 7894000
    Kompensasjon for meirverdiavgift 16457355 23740000 14740000 32638479
    Det er bokført kompensasjon for merverdiavgift i samsvar med krava på investeringane i 2015.  Inntekta er lågare enn budsjettert som følgje av at ikkje alt av investeringsmidler er brukt.
    Mottatte avdrag på utlån og refusjonar 16407545 11339000 11339000 27143613
    Det er motteke ekstraordinære avdrag på utlånte startlån.  Desse er betalt som ekstraordinære avdrag. Viser og til kommentarane over.
    Andre inntekter 0 0 0 0
    Sum ekstern finansiering 128179303 205356000 140143000 219365495
    Overført frå driftsrekneskapet 1618203 800000 800000 494900
    Bruk av tidlegare års udisponert mindreforbruk 0 0 0 0
    Bruk av avsetningar 27550968 18217000 0 10550594
    Det er brukt av tidlegare avsette fondsmiddel i samsvar med budsjett og disposisjonar gjort av avdelingane i samsvar med økonomireglement og rekneskapsreglar.
    Sum finansiering 157348474 224373000 140943000 230410989
    Udekka/udisponert 0 0 0 0


    Rekneskapsskjema 2B - investering

    For kommentarar om status på dei enkelte investeringane vert det vist til analysa av investeringane.

    Rekneskapsskjema 2B-Investering Rekneskap 2015 Reg.buds. 2015 Oppr.budsj. 2015 Rekneskap i fjor
    SUM INV. I ANL.MIDLER(REF. 2A) 108052788 190530000 107100000 189653333
    1000 It/edb     9612710 7280000 5000000 4783196
    1005 El.Kommunikasjonsutstyr     358821 300000 300000 289798
    1006 Telefoni/ip/kabling     726299 2000000 2000000 2819160
    1008 Prosjekt it-sikkerhet    56375 0 0 125000
    1110 Ombygging rådhuset    789598 1390000 1000000 1352135
    1111 Flytte akriv rådhus   0 0 0 95144
    1400 Omsorgsbustader     0 5170000 2000000 3827181
    1401 Flyktningebustader     11379496 28500000 16500000 9955888
    1408 Utleigebustader stasjon    9550 0 0 1686624
    1409 Smievegen utleige vansk   554701 9920000 4000000 79239
    1410 Salg av prestebustad   15191 0 0 0
    1430 Tometer pollestad    285601 0 0 0
    1440 Diverse tomtekjøp    2015497 3000000 1500000 0
    1441 Kjøp friluftsareal    28855 0 0 0
    1443 Renotomta (stasjonsvege    0 360000 0 5638025
    2000 It/edb undervisning    1562385 2000000 2000000 2066815
    2010 Tu skule nybygg   11644431 15000000 15000000 82161206
    2011 Tu skule inventar   936082 590000 0 6978441
    2012 Tu skule uteområde   0 0 0 1073313
    2014 Søppelsikring ved skula   581428 1200000 600000 0
    2015 Uu-tiltak skulane    205076 440000 400000 352307
    2016 Kleppe skule rehabilite   0 1000000 1000000 0
    2017 Engelsvold skule invent   1637719 2000000 2000000 0
    2018 Eirik raude senter inve  366756 400000 400000 0
    2019 Påbygg bore skule   0 1000000 1000000 0
    2022 Vardheia ungdomsskule    0 200000 200000 0
    2116 Uteområder skule    1294404 1230000 1000000 766351
    2124 Inneklima/brannsikring     1674138 4570000 1600000 927273
    2173 Engelsvoll sk. Påbygg/r   19148755 22400000 20000000 27919562
    2177 Kleppe skule arbeidsrom   0 0 0 206369
    2182 Orstad skule/grendehus    170939 3090000 0 10604
    2190 Tu skule    0 0 0 105
    2198 Orre skule rehab.   632145 1110000 0 883316
    2233 Borsheim- ombygg. Bore   3111866 2390000 0 4455777
    2235 Påbygg barnehager    16578611 20710000 10000000 284395
    2236 Barnehage uteområde    0 1000000 500000 0
    2237 Barnehage inventar    0 1000000 500000 0
    2238 Klepp fam. Og fri. Inv 0 300000 0 0
    2242 Myrsnibå barnehage    0 0 0 2481414
    3011 Tilbygg kleppetunet nav   8475 3500000 0 1726666
    3100 Ny sjukeheim kleppetune   761518 910000 0 835658
    3212 Bukoll. Psykiatri - inv  464292 0 0 0
    3220 Kleppheimen ombygg.Dags    0 0 0 13990
    3230 Ombygg. Kleppetunet 3.E   408904 80000 0 345092
    3234 Digitalt nødnett    0 400000 0 0
    3235 Fredheim ombygging    0 0 0 1490732
    3236 Tilbygg p.Krohn 27 base  1221042 700000 700000 0
    3240 Avlastings-/barnebustad     0 320000 0 677992
    3250 Øyebl.Hjelp døgntilbod    0 0 0 269513
    5101 Turstier/friluftsliv     144325 550000 200000 43791
    5109 Gps-utstyr lu    0 0 0 223750
    5123 Bru frøylandsvatnet    2250000 2250000 1000000 0
    5302 Oppgrad.Leikeplasser     943870 1000000 1000000 0
    5327 Kunstgras grusbane    3182220 3300000 3300000 0
    5328 Lysløype salteskogen    736570 900000 900000 0
    6000 Maskinkjøp teknisk    534316 600000 600000 910900
    6001 Bil oppmåling    255000 0 0 0
    6100 Klimaplan/enøk     300000 2000000 1000000 0
    6238 Oppgrad.Vassledn.Åse     0 5500000 0 0
    6327 Vatn næringsområde tu   0 1720000 1000000 576484
    6547 Kloakk skas    3058422 2770000 0 1125031
    6548 Nye va-prosjekt -2011   500000 750000 0 119338
    6551 Flomsikring kleppekanal    0 0 400000 0
    6552 Flomsikring tu    0 0 1500000 0
    6700 Trafikksikring     67862 1500000 400000 0
    6709 Sykkel-/gangsti salte    -6319 0 0 73840
    6711 Sentrum/meieriet     1003595 3400000 1000000 99605
    6713 Sykkel- og gangsti horp  185434 0 0 119031
    6714 Sykkel-/gangsti grødala    484097 680000 0 8318789
    6718 Fotgjengertunnell orsta    0 1000000 0 0
    6720 Gatelys     171393 940000 300000 178792
    6721 Lys tursti frøylandsvat   0 0 0 9761
    6722 Lys frøyl.Vatn. Laland-   0 990000 0 0
    6732 Transportplan jæren    0 0 0 122000
    6746 Parkvegen     0 0 0 364284
    6754 Støyskjerming øksnevadl    29617 0 0 8436198
    6755 Utendørsanlegg rådhuset    500000 0 0 1362076
    7010 Orre gamle kyrkje   0 0 0 17101
    7012 Lager klepp kyrkjegard   0 500000 0 0
    7013 Kyrkjegarder-utviding     0 0 0 469563
    7015 Klepp gravplass - oppar  471181 14420000 5000000 104719
    7023 Sikringstiltak/alarm     0 0 0 100000
    7026 It-investering kyrkjeko    0 0 0 300000
    7027 Bore gamle kyrkjegard   50000 300000 300000 0
    9995 Justeringsrett ørnatua    4949545 0 0 0

    For kommentarar og status for dei enkelte investeringane blir det vist til ******** analyse av investeringane.

    Det vert lagt fram eige sak om rebudsjettering av ubrukte og nødvendige midler til viareførte investeringar.


    Økonomisk oversikt investering

    Økonomisk oversikt - investering Rekneskap 2015 Reg. budsjett Oppr.budsjett Rekneskap i fjor
    Inntekter        
    Salg av driftsmidler og fast eiendom 20000 0 0 2176093
    Andre salgsinntekter 0 0 0 0
    Overføringer med krav til motyting 145760 0 0 6664670
    Kompensasjon for meirverdiavgift 16457355 23740000 14740000 32638479
    Statlige overføringar 3082259 15740000 9000000 6738000
    Andre overføringar 4759178 1500000 1500000 1156000
    Renteinntekter og utbytte 0 0 0 0
    Sum inntekter 24464552 40980000 25240000 49373242
    Utgifter        
    Lønnsutgifter 0 0 0 0
    Sosiale utgifter 0 0 0 0
    Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon 88371257 173060000 101800000 155968384
    Kjøp av tjenester som erstattar tj.produksjon 237959 0 0 120200
    Overføringar 19443572 17470000 5300000 33564750
    Renteutgifter og omkostningar 0 0 0 0
    Fordelte utgifter 0 0 0 0
    Sum utgifter 108052788 190530000 107100000 189653333
    Finanstransaksjonar        
    Avdrag på lån 16972502 6443000 6443000 15258092
    Utlån 23691000 25000000 25000000 11990000
    Kjøp av aksjar og andelar 2098807 2400000 2400000 2025596
    Dekning av tidligare års udekka 0 0 0 0
    Avsatt til ubundne investeringsfond 0 0 0 0
    Avsatt til bundne investeringsfond 6533377 0 0 11483968
    Sum finansieringstransaksjonar 49295686 33843000 33843000 40757656
    Finansieringsbehov 132883922 183393000 115703000 181037747
    Dekka slik:        
    Bruk av lån 87452967 153037000 103564000 149513311
    Salg av aksjar og andelar 0 0 0 0
    Mottatte avdrag på utlån 16261785 11339000 11339000 20478943
    Overført frå driftsregnskapet 1618203 800000 800000 494900
    Bruk av tidligere års udisponert 0 0 0 0
    Bruk av disposisjonsfond 9881000 11231000 0 762076
    Bruk av bundne driftsfond 11483968 800000 0 0
    Bruk av ubundne investeringsfond 6186000 6186000 0 0
    Bruk av bundne investeringsfond 0 0 0 9788518
    Sum finansiering 132883922 183393000 115703000 181037747
    Udekka/udisponert 0 0 0 0

    For kommentarar til postane vert det vist til rekneskapsskjema 2A og analyse av investeringane.


    Anskaffelse og anvendelse av midlar

    Anskaffelse og anvendelse av midler Rekneskap 2015 Reg. budsjett Oppr.budsjett Rekneskap i fjor
    Anskaffelse av midler        
    Inntekter driftsdel (kontoklasse 1) 1254944047 1211036582 1213294000 1190196552
    Inntekter investeringsdel (kontoklasse 0) 24464552 40980000 25240000 49373242
    Innbetalingar ved eksterne finanstransaksjonar 142968989 202431000 150758000 209422928
    Sum anskaffelse av midler 1422377588 1454447582 1389292000 1448992723
    Anvendelse av midler        
    Utgifter driftsdel (kontoklasse 1) 1166163762 1148558788 1117543000 1132368598
    Utgifter investeringsdel (kontoklasse 0) 108052788 190530000 107100000 189653333
    Utbetaling ved eksterne finanstransaksjonar 120727741 114178000 119878000 109672054
    Sum anvendelse av midler 1394944291 1453266788 1344521000 1431693986
    Anskaffelse - anvendelse av midler 27433298 1180794 44771000 17298737
    Endring i ubrukte lånemidler 15539993 0 0 16882103
    Endring i rekneskapsprinsipp som påvirker AK Drift 0 0 0 0
    Endring i rekneskapsprinsipp som påvirker AK Invest 0 0 0 0
    Endring i arbeidskapital 42973290 1180794 44771000 34180841
    Avsetningar og bruk av avsetningar        
    Avsetningar 86403816 35579000 21064000 60782565
    Bruk av avsetningar 58970518 40040206 15647000 43483828
    Til avsetning senere år 0 0 0 0
    Netto avsetningar 27433298 -4461206 5417000 17298737
    Int. overføringar og fordelingar        
    Interne inntekter mv 76856842 22788000 23096000 78720061
    Interne utgifter mv 76856842 22788000 23096000 78720061
    Netto interne overføringar 0 0 0 0

     

    Oversikt endring arbeidskapital Rekneskap 2015 Rekneskap 2014
    OMLØPSMIDLER    
    Endring betalingsmidler 48501557 34252931
    Endring ihendehaverobl og sertifikater -6661232 -3967366
    Endring kortsiktige fordringar -7211424 -8757965
    Endring premieavvik 7845011 14779465
    Endring aksjar og andelar 0 0
    ENDRING OMLØPSMIDLER (A) 42473912 36307064
    KORTSIKTIG GJELD    
    Endring kortsiktig gjeld (B) 499378 -2126224
    ENDRING ARBEIDSKAPITAL (A-B) 42973290 34180841


    Balanserekneskap

    Oversikt - balanse Rekneskap 2015 Rekneskap 2014
    EIENDELAR    
    Anleggsmidler 3010360426 2866037067
    Herav:    
    Faste eiendommar og anlegg - Note 6 1551142663 1506519573
    Utstyr, maskinar og transportmidler - Note 6 44101904 41912080
    Utlån 232663484 225234269
    Konserninterne langsiktige fordringar 1 1
    Aksjar og andelar - Note 5 95071968 92973161
    Pensjonsmidler - Note 7 1087380406 999397983
    Omløpsmidler 398403145 355929233
    Herav:    
    Kortsiktige fordringar 62397744 69609169
    Konserninterne kortsiktige fordringar 0 0
    Premieavvik - Note 7 53001488 45156477
    Aksjar og andelar 2665722 0
    Sertifikatar 0 0
    Obligasjonar 24838912 34165866
    Derivatar 0 0
    Kasse, postgiro, bankinnskudd 255499278 206997721
    SUM EIENDELAR 3408763571 3221966300
    EIGENKAPITAL OG GJELD    
    Eigenkapital 988311384 854697546
    Herav:    
    Disposisjonsfond - Note 2 129463686 116593370
    Bundne driftsfond - Note 2 og Note 4 19233920 11478913
    Ubundne investeringsfond - Note 2 5753666 11939666
    Bundne investeringsfond - Note 2 11454448 16384920
    Rekneskapsmessig mindreforbruk 18168578 244130
    Rekneskapsmessig merforbruk 0 0
    Udisponert i inv.rekneskap 0 0
    Udekket i inv.rekneskap 0 0
    Kapitalkonto - Note 1 802075939 695895398
    Endring i reknekapsprinsipp som påverkar AK (drift 10973528 10973528
    Endring i rekneskapsprinsipp som påverkar AK (inves -8812381 -8812381
    Langsiktig gjeld 2258784455 2205101644
    Herav:    
    Pensjonsforpliktelsar - Note 7 1320720862 1298239157
    Ihendehaverobligasjonslån - Note 11 91000000 0
    Sertifikatlån - Note 11 188264000 0
    Andre lån - Note 11 og Note 12 593887443 845011828
    Konsernintern langsiktig gjeld 64912150 61850659
    Kortsiktig gjeld 161667732 162167110
    Herav:    
    Kassakredittlån 0 0
    Anna kortsiktig gjeld 163120539 163667472
    Derivater - Note 12 0 0
    Konsernintern kortsiktig gjeld -1452807 -1500362
    Premieavvik 0 0
    SUM EIGENKAPITAL OG GJELD 3408763571 3221966300
    MEMORIAKONTI    
    Memoriakonto 50499958 34959966
    Herav:    
    Ubrukte lånemidler 50499958 34959966
    Ubrukte konserninterne lånemidler 0 0
    Andre memoriakonti 0 0
    Motkonto til memoriakontiene -50499958 -34959966


    Rekneskapsnoter

    Rekneskapsnoter er obligatoriske tilleggstabellar til dei økonomiske oversiktane.

    Du finn dei ulike notene som val i menyen til venstre og under.

    Det er lenka frå dei økonomiske oversiktane til dei aktuelle notene.


      Rekneskapsprinsipp

      Regnskapsprinsipp viser vurderingane som ligg til grunn for rekneskapen si inndeling, periodisering og liknande.  Til grunn for dette ligg kommunelova sine reglar, samt tilknytta forskrifter, vurderingar og standardar.

      Rekneskapsprinsipp

      • All tilgang og bruk av midlar i løpet av året, som gjeld kommunen si verksemd, går fram av drifts- eller investeringsrekneskapen.
      • Alle utgifter, utbetalingar, inntekter og innbetalingar er rekneskapsførte brutto.  Dette gjeld og interne finansieringstransaksjonar.  Alle kjende utgifter, utbetalingar, inntekter og innbetalingar i året er tatt med i årsrekneskapen, anten dei er betalte eller ikkje.  Berre den delen av låna som er brukt i året er ført i investeringsrekneskapen.  Den delen av lånet som ikkje er brukt, er registrert på memoriakonti.
      • Utgifter, utbetalingar, inntekter eller innbetalingar som ikkje kan fastsettast eksakt ved tidspunktet for rekneskapsavlegginga, er registrert med eit anslått beløp i årsrekneskapen.

      Klassifisering av anleggsmidlar og omløpsmidlar

      • I balanserekneskapen er anleggsmidlar eigedelar bestemt til varig eige eller bruk for kommunen. Andre eigedelar er omløpsmidlar.
      • Fordringar knytt til eigen vare- og teneste produksjon, samt marknadsbaserte verdipapir som inngår i ei handelsportefølgje er alltid omløpsmidlar.  Andre marknadsbaserte verdipapir er klassifiserte som omløpsmidlar med mindre kommunen har gjort investeringa ut frå næringspolitiske eller samfunnsmessige omsyn.  I slike tilfelle blir verdipapira klassifiserte som anleggsmidlar.
      • Andre fordringar som ikkje går inn i punktet ovafor er omløpsmidlar dersom desse forfell til betaling eit år etter tidspunkt for anskaffinga.  Resten er klassifisert som anleggsmidlar.

      Klassifisering av gjeld

      Langsiktig gjeld er knytt til formåla i kommuneloven § 50, samt forpliktingar knytta til avtalar om justeringsrett.  All anna gjeld er kortsiktig gjeld.  Neste års avdrag på utlån inngår i anleggsmidlar og neste års avdrag på lån inngår i langsiktig gjeld.  Langsiktig gjeld er vurdert til opptakskost.  Kortsiktig gjeld er vurdert til det høgaste av opptakskost og verkeleg verdi, med unntak av derivat rekneskapsført som sikring.

      Vurderingsreglar

      • Omløpsmidlar er vurderte til lågaste verdi av anskaffingskost og verkeleg verdi. Marknadsbaserte finansielle omløpsmidlar er vurdert til verkeleg verdi.
      • Uteståande fordringar er vurdert til pålydande med frådrag for forventa tap.
      • Anleggsmidlar er vurderte til anskaffingskost.  Anleggsmidlar med avgrensa økonomisk levetid blir avskrive med like store årlege beløp over levetida til anleggsmiddelet. Avskrivinga startar året etter at anleggsmidla er skaffa / tatt i bruk.  Avskrivningstida er i samsvar med § 8 i forskrift om årsrekneskap og årsberetning.
      • Anleggsmidlar som har hatt verdifall som blir forventa ikkje å vera forbigåande er nedskrive til verkeleg verdi i balansen.
      • Vurderingane for eigedelar gjeld tilsvarande for kortsiktig og langsiktig gjeld. 

      Sjølvkost

      Innafor dei rammene der sjølvkost er sett som rettsleg ramme for kva kommunen kan krevja av brukarbetaling, reknar kommunen sjølvkost etter rettleiande retningslinjer frå Kommunal- og regionaldepartementet.

      Mva - plikt og -kompensasjon

      • Kommunen følgjer reglane i mva-lova for dei tenesteområda som er omfatta av lova. For resten av kommunen si verksemd krever kommunen mva-kompensasjon i samsvar med lovverket.
      • På grunn av kontroll av momskompensasjon frå Skatt Vest for termin 5 i rekneskapsåret 2013, har Skatt Vest halde tilbake delar av momskompensasjonskravet for alle etterfølgjande terminar. Saka er ikkje avklart. Til gode momskompensasjon inneheld difor deler av terminane 5 og 6 i 2013 samt delar av alle terminar i 2014 og 2015 i påvente av avklaring. Tilbakeholt beløp er utgiftsført i driftsrekneskapen og mot kortsiktig gjeld.


      Note 1 - Kapitalkonto

        DEBET   KREDIT
      1.1. Balanse (underskot i kapital)   1.1. Balanse(kapital) 695895398
             
      Debetpostar i året:   Kredittpostar i året:  
      Sal av fast eigedom og anlegg   Aktivering av fast eigedom og anlegg 94425701
      Av- og nedskriving av fast eigedom og anlegg 49802611 Oppskriving av fast eigedom og anlegg     
      Sal av utstyr, maskinar og transportmidlar   Aktivering av utstyr, maskinar og transportmidlar 13105907
      Av- og nedskriving av utstyr, maskinar og transportmidlar 10916083    
      Sal av aksjar og andelar   Kjøp av aksjar og andelar (Eigekap.innsk. KLP)  2098807
      Nedskriving av aksjar og andelar   Oppskriving av aksjar og andelar  
      Avdrag på utlån           16261785 Utlån                   23691000
      Avskriving på utlån       Avdrag på eksterne lån 71791853
      Bruk av midlar frå eksterne lån 87452967    
      Urealisert kurstap      
          Aktuarberekning STP/KLP 65500718
      31.12. BALANSE   802075939    
      SUM DEBET 966509384 SUM KREDIT 966509384


      Note 2 - Fond og fondsavsetningar

      Alle avsettingar

      Alle avsetninger Regnskaps-året Forrige år 
      Avsetninger 86 403 816,00 60 782 565,47
      Bruk av avsetninger  -58 970 518,45 -43 483 828,35
      Udekket  0,00 -299 177,50
      Netto avsetninger  27 433 297,55 16 999 559,62

      Disposisjonsfond

      Disposisjonsfond Regnskaps-året Forrige år
      IB 0101 116 593 370,04 102 476 631,02
      Avsetninger driftsregnskapet 50 309 704,07 43 443 369,54
      Bruk av avsetninger driftsregnskapet -26 021 945,85 -28 564 554,52
      Bruk av avsetninger investeringsregnskapet -9 881 000,00 -762 076,00
      UB 31.12 131 000 128,26 116 593 370,04

      Bundne driftsfond

      Bundet driftsfond Regnskaps-året Forrige år
      IB 0101 11 478 913,37 10 563 407,01
      Avsetninger 11 392 156,94 5 311 980,01
      Avs./bruk div.255 - fond netto -20 119,00 -27 793,72
      Bruk av avsetninger -3 617 031,43 -4 368 679,93
      UB 31.12 19 233 919,88 11 478 913,37
      *Avsetn renter tilfluktsromsfond Sivilforsvaret 

      UB 31.12 viser saldoen på bundet driftsfond. Bruk av fondets midler er bundet til
      bestemte formål og kan ikke endres av kommunestyret.

      Ubundne investeringsfond

      Ubundet investerings fond Regnskaps-året Forrige år
      IB 0101 11 939 666,48 11 939 666,48
      Avsetninger    
      Bruk av avsetninger -6 186 000,00  
      UB 31.12 5 753 666,48 11 939 666,48
      UB 31.12 viser saldoen på ubundet investeringsfond. Fondet er til kommunestyrets frie disposisjon til investeringsformål. 

      Bundne investeringsfond

      Bundet investerings fond Regnskaps-året Forrige år
      IB 0101 16 384 920,15 14 661 676,39
           
      Avsetninger -4 950 591,16 11 483 967,94
      Avs./bruk div.255 - fond netto 20 119,00 27 793,72
      Bruk av avsetninger   -9 788 517,90
      UB 31.12 11 454 447,99 16 384 920,15
      **Avsetn renter tilfluktsromsfond Sivilforsvaret  
      * Inkluderer ekstraord. avdrag på startlån 2015 som skal tilbakebet. Husbanken 2016
      UB 31.12 viser saldoen på bundet investeringsfond. Bruk av fondets midler
      er bundet til bestemte investeringsformål og kan ikke endres av kommunestyret. 


      Note 3 - Garantiansvar

      PERSON,FIRMA,ORGANISASJON GARANTIANSVAR PR 31.12.15 GARANTIANSVAR UTLØPER (DATO) 
      IVAR (Interkom. Vann-Avløps og 2 259 600 2033
      Renovasjonsverk) 1 714 086 2034
        1 871 610 2035
        1 903 768 2036
        1 280 440 2032
        2 918 650 2031
        1 893 698 2036
        609 224 2017
        1 459 325 2031
        1 893 698 2036
        2 386 703 2037
        3 117 306 2037
        1 822 846 2036
        3 910 130 2029
        1 619 851 2034
        2 342 315 2037
        2 337 976 2022
        3 309 942 2039
        2 283 133 2040
        1 493 878 2030
        4 619 189 2041
        1 234 658 2035
        8 585 774 2026
        3 855 443 2028
        19 339 293 2037
        23 257 992 2046
        6 042 566 2040
        26 464 125 2031
      Orstadhuset AS 8 000 000 2026
      Markå barnehage 9 000 000 2032
      Kåsen Idrettslag 1 246 000 2017
      Sosialkontoret 55 000 2016
      Sameiget Tiriltunet, Kleppemyra 2 890 600 2024
      Klepp idrettslag 11 631 520 2025
      Brannvesenet Sør Rogaland 232 000 2025
      Sum garantiansvar 168 882 339  


      Note 4 - Sjølvkostgrunnlag

      Sjølvkostområde vatn

      Selvkostområde VANN 2015 2014
      Direkte driftskostnader 1 2663 087,29 17 667 573,43
      Henførbare indirekte driftskostnader 291 303,83 175 442,00
      Kalkulatoriske rentekostnader 270 017,00 360 335,00
      Kalkulatoriske avskrivinger 418 477,00 387 243,00
      Andre inntekter og kostnader -292 717,19 -296 998,49
      Gebyrgrunnlag 13 350 167,93 18 293 594,94
      Gebyrinntekter 17 876 323,86 16 032 723,54
      Overskudd/underskudd (-) 4 526 155,93 -2 260 871,40
      Selvkostfond/fremførbart underskudd (-) 2 622 453,18 -1 903 702,75
      Selvkostandel 1,34 0,88

      Sjølvkostområde avløp

      Selvkostområde AVLØP 2015 2014
      Direkte driftskostnader 14 909 860,17 15 282 565,56
      Henførbare indirekte driftskostnader 319 722,83 175 442,00
      Kalkulatoriske rentekostnader 624 218,00 821 658,00
      Kalkulatoriske avskrivinger 886 043,00 871 756,00
      Andre inntekter og kostnader -989 216,57 -417 046,72
      Gebyrgrunnlag 15 750 627,43 16 734 374,84
      Gebyrinntekter 17 870 352,84 15 084 662,19
      Overskudd/underskudd (-) 2 119 725,41 -1 649 712,65
      Selvkostfond/fremførbart underskudd (-) 170 895,26 -1 948 830,15
      Selvkostandel 1,13 0,90

      Sjølvkostområde renovasjon

      Selvkostområde RENOVASJON 2015 2014
      Direkte driftskostnader 15 466 877,66 15 530 187,30
      Henførbare indirekte driftskostnader 284 761,39 100 221,00
      Kalkulatoriske rentekostnader 22 288,00 -15 273,00
      Andre inntekter og kostnader -213 214,16 -172 897,16
      Gebyrgrunnlag 15 560 712,89 15 442 238,14
      Gebyrinntekter 14 807 887,99 14 088 716,45
      Overskudd/underskudd (-) -752 824,90 -1 353 521,69
      Selvkostfond/fremførbart underskudd (-) -1 536 442,75 -783 617,85
      Selvkostandel 0,95 0,91

      Sjølvkostområde slam

      Selvkostområde SLAM 2015 2014
      Direkte driftskostnader 762 779,63 562 848,26
      Henførbare indirekte driftskostnader 37 918,00 25 000,00
      Kalkulatoriske rentekostnader -3 437,00 -8 836,00
      Andre inntekter og kostnader -7 666,56 -6 649,89
      Gebyrgrunnlag 789 594,07 572 362,37
      Gebyrinntekter 507 415,72 562 618,06
      Overskudd/underskudd (-) -282 178,35 -9 744,31
      Selvkostfond/fremførbart underskudd (-) 37 778,86 319 957,21
      Selvkostandel 0,64 0,98

      Sjølvkostområde byggesak

      Selvkostområde BYGGESAK 2015 2014
      Direkte driftskostnader 3 745 582,10 3 933 306,81
      Henførbare indirekte driftskostnader 118 729,26 95 320,55
      Kalkulatoriske rentekostnader -1 086,00 -11 229,00
      Andre inntekter og kostnader -170 232,62 -54 780,31
      Gebyrgrunnlag 3 692 992,74 3 962 618,05
      Gebyrinntekter 3 750 068,58 2 947 526,00
      Overskudd/underskudd (-) 57 075,84 -1 015 092,05
      Selvkostfond/fremførbart underskudd (-) 57 075,84 0
      Selvkostandel 1,02 0,74

      Sjølvkostområde oppmåling

      Selvkostområde OPPMÅLING 2015 2014
      Direkte driftskostnader 2 604 056,93 3 209 234,90
      Henførbare indirekte driftskostnader 97 386,39 162 886,44
      Kalkulatoriske rentekostnader -17 503,00 -20 475,00
      Andre inntekter og kostnader -84 381,79 -178 334,14
      Gebyrgrunnlag 2 599 558,53 3 173 312,20
      Gebyrinntekter 3 564 008,00 2 838 047,20
      Overskudd/underskudd (-) 964 449,47 -335 265,00
      Selvkostfond/fremførbart underskudd (-) 1 393 184,47 428 735,00
      Selvkostandel 1,37 0,89

      Sjølvkostområde plan

      Selvkostområde PLANARBEID 2015 2014
      Direkte driftskostnader 1 919 958,71 2 422 810,52
      Henførbare indirekte driftskostnader 45 000,00 44 588,94
      Andre inntekter og kostnader -120 321,18 -119 979,19
      Gebyrgrunnlag 1 844 637,53 2 347 420,27
      Gebyrinntekter 511 063,00 1 525 727,00
      Overskudd/underskudd (-) -1 333 574,53 -821 693,27
      selvkostandel 0,28 0,65


      Note 5 - Aksjar og andelar

      Selskapets navn Investert beløp Endringer i året Bokført verdi
      Egenkapitalinnsk. KLP 18039665 2098807 20138472
      Aksjer Allservice 1000   2
      Aksjer Allservice 10000   1000
      Rogalans mediesenter 25000   1
      Jæren Industripartner 185000   185000
      Andeler Sele fyllplass/IVAR 1337474   1337474
      Nor Jæren bomselskap 60000   40000
      Foreningen Norden     5
      Andeler i A/L Biblioteksentralen 2400   8
      Andeler Attende A/S 60000   6
      Aksjer i Klepp energi 30700000   30700000
      Aksjer i Lyse energi 42670000   42670000
      SUM 93090539 2098807 95071968
             
      Antall aksjer i Klepp Energi AS er 30 700 hver pålydende kr 1 000 
      Antall aksjer i Lyse Kraft AS er 42 670 hver pålydende kr 1 000 
      Aksjer med bokført verdi på et lite kronebeløp, har liten eller ingen markedsverdi. Beløpene står oppført i balansen for å vise at Klepp kommune har kjøpt slike aksjer eller andeler.


      Note 6 - Anleggsmidlar

      Tekst Anskaff.kost 01.01. Akk. avskrivn. 01.01. Tilgang  Avgang  Avskrrivn. i år Bokført verdi 31.12.
      Faste eiendommer og anlegg            
      22700000 DIV. FASTE ANLEGG 53930716 4957581 1845531   1328804 49489862
      22751000 BARNEHAGAR                                                    146884652 32245616 16578611   4235744 126981903
      22751001 UTEOMRÅDER BARNEHAGER 8273011 2327740 0   413649 5531621
      22752000 RÅDHUS,GARASJER,BUSTADER 29717669 16914422 1589598   771062 13621783
      22752001 KOMMUNALE BUSTADER 108155301 16627844 13179981   2160208 102547229
      22753000 TRYGDEBUSTADER/PUH 120930928 27998339 0   2418618 90513971
      22753001 DAGSENTER PU 9532145 668106 0   190642 8673397
      22754000 ALDERS - OG SJUKEHEIMAR 345917088 73000056 1643189   8500300 266059921
      22754001 UTEOMRÅDER BO-HELSE OG AKTIVITETSSEN 147911 59168 0   7396 81348
      22755000 TOMTEFELT  2737412 0 326851   0 3064263
      22755001 SENTRALIDRETTSANLEGG-TOMT 12/172, 1/ 1000000 0 0   0 1000000
      22755004 GNR.1/BNR.1339 SOLAV/HATTEL/KL 670500 0 0   0 670500
      22755608  AREAL VED KLEPP STADION 578306 0 0   0 578306
      22755609 TOMTEFELT PÅ ORSTAD (T.LALAND) 9/508 137668 0 0   0 137668
      22755611 KYRKJEGARDSTOMT KLEPPE 7683878 0 1974247   0 9658125
      22755612 TILLEGG KYRKJETOMT ORSTAD 548600 0 0   0 548600
      22755616 TOMTEFELT KLEPPE ROALD HATTELA(AKEBAKKE) 100000 0 0   0 100000
      22756009 O11-SKULETOMT TU 4352130 0 0   0 4352130
      22756010 RENOTOMTA STASJONSVEGEN 2 5638025 0 0   0 5638025
      22757000 ANLEGG - KULTURETATEN INKL.KJØP KLEPPELOEN 28034921 8882817 4103619   695817 22559907
      22757100 FRITIDSLOKALER/IDRETTSANLEGG 83565930 32494058 3182220   1671319 52582773
      22757200 INVENTAR TEKNISK 218771 196893 0   21878 0
      22758000 VASSVERK/KLOAKKAR 141798273 52885084 3558422   3520473 88951137
      22758001 ØRNATUA ANLEGG M/JUSTERINGSAVTALE 0 0 4949545   0 4949545
      22760000 VEGAR OG PARKERINGSPLASSAR 256042958 59061553 1764286   6402909 192342783
      22800000 SKULER 627516252 154832864 37648692   17097083 493234997
      22801000 UTEOMRÅDER SKULAR 7334186 1775515 2080908   366709 7272870
      Sum faste eiendommer og anlegg 1991447230 484927657 94425701   49802611 1551142663
      Utstyr, maskiner og transportmidler            
      22400000 BILER/MASKINER 8332934 4028789 789316   938357 4155104
      22400001 BILER HELSE OG SOS. 2275920 1735904 0   176261 363755
      22450000 EDB-ANLEGG / UTSTYR 75987269 38919349 12316590   9801465 39583045
      Sum utstyr, maskiner og transportmidler 86596122 44684042 13105906   10916083 44101904
      SUM ANLEGGSMIDLER 2078043352 529611698 107531607 0 60718694 1595244567


      Note 7 - Pensjonsnoter

       Pensjonsnote KLP 
        Hovedstørrelser fra aktuarberegning  2015
      1 Nåverdi av årets pensjonsopptjening 56052891
      2 Rentekostnad av påløpt pensjonsforpliktelse 39722436
      3 Forventet avkastning på pensjonsmidlene 37225597
      4 Administrasjonskostnader 4237438
      5 Premieinnbetaling inkl adm.kostnader 72821662
      6 Utbetalte pensjoner 28875022
      5a Arb.avgift av arbeidsgivers andel av nr 5 - nr 4 (u/adm)  
      7 Påløpt pensjonsforpliktelse 01.01.15 (re-estimert) 951445521
      8 Estimert påløpt pensjonsforpliktelse 31.12.15 1018345826
      9 Verdi av pensjonsmidler 01.01 (virkelig verdi) 780695885
      10 Estimert verdi av pensjonsmidler 31.12.15 (forventet) 857630684
      11 Netto pensjonsforpliktelse 01.01.15 (re-estimert/virkelig) 170749636
      12 Estimert netto pensjonsforpliktelse 31.12.14 160715142
        Årets netto pensjonskostnad §13-1 nr c og §13-3 nr a  
      1 Nåverdi av årets pensjonsopptjening 56052891
      2 Rentekostnad av påløpt pensjonsforpliktelse 39722436
      3 Forventet avkastning på pensjonsmidlene -37225597
      13 Netto pensjonskostnad eks adm. 58549730
        Beregnet premieavvik §13-1 nr d og §13-4 nr a (evt b)  
      5-4 Premieinnbetaling ekskl. administrasjonskostnader 68584224
      13 Årets netto pensjonskostnad -58549730
      14 Premieavvik 2015 (her positivt) 10034494
        Sats for arbeidsgiveravgift 0,141
      14a Arbeidsgiveravgift av premieavviket nr 12 (her 14,1%) 1414864
        Akkumulert og amortisert premieavvik  §13-1 nr e og §13-4 nr c,d,e  
        Antall år premiavvik skal dekkes inn på (1 eller 15) 1
        Akkumulert premiavvik 31.12.14 47110449
      15 Premieavvik tidligere år ( 1/15 og 1/10 av akkumulert avvik * 6344674
      15a Arbeidsgiveravgift av 15 894599
      16 Akkumulert premieavvik 31.12.2015 50800269
      16a Arbeidsgiveravgift av 16 7162838
        Årets estimatavvik  §13-3 nr c og d  
      17 Estimatavvik forpliktelse -3340973
      18 Estimatavvik pensjonsmidler -3576455
      19 Netto estimatavvik -6917428
        Spesifisert pensjonsforpliktelse §13-1 nr a og e og §13-2 nr c   
      20 Påløpt pensjonsforpliktelse 31.12.2014 -954786494
      1 Nåverdi av årets pensjonsopptjening -56052891
      2 Rentekostnad av påløpt pensjonsforpliktelse -39722436
      6 Utbetalte pensjoner 28875022
      21 Amortisert estimatavvik - forpliktelse 3340973
      22 Estimert påløpt pensjonsforpliktelse 31.12.15 = UB -1018345826
        Spesifiserte pensjonsmidler §13-1 nr a og e og §13-2 nr d  
      23 Verdi av pensjonsmidler 31.12.2014 777119430
      3 Forventet avkastning på pensjonsmidlene 37225597
      5-4 Premieinnbetaling ekskl. adm.kostnader 68584224
      6 Utbetalte pensjoner -28875022
      24 Amortisert estimatavvik - midler 3576455
      25 Estimert  pensjonsmidler 31.12.2015 = UB 857630684
      26 Netto balanseført pensjonsforpliktelse -160715142
      26a arbeidsgiveravgift av nto pensjonsforpliktelse  -22660835

       

      Pensjonsutgifter Statens pensjonskasse 
        Hovedstørrelser fra aktuarberegning  2015
      1 Nåverdi av årets pensjonsopptjening 15693078
      2 Rentekostnad av påløpt pensjonsforpliktelse 9917182
      3 Forventet avkastning på pensjonsmidlene 9187421
      4 Administrasjonskostnader 496218
      5 Premieinnbetaling inkl adm.kostnader 19210674
      6 Utbetalte pensjoner  
      5a Arb.avgift av arbeidsgivers andel av nr 5 - nr 4 (u/adm)  
      7 Påløpt pensjonsforpliktelse 01.01.15 (re-estimert) 247929541
      8 Estimert påløpt pensjonsforpliktelse 31.12.15 273539801
      9 Verdi av pensjonsmidler 01.01. (virkelig verdi) 222278554
      10 Estimert verdi av pensjonsmidler 31.12.15 (forventet) 229749723
      11 Netto pensjonsforpliktelse 01.01.15 (re-estimert/virkelig) 25650987
      12 Estimert netto pensjonsforpliktelse 31.12.14 43790078
        Årets netto pensjonskostnad §13-1 nr c og §13-3 nr a  
      1 Nåverdi av årets pensjonsopptjening 15693078
      2 Rentekostnad av påløpt pensjonsforpliktelse 9917182
      3 Forventet avkastning på pensjonsmidlene -9187421
      13 Netto pensjonskostnad eks adm. 16422839
        Beregnet premieavvik §13-1 nr d og §13-4 nr a (evt b)  
      5-4 Premieinnbetaling ekskl. administrasjonskostnader 18714456
      13 Årets netto pensjonskostnad -16422839
      14 Premieavvik 2015 (her positivt) 2291617
        Sats for arbeidsgiveravgift 0,141
      14a Arbeidsgiveravgift av premieavviket nr 12 (her 14,1%) 323118
        Akkumulert og amortisert premieavvik §13-1 nr e og §13-4 nr c,d,e  
        Antall år estimatavvik skal dekkes inn på (15 og 10) 1
        Akkumulert premiavvik 31.12.14 -7534222
      15 Premieavvik tidligere år (1/15 og 1/10av akkumulert avvik ) -894120
      15a Arbeidsgiveravgift av 15 -126071
      16 Akkumulert premieavvik 31.12.2015 -4348485
      16a Arbeidsgiveravgift av 16 -613136
        Årets estimatavvik  §13-3 nr c og d  
      17 Estimatavvik forpliktelse -58593582
      18 Estimatavvik pensjonsmidler -1
      19 Netto estimatavvik -58593583
        Spesifisert pensjonsforpliktelse §13-1 nr a og e og §13-2 nr c   
      20 Påløpt pensjonsforpliktelse 31.12.2014 -306523123
      1 Nåverdi av årets pensjonsopptjening -15693078
      2 Rentekostnad av påløpt pensjonsforpliktelse -9917182
      6 Utbetalte pensjoner 0
      21 Amortisert estimatavvik - forpliktelse 58593583
      22 Estimert påløpt pensjonsforpliktelse 31.12.15 = UB -273539800
        Spesifiserte pensjonsmidler §13-1 nr a og e og §13-2 nr d  
      23 Verdi av pensjonsmidler 31.12.2014 222278553
      3 Forventet avkastning på pensjonsmidlene 9187421
      5-4 Premieinnbetaling ekskl. adm.kostnader 18714456
      6 Utbetalte pensjoner 0
      24 Amortisert estimatavvik - midler -20430708
      25 Estimert  pensjonsmidler 31.12.2015 = UB 229749722
      26 Netto balanseført pensjonsforpliktelse -43790078
      26a arbeidsgiveravgift av nto pensjonsforpliktelse  -6174401

       

       

       


      Note 8 - Lønn administrasjonssjef og ordførar

      Lønn til administrasjonssjef og ordfører 2015 2014 2013
      Rådmann:      
      Lønn Klepp kommune  1010229 971434 846871
      Sykehuset i våre hender     ubetalt
      Lyefjell avlastingsheim     ubetalt
      Time sparebank forstanderskap   6000  
      *Det er ikkje inngått etterlønnsavtale med rådmannen. 
      Ordfører:      
      Lønn 979283 948903 921307
      Bedriftsforsamling Lyse  62500 62500 2500
      Styreverv Jæren industripartner AS 35000   35000
      Bankråd SR-bank Jæren   4500 1500
      Rogaland Brann og Redning IKS 12000 4000  

       

      Revisjonshonorarer eks. mva 2015 2014 2013
      Honorar for regnskapsrevisjon/attestasjoner Deloitte 301040 401581 412876
      Forvaltningsrevisjon Deloitte 356137 211268 483991


      Note 9 - Årsverk

      Årsverk og ansatte 2012 2013 2014 2015
      Antall aktive årsverk pr 31.12 (fast og midlertidig) 1003,6 1027,4 1036,4 1100,2
      Antall ansatte 31.12 (inkl vikarer) 1515 1512 1522 1585
      Antall fast ansatte 1291 1324 1335 1397
      Antall ansatte kvinner fast 1098 1119 1129 1176
      Antall ansatte menn fast 193 205 206 221
      Andel ansatte kvinner fast 85,1 % 84,5 % 84,6 % 84,2 %
      Andel ansatte menn fast 14,9 % 15,5 % 15,4 % 15,8 %
      Antall kvinner i ledende stillinger 44 44 42 47
      Antall menn i ledende stillinger 18 20 18 22

       

      Fordeling heltid/deltid 2012 2013 2014 2015
      Antall ansatte i deltidsstillinger fast 614 629 616 631
      Antall kvinner i deltidsstillinger fast 571 577 569 580
      Antall menn i deltidsstillinger fast 43 52 47 51
      Andel tilsette i deltidsstillinger (fast og midl.) 48,5 % 48,0 % 46,3 % 45,5 %
      Andel kvinner i deltidsstillinger (fast og midl.) 52,6 % 51,9 % 50,7 % 49,7 %
      Andel menn i deltidsstillinger (fast og midl.) 26,3 % 27,6 % 22,9 % 23,0 %
      Kvinners andel av deltidsstillinger (fast og midl.) 91,5 % 90,8 % 92,2 % 92,0 %
      Menns andel av deltidsstillinger (fast og midl.) 8,5 % 9,2 % 7,8 % 8,0 %


      Note 10 - Finansielle omløpsmidlar

      Aktiva klasse Bokført verdi/ markedsverdi inkl påløpte renter pr 31.12.2015 Anskaffelseskost Bokført verdi pr 31.12.2014 Årets resultatførte verdiendringer, utbytte og renter
      Aksjer og aksjefond 2665722 1819654 2390112 275610
      Obligasjoner 24838912 24696008 31775754 383740
      Sertifikater 0   0 0
      Derivater 0   0 0
      SUM 27504634 26515662 34165866 659350


      Note 11 - Låneporteføljen

      Låneportefølje 2014 2015 Kommentar
      Samlet lånegjeld 906862487 937825634  
      Fordelt på følgende kreditorer:      
      KLP fastrente 110416668 104833336 Varierende vilkår
      KLP flytende rente   75185000 71310000 Varierende vilkår
      Kommunalbanken fast rente 0 0  
      Kommunalbanken flytende rente 367905590 292154080 Varierende vilkår
      Obligasjonslån fast rente 132950000 50000000 Varierende vilkår
      Obligasjonslån FRN 41000000   Nibor +0,3 % rente
      Sertifikatlån   229264000 Varierende vilkår
      Husbanken fastrente 35880204 115162943 Varierende vilkår
      Husbanken flytende rente 140535025 72341275 Varierende vilkår
      Opplysningsvesenets fond 2990000 2760000  
      Interkommunalt samarbeid og KF                                 -                                 -    
      Andel knyttet til selvkostområder     Ikke spesifisert

       

      Beregning av terskelverdi (minste lovlige avdrag på lån)  
      Årets avskrivinger 60718694
      Lånegjeld eks startlån 2461xxxx pr 1/1 792297917
      Bokført verdi AM (2.21 - 2.28) pr 1/1 1866639084
      Berekna terskelverdi (forenkla metode) 25772146
      Avdrag betalt innev. år (drift) 54819351
      Avvik i forhold til terskelverdi 29047205


      Note 12 - Rentebytteavtaler i sikring

      Finansielle instrument som inngår i sikringsordninga Type risiko som er sikra Målet med sikringa Hovudstol Mottar Betalar Lengd av sikringa Forankra i kommunen sitt finansreglement Endring i avtalevilkår?
      OTC renteswap kontrakt 1034597 Kontantstrøm Rentesikring 35000000 Nibor 3 md. 3,41 % 15.12.2016 Finansreglement pkt. 10.1 Nei
      Ingen rentebytteavtalar utanfor sikring      


      Note 13 - Interkommunalt samarbeid

      Tekst Rekneskap 2015 Rekneskap 2014
      Kommunen sine samla fordringar    
      Herav fordring på I.V.A.R. IKS 0 0
      Herav fordring på Rogaland Brann og Redning IKS 0 0
      Kommunen si samla gjeld til IKS    
      Herav kortsiktig gjeld til I.V.A.R. IKS 2329597 2202593
      Herav kortsiktig gjeld til Rogaland Brann og Redning IKS 8750 352600


Sentraladministrasjonen

Kommunereformarbeidet har prega mykje av arbeidet til leiinga i 2015. Nye internettsider og grafisk profil har gitt publikum betre tilgang til kommunen sine nettsider via mobil, nettbrett og PC.

Hovudmålsetting:  Nyskaping og samhandling

Ein effektiv kommune bør vera nytenkande åta i bruk ny teknologi i jakta på gode løysingar. Dei gode løysingane finn ein og saman med gode samarbeidspartar i interkommunalt og regionalt samarbeid.

Viktige hendingar og vedtak

  • Kommunereformarbeidet
  • Eigarstrategi Klepp Energi AS
  • Reglar for bruk av utbyggingsavtalar
  • Revidert finansreglement
  • Forvaltningsrevisjon Lyse Energi AS
  • Styrka kapasitet IKT
  • Revidert reglement - Kommunestyre - Formannskap - Hovudutval
  • Gjennomføring av lokal- og regionalval


    Handlingsmål og resultat

    For å forsterka personalarbeidet vart personal- og lønsmedarbeidarane samla i personal- og lønsavdelinga frå 1/1-2015.  IKT avdelinga vart styrka og ei rekke nye system tatt i bruk i løpet av året.

    Implementera nye internett- intranettsider, ny grafisk profil og ”Kvalitetslosen”.

    • Ny internettportal tilpassa alle plattformer og universell utforming tatt i bruk i mars 2015.
    • Ny ansattportal/intranettside tatt i bruk mars 2015.
    • Elektronisk kvalitetssystem implementert gradvis i løpet av året. Arbeidet fortsett i 2016.
    • Ny grafisk profil innarbeid i portalar og dokument frå 2015.

    Vidareutvikle eit godt arbeidsmiljø.

    • Fokus på sjukefråværsoppfølging gjennom rapportering og rettlieiing.
    • Gjennomføring av og rettleiing i oppfølging av medarbeidarkartlegginga.
    • Fokus på oppfølging og rask handsaming av personalsaker.

    God oppfølging av sjukemelde som kan føra til redusert sjukefråvær og god rekruttering.

    • Trygge leiarane i lov- og regelverk gjennom temasamlingar.
    • Betra rettleiing ved spesialisering i personalavd.
    • Tydelege rutinar og klåre retningslinjer gjort enkelt tilgjengeleg i Compilo.

    Implementera og vidareutvikla bruken av personalsystema.

    • Nytt reiserekningssystem (Visma expense) med direkte brukartilgang.
    • Elektronisk flyt av søknadsskjema i Compilo.

    Styrke og kvalitetssikre økonomisk kontroll og rapportering.

    • Visma sitt virksomhetsstyringssystem for økonomisk rapportering tatt i bruk i intern økonomirapportering.
    • Økonomisk rapportering på ansattportal/internett som vedlegg/orientering til formannskapet.

    Auka fokus på analysar av verksemda i heile kommunen for å betra og effektivisera velferda til innbyggjarane.

    • Bruk av KOSTRA, kommunebarometeret, m.m. vert i auka grad brukt som informasjon for prioriteringar, men det er store utfordringar i å bruka desse systematisk i vurdering av måloppnåing ettersom vedtatte hovedmål ikkje er konkrete nok. 

    Betre kunnskapen og systema for auka tryggleik innan IKT.

    • Betre system for å melda brukare inn og ut av systema.
    • Betre kontroll på smarttelefonar og lesebrett.
    • Ny brannmur.
    • Forbetra backupsystema.
    • Fornya nettverk/infrastruktur.
    • Nanolæringskurs i sikkerhet til alle ansatte som brukar IKT.

    Bidra til at tilsette og leiarar har eit godt nok kunnskapsnivå i dei elektroniske arbeidsredskapane kommunen nyttar.

    • Nanolæringskurs
    • Informasjon på ansattportal
    • Kursing i forbindelse med innføring av nye system

    Anna iverksatte tiltak

    • Nytt sentralbord og fornying av telefoniløysing
    • Nytt audiovisuelt utstyr i festsalen og kommunestyresalen
    • Lagt tilrette for velferdsteknologi


    Framtidsutsikter

    Kommunestruktur

    Folkeavstemminga 25 april 2016 vil ha stor påverknad på utfordringane vidare for sentraladministrasjonen i Klepp kommune. Vert det eit ja krev det raskt igangsetting av prosessar for samordning av system og fellestenester i nye Jæren kommune.

    IKT

    Utviklinga innan IKT går stadig raskare og nye program, app-ar og liknade gjer framtida utfordrande med løysingar vi ikkje kjenner til i dag. Nokre av dei områda ein ser for seg vil trenge vurdering framover er:
    • Skylagring, skal vi lagre på nett eller lokalt? Økonomi, personvern, og datasikkerhet er sentrale i vurdering av dette.
    • Treng me fleire med teknisk kompetanse eller treng me fleir med kompetanse på korleis nye system påverkar rutinar og organisering?
    • Regjeringa si satsing på forenkling og IKT.
    • Systemleverandørane: Val og løysingar dei tek har sterke føringar på organisering og kompetanse i eigen organisasjon.

    Økonomi

    • Forskrifta om innkjøp vil truleg bli forenkla for m.a. mindre innkjøp. Dette håper me reduserer ”byråkratiet” slik at auka fokus vert brukt på gode innkjøp der verdien for kommunen er stor. 
    • Bruken av E-faktura aukar og i løpet av dei neste åra vil dette være ”normalen”.
    • Tid brukt på manuelle rutinar vert erstatta med drift, vedlikehald og oppdatering av økonomisystema.
    • Behov for revidering av innkjøpsreglement i samband med nye reglar frå 2016.
    • Behov for samordna data og analysar av tilgjengeleg styringsdata.

    Personal

    • Tilsette og leiare får stadig betre tekniske hjelpemiddel. Dette gjør det mogleg å automatisera tidkrevjande manuelle operasjoner knytta til skjema ot rutinar.
    • Effektiv og god personaloppfølging er mellom anna avhengig av god informasjonsflyt. Å etablera og vedlikehalde gode kanalar for speiing av informasjon om regelverk, rutinar, lovendringar vert stadig viktigare. Ansattportalen og kvalitetssystemet compilo er sentrale verkemiddel i dette.

     


    Organisering

    For å forsterka personalarbeidet vart personal- og lønsmedarbeidarane samla i personal- og lønsavdelinga frå 1/1-2015. IKT avdelinga vart styrka med eit fast og eit engasjement.

    Organisasjonskart Sentraladministrasjonen


    Avdelinga i tal

    Økonomisk resultat Sentraladministrasjon
    Indikator (beløp i 1000 kr) 2012 2013 2014 2015
    Vedteken budsjettramme 33345 35364 38073 39454
    Vedtekne endringar i budsjettramme 900 200 0 408
    Interne omfordelingar ramme 0 67 1240 1708
    Kompensasjon lønsoppgjer       1074
    Budsjettramme pr 31.12 34245 35631 39313 42644
    Rekneskap eks. avsetning/bruk av avsetning 35100 35491 38814 42522
    Resultat eks. avsetning/bruk av avsetning -855 140 499 122
    Avsetning/bruk av avsetning (-) -850 140 499 122
    Disponible midlar på fond 0 140 639 761
    Maksimal fondsavsetning ifølgje økonomireglement 1149 1208 1273 1336

      

    Økonomisk resultat avdelingar
    Nr Ansvar (beløp i 1000 kr) Rekneskap Budsjettramme Avvik i kr Forbruk i %
    1100 Adm./Rådmannskontor 4285 3897 -388 110,0 %
    1150 Fellestenester 3641 4085 444 89,1 %
    1200 Politisk sekretariat 7880 7575 -305 104,0 %
    1201 Lærlinger 4062 4319 257 94,0 %
    1300 Personal 8155 8461 306 96,4 %
    1400 Økonomi/IT 14500 14307 -193 101,4 %

     

    Økonomiske indikatorar Sentraladministrasjonen
    Indikator (kr pr innb) 2012 2013 2014 2015 Time 2015 Hå 2015
    Politisk styring 289 297  279 342 397 356
    Kontroll og revisjon  34 38 39 46 42 44
    Administrasjon 2470 2716 2944 3425 3005 3347
    Auke frå 2014 til 2015 skuldast auka avskrivningar som følge av IKT investeringar dei siste åra, samt at kurs og IKT kostnadar i tenesterområde helse og velferd ved ein feil har vore bokført samla under administrasjon.  Korrekt tal er 3307.
    Brutto drift til adm. og styring 3134 3379 3665 4138 3924 4299

     

    Medarbeidarar Sentraladministrasjonen
    Indikator  2012 2013 2014 2015
    Tal på årsverk 26,9 22,8 24,8 28,6
    Tal på tilsette 32 27 32 34
    Auke i tal på tilsette i 2015 skuldast flytting av personalmedarbeidarane frå etatane til sentraladministrasjonen
    Tal på lærlingar      1 2
    Sjukefråvær  4,4% 4,3% 2,9% 2,2%


Etat for skule og barnehage

Visjonen "Meir læring for alle" gjennomsyrer arbeidet både i forhold til born og elevar og tilsette. Det har blitt tatt fleire tverretatlege initiativ for å løysa utfordringar kring born med spesielle behov.

Viktige vedtak:

  • Barnehage- og skulebruksplan 2015 – 2025
  • Skulebruksplanen: Kapasitetsutfordringane - Bore skule og Kleppe skule
  • Mobbing og krenking i vidare plan og tiltaksarbeid
  • Grunnskuleopplæring for vaksne. Norsk og samfunnskunnskap for vaksne. Avtalar med Time kommune
  • Høyring – Finansiering av private barnehagar
  • Eirik Raude-senteret – ombygging, ekstraløyving
  • Arbeidslivsfaga for ein meir praktisk ungdomsskule
  • Samarbeid heim – skule i Kleppeskulen – vidare utvikling

 

Mobbing i skulen

Tal frå PULS (Skoleeiers og skoleledelsens verktøy for kvalitetsvurdering)


    Handlingsmål og resultat

    Hovudmål: Meir læring for alle

    Ein lærande og utviklingsretta organisasjon.

    • Vidare satsing på nettverksarbeid for Jærskulane og Kleppbarnehagane.
      Nettverka for styrarane fungerer godt. Det same gjer nettverka for skuleleiarane i regi av Jærskulen. Nettverksarbeidet fører til betre læringsoverføring mellom barnehagane i Klepp og mellom skulane i Jærskulen. Siktemålet med nettverka er styrka leiing, utveksling av ”best practice”, organisasjonslæring og kvalitetsforbetring.
    • Hovudfokus i alle ledd på evaluering av kva gjort – korleis verkar det – kva må evt endrast.
      Alle avdelingane har gjennomgått ståstadanalyse som grunnlag for utviklingsplanane for 2015/16 og lagt dette til grunn for utviklingsområda.
    • Samhandling med foreldra og Kommunalt foreldreutval om kultur for læring i Klepp.
      Hovudutval for skule og barnehage har vedteke 9 punkt for å utvikla samhandlinga med foreldra. Kommunalt foreldreutval og FAU er medverkande i prosessen. Hovudutvalet får tilbakemelding hausten 2016.
    • Ha kollektiv kunnskapsutvikling som leietråd i utviklingsarbeidet i etaten. 
      Barnehagane og skulane arbeider med kollektive tiltak.Tiltaka skal vera baserte på teori og forsking og eigne undersøkingar og analysar. Etatsleiinga og styrarane/rektorane arbeider både for å auka kompetansen i avdelingane og for å samla personalet kring felles haldningar og handlingar.

    Bidra til å utvikla kunnskapsnysgjerrige og kreative born og elevar.

    • Ha hovudfokus på læringa og utviklinga til born og elevar i barnehagane og skulane.
      Visjonen ”Meir læring for alle” har sett sterkare fokus på målbare læringsresultat. Samstundes er læring så mykje og kan skje på så mange måtar. Tilsette er opptekne av å sikra meistring her-og-nå og på sikt gjera born og elevar klare for å meistra det framtidige livet.
    • Framleis vektlegga dei grunnleggande kunnskapane.
      Barnehagane og skulane er medvitne om at språk-/begrepslæring, lesing og basiskompetansar skal ha hovudfokus. Skåra på nasjonale prøvar viser framgang. Læringstrøkket er auka. Skulane sine læringsresultat blir no grundig vurderte. Samstundes er det viktig å sikra barn og unge oppleving av meistring og trivsel.
    • Styrka opplæring for minoritetsspråklege elevar vidare.
      Språkstasjonen gjer eit godt tilbod for dei som har plass der. Samstundes er det minoritetsspråklege elevar i vanleg klasse som ikkje får rask og effektiv nok norskopplæring.
    • Framleis ha tydeleg handling og aksjon i forhold til mobbing og mobbesaker.
      FAU-a og kommunalt foreldreutval og alle avdelingsleiarane har gått igjennom arbeidet mot mobbing for å evaluera kva tiltak som verkar og vil halda fram, og kva nye tiltak som må setjast i verk.
      Måltal mobbing: Ein ønsker 0-toleranse for mobbing i skulane, og målet er derfor ingen mobbesaker.
      Det var 20 saker i første tertialrapport. 9 av desse blei avslutta i løpet dei 4 første månadene, slik at det var tiltak på 11 saker vidare. I 2. tertial har det kome 4 nye saker, slik at det har vore 15 saker i 2. tertial. 5 av desse er avslutta ved inngangen til 3. tertial, medan det blei 5 nye saker. 4 saker blei avslutta i 3. tertial. Dermed er det 11 saker som blir behandla vidare i 2016.
      Oversikt over saker dei 3 siste åra er slik:
      2013: 36
      2014: 35
      2015: 29 

    Tidleg oppdaging og tidleg hjelp for born og elevar.

    • Hovudmålsettinga er å oppdaga dei borna/elevane, som av ulike grunnar treng ekstra oppfølging og hjelp. Tiltaka blir målretta i forhold til behovet til kvart barn. Dette blir gjort i eit nært samarbeid med føresette. I tillegg blir det satsa på kompetanseheving til dei tilsette, som medverkar til  at kvaliteten på det allmennpedagogiske tilbodet aukar. Det er også stort fokus på  tverrfagleg hjelp, når det gjeld samansette hjelpebehov. Det blir tenkt heilskapeleg rundt borna /elevane, og då må hjelpa innehalda foreldrestøtte. 
    • Samhandla tverrfagleg og tverretatleg for å oppdaga hjelpebehov hos born og elevar og setja inn tiltak tidlegast råd.
      Tverrfagleg samarbeid har vore på dagsorden på 2 leiarmøte. Helse og velferd har delteke på samlingane. Det har vore ei tverretatleg samling der tema var vald og misbruk av barn.Helse og velferd var invitert på samling for barnehagane der tema var barn og psykisk helse.
    • Omlegging til meir intensiv spesialundervisning og hyppig evaluering.
      Leiarane for PPT, barnehagane og skulane har starta dette arbeidet. Fagteamet for barnehagane gir god fagleg breidde og gjer at einingane er mindre sårbare. Det blir arbeidd med at skulane skal gå same vegen.
    • Prioritera ressursar på tidleg opplæring.
      Dei førre åra har det vore ei overføring av 3 stillingar frå ungdomstrinnet til barnetrinnet, men ein har ikkje gått vidare med dette så langt.

     

    Tiltak:

    Vurdera nye drifts- og organisasjonsformer for å oppretthalda og utvikla kvaliteten i tilbodet til barna og elevane

    Oppvekstgruppa starta arbeidet i juni. Denne er samansett av rådgjevarar frå dei 3 etatane med føremål å sikra samhandling i arbeidet med born og unge. Kommunalsjefane for helse og velferd og skule og barnehage leiar arbeidet. Det er i gang tiltak på psykisk helse, gjennomføring av vidaregåande opplæring og arbeid mot mobbing.

    Sikra kapasitet i barnehagane og skulane i samsvar med utviklinga av barne- og elevtal gjennom barnehage- og skulebruksplan. 

    Barnehage- og skulebruksplanen har blitt behandla i første tertial og det blir arbeidd med å leggja fram ulike alternativ på kapasitetsutfordringane på Bore skule og Kleppe skule. Saka blir avgjort i løpet av våren 2016.
    15. desember 2015 var det 35 færre barn som hadde opphald i barnehagane samanlikna med 15. desember 2014. Denne nedgangen er stort sett i dei private barnehagane med 34 barn. Barn frå andre kommunar i dei private barnehagane har ein oppgang på 4 barn, frå 46 i 2014 til 50 pr. 15. desember 2015.

    Sikra at alle avdelingane har klare planar for samhandlinga med dei føresette om involvering og samhandling om borna og elevane sitt lærings- og utviklingsarbeid. 

    Viser til punktet over om Hovudutvalet sitt vedtak om forsterka samhandling med FAU og heimane. Prosess er starta. Forventningane frå foreldra er sprikande, og foreldre si vilje til å bidra til samarbeid med barnehagen/skulen er varierande. Etatsleiinga utfordrar styrarane/rektorane både på haldningar og rutinar.

    Prioritera ressursar til tidleg hjelp og opplæring for minoritetsspråklege born og elevar. 

    Klepp deltek nå i prosjektet ”Kompetanse for mangfald”: 4 barnehagar og ein skule deltek. Ei av målsetjingane med prosjektet er å få auka kompetansen på minoritetsspråklege born og deira behov.
    Frå hausten 2015 er det og opna for at 1. klassingar kan starta på Språkstasjonen.

    Legga om arbeidet til PPT mot meir systemretta arbeid og tilpassa opplæring 

    Det er framleis drivkrefter i barnehagane, skulane, andrelinetenesta og blant føresette som bidreg til at fokuset i PPT blir styrt mot einskildsaker. I 2015 var det 138 nytilviste einskildsaker. Det er 41 fleire saker enn i 2014. 21 av sakene var tilvising for grunnskule for vaksne, som er ei dobling frå året før. Frå barnehagane blei det tilvist 38 saker. Når det gjeld skulesakene som blir tilvist, opplever PPT at dei er meir komplekse enn tidlegare, og at fleire omhandlar psykiatri. Ved årsskiftet hadde PPT 524 aktive saker. PPT vil jobba for at elevar som har behov for spesialpedagogisk hjelp/spesialundervisning skal oppleva inkludering og integrering, ved å ha fokus på kva som må endrast på systemnivå.

    Gjennomføra gode analysar som grunnlag for forbetringsarbeidet i alle avdelingane. Nytta datagrunnlag og ståstadanalysar når prioriteringar, val og vektleggingar skal gjerast. 

    Nytt analyseverktøy (PULS) er innført. Skuleleiarane er instruerte til å nytta resultatanalysar frå PULS, elev- og foreldreundersøkingar, nasjonale prøvar etc. i val av forbetringsområde. Dette blir også initiert gjennom Jærskulen.

    Samhandla med vidaregåande opplæring, sosialsektoren og kommunalt foreldreutval om innsats for betre gjennomføring i vidaregåande opplæring. 

    Statistikk viser at Klepp har relativt store utfordringar kring fråfall i vidaregåande opplæring. Årsaka til dette er mange og samansette. Ei tverretatleg arbeidsgruppe har laga eit omfattande analysegrunnlag. Det er sett i gang tverretatlege tiltak.

    Nytta programmet ”Være sammen” som grunnlag for sosial kompetanse og arbeid mot krenking og mobbing i barnehagane.

    Arbeidet med å implementera dei profesjonelle vaksne i Klepp barnehagen held fram. Den tydelege og varme vaksne vil sjå borna og setja grenser for dei. Vaksne som er kvalitativt saman med borna vil sjå, stoppa og avdekka krenkande åtferd. 

    Samhandla med føresette om programmet ”Være sammen” med sikte på å få til varme og grensesettande vaksne. 

    Foreldre er dei viktigaste for borna, og det blir utvikla ein endå betre samhandling med foreldregruppa. Det var 2 foreldreinspirasjonskveldar i to pilotbarnehagar i haust. Innhaldet er den pedagogiske grunntanken i vaksne som rollemodellar.

    Halda på eit læringssyn som omfattar danning, læring, omsorg og trivsel, men samstundes betra læringsresultata i basisfaga.

    Skulane er gode på å arbeida mot desse to måla: Elevane skal både utvikla seg til gangs menneske i samfunnet og kjenna at dei får meistring. Samstundes er det ei forventing om at dei skal yta optimalt i forhold til læring i basisfaga. Skulane opplever det ofte krevjande at sentrale og lokale styresmakter har mest fokus på basisfaga, der skulane ser at trivsel og omsorg er grunnleggande for at elevane skal yta best mulig.

     


    Framtidsutsikter

    • I skule- og barnehagebruksplanen blir kapasitetsutfordringane i skulane gjennomgått. Det er lagt fram ulike alternativ for løysing av behovet for meir plass på Bore skule og Kleppe skule. 

    • Det har vore utfordrande å gje gode nok opplæringstilbod til minoritets-språklege elevar. Språkstasjonen fungerer godt, men dei komande åra må opplæringa bli betre tilrettelagt på skulane.

    • Klepp har hatt framgang både i eksamensresultat, grunnskulepoeng og motivasjon og nedgang i mobbetal dei siste tre åra. Men variasjon i resultat mellom skulane er ei utfordring. Og det viktigaste framover er å sjå kvart born og kvar elev for å gje dei meining, meistring og tilhøyre. Det gode tverrfaglege arbeidet for tidleg hjelp er viktig her.

    • Den digitale utviklinga vil medføra store endringar i skulen. Nettbrettsatsinga i 2016 ser allereie ut til å skapa entusiasme og motivasjon både hos elevar og tilsette. Referansar frå andre skular og kommunar er lovande.

     


    Organisering

    Organisasjonskart Skule og barnehage


    Avdelinga i tal

    Økonomisk resultat Etat for skule og barnehage
    Indikator (beløp i 1000 kr) 2012 2013 2014 2015
    Vedteken budsjettramme 370045 376403 404717 401430
    Vedtekne endringar i budsjettramme 400 300 -1759 -4884

    Pensjon/arb.gj.avgift kr - 5.793
    Gratis kjernetid og inntektsgraderte bet.satsar i barnehage kr 409
    Prosjektet "Fråfall i vidareg. skule" kr 500

    Interne omfordelingar ramme -7200 0 2117 -582
    Personalkonsulenten flytta til personalavdelinga kr -582 
    Kompensasjon lønsoppgjer       14814
    Budsjettramme pr 31.12 363245 376703 405075 410778
    Rekneskap eks. avsetning/bruk av avsetning 363746 384179 395530 405327
    Resultat eks. avsetning/bruk av avsetning -501 -7476 9545 5451

    Totalt sett kom etat for skule og barnehage ut med eit underforbruk på kr 5.451 (1,3 % av budsj.ramma) 
    Dette fordelte seg slik:
    Skulane: underforbruk 0,5 mill.
    Barnehagane: underforbruk 0,8 mill.
    PPT, Kulturskulen og Eirik Raude-senteret: underforbruk 1,1 mill.
    Barnehagesjefen: underforbruk 5,1 mill.
    Kommunalsjefen: overforbruk 2 mill.

    Etaten hadde meirinnekter på ca. 19. mill. og det skuldast i hovudsak diverse refusjonar og tilskot,
    komptanse- og prosjektmidlar, fosterheimselevar frå andre kommunar som er busett i Klepp, meir i
    foreldrebetaling i barnehage og SFO og refusjon frå nabokommunar pga barn frå andre kommunar som
    går i private barnehagar i Klepp kommune. (noko skuldast også endring i budsjett/bokføring for 
    vaksenopplæringa)

    Meirutgiftene på ca. 14 mill. skuldast meir i lønn og sos. utgifter, diverse driftsutgifter, fosterheimselevar
    og elevar i privatskular. (også her skuldast ein del endring i budsjett/bokføring for vaksen-
    opplæringa)

    Avsetning/bruk av avsetning (-) -501 -552 9545 5451
    Disponible midlar på fond 552 0 9545 12188
    Maksimal fondsavsetning ifølgje øk.regl. 12964 13251 14092 14319

      

    Økonomisk resultat avdelingar
    Nr Ansvar (beløp i 1000 kr) Rekneskap Budsjettramme Avvik i kr Forbruk i %
    2001 Kommunalsjef (Adm) 7786 8172 386 95,3 %
    2002 Kommunalsjef (Grunnskule) 13522 11216 -2306 120,6 %
    2003 Kommunalsjef (Vaksenoppl.) 611 562 -49 108,7 %
    2101 Bore skule 26671 27744 1074 96,1 %
    2102 Engelsvoll skule 19233 19661 427 97,8 %
    2103 Horpestad skule 8667 8642 -24 100,3 %
    2104 Kleppe skule 32136 31661 -475 101,5 %
    2106 Tu skule 16307 15858 -449 102,8 %
    2107 Vasshus skule 5187 5382 195 96,4 %
    2108 Orre skule 14308 14355 47 99,7 %
    2109 Orstad skule 33276 33774 497 98,5 %
    2110 Bore ungdomsskule 18098 19599 1501 92,3 %
    2111 Klepp ungdomsskule 32104 29799 -2305 107,7 %
    2200 Barnehagesjef 48639 53750 5111 90,5 %
    2201 Borsheim barnehage 7519 7903 384 95,1 %
    2202 Kleppe friluftsbarnehage 10653 10754 102 99,1 %
    2203 Orre barnehage 9123 9029 -94 101,0 %
    2205 Bore barnehage 5293 5175 -118 102,3 %
    2206 Storhaug barnehage 12613 12726 113 99,1 %
    2207 Orstad naturbarnehage 10029 10235 206 98,0 %
    2209 Lyngmarka barnehage 10917 10950 33 99,7 %
    2210 Engelsvoll barnehage 10163 10051 -112 101,1 %
    2213 Steingarden barnehage 5174 5233 59 98,9 %
    2214 Myrsnibå barnehage 7575 7392 -183 102,5 %
    2215 Tu barnehage 9446 9644 198 97,9 %
    2217 Vasshus barnehage 3239 3241 2 99,9 %
    2219 Horpestad barnehage 3480 3580 100 97,2 %
    2220 Sørhellet barnehage 10125 10197 72 99,3 %
    2401 Ped psyk teneste 5746 6126 380 93,8 %
    2701 Kulturskule 4411 4717 306 93,5 %
    2801 Eirik Raude-senteret 3276 3649 372 89,8 %

     

    Innbyggjarar og brukarar Etat for skule og barnehage
    Indikator  2012/13 2013/14 2014/15 2015/16

    Time

    2015/16

    2015/16

     Elevtal 2652  2637 2662 2723 2495 2698
     Elevar pr. undervisningsårsverk 12,3 11,7 11,7 11,6  13,3 11,8
     Elevar pr. assistentårsverk 79,1 75,3 76,2 76,4  86,5 54,7
     Lærartettleik 1. - 7. trinn  12,8 12,5 13,2 13 14,1 12,4
     Lærartettleik ut frå forholdet mellom det totale talet på elevtimar og lærartimar (inkludert timar til spesialundervisning og timar til særskilt norskopplæring for språklege minoritetar.
     Lærartettleik 8. - 10 trinn 14,7 13,4 12,4 12 15,1 13,8
     Lærartettleik ordinær undervisning 16,2 15,6 15,2 15 18,1 15,7
     % årstimar gitt av undervisningspersonale med godkjent utdanning 94,1 94,5 96,1 95,1 95,8 90,8
     Elevar i skulefritidsordning (SFO) 572 601 609 592  507  343 
                 
     Barnehagetal 1313 1351 1352 1317  1273  1219 

      

     

    Eksamenskarakterar
    Skriftleg eksamen: 2011/12 2012/13 2013/14 2014/15 Time 2014/15 Hå 2014/15
    Engelsk  3,6 3,8 3,8 3,8  3,4 3,6
    Matematikk  2,9 3,1 3,3 2,9  3,3 2,7
    Norsk hovudmål  3,2 3,2 3,3 3,2  3,4 3,3
    Norsk sidemål 3,5 3,5 2,9 3,3 3

     

    Økonomiske indikatorar barnehage
    Indikatorar barnehage 2012 2013 2014 2015 Time 2015 Hå 2015
    Dekningsgrader:            
    Del barn 1-5 år med barnehageplass 91,6 91 90,8 92,8  86,8 81
    Del barn 1-2 år med barnehageplass i forhold til innbyggarar 1-2 år 82,6 80,3 78,3 82,8  72,4 59,2
    Del barn 3-5 år med barnehageplass i forhold til innbyggarar 3-5 år 97,4 97,9 99 99,2  96 94,5
    Del barn i komm. bhg. i forhold til alle barn i barnehage 60,5 60,8 64,9 66,7  54,4 83
    Del minoritetsspråkl. barn i bhg. i forhold til innvandrarbarn 1-5 år 72,9 73,4 81,1 73,2  64,9 67,9
    Produktivitet:            
    Korr. brutto driftsutgifter i kroner per barn i kommunal barnehage 157360 152214 158806 161554  173097 160918
    Korr. brutto driftsutg. til komm. barnehager per korr. opph.time (kr) 54 51 54 54  57 57
    Utdjupande tenesteindikatorar:            
    Del styrarar og ped.leiarar  med godkjent barnehagelærarutdanning 70 75,4 73,6 82,5  86,4 71,1
    Del styrarar og ped.leiarar  med godkjent bhg.utdanning, komm. 75,6 84,1 81,4 87,3  83,3 71,6
    Del styrarar og ped.leiarar  med godkjent bhg.lærarutdanning, priv. 61,1 61,1 58,8 73,1  89,9 69,2

     

    Økonomiske indikatorar skule
    Indikatorar skule 2012 2013 2014 2015 Time 2015 Hå 2015
    Dekningsgrad:            
    Del elevar i  skulane, av komm. Innb. 6-15 år 96,7 97,5 96,9 96,4  96 90,5
    Del elevar i skulane som får særskilt norskopplæring 4 3,9 3,5 3,3  3,4 5,1
    Del elevar i skulane som får morsmålsopplæring     1,1 0,9 1,1 0,8  0,3 0,3
    Del elevar i skulane som får spesialundervisning 6,2 7,1 6,6 6,6  9,4 6,6
    Produktivitet:            
    Korr. brutto driftsutg. til skulesektor (202, 215, 222, 223), per elev 97338 99707 103552 110055  104923 110409
    Driftsutgifter til undervisningsmateriell (202), per elev i skulen 1582 1330 1103 1308  810 1905
    Driftsutgifter til inventar og utstyr (202), per elev i skulen 855 413 628 740  598 347
    Brutto driftsutg. til skulefritidstilbod (215), per komm. og priv. brukar 24367 24041 25938 27331  26950 26302
    Utdjupande tenesteindikatorar:            
    Del elevar  med dir. overgang fra grunnskule til vidareg. opplæring 97,4 96,9 98,6 96,8  98 99,1
    Gjennomsnittlege grunnskulepoeng  38,7 39,6 40 40,5  42,4 39,9

     

    Økonomiske indikatorar kulturskule
    Indikatorar kulturskule 2012 2013 2014 2015 Time 2015 Hå 2015
    Netto driftsutg. til komm. musikk- og kulturskular, per innb. 6-15 år 1391 1488 1592 1613 2261 1944
    Korr. brutto driftsutg. til komm. musikk- og kulturskular, per bruker 15636 16236 19452 18394 16557 17513
    Del av elevar i skulealder i kulturskular av alderen 6-15 år 10,7 10,5 9,9 10,2 15,6 12,7

     

    Medarbeidarar Etat for skule og barnehage
    Indikator  2012 2013 2014 2015
    Tal på årsverk 514 528,9 536,2 566,6
    Tal på tilsette 619 628 631 670
    Tal på lærlingar      15 14
    Sjukefråvær  7,2% 6,5% 6,1% 7,2%


Tenesteområde helse og velferd

2015 har vore eit år med iverksetting av ny organisasjon og vidareføring av følgjande satsingsområde i strategiplanen, Taktskifte. Brukermedverknad, familie og nettverk, frivillig innsats, velferdsteknologi, samhandling tidleg innsats og førebygging og nye arbeidsmåtar.

Hovudmål: Meir med fleire - helse og velferd i ei ny tid

Viktige vedtak i 2015

  • Driftsmodell for treningsleilighet for  ungdom i Smieveien
  • Klepp kommune tar i mot inntil 10 flyktninger i 2015 utover vedtatt kvote.
  • BPA som en rettighetsteneste, det blei beslutta og ingå tenestekonsesjon med inntil tre private firma.
  • vedtatt ny driftsform av friskliv og meistringssenteret i Time, Gjesdal og Klepp
  • Felles tiltaksavdeling barnevern Time; Klepp og Hå

 

Sosialhjelp


    Handlingsmål og resultat

    Taktskifte er det styrande dokument for helse og velferd i kommunen. Rehabiliteringsmetodikken kan ein allereie sjå verknaden av. Kvardagsrehabilitering og forebyggjande arbeid bidreg til at fleire greier seg sjølv i eigen heim og liggjetid på institusjon er gått ned.

    Nytte brukarkunnskapen systematisk i utvikling av tenester

    • Erfaringskonsulent tek del i planlegging av tenester og driv ettervernsgrupper.
    • Brukarmedverknad har vore sentralt i etablering av teneste tilbod. Velferdsteknologiske løysingar er også tekne i bruk

    Ha godt samarbeid med familie/nettverk, bygd på gjensidig rolle- og forventningsavklaring

    • Gjennom ansvarsgrupper og nettverksmøter har verksemd Barn og helse fokus på familien som ressurs. Det blir bygd opp kompetanse på nettverksmøteleiing
    • Barn blir kartlagde i høve til informasjons- og oppfylgjingsbehov ved alle nye søknader.

    Gi helse- og velferdstenester til dei som treng det mest og bygge på prinsippet om sosial utjamning. 

    • Bustadsosial handlingsplan har ei rekke tiltak som skal bidra til at sosialt vanskelegstilte skal kunne bu trygt og godt. Bustadsosialt arbeid er sentralt i fleire avdelingar, særlig psykisk helse og rus og i nav. Nav har hatt særleg merksemd mot unge sosialhjelpsmottakarar og mellom anna etablert eige ungdomsteam.
    • Flyktningetenesta er styrka, og det blir arbeidd særleg med at fleire skal ut i arbeidslivet etter endt introduksjonsprogram.

    Tilby fagleg forsvarleg og samordna tenestar på rett stad til rett tid

    • For å kunne tilby samordna og fagleg gode tenester blei det etablert eit tenestekontor for alle tenester i helse og velferd hausten 201,. kalt Tenestelinken.
    • Søknadar vert behandla og kartlagde i stor grad tverrfagleg og med brukarfokus.
    • Å arbeida fagleg forsvarleg er gjennomgåande tema i etisk- refleksjonsgrupper, og vert elles halde oppe når tenesteutvikling og nye arbeidsformer vert drøfta.

    Utvikle tenestene gjennom samhandling med andre kommunar og på tvers av forvaltningsnivå

    • Det er eit utstrakt interkommunalt samarbeid innan legevakt, kommunal ø-hjelps senger, psykisk helse- og rus, barnevern og miljøretta helsevern..
    • Psykososialt kriseteam er frå 2015 eit samarbeid mellom Klepp og Time.
    • Nytt nødnett er teke i bruk i 2015. Det er felles for politi, brann, AMK og legevakta. Det aukar kvaliteten på kommunikasjonen mellom nødetatene. 116117nummer for legevakta tatt i bruk 2015. Sandnes legevakt tok overt telefonformidlinga på dagtid i 2015.
    • NAV Klepp og NAV Time saman med begge kommunane sine flyktningetenester, Bryne kompetansesenter og IMDI har saman starta eit prosjekt ”Jobbsjansen Jæren”. Dette for å laga nye og betre måtar å bistå flyktningar som etter introduksjonsprogrammet framleis står langt unna arbeid.

    Dreie fokus mot førebygging, tidleg innsats og aktivitet 

    • Nye helsesysterressursar er brukte til å styrka skulehelsetenesta. Jordmortenesta er styrka med 1,2 årsverk og har gitt ei betre og meir omfattande svangerskapsomsorg.
    • Ny kommunepsykolog i helsestasjonen har auka kapasiteten på denne lavterskeltenesta med 100 %.
    • Pluss 18 gjer i samarbeid med NAV eit tilbod som har fokus på arbeid og aktivitet, til unge med rus og psykiske vanskar.
    • Metodikk som blir nytta i kvardagsrehabilitering blir også implementert i heimesjukepleien. 
    • Kvardagsrehabilitering fokuserar på ”aktiv aldring” og arbeidd for at innbyggarar som står på terskelen til å søke kommunale tenester skal bli meir sjølvhjulpne i kvardagslege gjeremål. Det er eit tverrfagleg team som arbeidar i brukarens heim og nærmiljø. Alle nye søkjarar til heimesjukepleia vert automatisk vurdert med tanke på kvardagsrehabilitering.
    • Prosjekt med frivilligkoordinator har bidrege til eit tydlegare fokus på samarbeid med frivillige. Det er sett i gang fleire nye grupper drivne av frivillige som bidreg til trening, sosialisering og førebyggande helsearbeid.

    Ha tenestetilbod med gjennomgåande fokus på meistring og rehabilitering

    • Heimesjukepleia har hatt opplæring i arbeidsmetoden inviterande samtaleteknikk. Dette har påverka tenestetilbodet i ein retning der meistring av eigen kvardag har fått meir fokus.
    • Psykisk helse og rus gjennomfører kartlegging med fokus på ressursar og motivasjon.
    • Tenestelinken skal behandle søknadar på dei fleste tenester i helse og velferd, samt vere eit rettleiande og lett tilgjengeleg kontaktpunkt for kommunen sine innbyggarar.
    • Det skal være tett samarbeid mellom tenestelinken og kvardagsrehabilitering for å sikra rehabiliterings fokus.  
    • Tenestelinken blir helse og velferd sitt ansikt utad og skal samhandla tett med mange.  Kompetansebygging på kommunikasjon og inviterande samtaleteknikk vil bli nødvendig.

    Fornye og forbetre tenestene kontinuerleg

    • Nokre avdelingar nyttar LEAN som metode i kontinuerlig forbetringsarbeid.
    • Pluss 18 er eit nytt tilskudd i tenesten. Det er eit tverrfagleg behandlings- og oppfølgingsteam for unge med rus og psykisk liding som er utan arbeid eller aktivitet. Teamet samhandlar tett med NAV og andre helsetenester.
    • Kommunen er også iferd med å byggja opp eit tilbod om ettervern til rusmiddelbrukarar.
    • Det er dei siste 2 åra gjort eit omfattande arbeid i psykisk helse- og rus med å auka kompetanse på sakshandsaming, utvikla ein fast praksis med tverrfaglege kartleggingsbesøk og bruke metodikken ”kva er det beste for deg?”   Denne kompetansen blir vidareført i ny saksbehandlingseining tenestelinken.
    • Det har vore ein gjennomgang for å sjå på arbeidsoppgåver til dei tilsette i merkantile stillingar. Bakgrunnen var effektivisering og samordning av deira oppgåver. Nokre av dei merkantile er tilsett isom saksbehandlere i Tenestelinken
    • Innføring av nytt dokumentasjonssystem(Cosdoc) i Helse og velferd, eit verktøy med vekt på teknologi som kan samhandla med velferdsteknologiske løysingar og gir tilsette ein enklare kvardag.

              


    Framtidsutsikter

    Komplekse oppgåver vil krevje auka satsing på kvalitetsarbeid og tverrfagleg samhandling for å ivareta brukarsikkerheten. Strategiplanen Taktskifte er det styrande dokument for helse og velferd i kommunen. Utviklinga innan velferdsteknologi vil tvinge fram endringar i tenestetilboda. Brukarkrava vil bli sterkare og tenestene må ha auka fokus på brukarorientering.

    Fastlegane

    • Legesentra vil frå 2016 ta i bruk nytt kvalitetsverktøy for å betre pasientsikkerheten
    • 1 legesenter har tatt i bruk nytt elektronisk pasientjournal (EPJ) 2015. Tre nye legesentra skal ta dette i bruk i  2016/2017. Dette gjer samhandling mellom brukarar, kommunale- og  spesialisthelsetenester betre.
    • Auka i tal på administrative oppgåver og pasientar med komplekse lidingar vil stilla større krav til fastlegen sin kompetanse og tilgjengelighet.

    Miljøretta helsevern

    • I 2016 vil asylsøkjarene sin busituasjon og barn sitt oppvekstmiljø ha størst prioritet
    • Miljøretta helsevern er ein del av folkehelselova og dette arbeidet  må bli betre integrert i folkehelsearbeidet
    • Det vil vera høgt fokus på smittevern i instutusjonstenesta for å minke sjansen for smittsom sjukdom som krev store ressursar ved pleie og behandling.

    Barn og helse

    • Statistikk og undersøkingar på fleire område viser at dei psykiske vanskane aukar hos barn og unge. Det er ei utvikling vi vil søke å bremsa ved å bygge tenestene tettare saman og gje meir saumlause tenester.
    • Det kom ny akuttforskrift frå 01.05.2015. Den set høgare krav til kompetanse hos legane, legevaktspersonell og organisering av Legevakta.
    • Felles tiltaksavdeling for barnevernet i Jærkommunane er framleis under utarbeiding. Helsestasjonstenesta har fått auka sine rammar for 2016. Ressursane vert brukt til å styrka tenestene i familieeininga med miljøterapeutar. Dette gjer det mogleg å gi tenester i heimen som vi ikkje har hatt før. Familieeininga vil med dette auka fokus på barn med psykiske lidingar og dei som utviklar skulevegring.
    • Kommunen har også fått auka sine rammar til psykisk helse- og rusarbeid. Desse midla ønsker vi å nytta til å ta betre vare på dei som kjem attende frå rusbehandling. Her er det stort behov for eit tilbod om rusfrie bustadar og tett oppfølging.

    Inngangen 

    • Tenestelinken skal i løpet av året behandla søknadar på dei fleste tenester i helse og velferd, samt vere eit rettleiande og lett tilgjengeleg kontaktpunkt for kommunen sine innbyggarar. Avdelinga er i oppbygging.
    • Vi ønsker tettare samarbeid mellom frisklivsentral, kvardagsrehabilitering og folkehelsearbeid. Dette for å gjere tenestetilbodet retta mot førebyggande, helsefremande og rehabiliterande tenestar meir robust.
    • Frivilligkoordinator i 50 % prosjektstilling har så langt vore eit springbrett for nye tilbod til brukarar. Prosjektstillinga er eit viktig tilskot i arbeidet med å knyta frivillege tettare til tenestane våre.

    Heimeteneste

    • Oppfølging av Stortings Melding nr. 26. har eit sentralt tiltak  i meldinga om  ein meir teambasert helse- og omsorgsteneste. Teamene skal ha  som formål å yte, koordinere og tilrettelegga tenester for innbyggarar  med samansatte og komplekse behov, og som har behov for omfattande omsorgstenester.
    • Teknologi vil bli ein av bærebjelkane i framtidas omsorgsteneste. Moderne IKT- løysningar vil i større grad bidra til at innbyggarane kan ta aktive val rundt eiga helse, og gje dei betre høve til å påvirke eige helsetilbod.
    • Utvikling og implemetenring av velferdsteknologi i heimesjukepleia for å møte nye krav til tenesteutøving vil kreva kompetanseheving blant tilsette.
    • Auking av tal på eldre vil medføra at fleire får demens fordi forekomst av demens aukar med høgare alder. Samstundes er personar med demenssjukdom ei samansatt gruppe med spenn i alder, livsstil og sjukdomsbilde. Dette stiller krav til kompetanse og eit godt tilrettelagt tenestetilbod.

    Institusjon

    • Institusjonstenesta ønsker auka fokus på pasientsikkerhet.
    • Dyrare legemiddel til behandling/ lindring  av kreftsjuke pasientar er ein kostnad som er aukande.
    • Rekruttering av sjukepleiarar og spesialkompetanse til institusjonstenesta.
    • Pasientane har samansette og alvorlege diagnosar, og kjem til institusjon tidligare i behandlinga. Dei mest hjelpetrengande vert yngre og yngre og dei utgjer ein stor del av tenesteleveringa i institusjon.  Det fører til at dei treng meir kompleks behandling og oppfølging. Dette resulterer i eit stort behov for tverrfagleg samarbeid ,samarbeid med pårørande og spesialisthelsetenesta..

    Miljøtenesta 

    • Miljøtenesta er ei verksemd som er i stadig utvikling. Det er vekst i tal på brukarar med auka hjelpebehov i form av  nødvendig helsehjelp og tilrettelagde miljøtiltak.
    • Det er nødvendig med meir tverrfagleg samarbeid samt fokus på å rekruttera og behalda fagfolk i framtida.

    Nav og flyktningetenest

    • Auke i arbeidslause vil mest sannsynleg gjere behovet for sosialhjelp større. NAV vil ha fokus på å gjere perioden dei treng motta støtte kortast mogleg. For å gjere dette mogleg må vi ha fokus på å auka samarbeidet med private og offentlege bedrifter for at dei enkelte kan få ny relevant kunnskap og arbeidstrening.
    • Auke i talet på flyktningar kommunen tek i mot vil stille store krav til tenesta. Vi vil ikkje berre ha ansvar for busetting, men og arbeidet med å gjere overgangen til arbeid og utdanning så lett som mogleg. Det arbeidet som er starta her må halde fram med same styrke.
    • Rask overgang til utdanning eller arbeid for ungdommar  vil vera sers viktig. Klepp kommune har over tid hatt mange unge knytta til NAV og vi har difor starta opp arbeid med å auka ressursbruken, styrka  kompetansen og  utarbeida betre måtar å arbeida med denne gruppa på .


    Organisering

    2015 har vore eit år med iverksettelse av ny organisering. I ny organisasjon er det seks verksemdsleiarar med fag, økonomi og personal ansvar. Desse skal sørge for god samhandling mellom alle verksemdene for å nytta synergifordelar og kunne gje heilhetlege tenester på tvers av avdelingar. Leiartettheten på dette nivået er auka frå tre til seks.

    Organisasjonskart Helse og velferd


    Avdelinga i tal

    Økonomisk resultat for helse og velferd
    Indikator (beløp i 1000 kr) 2012 2013 2014 2015
    Vedtatt budsjettramme 258129 287274 314944 306364
    Vedtekne endringar i budsjettramme 5900 5800 4421 -7787
    Interne omfordelingar ramme 2000 0 4345 -722
    Kompensasjon lønsoppgjer       7353
    Budsjettramme pr 31.12 266029 293074 323710 305208
    Rekneskap eks. avsetning/bruk av avsetning 278666 304901 312055 296301
    Resultat eks. avsetning/bruk av avsetning -12637 -11827 11655 8907
    Avsetning/bruk av avsetning (-) 0 0 11655 1414

    Disponible midlar på fond

    0 0 11655 13069
    Maksimal fondsavsetning ifølgje øk.regl. 10012 11103 13838 13069

     

    Økonomisk resultat avdelingar
    Nr Ansvar (beløp i 1000 kr) Rekneskap Budsjettramme Avvik i kr Forbruk i %
    3001 Kommunalsjef (adm) 10332 14403 4071 71,7 %
    3005 Kommuneoverlege 1564 1564 0 100,0 %
    3100 Administrasjon barn og helse 1527 1941 414 78,7 %
    3101 Helsestasjon 8446 9267 821 91,1 %
    3103 Legevakt 5282 5088 -194 103,8 %
    3104 Psykisk helse og rus 21316 19435 -1882 109,7 %
    3105 Kleppetunet legesenter -42 10 52 -421,9 %
    3106 Forebygging barn og unge 604 1125 520 53,7 %
    3107 Legetenester 12530 12146 -384 103,2 %
    3108 Flyktningetjenesten 0 904 904 0,0 %
    3109 Seksjon barnevern 28343 25348 -2995 111,8 %
    3110 Barnebolig og avlastning 11395 12583 1188 90,6 %
    3300 Heimetenestene 13 0 -13 0,0 %
    3301 Distrikt aust 10137 11886 1749 85,3 %
    3302 Distrikt vest 12743 14106 1363 90,3 %
    3303 Distrikt sør 9732 10215 482 95,3 %
    3305 Peder Krohnsvei 5 15971 15540 -431 102,8 %
    3306 Peder Krohnsvei 27 19874 19462 -413 102,1 %
    3307 Fredtunvegen 8767 9014 247 97,3 %
    3308 Fjogstadvegen (inkl dagsenter) 9435 10494 1059 89,9 %
    3310 Barnebolig 4 0 -4 0,0 %
    3311 Kåsen 4613 4952 340 93,1 %
    3312 Kjøpmannsbrotet 5993 5672 -321 105,7 %
    3400 Admin. Institusjonstenester 10 0 -10 0,0 %
    3407 2. Etasje Kleppheimen 21542 21113 -429 102,0 %
    3409 Bukollektivet Kleppetunet 14350 14245 -106 100,7 %
    3500 Administrasjon omsorgsavd -23430 -24107 -677 97,2 %
    3505 Vaskeri 1444 1134 -310 127,3 %
    3510 Kjøkken 3047 3347 300 91,0 %
    3602 2. Etg. Sirkelen 13694 12411 -1283 110,3 %
    3603 3. Etg. Sirkelen 20220 20995 775 96,3 %
    3700 Ø-hjelp Interkommunalt 0 0 0 0,0 %
    3903 NAV/Sosiale utbetalinger 17638 18846 1208 93,6 %
    3904 Flyktninger 22 0 -22 0,0 %

     

    Innbyggjarar og brukarar for helse og velferd
    Indikator  2012 2013 2014 2015
    Brukarundersøking for bebuarar i sjukeheim     x  
    Brukarundersøking i Nav     x  x
    Fokus i denne undersøkinga var servicenivå, hvorfor de kommer, fornøyde mm.
    Tal på brukarar i psykisk helseteneste 158 155 154 144
    Tal på brukarar i heimesjukepleien 231 301 341 340

    År 2012: brukarane er fordelte på 259 teneste
    År 2013: brukarane er fordelte på 329 teneste
    År 2014: brukarane er fordelte på 397 teneste
    År 2015: brukarane er fordelte på 390 teneste

    Tal på brukarar i heimehjelpa 156 159 175 146

    År 2012: 121 brukarar i hj.sjukepleia, 35 brukarar i hj,miljøtenesta, fordelte på 195 teneste
    År 2013: 132 brukarar i hj.sjukepleia, 27 brukarar i hj,miljøtenesta, fordelte på 198 teneste
    År 2014: 151 brukarar i hj.sjukepleia, 24 brukarar i hj,miljøtenesta, fordelte på 251 teneste
    År 2015: 146 brukarar i hj.sjukepleia, 43 brukarar i hj,miljøtenesta, fordelte på 280 teneste

    Tal på brukarar i miljøarb.tenesta 69 72 67 76
    Utskrivingar av heildøgns bebuarar 426 552 419 333

    År 2015: Utskrivingar etter langtidsopphald 17, utskrivingar etter kortidsopphald 316

    Tal på brukarar i kvardagsrehab.     80 79
    År 2015: fordelte på 100 teneste

    Barn i fosterheim

    36 35 35 38

    Tal på sosialhjelpsmottakarar

    320 366 349  
    Kvalifiseringsprogram   32 32 25
    Fødslar 297 276 244 266
    Busette flyktningar 20 26 33 33

    År 2015:  2 barn er familieinnvandrede
                   14 overføringsflyktninger
                     5 familiegjennforening
                   12 frå mottak

    Teke del i introduksjonsprogrammet 43 51 51 60
    Rusvern med vedtak     38 51

      

    Økonomiske indikatorar for helse og velferd
    Dekkingsgrad 2012 2013 2014 2015 Time 2015 Hå 2015
    Del av sosialhjelpsmottakarar i forhold til innbyggjarar 1,8 2 1,9 1,7  2,4 1,9
    Del av barn med barnevernstiltak ift. innbyggjarar 0-17 år 3,4 3,7 3,8 3,7  5,2 4,5
    Årsverk av helsesøstre pr 10 000 innbyggjarar 0-5 år 45,4 44,1 48,3 ingen tall  ingen tall  ingen tall 
    Del av innbyggjarar 67 år og over som er bebuarar på institusjon 4,4 4,2 3 3,4  4,4 5,4
    Har den siste tida fått til ei ynskja utvikling kor fokus er lagt på å gje meir teneste i heimen enn å gje plass på institusjon.
    Årsverk fysioterapeutar pr 10 000 innbyggjarar. Funksjon 241 5,2 5,1 5 5,2 6,1
    Sosialhjelpsmottakarar 320 366 349 330 455 352
    Prioritering 2012 2013 2014 2015 Time 2015 Hå 2015
    Netto driftsutgifter, pleie og omsorg per innbyggjar 67 år 113131 117546 111307 105727 117797 120329
    Avdelingane er blitt meir driftseffektive, meir restriktiv vikarbruk og meir fleksibel bruk av tilsette på tvers av seksjonar. Ingen utgifter til vikar byrå.
    Netto driftsutgifter, per innbyggjar 0-17 år, barnevernstenesta. 5780 5521 6160 6288 6829 5424
    Netto driftsutgifter til førebygging, helsestasjon og skulehelsetj. Pr innb 0-5 år. 4644 4805 5329 5876 6354 3706
    Netto driftsutgifter pr innbyggjar i kroner, pleie og omsorgstenesta. 10732 11561 11285 11208 12749 13055
    Netto driftsutgifter til sosialtenesta pr innbyggjar 20-66 år 2153 2768 2592 2333 2572 1724
    NAV har dei siste tre åra hatt ein realnedgang i utbetalingar av sosialhjelp og dette gjennspeiles i nedgangen. Årsaka til dette er blant annet auka kvalitet i saksbehandlinga, auka menneskelege ressursar, ein betre organisering og samarbeid med rus/psykiatri
    Netto driftsutgifter til råd, rettleiing og sos.foreb arb pr innb. 20-66 år 1038 1274 1227 1005 1042 576
    NAV har dei siste tre åra hatt ein realnedgang i utbetalingar av sosialhjelp og dette gjennspeiles i nedgangen. Årsaka til dette er blant annet auka kvalitet i saksbehandlinga, auka menneskelege ressursar, ein betre organisering og samarbeid med rus/psykiatri
    Produktivitet 2012 2013 2014 2015 Time 2015 Hå 2015
    Del av mottakarar med sosialhjelp som hovudinntektskjelde 47,5 52,7 51,3 57,6 39,6 44,6
    Vi har fått ned det totale antallet som mottar sosialhjelp, men fleire av dei som fortsatt mottar hjelp har ein komplisert livssituasjon som gjør overgangen til arbeid vanskelig. Så økningen er meir relativ ein faktisk. Men tala viser også at videre reduksjon av sosialhjelp krev meir arbeidsretta tverrfaglege tiltak.
    Korrigerte driftsutgifter til sosialtjenesten pr. mottaker 40297 30844 31034 35985 31804 26293
    Korrigerte brutt driftsutgifter, institusjon, pr kommunal plass 983859 994164 1213264 1099545 1233894 1094176
    Er blitt meir driftseffektive, meir restriktiv vikarbruk og meir fleksibel bruk av tilsette på tvers av seksjonar. Ingen utgifter til vikarbyrå. 
    Korrigerte brutto driftsutgifter pr mottaker av hjemmetenester(i kr) 253649 271399 292402 279186 256644 228860
    Taktskifte og nye arbeidsmetoder i heimetenesta ser ein har hatt betyding for driftsutgifter. Fleire av brukarane som har mottatt heimesjukepleie har og fått tenester frå kvardagsreabilitering med gode resultat. Pleietyngda i tenesta har vore variabel, og det har i periodar vore vakante stillingar utan innleie av vikarar.  Tenesta har omorganisert frå tre til fire distrikt, og det er vorte redusert med 1 årsverk som avdelingsleiar for heimetenesta.
    Brutto driftsutgifter per barn som er plassert av barnevernet (funksjon 252) 330200 355585 355491 364980 341554 305458
    Del av netto driftsutgifter til saksbehandling funksj 244 16 14 24,6 18,5 29,3 18,6
    Variasjonen i tala her skuldest feilføring av lønsutgifter i 2014. I 2015 er to årsverk i barnevernet førde på funksjon som tiltak. Vi ligg derfor framleis lågt når det gjeld ressursar til sakshandsaming i barnevernet samanlikna med med Time og kommunegruppe 7 (27,1).
    Kvalitet 2012 2013 2014 2015 Time 2015 Hå 2015
    Del av nyfødde med heimebesøk innan to veker etter heimkome Eining: % 93 64 99 65 98 47
    Barselkvinnene kan velje om dei vil ha heimebesøk eller om dei vil koma til helsestasjonen til den fyrste konsultasjonen etter fødselen. I 2015 er det fleire som har valgt å koma til helsestasjonen. Alle får den same oppfølginga uavhengig av konsultasjonsstad.
    Del av årsverk i brukarretta tenester m/ fagutdanning 78 80 83 ingen tall ingen tall ingen tall
    Del av sosialhjelpsmottakarar 18-24, av innbyggjarar 18-24 år Eining: % ingen tall 5,1 5,3 5,4 6,3 5,8
    Gjennomsnittleg stønadslengd mottakarar 18-24 år Eining: Mnd 3,7 4,9 4 4,1 5,1 5
    Del av undersøkingar i barnevern med behandlingstid over tre månadar 21,6 14,7 29 24 8 21
    Det høge talet på fristoverskridingar skuldast både stort arbeidspress og noko sjukefråvær i tjenesta. Mange av sakene er også så kompliserte, at vi har søkt om og fått innvilga utviding  av behandlingstida frå tre til seks månader.
    Stillingar med fagutdanning i barnevern per 1000 barn 0-17 år 1,9 2,2 2,1 2,3 3,3 2,4
    På tross av ei statleg satsing med tilførsel av fleire stillingar til kommunalt barnevern dei siste åra, har Klepp få stillingar til barnevern samanlikna med Time og kommunegruppe 07 (3,6). Vi har eit ansvar for å sørge for nok ressursar til at utsette barn i Klepp kan få den hjelpa som er nødvendig.

     

    Medarbeidarar for helse og velferd
    Indikator  2012 2013 2014 2015
    Tal på årsverk 356,1 370,4 364,4 393,5
    Tal på tilsette 569 592 580 605
    Tal på lærlingar      16 16
    Sjukefråvær  7,0% 6,8% 7,5% 7,1%


Etat for lokal utvikling

Kommunedelplan for Kleppe sentrum blei førstegongsbehandla i 2015. Planforslaget er eit viktig bidrag i prosessen med vidare utvikling av Kleppe sentrum.

Viktige vedtak

  • Retningslinjer for fortetting i etablerte bustadområde
  • Temaplan landbruk blei godkjent i kommunestyret
  • Norm for utomhusanlegg godkjent i hovudutvalet
  • Bruk av Tu gamle skule til fritidsføremål.
  • Vurdering av ny idrettshall Kleppeområdet.

Større reguleringsplanar vedtekne i 2015

  • Reguleringsplan for kyrkje/gravlund Kleppe
  • Reguleringsplan for Kleppe nord (næring)
  • Reguleringsplan for Eskerveien 1 – 5 (næring)

Godkjente bustader

Antal godkjente bustadar held seg stabilt i Klepp (tal frå SSB).


    Handlingsmål og resultat

    Tenesteproduksjonen i 2015 har jamt over vore god. Det er framleis eit betydeleg etterslep innan vedlikehald både utomhus og på bygg. Lokal utvikling har i 2015 hatt eit gjennomsnittleg sjukefråvær på 5,5 %. Dette er ei klar forbetring samanlikna med dei føregåande åra og heile 2 % lågare fråvær enn i 2014. Medarbeidarkartlegginga hausten 2014 viser gode resultat, og på dei aller fleste områda er resultata betre enn ved førre kartlegging i 2013.

    Prioriterte oppgåver i 2015

    • Jordvernet står sterkt i Klepp. Jordbruksareal omdisponert gjennom regulering i 2015 utgjer berre 68 da, der gravplass utgjer den største posten med 26 da.
    • I 2015 er det ikkje omdisponert jordbruksareal til bustadfelt.
    • Fartshumpane i Kleppekrossen er modifisert og det er montert gatelys med intensiv styrke over gangfelta.
    • Gode tilskotsordningar sikrar gode vilkår for heile breidda av kultur-, fritids- og idrettsorganisasjonar. Samla utbetalt tilskot i 2015 utgjer nær 5,5 mill kr.
    • Oppgradering av leikeplassane er starta opp.
    • Energiforbruket i kommunale formålsbygg (skular, barnehagar og institusjonar) var i 2015 153 kwh/m2 . Dette er ein nedgang på 7 – 8 % samanlikna med 2014 då forbruket var 165 kwh/m2 i gjennomsnitt.
    • Tu skule er bygd som ”passiv-bygg” og er ei viktig forklaring på redusert straumforbruk. Etter eit års drift er energibruken på ca 60 kWh/m². Kravet til passiv-bygg er 75 kWh/m² for skulebygg medan kravet i TEK10 er 110 kWh/m². Dette betyr at energiforbruket på Tu skule ligg ca 20% under kravet til ”Passiv-bygg” og 45,5 % under kravet i TEK10. Bygget er merka med energiklasse A.
    • Ved årsskiftet disponerte kommunen 242 bustadar til utleige til personar som ikkje klarer å skaffe seg eigen bustad. I dette talet inngår 213 bustadar som kommunen eig og 29 innleigde bustadar. 
    • Sentrale endringar i tilskotsregelverk for landbruket har medført meirarbeid for landbruksforvaltninga.
    • Besøk og utlån på biblioteket er stabilt og utlånsautomatane står nå for ca. 20 % av utlånet.
    • Over 300 frivillige har vore engasjerte i arbeid i regi av frivilligsentralen.
    • 2015 var Friluftslivets år, og kulturavdelinga var involvert i overnattingsarrangement i Kleppeloen samt månadlege publikumsarrangement i samarbeid med Time kommune og Jæren friluftsråd.

    Nybygg/anlegg

    • Tilbygg til Orre barnehage vart ferdigstilt i 2015 og tatt i bruk 5. januar 2016.
    • Bore gml. Skule – ombygging av lokaler til Eirik Raude Senteret, u. etasje ferdigstilt august 2015.
    • Engelsvoll skule – rehabiltering og ombygging/tilbygg: 67-bygget var ferdig renovert i desember 2014 og blei teke i bruk frå januar 2015. Resten av bygget (85-bygg) var ferdig til ferien og tatt i bruk frå skulestart august 2015. Noko arbeid på uteområdet står att. Det har i heile byggeperioden vore ”vanleg” drift ved skulen.
    • Sirkelen – varmtvannsbassenget måtte stengast hausten 2015 på grunn av skader på fliser. Det viser seg at Stavanger kommune har hatt same problem i Tastahallen der det er brukt same type produkt. Rehabilitering pågår.
    • Tilrettelegging for jobbsykling for tilsette på rådhuset og bygging av gang- og sykkelveg del langs Solavegen. 

    VAR

    • Det er bygd ut avløpsanlegg i Skas-området som gjer at dei som bur der er knytt til kommunalt avløpsnett, totalt ca 3000 m. Det er og sanert ca 2500 m vassleidning i same området.
    • Det er sanert ca 750 m hovudvassleidning i Brekkevegen og Engelsvollvegen på Klepp st. og 175 m i Solavegen v/ rådhuset.
    • Avløpspumpestasjonen på Voll er rehabilitert.
    • Sjølkostfonda på vatn, avløp og slam er i pluss, men renovasjon er i minus. Årets finansielle resultat er negativt både for slam og renovasjon.


    Framtidsutsikter

    Oppgåvene innan samfunnsplanlegging og samfunnsutvikling blir stadig meir kompliserte og arbeidskrevjande. Dette er delvis eit resultat av at kommunen har medansvar på stadig fleire område i lokalsamfunnet, og delvis som følgje av krav/forventningar frå nasjonale og regionale myndigheter. Bustadbygginga i Klepp har vore på eit stabilt nivå i 2015, med om lag like mange godkjende og ferdigstilte bustadar for perioden 2011 - 15. Utbygging av nokre nye felt ser ut til å stanse opp og det er grunn til å vente ein nedgang i talet på igangsette bustadar den næraste tida.

    • Nasjonale og internasjonale miljøkrav gir nye utfordringar for utbygging og samfunnsplanlegging. Aktuelle stikkord er overvasshandtering, krav til vasskvalitet i vassdrag og utslepp av klimagassar.
    • Endringane i nasjonale rammevilkår for landbruket vil truleg halde fram med aukande krav til produksjon og effektivitet. Konsesjonslova blir truleg endra i løpet av 2016.
    • Nasjonal folkehelseprofil viser at også Kleppsbuen har livsstil-relaterte helseutfordringar. Klepp ligg dårlegare enn landsgjennomsnittet mellom anna når det gjeld  lesing og rekning i 5. klasse, fråfall i vidaregåande skule og røyking blant kvinner.
    • Arbeidet med kommunestruktur viser at Klepp brukar vesentleg mindre ressursar enn nabokommunane som tilskot til idrettsføremål. Talet på medlemskap i idretten er lågare i Klepp enn i nabokommunane.
    • KOSTRA syner at kommunen bruker mindre ressursar på kulturområdet samla enn t.d. Time og Hå.
    • Klepp manglar eit godt og føremålstenleg kulturbygg som kan fungera som base og arena for ulike kulturaktivitetar.
    • Auka fokus på dyrevelferd etter at Rogaland fekk dyrepoliti i nov. 2015.
    • Arbeid med kulturplan og kulturminneplan har starta opp men det meste arbeidet gjenstår

     

    VAR

    • Spesielt fokus på renovasjon og slam for å koma i pluss i forhold til sjølvkostregnskapet. 


    Organisering

    Organisasjonskart Lokal utvikling

    Frå 2. halvår 2015 prøver etaten ut ei organisering der planavdelinga inngår i stabsavdelinga i Etat for Lokal utvikling. Dette markerer at planavdelinga er del av etaten/kommunen sine fellestenester.


    Avdelinga i tal

    Økonomisk resultat Etat for lokal utvikling
    Indikator (beløp i 1000 kr) 2012 2013 2014 2015
    Vedteken budsjettramme 70401 76422 79536 81367
    Vedtekne endringar i budsjettramme 0 0 0 -1227
    Interne omfordelingar ramme 5275 0 -188 -404
    Kompensasjon lønsoppgjer       1619
    Budsjettramme pr 31.12 75676 76472 79348 81355
    Rekneskap eks. avsetning/bruk av avsetning 73069 73463 73968 77753
    Resultat eks. avsetning/bruk av avsetning 2607 3009 5380 3602
    Avsetning/bruk av avsetning (-) 340 1272 2996 1949
    Disponible midlar på fond 3266 3533 3701 3849
    Maksimal fondsavsetning ifølgje øk.regl. 3266 3533 3701 3849

      

    Økonomisk resultat avdelingar
    Nr Ansvar (beløp i 1000 kr) Rekneskap Budsjettramme Avvik i kr Forbruk i %
    4001 Administrasjon LU 8010 9620 1610 83,3 %
    4002 Plan og Næring 3910 4127 217 94,8 %
    4003 Prosjektstyring 180 177 -3 101,7 %
    4100 Byggesak 0 0 0 0,0 %
    4200 Landbruk 2545 2650 105 96,0 %
    4300 Kultur 16719 17077 358 97,9 %
    4500 Vedlikehald 20501 21496 995 95,4 %
    4501 Vedlikehald rehabilitering 1529 2700 1171 56,6 %
    4600 Reinhald 13569 13745 176 98,7 %
    4700 Park 3983 4187 204 95,1 %
    4800 Samferdsel 6806 5576 -1230 122,1 %

     

    Innbyggjarar og brukarar Etat for lokal utvikling
    Innbyggjarar og brukarar 2012 2013 2014 2015 Time 2015 Hå 2015
    Tal på utlån bibliotek 121886 123329 118089 112499 83400 -
    Samanlikning med bibliotekutlån i Hå er problematisk fordi tala i Hå og omfattar skulebibliotek
    Tal på utlån pr innbyggjar 6,7 6,7 6,3 5,9 4,5 -
    Tal på utlån pr årsverk tilsette bibliotek 24377 24666 23618 22500 - -
    Tal på besøk bibliotek 70142 62694 65500 67695 89724 -
    Samanlikning besøkstal er problematisk fordi Time og har lokaler til utleige i biblioteket, medan slike lokale ikkje ligg i biblioteket i Klepp
    Tal på aktivitetar frivilligsentral ikkje målt 40 40 40 - 20
    Ikkje samanliknbare data for Time 2014
    Tal på frivillige 267 253 275 350 - 110
    Brukarar tilrettelagt fritid 170 170 172 172 - -
    Tal på dei som fekk tilskot ferietur funksjonshemma 56 78 58 56 - -
    Ordning manglar i Hå
    Medlemskap idrett 5157 5151 4564 4468 - -
    Basert på medlems/-deltakartal oppgitt i søknadar om driftstilskot - blir oppsummert kvart andre år.
    Medlemskap musikk 453 342 297 351 - -
    Basert på medlems/-deltakartal oppgitt i søknadar om driftstilskot - blir oppsummert kvart andre år.
    Medlemskap lagsarbeid 2449 3007 3007 2623 - -
    Basert på medlems/-deltakartal oppgitt i søknadar om driftstilskot - blir oppsummert kvart andre år.
    Tal på nye bustadar tatt i bruk 158 153 141 223 211 168
    Tal på rammetillatingar byggesak 209 85 130 118 82 38
    Tal på igangsettingstillatingar bygg 167 199 152 172 75 99
    Tal på søknadar om produksjonstilskot 628 620 630 629 539 961
    Stadlege kontrollar ifm produksjonstilskot 37 34 31 30 26 46
    Tal på søknadar om regionalt miljøprogram 78 59 50 56 121 178
    Tal på arrangement den kulturelle spaserstokken - 15 27 19 - -
    Talet på arrangement seier ingenting om storleik på arrangement, kvalitet eller oppslutning.
    Barnearrangement biblioteket 5 5 9 9 - -
    Vaksenarrangement biblioteket   2 2 9 - -
    Tal på selde billettar off.bading Klepphallen 34007 32487 35575 33415 - -

     

    Økonomiske indikatorar Etat for lokal utvikling
    Indikator 2012 2013 2014 2015 Time 2015 Hå 2015
    Dekkingsgrad og kvalitet:            
    Tal på innbyggjarar i kommunen 18227 18485 18741 18970 18572 18591
    Dekar jordbruksareal i drift 74812 74608 75175 74628 79529 118830
    Dyrka/dyrkbar jord omdisponert (da) 70 57 489 70 70 -
    Nydyrking (da) 94,4 0 49 31 72 341
    Samla areal kommunale bygg pr innbyggjar kvm 4,3 4,3 4,2 4,8 4,1 4,4
    Kommunale bustader pr 1000 innb. 12 12 13 13 14 15
    Prosent avslag søknad kom.bustad 45 % 19 % 27 % 30 % 39 % 50 %
    Besøk i bibliotek pr innbyggjar 3,8 3,4 3,5 3,6 4,8 -
    Tal på innb. pr biblioteksårsverk 3645 3697 3748 3794 - -
    Tal på frivillige lag som får tilskot 66 62 73 32 22 39
    Produktivitet og prioritering:            
    Korr.brutto dr.utg landbruk 1000 kr 2338 2392 2663 2637 3057 1863
    Energikostnader pr kvm 79 96 97 85 107 125
    Brutto dr.utg pr komm.bustad 49279 54092 54405 73314 78329 35322
    Nto dr.utg bibliotek pr innbyggjar 244 238 258 239 334 282
    Prosent utg. bibliotek av totale utg 0,5 % 0,5 % 0,5 % 0,5 % 0,7 % 0,6 %
    Tilskot til frivillige lag, pr. lag 98848 77403 68466 149188 168500 233154
    Årsgebyr avfall 1926 1926 1993 2152 1808 1980
    Br.dr.utg til fysisk planlegging pr innb. 427 439 479 503 816 519
    Nto dr.utg til komm.eigedomsforvaltn pr innbygg 3504 3443 3576 3855 4407 3898
    Nto dr.utg til komm.eiedomsforvaltn i % av totale nto dr.utg 7,9 % 7,3 % 7,6 % 8,1 % 9,0 % 8,2 %
    Korr.brutto dr.utg eigedomsforvaltning pr kvm 842 832 876 825 1069 942
    Km turvegar, stiar og løyper i kommunen 20 20 20 20 100 80

     

    Medarbeidarar Etat for lokal utvikling
    Indikator  2012 2013 2014 2015
    Tal på årsverk 106,6 105,4 111 111,5
    Tal på tilsette 128 124 129 131
    Tal på lærlingar      0 0
    Sjukefråvær 6,6% 6,4% 7,5% 5,5%


Temaside oppvekst

Born og unge sine oppvekstvilkår i Klepp står heilt sentralt i alt planarbeid. Visjonen gir retning for arbeidet.

Alle avdelingar gjer ein iherdig innsats for å oppfylla visjonen. Utfordringa er samhandling og felles målretta innsats. I sommar blei forsøket med eigen koordinator avslutta.

Kommunalsjefane for helse og velferd og skule og barnehage overtok ansvaret for at dette arbeidet skulle intensiverast. Saman med ei gruppe på 5 personar frå dei 3 etatane har kommunalsjefane danna ei oppvekstgruppe som både skal vurdera tilstanden for barn og unge i Klepp og sikra at det blir sett i verk koordinerte planar og tiltak.

Utfordringa er at det er fleire tiltak som går parallelt og ikkje er koordinerte. Døme på det er foreldrerettleiing for dei foreldra som har barn og unge med ulike utfordringar.

God samhandling med instansar utanfor kommunen er og viktig. Det gjeld både frivillige organisasjonar, foreldreutval og andre offentlege instansar.

Oppvekstgruppa tok til i juni 2015 og har laga ein handlingsplan for dei mest sentrale tiltak. Desse er:

  • Sett i gang arbeid med ny plan mot Vald i nære relasjonar.
    • Den gamle planen er under evaluering og forslag til ny plan blir behandla før sommarferien.
  • Sett ned grupper for å forbetra arbeidet med psykisk helse.
    • Elev- og ungdomsundersøkingane syner at desse problema er aukande.
    • Kontrollutvalet i Klepp har hatt tilsyn med kommunen sitt tenestetilbod til barn og unge med psykiske vanskar. Rapporten peikar på ein del forbetringspunkt. Svar på rapporten vil ligga føre i april.
  • Tverrfagleg gruppe har arbeidd med plan for å hindra fråfall i skule og vidaregåande skule.
    • Planen blei vedtatt 7.3. i Oppvekstgruppa og kjem til politisk behandling.
  • Barnefattigdom: Fulgt opp handlingspunkta frå vedtaket i kommunestyret.

Det er vidare bestemt at desse nye områda skal prioriterast i 2016:

  • Arbeidet mot mobbing.
  • Integrering av minoritetsspråklege barn og unge.